Syk og svak...

Har vært uggen og dårlig i magen de 4 siste dagene, men det tok helt av fra i går litt utpå dagen og hele natta. Behøver ikke noe mer forklaring på det enn at jeg har hatt det helt forferdelig. Dagen idag har jeg brukt til å ligge flat ut i horisontal stilling, totalt tappet for krefter. Var på vekta i morges og på 2 dager har jeg gått ned 2,5 kilo. Hadde en samtale med legen og pratet om diverse. Orker ikke skrive fra mobilen hva han kom frem til, det blir heller i neste innlegg. Det blir dessverre ikke noe innlegg om hva som ble handlet i går. Jeg klarer ikke gjøre noe som helst, ikke en gang sitte i sofaen å blogge. Satser på at formen tar seg fort opp. Jeg lover å komme sterkere tilbake. Klemmer fra Tuppen

Endelig søndag!!

Tuppen og ungene har hatt en skikkelig avslapppende søndag her hjemme, mens jeg har vært på arbeid. Når jeg kom hjem laget vi en skikkelig familiemiddag, og så dro barna til sin far. 

Etter dette har jeg sittet og trippet skikkelig og ventet leeeeeeenge på å få satt Sprøyta med stor S!! Nok en gang sviktet motet i siste liten, og Tuppen stakk seg selv. Men jeg trykket inn stempelet, så på den måten fikk jeg i allefall bidra litt. ;-) Så nå er det nøyaktig 36 timer til vi må innfinne oss hos HFS, til egguttaket vårt! Jeg klarer nesten ikke å sitte stille, mens Tuppen tar det hele med stoisk ro. Kan kanskje ha noe med formen hennes å gjøre, for hun ble akutt tett i nesen og fylt med feber igjen for kun få timer siden... Håper formen hennes blir bedre, slik at reisa går smertefritt. Det gjør sykt vondt å ikke klare å utligne trykket fordi man er tett i nesa. Får se om jeg får skaffet henne noen nesedråper om formen er slik i morgen også, for det skal hjelpe på.

Min ene bror nede i Kristiansand vet at vi har begynt denne reisen, så han vurderte seriøst å komme til Haugesund og hente oss når vi er ferdig med uttaket på tirsdag, slik at vi skal få sett vårt nye hjem. Dette fristet noe veldig, men vi har fortsatt forrige egguthenting friskt i minnet, så vi kommer ikke til å gjennomføre denne reisen. Selv om det hadde vært godt å sett VÅRT hjem! Jeg har nemlig aldri følt meg hjemme i dette huset av forskjellige årsaker, så det skal bli deilig å få noe som faktisk er vårt sammen.

Snart rusler vi hånd i hånd forbi denne damen igjen, kjære!

Min kjæreste Tuppen, du er mitt alt og jeg elsker deg ubeskrivelig mye! Tusen takk for at du går gjennom alt dette for oss!! <3

På skattejakt igjen!

Formen tok seg litt opp idag, men da min form ble bedre ble Lillemor akutt dårlig! Endte opp med at jeg dro ut på skattejakt alene mens hun hadde en date med porsgrunn porselen....
Senga som vi har ventet på siden helga, kom til oss i dag. Den er fantastisk flott, til tross for at store deler av malinga er avflakket og fæl. Nå er det bare å vente på at vi skal bli gravide såpass at vi får tatt i bruk senga til det formålet den egentlig skal brukes til. 

Etter å ha brukt så mange timer på finn måtte jeg dra innom loppis idag. Kanskje hadde de noe der som jeg så lenge har ønsket å få i hus? Visst hadde de det! Jeg kom hjem med to gamle kofferter, en gammel margarinkasse i tre, et trinsehjul for sirupssnipper/fattigmann og en gammel bok fra 1903. Fikk meg en overraskelse når jeg kom hjem og åpnet boka, for inni der lå det et gammelt bokmerke og en personlig hilsen, sirlig skrevet på et kort med blekkpenn, datert 1879!! Dette kortet skal plasseres i en ramme sånn at det verken blir skadet eller forsvinner. Når man attpåtil bare har betalt 150 kroner for alt dette, så har man virkelig gjort et kupp! Gi meg gamle ting som andre ser på som rask, og jeg er lykkelig. ;)

Nå har jeg full nedtelling mot ul på sykehuset, og om alt går etter planen har jeg fått gjort undersøkelsen innen neste helg. Håper selvfølgelig at cystene er borte, men vil ikke være for optimistisk, heller realistisk slik at fallhøyden ikke blir så stor om cystene fortsatt er der. Skulle det vise seg at de er borte (krysser alt vi har) vil det si at det likvel kan bli sprøytestart om ca 10-12 dager. 


I løpet av sensommeren var det en frilansjournalist som tok kontakt med oss. Hun forklarte at hun skrev for nettstedet klikk.no og ville gjerne skrive om oss og bloggen vår. For det første ble vi veldig paff da vi åpnet mailen den dagen, og når vi fikk samlet oss litt var vi voldsomt smigret over at hun hadde tatt kontakt med akkurat oss. Vi snakket litt sammen, da spesielt om vi kunne være en del av denne artikkelen. For om vi skulle være med, så skulle vi forbli anonyme. Journalisten respekterete dette, og ville til tross for vår "scene-skrekk" ha oss med.

Denne artikkelen ble publisert i dag, interessant å lese at kommunikasjonsrådgiver i DIST Creative; Thomas Moen har en oppfatning at de fleste gravidbloggere er under 25 år. Kan trygt si at vi er uenige med han der, da de bloggene vi har funnet er skrevet av oss over 25.
Uansett, det var en flott artikkel og vi er veldig fornøyde med hva som er blitt skrevet. Ikke minst så var det fint å få linker til blogge-jenter som allerede har født, da ingen av oss visste om de bloggene fra før av. Håper selvfølgelig alle som har blitt intervjuet i forbindelse med denne artikkelen er like fornøyde som oss. Tusen takk for super kommunikasjon Katrine Andreassen!

