fredag 30. desember 2011

Veldig skeptisk!

Vi har hele tiden hatt hunden vår i tankene og hvordan den vil reagere den dagen vi får smått i huset. Som om vi ikke tenker nok på det fra før av, så er det nå blitt noe som skaper skikkelig hodebry! 

I går fikk vi besøk av ei venninne og hennes lille tass på 1,5 år, vi storkoste oss. Et skikkelig sjarmtroll som hele tiden var i fantastisk godt humør. Guttungen i huset ble ikke mindre sugen på små-søsken etter denne visitten, og sa klart og tydelig i fra at nå var det jaggu på tide at vi klarte å lage et søsken til han! Han er fortsatt uvitende om hva vi holder på med, og den dagen vi tester positivt og kan fortelle det, vet vi at han kommer til å bli fra seg av glede. 

Men tilbake til hunden som skaper hodebry for oss...
Vi har altså både katt og hund, og katten var veldig forsiktig med det bittelille mennesket som tasset rundt på stuegulvet. Katten snuste forsiktig på ungen, og syntes det var veldig greit å bli kost med. Når katten fikk nok stakk den under sofaen for å få litt ro. Hunden derimot trodde at dette lille mennesket var et leketøy, og hun behandlet ungen som hun behandler katta! Ergo hun sprang etter ungen og ville leke. Dette fikk vi fort slutt på, og hunden la seg på plassen sin. Så helt plutselig, mens ungen gikk på gulvet, gikk hunden bort til ungen og bet! Den tåpelige bikkja bet en liten unge på 1,5 år! Hunden skjønte at det å bite ikke var greit, og var veldig skamfull etterpå. 

Vi fikk senere på kvelden en melding fra mammaen til dette barnet med et bilde, et bilde som viste tydelige merker etter tennene til hunden! Heldigvis var ikke huden punktert, og det var "bare" blåmerker. Om vi ikke var sint og irritert på bikkja fra før, så ble vi bortimot vred når vi så bildet! Skjemtes fordi hunden vår hadde gjort dette mot et lite uskyldig barn, og vi følte oss som udugelige hunde-eiere. Nå skal det sies at hunden aldri har møtt så små mennesker tidligere, og skjønte tydeligvis ikke hva dette var. Men det er likevel ikke greit at hunden biter. Det er heller ikke noen tvil om at hun er veldig sjalu, og vi vet ikke hva vi skal gjøre for å klare å få bukt med det...

Derfor er vi veldig skeptisk til hvordan det kommer til å gå den dagen vi får et bittelite menneske i hus. Hvordan vil hunden da oppføre seg? Vil det bli annerledes siden babyen vokser opp sammen med hunden, eller vil hunden bite et spedbarn? Det er ikke aktuelt å legge barnet på gulvet, isåfall må hunden være i buret sitt. Men vi kan ikke legge begrensninger på hvor barnet vårt kan være, fordi hunden kan være truende til å bite!  Foreldrene mine er veldig glad i hunden og hunden forguder dem, så vi har et alternativt hjem om vi blir nødt til å gi henne bort.
Skal vi gi det en sjanse, eller skal vi bare være forberedt på å gi bort hunden den dagen babyen vår melder sin ankomst?


Hilsen fra
 

torsdag 22. desember 2011

Perfekt?

Noen ganger, eller ganske ofte, når man ferdes rundt i Blogglandia virker alt tilsynelatende perfekt. Bilder av hjem som er plettfrie og klinisk fri for rot, oppskifter på herlige bakverk, at livet er fantastisk og en dans på roser, ja bare for å nevne noe. Men bak alle disse bloggene, deriblant vår egen, sitter det helt normale mennesker som så langt derifra har det strøkent hjemme til enhver tid, eller går rundt å er smilende og glade hele tiden.

Mens jeg sitter her å skriver skuer jeg ut over stua vår, som for øyeblikket ser helt bomba ut! Neida, vi har ikke dratt frem julepynten enda. Det er bare generellt sinnsykt rotete! Og når jeg lukker øynene, ser jeg for meg resten av huset, og det ser like jævlig ut! Hadde vi bare vært flinkere til å ta rede på klærne på tørkestativet, vasket to maskiner med klær hver dag, støvsugd hver dag, tørket støv hver fredag og vasket gulvene i samme slengen så hadde vi hatt ett plettfritt hjem. Skal ikke legge skjul på at vi trives best når alle tingene ligger på sine respektive plasser og at man slipper å løpe huset rundt for å finne akkurat DEN buksa. Ja, så hvorfor gjør vi ikke noe med kaoset som råder i huset vårt?! 
For å være helt ærlig: vi har vært late og har ikke orket å ta tak i problemet. Nå er det ingen vei utenom, vi MÅ!! 

