Tanta er underveis....

Begynte å spotte litt i går kveld, og hadde et matkick ut av det milde helvette! Til vanlig spiser jeg nesten ikke, er såvidt jeg får i meg et måltid om dagen, men i går tok det helt av! Mumset i meg jordbær med sukker og fløte, to kokosboller, potetgull og dip, toppet det hele med to brødskiver med nugatti og iskald melk. Akkurat som om det ikke var nok fikk jeg akutt lyst på grandiosa og kina-mat! MAKAN!! Før trodde jeg ikke at kroppen min ble påvirket i tiden rundt mens, men jeg fikk virkelig noe annet bevist i går. I dag har ting vært som normalt, foreløbig i alle fall...Er veldig glad for at dette ikke skjer så veldig ofte.

Var på grensen til blødning i morges, jeg håper at tanta holder seg borte til den dagen hun virkelig skal komme på besøk. Er ikke videre overbegeistret fir henne i utgangspunktet, så at hun kommer før tia med planer om langvarig besøk er uaktuellt! 

Ellers har vi ikke gjort spesielt mye idag, gjorde et forsøk på litt shopping, men temperaturen inne på kjøpesenteret var helt pyton! Så det ble ikke rare handlinga på oss. Lillemor har vært ute å klippt plen, mens jeg har ligget inne å ynket meg over magesmerter. Nå kan vi gå ute i gresset uten å ha med oss kart og kompass, deilig! Planen vår var at vi skulle lage hjemmelaget pizza til lørdagskos, og at vi skulle handle mer når det ikke var så varmt ute lenger. Men plutselig gikk det opp et lys for meg; vi har fryseren full av kjøttdeig og bacon. Gidder ikke dra på butikken da for å handle når vi allerede har varene, bare i frossen form...Om det blir pizza i dag eller i morgen, det var en annen sak. 

EDIT: Har lagt ut en del bilder. :)

Dronninga i huset ;) Hun er av rasen chinese crested powder puff.

Blomsterpotte kjøpt på Kid, blir nå brukt til oppbevaring av doruller i vogna.

Potteskjulere også kjøpt på Kid. Den ene er til kjøkkenredskaper og den andre vet jeg ikke riktig hva jeg skal bruke til...Sydd nye gardiner til vinduet.

En del av vår "cabby-shic" stil i vogna.

Køyene til barna. Har sydd nytt trekk for å skjule ting under senga. Sengeteppe kjøpt på Kid.

Lille-prinsessa i huset. Ei lita maine coon frøken. 

Ønsker dere alle en fabelaktig lørdagskveld. 

Klemmer fra 

Jomfruturen er tatt!

Føler at jeg har trosset mine egne grenser og kan i følge min stefar kalle meg selv et råskinn! 

Ja, for jeg har ALDRI kjørt med noe som helst bak på draget på bilen, ikke en pitteliten tilhenger engang. Og torsdagen pakket vi barn, hund og diverse stæsj i bilen, så hektet vi på vogna som faktisk er 7,5 meter fra ende til annen. Det er langt det, i allefall når man skal dra det bakom bilen...Men det gikk helt supert, og Lillemor sa at man skulle tro at jeg ikke hadde gjort noe annet enn å kjøre bil med vogn. Tar det som et kjempe-kompliment, og det viktigste av alt: at hun følte seg trygg med meg som campingvogn-sjåffis.

Min kjære stefar var noe imponert, for jeg kjørte som om jeg ikke hadde vogn på slep, og hadde god fart. Jeg var med andre ord ikke slik som mange campingturister er når de legger ut på tur, de skal se hele landskapet uansett hvilket land de befinner seg i, og dermed blir farten de kjører i til tider veldig trafikkfarlig. Ja, for å kjøre alt for sakte fører veldig ofte til livsfarlige forbikjøringer.