Bilde av deler av artikkelen.

Legger ut bilder i morgen av de gamle skattene, nå er det natta for oss to. :)




Klemmer fra Tuppen

Lovende statistikk! :D

Formen er fortsatt ikke optimal, den går veldig i bølgedaler og jeg sover mye. Men det beste for å bli bra er vel mye søvn? I går var formen helt grei, og jeg ble litt rastløs av å ha vært syk i så mange dager. Tok en rask titt i skuffene og fant frem gjær og andre nødvendigheter for å lage kanelsnurrer. Var ikke akkurat kjip med verken sukker eller kanel, dermed ble det ferdige resultatet meget vellykket. En fin måte å avslutte kvelden på, rykende ferske kanelsnurrer og ett glass iskald melk. 

Herlig bakverk på en forblåst høstkveld :)

Har forresten glemt å fortelle dere noe, da vi var i Haugesund på klinikken hang det et a4 ark på veggen. På dette arket var det masse hjerter, og disse hjertene symboliserte antall graviditeter klinikken har hatt frem til 8.mars i år. Var veldig søtt og ikke minst morsomt å se hvor mange som er blitt gravide i løpet av årets første 2 måneder. Lurer på hvor mange som er blitt gravid etter dette arket ble hengt opp. 

De har uten tvil en veldig høy graviditetsrate på klinikken :) 71 stykker fra 3.1-8.3!!
Husk da å trekke fra lørdag og søndag, blir i snitt 1,5 graviditer hver dag det. ;)

Måtte ta litt bilder når vi først var der nede. ;)

 Skal jeg tolke mine egne signaler så burde jeg ta en eggløsningstest i dag, for jeg slimer virkelig! Ikke det at vi skal gjennom noe behandling denne måneden, men jeg har ført statistikk over hvordan syklusen min har vært det siste året, dette innebærer også når eggløsningen inntreffer. Føler at det er viktig å fortsette med dette nå som vi skal få IVF, for legen var veldig opptatt av å vite hvordan syklusen min var, og da var det veldig greit å kunne legge frem oversikten. Jeg har hatt noen virkelig smertefulle stikkinger på venstresiden, der cystene er, men det har gått over etter kun kort tid. Skal på innvendig ul om knappe 14 dager, så det blir spennende å se om cystene er der eller ikke.

Jeg er ferdig med kuren, men det gjør fortsatt vondt når jeg tisser (ikke så vondt som når jeg tisset blod) og det kjennes ut som jeg har krampe i urinrøret/blæra når jeg sitter helt rolig. Hadde voldsomt vondt i ryggen idag da Lillemor dro på jobb, at det var såvidt jeg klarte å reise meg for å ønske henne en flott dag på jobb. Det som forundrer meg veldig, er at jeg ikke fikk beskjed om å komme tilbake med kontrollprøve på urin. Som jeg skrev i et tidligere innlegg så var legen heller knapp i sin uttalelse når jeg var på kontoret. Men hun forsikret meg om at jeg kom til å være frisk etter 3 dager. Det kjennes ikke akkurat slik ut nå! Bør jeg dra tilbake til legekontoret med en urinprøve?


Klemmer fra
 

Skremte livskiten av Lillemor...

Hun va dessverre ikke hjemme i går, for hun var borte over natten i forbindelse med kursing gjennom jobben. Kjeder meg stort når hun er borte, og det er i hvertfall kjedelig når jeg er syk. Pratet med henne rundt halv ett og ønsket henne god natt. Prøvde desperat å ringe henne rundt kvart på to i natt, og da mener jeg desperat! Jeg hadde akkurat vært på do, og til min store forundring så kom det masse blod på papiret ved dobesøket midt i natta. Jeg skjønte ingenting, for mensen er laaangt unna! Sjekket ved dytte litt papir i skjeden, null blod. Eeeeh...hva er dette for noe? Det var riktignok forferdelig vondt å tisse, og det kjentes ut som jeg hadde krampe i urinrøret. Hadde bange anelser om at jeg faktisk tisset blod. For å sjekket at jeg virkelig tisset blod, holdt jeg dopapiret under mens jeg omsider fikk presset ut en dråpe. Joda, jeg tisset blod!!

Ikke nok med at jeg var til legen i går på grunn av halsvondt og pustevansker, så skulle jeg toppe hele driten med enda mer sykdom?!

Siden Lillemor ikke svarte på mobilen, ringte jeg legevakta. Dama der spurte og grov slik som de bruker på legevakta, og selvfølgelig med standard spørsmålet: "har du feber"?
Nei, jeg hadde ikke feber. Jeg hadde "bare" ubeskrivelig vondt i underlivet, pisset blod med store blodklumper, hadde vondt i magen og i ryggen.
Hva presterer dama å si da: "det høres nesten ut som du har uvi, og jeg anbefaler deg å drikke masse appelsinjuice og ta ibux eller paracet. Ta kontakt med fastlegen i morgen."
 
No shit! Jeg vet da vel for faen meg at jeg har ett eller annet problem i urinveiene. Jeg fikk jo konstatert for en måneds tid siden da jeg havnet på sykehuset grunnet akutte magesmerter at urinprøven min ikke var helt fin, men ikke ille nok til å sette meg på behandling. Jeg fikk beskjed om å ta kontrollprøve hos fastlegen uka etter, noe jeg gjorde, og i følge dem var prøven fin. Tviler nå i etterkant på at prøven ble sendt til dyrking...
Nå skal det sies at jeg i en periode på over fire måneder har hatt små-vondt når jeg tisset, men dette har ikke vært konstant. Det har liksom kommet og gått. For nesten tre uker siden da vi skulle i konfirmasjon, måtte vi kanselere fordi jeg nesten ikke klarte fordi jeg hadde så sterke smerter nede i ryggen.