Det er julaften om to dager, huset ser ut som sodoma og gomorra, jeg mangler ørten julegaver på gavelista! Og jeg som alltid er ferdig med julegavene i god tid, har i år gitt komplett faen i alt som heter julegaver. Joda, vi har fått ordnet noen fordi vi har laget dem selv, men vi er på langt nær ferdig! Jeg liker ikke å handle julegaver punktum, men i år har jeg vært helt ekstrem. Jeg bruker ikke ordet hate, for det er et utrolig sterkt ord, men i denne sammenhengen blir nettopp det ordet veldig beskrivende om hvordan jeg føler det for julegavehandling akkurat i år. Alt har vært et eneste stort mareritt, og handleturene vi har vært på har ikke ført noe fornuftig ut av seg. Vi har kommet hjem med en eller ingen julegaver etter x-antall timer med trasking i diverse butikker på desperat jakt etter ting å gi bort til andre i gave. 

For i bunn og grunn liker jeg julen, og jeg koser meg glugg ihjel når vi samles hele familien. Forberedelsene har jeg også alltid kost meg med, bortsett fra denne evige jakten på den perfekte julegaven til slekt og gubarn. I år har jeg ikke kost meg med noe, jeg har gått på autopilot når vi har laget diverse ting, være seg gaver, pepperkakehus eller hjemmelaget kos til oss selv. Alt kjennes som et ork, og jeg har null energi og overskudd.
Julestemningen er fraværende selv om bakken er dekket av et slør med hvit og fin ny-snø.
Perfekt? Nei, så langt derifra, bare veldig menneskelig!

Hjemmet vårt er ikke i nærheten av å være ferdig til jul, men at vi blir ferdige til julaften det vet jeg. For vi MÅ!


Ønsker dere som er ferdige med siste innspurt til jul noen fortreffelige dager med bare kos og avslapping. Nyt det!




Lettere panisk hilsen fra 










Men at jeg har tid å sitte å blogge i dette herlige førjulskaoset, det har jeg....Terapi kalles det!

fredag 16. desember 2011

Hva skjer når man passerer grensen?

Selv om vi har en prøvepause, så er det fortsatt en del spørsmål som ligger å gnager som vi ikke har funnet noen svar på. Ett av disse spørsmålene er: hva skjer når vi har passert den magiske grensen på 15 000,- i medikamenter? Hva skjer da? Vi vet at vi må sende inn samtlige kvitteringer så snart vi har nådd denne grensen. Men må vi fortsette å legge ut for medikamentene eller vil vi få et "frikort" på en måte for de gjeldene medikamenten vi bruker i forbindelse med prøvingen?

Er det noen av dere som kan svare oss på dette? 


Nå har vi tatt helg, og vi har fått kjøpt noen julegaver, men vi har enda fler igjen på lista. Synes det er et mareritt å gå rundt i butikkene, finnes ikke det fnugg koselig å handle gaver i det stresset som er i denne ellers så koselige førjulstiden. 
Hovedmålet denne helgen er å bake og lage mer julegodis, men vi skal også prøve å fullføre gavelista, så slipper vi peset siste uka før jul. Den vil vi bruke til pynting av hjemmet med høy kose-faktor. 
Ønsker dere alle sammen en riktig så flott helg!




Klemmer fra

torsdag 15. desember 2011

Noen stikker kjepper i hjulene...

Og hvem andre enn KrF gjør det? Nå har de kommet med et "nytt" lovforslag, nemlig å "stenge norske sædbanker". Med dette mener de altså at man skal slutte med donorsæd i Norge. Jo da, dette er for alle som trenger sæd, men som det kommer fra i denne artikkelen, så er det samtlige lesbiske par i Norge som nektes hjelp, mens 3 %  heterofile par som vil gå glipp av sitt kjærlighetsbarn. Selv om 3% kanskje høres lite ut, så er det faktisk ganske mange heterofile par som vil bli rammet av dette, om dette lovforslaget skal bli vedtatt.