Vi la bak oss ca 25 mil en vei, og hadde noen flotte dager på campingplassen. Eneste minuset var at det var martna i byen, og campingen ble brukt som festplass for byens ungdommer. Ble mye skrik og skrål, og først klokka 04.00 natt til lørdag og søndag ble det såpass stille at vi fikk sove. Vi ble attpåtil vitner til at en bajas skulle danse limbo under bommen inn til området, vedkommende var så full at han skallet med hakat i forsøket. Da ble han så sint at han rev og slet i bommen slik at den ble bøyd og ødelagt. Kontaktet derfor vaktfirmaet som hadde ansvar for området for å gi beskjed om tilfellet samt et signalement av personen. Dermed fikk vi polisen på døra litt senere hvor vi måtte avgi forklaring, og de kom til å ta videre avhør per telefon ettersom vi bor så langt unna. Vi har foreløbig ikke hørt noe fra dem. Enkelte mister virkelig alt vett når alkoholen preger kroppen! Makan til oppførsel...

Vogna vår ble virkelig koselig etter at jeg hengte opp gardinene som jeg har sydd. Det ble rett og slett ei helt ny vogn! Har døpt stilen vi har i vogna til "cabby shic" ;)

Utrolig hvor mye ei bøtte med salmiakk, litt pynt og nye gardiner kan gjøre med trivselen. Har som sagt lovet dere bilder av vogna, men det kommer i morgen etter at jeg shinet den. Tok noen bilder mens vi drev å vasket ned vogna, og deler et med dere. På bildet har jeg skrudd løs beskyttelsen på veggen slik at jeg skulle komme bedre til...Bildet taler vel sitt!

Om det skulle være noe tvil, den mørke randen er inngrodd møkk!

Når det kommer til opplevelsen vår på onsdag er jeg fortsatt skuffet over donoren! For meg så føles det som han ikke ønsker å hjelpe oss lenger, og det er helt greit. Men da kunne han vel for faen meg vært voksen nok til å si fra!!! 

Ingenting er så kjipt som å telle ned dager til eggløsning, med forhåpninger om at dette kanskje er måneden hvor ting klaffer, og at donor ikke svarer. Synes det er ekstra kjipt når han tidlig ble informert om mulige dager insemineringen kunne skje, og at han sa at han mer enn gjerne skulle stille opp og hjelpe oss. Men når dagen kom så svarte han ikke før sent på kveld, og toget var bokstavelig gått for meg. 

Min biologiske klokke tikker, og jeg blir mindre fruktbar for hver måned som går. Og drømmen om en liten spire blir ikke akkurat mindre for hver dag som går, og hver måned vi ikke får klaff. Dette var en virkelig nedtur, og jeg var veldig lei meg på onsdagen. Det går bra nå, men tanken på at vi har mistet enda en periode plager meg grenseløst! De forrige gangene vi ikke har fått mulighet til inseminering har filosofien min vært: "det er nok ei mening med at det ikke ble noe av denne måneden." men for å være ærlig så klarer jeg ikke å tenke slik lenger! Jeg klarer ikke lenger å glede meg over venner eller slektninger som er gravide eller nettopp har fått barn. Selvfølgelig unner jeg alle å få oppleve det å få barn, for det er det største i verden. Og det er ingen selvfølge å få barn, selv om mange tar det slik. Men jeg blir rett og slett sjalu, en følelse som er stygg og vond! Trøsta for meg er; jeg vet at jeg ikke er alene i verden om å sitte med den sjalusien over at andre får barn. Samt at jeg faktisk har vært så heldig at jeg allerede har to ungdommer i hus som jeg elsker uendelig høyt.

Skal ringe Haugesund fertilitetssenter for å høre hvordan vi ligger ann i køen der. Men etter å ha lest på hjemmesiden deres er jeg ikke spesielt optimistisk, sitat fra siden:

Ventetid
Ventetida vår er per juni 2011 om lag fem månader for IVF. Donorbehandling om lag to år. Tilbod om donorbehandling blir kun gjeve til par som ikkje har born frå tidlegare.