Lillemor hadde hatt telefonen sin på lydløs, men ringte meg opp igjen en time etter at jeg ringte henne. Hun ble veldig redd for meg, og mislikte sterkt at hun ikke var hjemme sammen med meg. Hun ble rimelig forbannet da jeg fortalte hvordan samtalene med helsepersonell hadde utartet seg, over hvordan jeg hadde blitt behandlet av både legevakta og mottakelsen på sykehuset. Jeg hadde ikke noe valg, jeg dyttet i meg både paracet og ibux, og gikk til sengs ved halv-fire tiden. Jeg ble liggende i fosterstilling, smertene var helt forferdelige, og det kjentes ut som jeg skulle tisse på meg hele tiden. Tablettene fungerte tydeligvis bra, for jeg sovnet med lyset på. 


Våknet litt utpå formiddagen, og var veldig glad for at jeg hadde satt frem prøveglass på badet. For jeg holdt virkelig på å tisse på meg! Prøven var veldig fæl, misfarget, illeluktende og full av blodklumper. Kom meg omsider på legekontoret, leverte prøven. Dama på labben sa at jeg kunne vente der, men det kom til å ta tid, ellers så kunne de ringe meg. Formen var naturlig nok ikke særlig bra, og jeg følte ikke for å sitte sammentrykt på venterommet på legekontoret. Jeg dro, handlet meg noe å drikke og traff på ei venninne. Så ut som et dass og følte meg som ett, og dro heller hjem. Etter 1 1/2 ringte Lillemor meg for å høre hva resultatet av prøven ble. Jeg sa at jeg ikke hadde hørt noe enda. Hun ba meg om å dra på legekontoret, for å vente der. Kanskje det gikk kjappere da? Gikk rett på labben, hvor dama der inne ble passe forfjamset over å se meg! Var nesten som hun hadde glemt at hun skulle ringe meg....
"Ja den prøven din var ikke fin. Skal ringe på legen for å få sjekket den i mikroskopet". Ettersom formen var så dårlig, fikk jeg sitte å vente inne på labben. Dama på labben måtte mase to ganger på legen angående prøven min! Og det tok legen 25 minutter før den ble sjekket! Alt i alt, brukte de nesten tre timer på sjekke urinprøven min. Effektivitet og pasientomsorg er fremmedord for dette legekontoret. 

Ble med inn på kontoret til legen (en erstatter for fastlegen min), hvor hun brukte ett minutt  "du har nyrebekkenbetennelse" prakket på meg en resept, og bortimot sparket meg ut døra. Da jeg sa at jeg var innom i går for å få medisiner mot hals og luftveiene, og at jeg var veldig sliten av å være syk hele tiden. Fikk jeg dette svaret: "jaja, kanskje like greit å få alt på en gang, så er du ferdig med det". Ha det bra!
Så til syvende og sist har altså dette trolig vært en uvi som har utviklet seg til nyrebekkenbetennelse fordi jeg ikke har fått behandling tidsnok. HURRA for helsevesenet på vår hjemplass!


Jeg har egentlig visst i mange år, hvordan legevakta fungerer med tanke på dette feber-opplegget. Og har ved flere tilfeller ljugd om feber på samtlige i husstanden, for å få hjelp og medisiner. Men i natt tenkte jeg at jeg kunne være ærlig siden jeg var så dårlig, jeg trodde oppriktig at de ville ta meg inn slik at jeg fikk startet med antibiotika i natt fordi jeg trolig hadde nyrebekkenbetennelse. Neida, den gang ei....
Nå fikk jeg "hjelp" idag på legekontoret, (vil ikke kalle det hjelp, siden det tok så lang tid og legen ikke brukte noe tid på å høre hvordan det egentlig sto til med meg) og jeg fikk medisin. 


Er passe oppgitt av at man hele tiden ikke blir sett på som syk med mindre man har feber. Det er faktisk slik at vi mennesker er forskjellige og ikke alle reagerer likt ved sykdom, og det finnes ingen fasit på hvordan ulike sykdommer utarter seg, men en symptomliste. Hvorfor er det slik at man blir eksludert så lenge man ikke har feber?!
Har hørt flere skrekk-historier hvor små barn har blitt nektet hjelp av legevakta og ved ett tilfelle døde barnet fordi det var blitt nektet hjelp på grunn av manglende feber.
Synes at helsevesenet bør endre dette feber-opplegget. Mennesker kan faktisk være syke uten at kroppen reagerer med feber....

Formen er dårlig, men jeg har fortsatt ikke feber. Har dyttet i meg x-antall ulike tabletter, samt tranebærkapsler jeg kjøpte i dag på apoteket. Har hørt at dette skal være bra mot problemer med urinveiene, og kan det hjelpe mot at jeg får dette flere ganger, er det supert! Vil ikke at dette skal komme tilbake...

Har ellers brukt de siste dagene på sofaen under pleddet med et håp om å bli frisk, og kommer til å fortsette med det til jeg ER frisk. Har det best når jeg ligger rolig, for da har jeg ikke noe press på blæra. 

Verdt ett forsøk!

Ellers vil jeg ønske Silje & Atle masse lykke til med rugingen! :) Silje har nå fått en liten eskimo-blomst plassert langt oppe i livmorhulehybelen sin. Håper, ønsker og tror. ;)




Klemmer fra en lettere redusert

Syk igjen!

For dere som har fulgt bloggen vår, har dere nok fått med dere at vi har vært mye syk. Nå er vi igang igjen! Er derfor bloggen ikke har blitt oppdatert siden vi kom hjem fra Haugesund. Er ubeskrivelig lei av at noen i hustanden til enhver tid er syk.
 