Hadde det vært opp til KrF hadde verken lesbiske eller homofile
eksistert på denne planeten!

Den ene underteksten som står i begynnelsen av artikkelen irriterer kanskje mer enn noe annet: "Vil lesbiske ha barn, så får de gjøre det på den naturlige måten".
HALLO!!! Mener virkelig KrF at jeg eller Tuppen skal dra på byen en kveld å lure en mann med hjem, slik at vi kanskje kan få barn med ham? Trodde at man i følge bibelen ikke skulle ha sex før ekteskapet jeg....

Men det KrF mest sannsynlig mener med det er vel at alle lesbiske (som vil ha barn) skal drite i legninga si, gifte seg med en mann og dermed produsere egne barn. Kjenner jeg blir dårlig! Ikke bare fordi vi lesber skal finne oss en mann, men hva med mennene da? Det kan jo være at en i et slikt ekteskap faktisk har ekte følelser for partneren sin. Og det å leve i skapet er heller ikke bare, bare.... Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle klart å gå 15-20 år tilbake i tid og leve i skapet igjen, for det var ikke lett. Slet med det meste før jeg kom meg ut, både selvbilde og selvfølelse. Følte som om jeg ikke var verdt noe, og at jeg ikke hadde noe positivt å gi noen. Er det dette som er den nye drømmefamilen for KrF? En pappa som er forelsket i sin kone, og ei kone som ikke har lyst til å leve nettopp fordi hun ikke får være den hun egentlig er? Er det den ideele familen å oppdra et barn i?

Jeg håper og tror at det fortsatt er elementært å ha foreldre som er lykkelige, og som elsker barnet sitt over alt på denne jord. Det være seg om man er alenemamma, alenepappa, mamma og mamma, pappa og pappa eller mamma og pappa....

For meg er det utenfor fatteevne, at vi i snart 2012 ikke har politikere som faktisk ser mennesker for det de er, nemlig individer som er skapt for å elske og bli elsket. Og at det er litt skremmende å tenke på, etter alt det vi faktisk har fått til i Norge når det kommer til lesbiske og homofiles rettigheter, så skal vi gå tilbake i tid å begynne å usynliggjøre oss igjen? Det beste i hele artikkelen er at KrF hevder de ikke er diskriminerende, fordi det også går utover heterofile par hvor han har dårlig sædkvalitet....
Jeg har rett og slett ikke ord, og forbannelsen har gått over i tristhet....


Klemmer fra

mandag 12. desember 2011

Hva ønsker DU deg til jul?

Lillemor har i lang tid ergret seg over at jeg ikke kommer opp med noen ønsker til jul. Til hennes store fortvilelse kommer hun ikke på noe hun kan kjøpe til meg heller. Hun påstår faktisk at jeg er verdens vanskeligste å kjøpe gaver til...
Jeg har tenkt gjennom om det er noe jeg behøver, men jeg mangler ingenting. Jeg har prøvd å tenke gjennom absolutt alt! Baderomsskapet er fyllt opp med diverse parfymer, smykkeskrinet bugner av diverse, stæsj til huset behøver vi så absolutt ikke og klær eller sko bør ihvertfall ikke komme innenfor dørstokkene her! Ergo, jeg behøver ingenting.
Jeg kan ikke ønske meg ting bare for å gjøre det...


Mamma har også spurt meg hvilke ønsker jeg har til jul, og jeg har akkurat det samme "problemet" der. Det er altså ikke bare Lillemor som vil ergre seg over at jeg ikke har noen gaveønsker i år. Joda, forsåvidt, jeg kunne ønsket meg penger, men min familie er ikke særlig glade i å gi penger i gave, da det blir for lite personlig. 

Jeg har kun ett ønske. Det eneste jeg ønsker meg til jul kan ikke pakkes inn, og jeg vil ikke få det ønsket oppfylt denne julen, men kanskje til neste år...