Jeg har faktisk tenkt veldig mye siden vi ble ditchet av donoren på onsdag, og Danmark er selvfølgelig vurdert. Jeg kom frem til den konklusjonen jeg kom frem til da vi startet dette prosjektet vårt. Vi bor alt for langt nord, på en liten plass hvor kun Widerøe brukes. Det sier seg selv at dette selskapet er ulidelig dyrt. Neste alternativ er å ta tog/bil/buss til en by som har storflyplass, men dette alternativet har jeg faktisk ikke sjekket så grundig. Da har jeg flere ting jeg kan bruke dagen i morgen til. Skulle det vise seg at vi ender opp med å dra til Danmark, så er IVF metoden vi kommer til å bruke.

* Ringe HFS angående ventelisteplassen, og om vi i det hele tatt er kandidater hos dem.

* Ta kontakt med diverse klinikker i Danmark, CFC og Stork står øverst på lista.
* Sjekke priser på transport nedover til DK.

Helt til slutt legger jeg med et bilde av hvordan været var på stedet vi hadde lagt jomfru-turen vår til.

Verken bilen eller vogna er vår.

Klemmer fra Tuppen

Irritert.com!!

Her skulle det egentlig ha vært et innlegg om at Tuppen er inseminert og i DPO-land, men den gang ei... Vi tok kontakt med donor i går kveld etter den positive el-testen, men fikk aldri noe svar. Så i dag har vi prøvd å kontaktet han flere ganger, men han har ikke vært mulig å få tak i. Så i kveld kl. 21.46 kommer meldingen; Så ikke beskjedene før nå, da er vi kanskje for sent ute da..... Sorry.... Hva sier man til sånt da? Ja din dust, er nok det?!? Kan jo ikke det heller... Så nå har vi vel funnet ut at vi må finne oss en ny donor som er til å stole på,  for makan til dustete manneben skal man lete lenge etter! Og det er så vondt å se at Tuppen min er så vanvittig lei seg, skuffet og trist da hun har hatt eggløsningssmerter all mass, og det på begge sider... Hun ble gravid denne måneden for 15 år siden, og fødte denne måneden for 13 år siden, så hun er akkurat nå overbevist om at det var gullegget som glapp... Selv om vi begge vet at dette er noe man ikke kan si for sikkert, så skjønner jeg tankegangen da....

Ikke akkurat hoppende glad i dag.....

Så nå sitter Tuppen og syr gardinger til campingvogna vår i stedet for, mens jeg sitter og blogger litt for å holde dere oppdatert. Forskjellen på følelsene våre er at jeg er mer irritert enn henne, men jeg er også skuffet og lei meg for jeg vil så gjerne at vi skal få det lille nurket vårt..... 

Nå blir det ny runde med å finne en frisk donor, vi har en i bakhånd men han er ikke tilgjengelig før i september....

Frustrert klem fra Lillemor

Enn å være så glemsk?!

At jeg er glemsk er det ingen tvil om, til tider så fleiper jeg med at jeg har begynnelsen på alzheimer. Av og til så er glemskheten min innmari plagsom, men at jeg kunne glemme noe så vesentlig nå i disse prøvetider trodde jeg ikke var mulig! Greit, vi prater ikke om baby døgnet rundt lenger, noe vi gjorde for bare noen måneder siden, men vi har klart å roe ned og har nok også senket forventingene våre til et normalt nivå om når babyen skal komme.
Og det har vært veldig godt å ikke tenke baby til enhver tid, for jeg føler at jeg har klart å slappe mer av. Enten har jeg slappet litt for mye av eller så er jeg blitt unaturlig glemsk! 

Av alle ting jeg kunne glemt her i verden, så har jeg prestert å glemme at jeg skulle tisse på pinne denne perioden for å finne eggløsningen!! Hvordan er det mulig å glemme det som er en av de mest vesentlige tingene for å bli klar til inseminering?! 