Denne gangen er det jeg og ungene som er blitt angrepet at høst-influensa. Lillemor har sluppet unna, inntil videre. Jeg har fått det samme som jeg fikk for ikke så mange månedene tilbake, det tetter seg helt i brystet og jeg sliter med å puste. Ble derfor en tur til legen idag, og har nå bunkret opp medisinlageret og burde være bedre rustet enn jeg var sist jeg ble så syk. Noe som endte med at Lillemor måtte kjøre meg på sykehuset.
Har slappet mest mulig av idag, ettersom jeg blir helt utslitt og tungpustet av å gjøre vanlig dagligdagse ting. Hvile er vel også den beste måten å bli frisk på. Sa da satser jeg på at c-vitaminer, curamed og andre remedier gjør susen, og gjør dette kortvarig!

Postkassa vår var bortimot full i dag, proppet full med ”godsaker” som jeg har ventet lenge på. Jeg har nå fått alle de ulike båndene jeg har bestilt inn for å lage smokkesnorer, votteholdere og neckhengers. Så nå gleder jeg meg til å komme i gang. Legger ut bilder av de ulike fargene dere kan velge mellom, om dere ønsker å bestille noe, er det bare å sende en mail. Husk da å skrive hvilket produkt du ønsker, hvilken farge du ønsker på klipsene samt farge/motiv på båndet. Klikk på bildene for å få de større ;)

Søte kyr: rosa, sort, lyseblå, lys-lilla, gul, lys-rosa, hvit og natur

Amerikansk skolebuss: Lys-lilla, lys-gul og hvit

Baby-fotavtrykk: Lys-rosa, gul, lilla, hvit, lys-gul, eple-grønn og lys-blå

Søte pingviner og tøffe dødskaller

Minnie Mus i rosa og hvit

Barnetegning, lilla dødskaller, hvite bamser og nasjonalistiske stjerner

Smokker og flasker: blå, lys-gul, lys-grønn, brun og lys-rosa

Prikker i sort og rosa

Baby: blå, lilla, rød, rosa, hvit og orange

Søte dyr: hvit og blå

Babygutt: blå. Stjerner og hjerter

Regnbue og Aper i palmetrær

De ulike metall-klipsene, har også noen av plast som er gjennomsiktige.

 

Når det kommer til "prosjekt Sørlandet" så har jeg fått et jobbtilbud jeg ikke kan takke nei til, så det ser nok ut til at vi garantert flytter sørover! Nå må vi bare bli friske, slik at vi får lagt ut huset for salg. Måtte ringe megleren i morges å avlyse avtalen vår, og det var såvidt han hørte hva jeg sa ettersom jeg over natten fikk stemme som ei skadeskutt kråke.
Håper at vi klarer dette før utgangen av september. Vi har fått sanket inn en god del bananesker, så pakkingen har startet i det små. Må jo forberede til flytting, selv om huset enda ikke er lagt ut. ;)

Angående nedturen vi fikk i Haugesund, så er vi vel kommet over den. Var bare veldig tungt å svelge den nyheten vi fikk når vi var der nede, ettersom vi var forberedt på noe helt annet! Lillemor har bestilt seg time til fastlegen, som igjen skal henvise henne videre til gynekologen og innvendig ul. Vi må forsikre oss om at alt er i orden hos henne også, før vi fortsetter med baby-planlegging hos henne.
Nå blir det uansett ikke noe forsøk på henne før jeg har vært gjennom IVF, og forhåpentligvis testet positivt. Hvor lenge Lillemor må vente før vi går gjennom prosessen med henne er uviss, ettersom situasjonen med meg er så uviss....Derfor tar vi det på sikt, men det er greit at hun har vært gjennom en innvendig ul og ulike blodprøver før vi kommer så langt. Da slipper vi å oppleve det enda en gang det vi nettopp opplevde.  
Det er en opplevelse jeg absolutt ikke unner noen! 

Skjønner forøvrig ikke hva som har skjedd med linjeavstanden på deler av dette innlegget, alt ble plutselig så "sammentrykt" og med alt for liten luft mellom linjene. Synes det ble litt ekkelt å lese, men jeg har prøvd alt for å endre det, dog uten hell... 

God natt til dere.

Klemmer fra
 

Da er vi i gang!

Samtlige papirer til Medicus er nå sendt inn, ja bortsett fra blodprøvesvarene fra syklusdag 3. Jeg klarte selvfølgelig å glemme det forrige periode, så jeg må ta de når tanta melder sin ankomst engang i begynnelsen av september. Vi har forresten lagt det med privat donor på hylla, inntil videre, og fokuserer bare på at vi skal få hjelp fra Medicus.

Skal si at det er litt rart å sende inn et ark med ønske om hvem som skal bidra til at vi får vårt største ønske oppfylt, nemlig det å få barn sammen. Vi har skrevet ned våre ønsker om hvilke egenskaper donor bør ha, i form av øyefarge, høyde, vekt, etnisitet og hårfarge. Ikke nok med det, vi måtte inn å velge på spermbanken over NO godkjente donorer, og skrive dem ned på lista. Om du lurer på hvordan vi ønsker at han skal se ut, og hvorfor vi har valgt som vi har gjort, er det for at barnet skal ligne mest mulig på oss begge.

Våre ønsker angående donor er:

* grønne øyne, blå/grønne øyne

* mørk blond, lys brun eller brun hårfarge

* mellom 185 og 195 høy

* at han skal være av skandinavisk opprinnelse
* mellom 85 og 95 kg

Håper selvfølgelig at vi skal få tatt i bruk herligheta i løpet av 2012 :)

Så da overlater vi ønskelista til legen, og lar han ta seg av resten. Vi oppga tre donorer, og alle har de ulik blodtype. Er litt usikker på om blodtypen har noe å si når man skal bli gravid?