Mens jeg har skrevet dette fikk jeg et par ideer! Må innrømme at det hadde vært deilig med litt kroppslig pleie, men jeg er ikke spesielt komfortabel med kroppen min, og da blir det helt fjernt at jeg skal kle meg halvnaken for en fremmend for å få aromaterapi. Da må det bli pleie som ikke innebærerer at jeg må kle av meg klær, slik som napping og farging av øyenbryn. Kresen? Neida, bare forferdelig dårlig selvtillitt! 
Det andre jeg kom på at jeg lenge har vurdert å gå til innkjøp av, er slike treningsmanualer, for da kan jeg trene hjemme...

Hva ønsker DU deg til jul?


Hilsen fra

torsdag 8. desember 2011

Misforstått...

Igjen har vi vært uten nett, og det er helt utrolig hvor avhengig man er av internettet i dagens samfunn. Fikk ikke betalt en haug med regninger, og måtte i banken isteden. Kan ikke huske sist jeg var i banken og betalte der...Men nå har vi nett, og leverandøren vet ikke hva som er årsaken til det ustabile nettet. Vi mistenker at det har noe med koblingen inn til huset, for den var vistnok gammel og utslitt fikk vi vite da vi byttet leverandør i fjor. I skrivende stund har vi ikke råd til å fikse det, da pengene er forbeholdt den store drømmen vår.

Ringte til HFS her om dagen for å høre om de hadde sendt avgårde brevet med reseptene. Var litt bekymret for at det ikke skulle komme frem, ettersom jeg får mensen igjen midt oppi jula (mellom 28-31.12) og jeg var ikke sikker på om klinikken hadde åpent i dette tidsrommet. De har åpent med redusert kapasitet i romjula, så når mensen kommer skal jeg igjen ringe HFS slik at de får notert det ned i journalen min. Jeg måtte selvfølgelig spørre mer om hvordan dette med nedregulering fungerer, og jeg har virkelig misforstått sist jeg pratet med dem....Brevet er ikke sendt, men det er ikke noe som haster egentlig. Jeg bare syns at det er greit å ha slike papirer hjemme, slik at jeg har dem når jeg behøver dem.


Når jeg får mensen neste gang skal jeg ikke starte på spray første dag som jeg trodde! Etter første blødningsdag er det bare å begynne å telle dager, for jeg skal ha oppstart på dag 20, og skal bruke spray i 20 dager før jeg skal over på gonal-f. Hvor lenge jeg skal bruke gonal-f avhenger selvfølgelig av hvordan resultatet er ved scanningen. Men det blir sikkert rundt 10-12 dager denne gangen også. Dosen på gonal-f er også trappet opp, fra 150 ie ved forrige forsøk, blir den økt til 225 ie ved neste oppstart.
Ut fra mine beregninger blir det trolig uttak i midten av februar, om medikamentene har den virkningen vi ønsker. Blir det klaff da, vil vi få termin like rundt julaften 2012. Vi har selvfølgelig snakket litt om neste forsøk, men vi tar det som det kommer, og håper selvfølgelig det går bra. Det er ikke som forrige forsøk at vi var overbeviste om at det kom til å gå bra, vi var ikke innom tanken engang på at det kunne gå galt! Dermed ble fallhøyden veldig stor når forsøket gikk skeis. Vi har lært av forrige opplevelse, og tror ikke noe som helst før vi sitter her med positiv test i hånda. Selv om det var veldig kjipt det vi opplevde, er vi en erfaring rikere og vet hvordan det er om vi skulle komme i samme situasjon enda en gang.
Men vi håper selvfølgelig på det beste, og håpet må man aldri miste.


Lovte dere et innlegg om stearinlys, men de var utsolgt for hvite kubbelys, så det ble bare kjøpt inn vanlige stearinlys. Får heller lage ett innlegg om kubbelys ved en senere anledning. For å lage disse lyspakkene bruker du bare de samme tingene som ble brukt til å pynte tennbrikkettboksene.
 

Lyspakkene inneholder 6 lys. Passer fint å gi bort sammen med
fyrstikkeske og servietter til noen som har alt. :)
Har fortsatt ikke handlet fler julegaver og kjenner at panikken er i ferd med å angripe! Må vel gjøre noe med det og starte shoppinga. For verken jeg eller Lillemor er interessert i å handle julegaver i siste liten og rett før julaften, og da må vi nesten starte snart for å unngå det. De jeg sliter med å finne julegaver til hvert år, er besteforeldrene mine...  
Noen som har tips til hva man kan gi i julegave til mennesker på nesten 80 år?