Passende uttrykk til min noe svimete adferd....

Vet at jeg trolig ikke har hatt eggløsning enda, så jeg priser meg lykkelig over at jeg enda har to dager igjen å teste på. Er ikke noe tvil om at el er like rundt hjørnet for produksjonen av slim har virkelig startet opp. Måtte selvfølgelig vise Lillemor gørra mi idag, hvorpå hun svarte: så fascinerende! For meg er det ikke noe merkverdig med alt dette slimet, men Lillemor har aldri hatt noe lignende selv. Håper at hun får masse slim og gørr rundt el-tider i september/oktober når hun er ferdig med provera kuren sin.(forskjellig man ønsker at sin kjære skal oppleve...)

Regner med at det blir inseminering på meg i løpet av onsdag/torsdag, er litt usikker på om jeg skal overnatte eller ikke. Det mest optimale hadde selvfølgelig vært å overnatte for å få flest insemineringer. Må bare gå et par runder med meg selv før jeg bestemmer meg helt. 

Campingvogna vår begynner nå endelig å ta form, i går renset vi alle putene/madrassene. Og makan til møkk skal man jaggu lete lenge etter! Tviler på at noe er blitt renset i løpet av de årene som vogna har vært i bruk. Vannet var nesten svart, og det lå et tykt lag med gjørme igjen i rensebøtta da vi var ferdige. Det var rett og slett så skittent at jeg ikke følte at det ble rent nok med rensing, så jeg tok av samtlige trekk og kastet dem i vaskemaskinen. Nå er de helt rene og ikke minst; de lukter godt! Skal bytte ut trekkene etterhvert, til noe ensfarget. Fargene per i dag er ganske greie, ikke noe grelle eller mørke farger, men trekkene er slitt og kjedelige. Blir morsomt å sy nye trekk og sette sitt personlig preg på salongen.

Idag har vi holdt på både ute og inne med vogna. Lillemor har vasket vogna utvendig, mens jeg fikk en skikkelig møkkajobb! Dasstanken var ikke rengjort skikkelig, noe vi ikke oppdaget da vi kjøpte vogna. Så da var det ingen vei utenom, dritten måtte jo bort. Selveste tanken som alt samles i var full av inngrodd møkk som var steinhardt, og utsiden av tanken var tilgriset av piss! Motbydelig rett og slett!! Med stort pågangsmot, væpnet med hansker, kost og ei flaske klorin gikk jeg til verks. Resultatet ble en skinnende hvit tank på utsiden, og en halvveis ren tank på innsiden. Orker ikke å gå inn på noen heftige detaljer angående innsiden av dassen, men den står bløtlagt med masse vann og klorin. Så da satser jeg på at den også blir renere på innsiden, for ingenting er så ekkelt som andre folk sin dritt! (bokstavelig talt...) Uansett, den er desinfisert med ei hel flaske klorin. Ikke verdens mest koselige jobb, men det måtte gjøres, og jeg kan plante ræva mi godt ned på dassen i vogna vår uten frykt for å sette meg i andre folk sin dritt! 

Til nå har vi gjort dette i vogna vår:

* demontert vegger og skrubbet hele vogna i salmiakk

* demontert samtlige skapfronter, beiset og lakket dem

* byttet knotter 

* ny rullegardin over salongen

* limt og skrudd på plass diverse som var løst

* montert nytt lys over kjøkkenbenken

* pusset ned og malt opp gasskassen

* beiset under sittebenkene

* renset samtlige madrasser og vasket tilhørende trekk

I morgen skal jeg til med en mye koseliger oppgave, jeg og symaskinen skal til pers, så da blir det nye gardiner til hele vogna pluss litt duker om det blir stoff til overs. 

Til nå har det ikke akkurat vært noe å ta bilder av for å dele med dere som synes dette med campingvogn er interressant, men det kommer så snart ting faller på plass.  :)

Klemmer fra Tuppen