I det siste har det vært endel snakk om graviditet her hjemme, og hva vi skal gjøre når spiren sitter og magen vokser. Ting har bare helt plutselig blitt så mye mer virkelig ettersom vi har fått så mye informasjon fra klinikken. Og det virker ikke så fjernt lenger!
Bare det at egget blir befruktet før det blir satt inn igjen, får oss til å håpe og tro at dette skal vi klare rimelig kjapt. Skulle det vise seg at det ikke klaffer, så vil nok nederlaget bli hardere å svelge enn om vi hadde forsøkt inseminasjon. Hvorfor? Jo, fordi egget allerede er befruktet og det skal "bare" feste seg, og vokse inni hybelen sin. 

Det er fortsatt ingen som vet om våre planer, og vi har fortsatt ingen ønsker om å dele det med noen før vi får klaff og har passert de magiske 12 ukene. Ikke fordi at vi skjemmes over hvilken prosess vi er gjennom, men fordi med en gang man forteller til nære og kjære rundt seg at man prøver å lage barn, så øker også presset. De stiller til stadighet spørsmål om hvordan det går, når det skal skje, hvordan det gikk og om vi har testet. Vi orker rett og slett ikke alt dette maset, og føler at det blir et voldsomt press på oss. Vi har nok med å dele tankene rundt denne prosessen med hverandre, for det er uansett oss det angår. Det er også veldig deilig å ha denne bloggen å skrible ned ting, når ting enten blir for vanskelig å snakke om, eller når man føler at man ikke klarer å forklare alt som suser rundt oppe i hodet. 

Når det kommer til min kjære farmor, så er hun fortsatt på sykehuset, og det kan virke som hun er blitt litt bedre, men hun er fortsatt alvorlig syk. Jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å besøke henne så mye denne uken, på grunn av at jeg selv ble veldig syk. Er veldig lei av at jeg til stadighet blir syk hele tiden, og jeg har vært mer eller mindre syk siden før jul. Etter at de siste blodprøvene ble tatt skjønner jeg mer av hvorfor, immunforsvaret mitt er nedsatt. Hva dette kommer av, vet de ikke. Men jeg skal til legen igjen idag, mandag. Når det kommer til give-awayen så håper jeg at vi kan ta trekningen i løpet av denne uken. Har du fortsatt ikke meldt deg på, så har du fortsatt sjansen. :)

Til tross for at formen ikke er helt slik som den skal, er det fortsatt huslige plikter som kaller. Så idag kravlet jeg inn i garasjen og dro frem gressklipperen, jungelen som har dannet seg på utsiden av huset trengte virkelig å temmes! Er vel ikke noen sak å klippe plena når man er to som kan deles på det. Men før vi kunne gå igang måtte vi plukke plena fri for lemmen! Som sagt i tidligere innlegg, så er det ingenting galt med jakt-instinktet til katta vår...Ikke mindre enn 19 lemmen måtte vi plukke rundt huset! Ekkelt og motbydelig å plukke opp døde og stinkende lemmen? JA! Men oppi all galskapen er jeg veldig glad for at han ikke kommer inn med levende lemmen som han bruker som leketøy i stua.  

Vi la forresten inn bud på drømmehuset før helga, men selger forkasta budet vårt. Så får vi se da, om vi orker å strekke oss lenger. Det er tross alt litt som må gjøres med huset. Og selv om det er drømmehuset, så kjøper vi det ikke for enhver pris altså!
Skal ringe megleren i morgen, for vi hørte ikke noe mer fra han da han ringte forrige uke, til tross for at han sa han skulle ta kontakt. Blir å legge ut huset vårt for salg så fort som mulig, og vi er veldig positive på at vi skal få solgt rimelig kjapt.

Søvnløs hilsen fra

Håper på det beste...

Som vi skrev i går, så har vi utsatt vår give-away inntil videre. Jeg føler ikke at det blir rett med noen trekning i skrivende stund. 

Fredag havnet min kjære farmor på sykehuset, og først søndag fikk jeg vite noe!! Jeg har bestandig hatt et bra forhold til min farmor, og jeg har bortimot vokst opp hos henne og farfar. Han gikk dessverre bort i 1985 på grunn av kreft, og etter dette ble forholdet mellom meg og farmor enda sterkere. Ble derfor veldig lei meg over at ingen på far-siden hadde tatt kontakt med meg før.

Men mitt forhold til min far har ikke akkurat vært optimalt. Vi har alltid bodd i samme by, men likevel så nekter han å ha kontakt med meg. Dette var veldig sårt da jeg var fjortis, men etterhvert som jeg vokste skjønte jeg at det faktisk var han som tapte på den oppførselen han viste. For å heve meg over dette, så har jeg alltid behandlet han som min pappa, og kjøpt gaver til jul, bursdag og ringt/sendt meldinger i blandt. Til tross for at han har behandlet meg som luft og mine to halvsøsken som gull, så er han likevel min pappa. Jeg har gjentatte ganger spurt mamma om hvorfor han er slik, om han har noe grunn til å behandle meg slik. Og etter det hun sier så er/var han sint på henne uten at hun visste årsaken. Dette har da altså gått ut over meg, hans førstefødte. Barnebarna har han også avskjært, mens han forguder barnebarna til mine halvsøsken. 

Ungene er nå kommet dit jeg var som fjortis, de er såret over hvordan han overser dem og ikke bryr seg. Jeg har forsøkt å forklare dem så godt jeg kan, men hva skal jeg si da? For jeg vet jo ikke hva som er årsaken...Jeg har flere ganger forsøkt å prate med han, men han skyr konfrontasjoner og konflikter som pesten. Derfor har jeg vurdert i mange år å skrive brev til han og sier hva jeg mener og føler, men jeg har aldri gjort det. 

Jeg har nå møtt han oftere enn jeg har gjort sammenlagt på de siste 6 årene, i og med at han også har vært tilstede på sykehuset når jeg har vært der. Han ringte meg til og med på mandag, og fortalte at farmor var havnet på intensiven fordi tilstanden hennes var kraftig forverret. Han ønsket at jeg skulle komme. Da jeg kom dit var pappa der, men han sa ikke stort. Han virket litt småstressa av at farmor var koblet til så mye slanger og apparater, men da jeg forklarte hva tallene som vistes på skjermen sa om tilstanden til farmor, så roet han seg litt ned. Men sånn helt plutselig sa han: jeg setter utrolig stor pris på at du er her nå, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg! Ble så paff, at jeg bare fikk stotret frem at det skulle da bare mangle, for jeg har verdens beste farmor.