EDIT: Av og til tenker både jeg og Lillemor veldig feil!
Vet ikke hva vi hadde i hodet når vi regnet oss frem til en eventuell termin ut fra det forsøket som skal utføres på nyåret. Men at vi var helt på villspor er veldig sikkert. Om ting går rette veien på forsøk nummer to, vil vi få termin i begynnelsen av november 2012 og ikke nærmere julaften 2012. 


 
Hilsen fra

mandag 5. desember 2011

Da vet vi litt mer...

I og med at blødninga tok seg opp lenge etter telefontid på lørdag, så fikk jeg ikke gitt beskjed til HFS før i dag. Dama i andre enden gikk å hentet mappa mi og noterte ned første blødningsdag som 3.12, og spurte deretter om vi visste noe mer om hva som skulle skje videre. Noe jeg svarte nei på, og at vi ventet på brev fra dem. Hun kunne fortelle at det blir et lengre regime neste gang, jeg skal ha nedregulering denne gang, med oppstart av spray ved neste menstruasjon som kommer på nyttårsaften. Skal gå på spray i 20 dager før vi fortsetter med sprøyter. Hvor stor dose jeg skal ha, vet jeg ikke, regner med at videre detaljer står i brevet som kommer fra HFS. Det vil altså si at det mest sannsynlig blir uttak i begynnelsen av februar.

Var snar med å ringe Lillemor for å fortelle hva de sa på HFS, og vi er begge enige om at selv om det tar litt lengre tid å gå på spray, så er vi bare glad til. Vi er glade for at når man går på et lengre regime får man bedre kvalitet på eggene. Og kroppen min trenger tydeligvis litt lengre tid på å modne eggene, så vi er veldig fornøyde. 
Det var veldig viktig at jeg fortsatte med metformintablettene, og de har jeg nå knasket siden september til min store fortvilelse! De fungerer, for de holder cystene i sjakk, noe jeg setter pris på! Men kroppen min klarer ikke å venne seg til disse tablettene, og magesmerter, kvalme og diaré er blitt dagligdags her hjemme. Enkelte dager er jeg helt slått ut, mens andre dager merker jeg ikke noe til metformin. Er hele tiden påpasselig med å spise til hver tablett, men det hjelper ikke. Når kroppen har bestemt seg for å reagere på tablettene så gjør den det. 

Lillemor har selvfølgelig ingen problemer med å skjønne hvorfor jeg til tider er veldig dårlig, det er værre med ungene som ikke skjønner hvorfor. Og mamma som støtt og stadig får høre hvor syk jeg er fra ungene. Hun ringer meg oftere enn før, for å høre hvordan det går, jeg har sagt at jeg er dårlig på grunn av medisiner jeg går på for å hindre oppvekst av cyster på eggstokkene. Men hun mener at siden jeg blir så dårlig må det enten være et annet alternativ eller at jeg bør kutte dem ut. Hun synes det er uhørt at jeg skal knaske tabletter som fører til at magen slår seg så vrang at jeg x-antall ganger har måtte avlyse både besøk, konfirmasjoner og familiemiddager...Ender vel opp med at jeg må fortelle mamma i hvilken sammenheng jeg spiser metformin. Føler også at vi begynner å slippe opp for unnskyldninger for alle reisene vi har foretatt i det siste. Det er nok lettere å være ærlig og fortelle årsaken.



 

Ettersom vi er inne i en prøvepause, kan vi derfor ikke skrive om prøving, og bloggen vil i tiden fremover være preget av andre ting som opptar oss. Som blant annet baking, generelle tanker og følelser, og tips og ideer som dere kan dra nytte av. Men vi ønsker at dere linker til oss om dere velger å dele ideene videre på deres blogg.
Lovte dere forslag til julegave/venninnegave og vertinnegave. Det er vinter og kaldt ute, og veldig mange fyrer med ved. Veldig mange bruker tennbrikketter til å fyre opp med, og den er en kjennsgjerning at boksene de kommer i, er lite dekorative. Jeg har også pyntet opp fyrstikkesker som jeg bruker å gi bort sammen med boksene. Jeg har kjøpt disse på europris for de har blankt lokk. Ikke kostet de mange kronene heller, tror jeg betalte 29 kroner. Men man får vel tennbrikketter hvor som helst, men til veldig varierende priser.


