fredag 18. februar 2011

Micro i magen som forsvant....

...våknet midt i natta (natt til 17.) av skikkelige magesmerter, og kjente at jeg var klissen mellom beina. Fikk stabret meg til badet, og inn i lyset. Det var på ingen måte noe koselig syn. Jeg var full av blod mellom beina!
Vet ikke om jeg klarte å tenke noe i det øyeblikket, bare at jeg ropte og skrek etter Lillemor. Hun kom springende inn på badet, og jeg trengte ikke å gi henne noe forklaring, for synet som møtte henne når hun kom inn på badet var ganske så forklarende i seg selv. Jeg satt bare på do, og var helt stille, akkurat som om jeg var i sjokk på en måte. Tårene til Lillemor rant nedover kinnene hennes, og jeg syntes så vanvittig synd i henne.

Fikk dusjet etter at jeg hadde fått samlet meg litt, mens jeg var i dusjen fikk Lillemor i oppgave å sjekke tilstanden i senga. Hadde berget mesteparten av madrassen, men dyna var det verre med. Er glad for at jeg bare ligger på siden når jeg sover, ellers hadde madrassen blitt ødelagt...Uansett mens jeg dusjet, tok Lillemor på seg oppgaven med å skifte på senga. Snille kjæresten min.

Var veldig godt å dusje, men i dusjen kom også tårene. Jeg sto å hulket som en liten unge. Pokker heller, vi mistet Micro!! Brukte veldig lang tid i dusjen. Kledde på meg og måtte grave i skapene etter nattbind ettersom jeg blødde noe vanvittig. Vi ble sittende i stua ei stund, og holdt rundt hverandre uten å si noen ting som helst. Tok en sovetablett for å klare å sove.

Kontaktet legen idag, og fikk komme inn i morges. Han kunne ikke gjøre annet enn å sende meg videre til gynekologen til innvendig ultralyd. Fikk konstatert at vi hadde mistet (akkurat som om vi ikke visste det etter de enorme mengdene med blod som kom??!!) og at aborten hadde vært komplett, så jeg trenger ikke noen utskraping.

Dagen i dag har vært rar, føler meg helt tom innvendig. Men jeg og Lillemor har snakket skikkelig om hva som har skjedd, og det føles veldig godt. Vi er begge enige i at det å miste Micro er veldig trist, ubeskrivelig trist faktisk, men vi har prøvd å være litt realistiske i tankegangen også. Vi kan ikke grave oss ned i triste tanker, det er det ingen som er tjent med. Vi har begge skjønt at det trolig var noe feil med embryoet, og at det var til det beste at det skjedde så tidlig.
Nå får vi bare hive oss rundt igjen. Vi venter enda på Lillemors eggløsning. Og jeg må starte på nytt igjen. Vet ikke hvor lenge etter en SA at man kan starte prøvingen igjen....

Vi kommer til å fortsette å blogge, selv om vi har mistet spiren Micro. For vi kommer ikke til å gi oss!!

Små-triste skriblerier fra: Tuppen

10 kommentarer:

  1. NEI! Så utrolig trist! Griner på deres vegne nå. Gleda meg sånn med dere! Håper dere finner styrke og mot til å prøve igjen, for dere skal jo ha en liten regnbuebaby! Medfølende og varme tanker til dere begge! Stor klem

    SvarSlett
  2. Så fryktelig trist å lese om dette, det var jo deres tur nå.

    Ta godt vare på hverandre,noe dere helt sikkert gjør,og som dere skriver selv så var det nok en grunn til at det som skjedde skjedde.

    Ang det å begynne igjen,så fikk jeg beskjed av min gyn om at når kroppen hadde ordnet opp selv,så var det ingen vits i å vente. Mange blir jo lettere gravid etter en SA (selv om ikke jeg har den erfaringen)

    Føler med dere i sorgne nå,og stå på videre!!

    Klem Carmenzita (SG)

    SvarSlett
  3. Så trist å høre. Det var overhode ikke dette jeg ventet når jeg åpnet bloggen i dag. :(
    Ta vare på hverandre nå. Håper virkelig dere lykkes igjen snart.

    SvarSlett
  4. Uff, det var jo ikke sånn det skulle gå :( Ta vare på hverandre, og ta den tiden dere trenger... Stor klem

    SvarSlett
  5. Dette var bare skikkelig trist å lese, og jeg sitter med vondt langt inn i magen for dere :(
    Når det og at jeg virkelig syntes det var deres tur nå er sagt, så må jeg legge til at dere virker som et fantastisk par. Er helt nydelig å lese om måten dere sammen opplever og takler alt på... Fine er dere - begge to! Og jeg kommer til å fortsette med å heie på dere - hele veien frem til mål.

    Klem og tanker fra meg

    SvarSlett
  6. Å nei, så utrolig trist. Sender dere en stor varm klem. Veldig bra at dere ser positivt framover og vil prøve igjen. Masse lykke til videre, Bella

    SvarSlett
  7. Huff så trist, sitter med tårer i øynene nå :( Masse masse klemmer!


    Cessa SG/SM

    SvarSlett
  8. Dette var skikkelig trist å lese. :(
    Jeg synes dere har en flott holdning oppi det hele, og er glad for at dere ikke gir opp. Angående å prøve igjen så hadde jeg en SA i uke 7 i fjor - to og en halv uke senere var jeg gravid igjen! Jeg tror absolutt det er noe i myten om at man lett blir gravid etter å ha mistet, i alle fall såpass tidlig.
    Lykke til!

    Klem fra Carolina fra SG

    SvarSlett
  9. Uff, så utrolig kjipt...eneste man kan trøste seg med er som dere sier - at da var det noe feil med spiren. Og at kroppen ordner opp selv! Men du vet jo at du kan bli gravid, så da er det bare å kjøre på igjen - når dere er klare for det:) Masse lykke til videre:)

    SvarSlett
  10. Tusen takk for støtten, jenter. Ble så mye å skrive her at vi skrev et eget innlegg. :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)