En god følelse når hun grep etter hånda mi, måtte bare forevige øyeblikket.

Har brukt mange timer på sykehuset siden søndag, men mandagen ble jeg værende i mange timer. Strøk henne med kald klut i panna, holdt henne i hånda og fikk trillet henne på CT-røntgen og hjalp til med der, selvfølgelig med en sykepleier sammen med meg (jeg er ikke ferdig utdannet sykepleier enda). Hun smilte hver gang hun så meg, de få gangene hun orket å åpne litt på øynene. Det tok sin tid før vi fikk vite resultatet av røntgen, for legen er som leger flest, veldig opptatt. Men han kunne i allefall fortelle at hennes tilstand er veldig alvorlig, at vi ikke måtte ta noe for gitt, og at vi måtte ta en dag om gangen. Ettersom hun er så gammel, så er prognosene hennes veldig dårlige, men jeg velger å tenke litt positivt, for hun er en skikkelig kjemper, men samtidig så må jeg være realistisk...Vanskelig balansegang.

Jeg håper derfor at dere har fortståelse for at jeg ikke føler for å ta noen trekning på give-awayen vår riktig enda. Jeg vil vente til farmor er stabil, og at vi ser at tilstanden hennes forbedrer seg.

Klemmer fra 

Skjønner meg ikke på meg selv....

Dagen i dag har gått kjempefint, fikk sove lenge i dag ettersom jeg ble sykemeldt i går. I bunn og grunn burde jeg blitt sykemeldt for 10 dager siden da jeg var på behandling til kiropraktoren. For 14 dager siden mistet jeg følelsen i halve ryggen og nedover høyrehanda, mest sannsynlig fordi jeg hadde dinglet i stigen i to dager og malt huset mens Lillemor var bortreist. Ville ha ferdigmalt hus til hun kom hjem slik at jeg kunne overraske henne...Merket stikkinger i ryggen mens jeg malte, men ignorerte dem glatt! 

Ble rimelig bekymret da jeg bortimot ble lam i ryggen, men det tok meg fire dager før jeg tok kontakt med helsepersonell. Jeg trodde at det kom til å gå over....Så Lillemor mer eller mindre tvang meg til å ringe legen. Det å komme gjennom på telefon på legekontoret er mer eller mindre håpløst, så jeg ga opp etter 40 minutter i telefonen uten noe svar. Hjelp måtte jeg ha, og jeg tenkte at legen kunne neppe gjøre noe med ryggen likevel, derfor kontaktet jeg kiropraktor og fikk komme inn kun en time etter at jeg hadde ringt. Han knapp opp noen låsninger samt fant en hel masse kuler og knuter som han trykte lett på, han kunne fortelle meg at jeg var kraftig betent i ryggen. Han mente at det ikke var behov for sykemelding, for jeg ville ikke bli bedre av bare å sitte hjemme. Derfor sa han at jeg IKKE skulle foreta tunge løft på jobben, og at arbeidsplassen burde tilrettelegge forholdene slik at jeg kunne fortsette å jobbe samt knaske betennelsesdempende. Forøvrig fikk jeg heller ikke lov å dingle mer i stigen med det første, så huset er bare malt ett strøk...

Jeg ga selvfølgelig beskjed på jobben om dette, at jeg ikke lenger kunne drasse rundt på 10 og 20 liters bøtter med maling eller store ruller med gulvbelegg. Dette var selvfølgelig ikke noe problem i følge sjefen, og jeg ble kjempeglad. Gleden var kortvarig! Det fungerte i to dager, så var det tilbake til det normale igjen. Jeg fikk ikke hjelp av gutta når jeg ropte på dem, og måtte ta de tunge løftene selv, dette fungerte helt frem til i går. Da var det bom stopp, og kroppen mer eller mindre skrek at nok var nok! Denne gangen ble det en tur til legen, resultatet ble en ny resept med betennelsesdempende, smertestillende, ei sykemelding og streng beskjed om å ta det med ro. Formen har vært dårlig i dag, jeg har hatt en intens hodepine i hele dag samt veldig vondt i ryggen selv om jeg ikke har løftet en finger. Eller jo, jeg og Lillemor dro på shopping-runde i dag. Må jo ha mat og drikke, og matvarene går dessverre ikke inn i huset av seg selv. Er forresten veldig fornøyd med dagens runde, for vi endte opp med tv til campingvogna med dvd spiller til under tusenlappen! Takk gud for gode tilbud.

Tilbake til overskrifta...I motsetning til Lillemor griner jeg veldig sjelden, hun kan sitte å sippe til filmer mens jeg sitter der som et steinansikt. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg er kald og følelsesløs. Men når jeg først gjør det er det av to grunner: enten fordi jeg er fly forbanna eller at jeg er innmari lei meg. Men i går grein jeg fordi jeg var blitt forbigått
 på en jobb jeg tidligere har søkt på, og som jeg mer enn gjerne skulle hatt.
Du lurer sikkert på hvorfor jeg tok slik på vei å begynte å grine? Jeg skjønner det strengt tatt ikke selv engang, men jeg følte meg rett og slett mislykket! Jeg er godt utdannet innenfor to yrker, og når folk uten kompetanse blir ansatt forran meg anser jeg at den bedriften har veldig høy trynefaktor. Det var nok ikke bare det som fikk begeret til å renne over, det var faktisk en nedtur å bli sykemeldt ettersom jeg ikke har vært ansatt på jobben så lenge. Og jeg poengterte både i søknaden og på intervjuet at jeg var sjelden syk. Hva skjer da? Joda, jeg ble skikkelig dårlig kun fjorten dager etter at jeg startet i jobben! Fint!! Pluss at jeg blir sykemeldt nå. Jeg henger meg alt for mye opp i hva andre folk tenker om meg, men det er dessverre en stor last som jeg ikke klarer å bli kvitt uansett hva jeg gjør. 

Det toppet seg nå i kveld da jeg satt på nettet å leste på diverse blogger som var blitt oppdaterte. Jeg har x-antall ganger lest om kvinner som har mistet sitt ufødte barn, jeg synes selvfølgelig at det er trist og har stor medfølelse for personene som blir berørt av en spontanabort. Jeg skjønte forsåvidt hvor landet lå hen da jeg så overskrifta på innlegget på bloggen jeg var inne på, og kjente allerede da at jeg fikk en klump i magen. Lillemor satt ved siden av meg og spilte på ds'en mens jeg leste høyt fra bloggen. Da jeg kom helt nederst i innlegget knakk jeg bare helt sammen. Lillemor skjønte ikke noe, mens jeg satt her å hulket og tårene trillet i strie strømmer nedover kinnene mine. Hun spurte meg hva som var galt og jeg klarte såvidt å få stotret frem: jeg synes så innmari synd på dem. 

Hun la armene sine rundt meg og trøstet meg, hun fikk roet meg ned og jeg klarte å skrive noen få ord til Mrs.O som skriver bloggen. 

Så til Mrs.O om du leser dette; jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en skikkelig klem, for ord blir fattige i denne sammenhengen! Dere har vært gjennom nok nå, og du imponerer meg stort med din enorme kampvilje og styrke. Håper sommeren blir bra for hele familien til tross for at dere har mistet atter en gang. Fortsett å stå på slik du har gjort hele veien!

Når jeg reagerer så kraftig ved å lese på en blogg når andre mister, hvordan vil jeg reagere om dette (gud forby!!) skulle skje oss igjen?

Jeg skjønner meg rett og slett ikke på meg selv, og strengt tatt kjenner jeg meg ikke igjen lenger. Glemte forresten å si at jeg tok til tårene på jobb her i forrige uke, måtte gå å sette meg på do for å skjule det for kollegaene. Grunnen var at sjefen var dust, men han ba om unnskyldning dagen etterpå. Hvorfor i alle dager ender jeg opp med å ta til tårene så fort for tiden? Er jeg i ferd med å "møte veggen"? 

Tuppen....

Det dumpet er brev ned i postkassa....

adressert til Lillemor fra legen. Ble vel ganske paff begge to da vi så hvor det kom fra, for ingen av oss hadde forventet et brev derfra med det første. Lillemor var som dere sikkert husker til legen i forrige uke, hvor hun da fikk utskrevet provera og tok en hel masse blodprøver for å prøve å finne svaret på hvorfor hun aldri blir frisk. 

Som de gullfiskene vi er begge to, hadde vi helt glemt at hun hadde tatt disse prøvene. Og svaret kom altså i dag; Lillemor har kyssesyken! Da er det kanskje ikke så rart at hun aldri blir i bedre form, eller helt frisk....Var veldig godt å få et svar og ei forklaring på hvorfor hun har hanglet i over to måneder. 

Vi har forsøkt å ressonere oss frem til hvordan hun har blitt smittet, men vi ga vel opp like fort som vi begynte. Det eneste vi kom frem til var at hun enten er blitt smittet av et av barna på jobben eller av meg. Selv har jeg hanglet lenge, men jeg har ikke hatt like nedsatt almenntilstand som Lillemor. Så i morgen tidlig drar jeg til legen for å få tatt de blodprøvene som kreves. Kyssesyken smitter ved dråpesmitte (hosting/nysing) eller ved indirekte kontakt som ved drikking av samme glass/flaske og selvsagt kyssing. Derfor må vi ta noen forhåndsregler i dette huset i noen måneder fremover. Ergo, det er slutt på å dele drikkeflaske med venner eller barna. Man kan faktisk være smittefarlig i hele 18 måneder (!!!!) vi håper selvfølgelig at Lillemor er en medisink sensasjon og vil være smittefri om kun kort tid.

Kun få dager igjen til el-testen vil lyse positivt mot meg, hvorpå jeg må stresse med å komme meg avgårde til donor. Hadde vært så innmari mye enklere å planlegge om man visste når eggløsningen kom. Men hadde dette vært tilfellet ville nok vår kjære klode vært overbefolket for lenge siden! Så jeg er rimelig fornøyd over at eggløsningen kommer når den kommer. 

Sånn går no dagan! ;)

Tuppen

Alt for lenge siden!

Har ikke skrevet i bloggen siden forrige onsdag, og det er ALT for lenge siden! Men når formen har vært ræva, så blir ikke bloggen prioritert. Eller rettere sagt, ingenting som har med nett og data er blitt prioritert. Har sovet masse, i håp om å bli bedre, og selvfølgelig glodd mye på kopekassa. Påsketuren gikk i vasken på grunn av sykdom, men vi har hatt det fint hjemme tross alt. Jeg er fortsatt ikke helt frisk, og måtte på legevakta på fredagen. Hun kunne ikke si noe annet enn det jeg visste, at jeg hadde fortsatt masse gugg nedi lungene. Men jeg fikk en ny medisin, en som kols pasienter får utskrevet! Jaja, ingenting skal stå uprøvd i forsøk på å bli kvitt faenskapen før vi reiser på ferie.


På fredagen da sola kikket frem, og temperaturen steg på gradestokken så tok Lillemor kosten og hageslangen fatt, og skrubbet altanen vår. Det førte selvfølgelig til at vi måtte grille i finværet, det var både koselig og hærlig! Maten smakte fabelaktig, og frisk luft i lungene var utrolig deilig. Kjente at jeg på et tidspunkt bortimot var i ferd med å få brakkesyken etter alle dagene inne, så da passet det meg utmerket å få sitte ute i noen timer.


Idag er det bare 6 dager til vi reiser til varmere strøk, og jeg kjenner panikken er i ferd med å angripe meg! Det er så mye jeg skulle ha gjort før vi reiser, men sykdommen kom å stakk en helsikkes stor kjepp i hjulene for meg. Så da begynner jeg å få det travelt med alt som skal gjøres. Det viktigste er selvfølgelig at vi får pakket, og jeg har faktisk fått lagt en del plagg og sko i kofferten allerede. Nå gjenstår det bare å se om vi må vaske noe klær før vi reiser. 
Ellers så skulle jeg: malt gangen, skrudd fast hylla i gangen med ekstra knagger, ryddet og vasket hele huset, kjøpt diverse til 17.mai, klippe håret til Lillemor og guttungen samt malt et til strøk på gelenderet....

Ikke minst så må dyrene bortplasseres! Dette trodde vi var i boks, helt til idag. Vi hadde avtalt med ei venninne at hun skulle bo her i huset mens vi var borte for å passe på dyrene og huset. Så idag da hun kom innom så tok vi det opp at det bare var 6 dager til avreise, og om hun var klar til å "flytte inn". Da vi fikk svaret: "nei, det går nok ikke likevel" så ble vi begge sittende å måpe i hver vår ende av sofaen. Da jeg spurte om hvorfor, sa hun at det passet seg dårlig og at hun aldri hadde bekreftet at hun kunne passe dyr og hus. Kjente at det kokte inni meg, for både jeg og Lillemor hørte meget godt svaret hun ga oss den gangen vi spurte henne om denne tjenesten. "joda, det skulle nok gå bra det"
Det var en kraftig strek i regninga at vi nå plutselig står uten barnevakt til husets firfotinger. Vår kjære venninne har uten tvil satt oss i en liten knipe! Og det irriterer meg enda mer at vi har stillt opp uansett hva det har vært når det kommer til henne, så får vi aldri noe igjen. Enkelte bare tar og tar, og gir ingenting tilbake. Og denne personen er uten tvil av dette slaget.
Får håpe at det ordner seg med dyrene....




Når det kommer til inseminering så nærmer dagen seg med stormskritt! Og jeg har merket at jeg har hatt endel eggløsningsslim i det siste, så da krysser vi fingrene for at gullegget slipper før helga. 




Klemmer fra: Tuppen

Jeg trodde min siste time hadde kommet...

Ja, du leste rett! Ble akutt syk i går, veldig syk. Har astma, men er ikke nevneverdig plaget med dette til daglig. Det hele startet på jobb i går ettermiddag, med en voldsom tørr-hoste og sår hals. Trodde egentlig at jeg reagerte allergisk mot all malinga jeg hadde blandet på jobb. 

Da jeg kom hjem ballet det bare på seg, og jeg fikk feber og utrolig vondt i halsen. Fikk tatt noe smertestillende såpass at jeg kunne få i meg drikke, og så gikk vi å la oss. Etter kun kort tid med hodet på puta, begynte det å pipe i brystet og masse slim tettet luftveiene mine. Det endte opp med at jeg gikk så tett at jeg plutselig satt meg opp i senga, gispende etter luft! Luftveiene mine kjentes ut som et trangt sugerør med blokkasje, og jeg måtte anstrenge meg for å få luften både inn og ut. Lillemor ble kjemperedd, da hun aldri har opplevd meg så syk før. Jeg har for såvidt heller ikke vært så tett før, så jeg ble skremt jeg også, og trodde at jeg komme til å stryke med....

Gjorde et tappert forsøk på å få åpnet luftveiene med både astmamedisin, slimløsende tabletter og ha ansiktet over dampende vann med peppermynteolje. Astmamedisinen hjalp litt, men slimet fortsatte å formere seg i halsen og brystet, så jeg ble like fort tett igjen. Det å ligge på siden var ikke bra, for det kjentes ut som lungene min kollapset, så jeg ble liggende på ryggen med overkroppen hevet. Natten ble et mareritt hvor jeg gang på gang våknet av at jeg gispet etter luft. 

Formen var elendig da jeg våknet i morges, men jeg fikk kastet med på telefonen til legen og fikk komme inn rimelig kjapt. Ble en del venting, ettersom legen var noe forsinket, og det var en prøvelse å sitte på venterommet. Før legen hadde lyttet på meg sa hun at hun mistenkte at det kunne være lungebetennelse, og diagnosen ble: Kraftig akutt bronkitt, mulig lungebetennelse (men på grunn av all gørra i luftveiene kunne hun ikke høre det) hovne lymfekjertler, halsbetennelse og begynnende ørebetennelse! Da jeg kom hjem hadde tanta meldt sin ankomst. Snakker om å få alt på en gang...

Dro hjem med en hestekur med antibiotika, og sykemelding. Nå er det bare å slappe av og sørge for at man blir frisk. Tror forresten at Lillemor kommer til å være den som oppdaterer bloggen fremover, ettersom tilstanden min er heller shabby.

Klemmer fra: Tuppen

Syk og svak....

formen har ikke blitt noe bedre. Har fortsatt ugudelig vondt, men nå kommer det i rykk og napp. Endelig godt at det ikke er konstant vondt. Håper selvfølgelig.....

Begynte å nyse noe voldsomt  og fikk rennende nese i kveldinga, og trodde en liten stund at det var allergien min som hadde slått ut på noe. Men så kom en dundrende hodepine og trykk over øynene snikende. Ikke nok med det, men fikk feber på toppen av det hele, akkurat som om det ikke var nok med det som allerede hadde forpestet meg! ARGH!! Har på ingen måter tid til å bli syk nå. 

Det ble et kort og sutrete innlegg, men hva gjør man vel ikke for å holde dere herlige mennesker oppdatert. 

Tusler i seng for å bli frisk...

Snufsete hilsen fra: Tuppen