Dagens tips:
Pynting av tennbrikkettbokser og fyrstikkesker. 


Begge delene er veldig enkel å lage, dette trenger du for å komme i gang:

  • Tennbrikketter.
  • Fyrstikkesker, jeg har brukt 3 ulike størrelser. 
  • Gråpapir eller annet ønsket papir, scrapbooking-papir fungerer veldig bra.
  • Bilder, jeg har funnet mine på nett. Søk på "old vintage photos" for dere som liker den gamle stilen. Samt kjøpt noen på panduro, nostalgiske bilder.
  • Hamptråd eller silkebånd.
  • Limstift eller dobbeltsidig tape.
  • En dose kreativitet ;)
Du legger bare papiret rundt boksen og merker av hvor du må klippe, klippes til slik at den passer og limes/tapes med dobbeltsidig tape. Pyntes deretter slik du ønsker. Jeg har skrevet en liten hilsen på bildet jeg limte på boksen, dette gjorde jeg i paint. Det samme gjør du med fyrstikkeskene, lag deg gjerne en mal i papp, så slipper du å måle for hver eske du skal lage.


Slik er utgangspunktet.
Ikke så mye som skal til før at de blir
riktig så dekorative.



Fyrstikkeske i samme stil.
Håper dere fikk litt inspirasjon for i morgen kommer fler tips, men da er det stearinlys som er i fokus. 




Klemmer fra 

Førjulskos med hjemmelaget godis

Da er første porsjon med julegodisen laget, og vi har allerede smakt på dem. Klarte ikke å holde fingrene unna...Denne oppskrifta måtte vi lage to ganger i fjor da samtlige syntes at den var så god, at godisen forsvant lenge før julaften kom. Det har vært en tradisjon hjemme hos Lillemor siden hun var liten, så lykken var stor da vi ved en tilfeldighet fant oppskrifta på nettet i fjor. Hun var usikker på om det var rett oppskrift, derfor lagde vi en test-porsjon til å begynne med. Det viste seg at det var riktig oppskrift, og resultatet var veldig bra, og Lillemor var i ekstase! Vi hadde funnet oppskrifta på julegodteri som hun ikke hadde spist siden hun var unge. De ble som sagt veldig gode, og en porsjon til måtte lages før julaften. 

Dette er også veldig lett å lage, men det er en fordel å bruke engangshansker så deigen ikke klistrer seg fast i fingrene og bruk melis når det skal rulles ut.

Oppskrift på mint-stenger:
50 gr hvetemel
1 dl helmelk
1/2 kg melis
6 dråper peppermynteolje

Hvetemel og melk kokes opp til en tykk grøt (hard klump) og avkjøles nesten helt.
Melis og peppermynteolje eltes inn.
Deigen rulles ut i pølser og deles opp i passe biter.
De bør tørke i en 1/2 time, før de dyppes i sjokolade og rulles i kokos.
Sjokoladen smeltes i vannbad og en liten klump delfiafett tilsettes og røres inn.
Ikke tilsett for mye delfiafett, for da blir sjokoladen veldig rennende, og det blir bare et tynt lag med sjokolade på mintstengene.
Rull dem i kokos umiddelbart, så sjokoladen ikke rekker å stivne.
Legges på et brett med bakepapir til sjokoladen har stivnet helt, gjerne kjølig, før de så legges i bokser og oppbevares kjølig.
Glasur:
2 plater lys kokesjokolade
1 pose kokos
1 liten klump delfiafett

Slik ser de ut, på størrelsen med en pekefinger.

Det ferdige resultatet!
Det var dagens tips til en aktivitet som smaker godt og som gjerne kan gjøres med både små og store barn. :) Ha ei trivelig førjulstid! I morgen kommer et tips som kan brukes i eget hus, og som egner seg veldig godt å gi bort som julegave eller venninnegave. 
Følg med i morgen! 

Førjulshilsner fra

lørdag 3. desember 2011

Flytende oppskrift

Da har vi overøst huset med herlig kanelduft, og første dose med kanel-likør er laget. Vi skal lage mer, men jeg hadde selvfølgelig kjøpt inn for lite kanelstenger! Det blir alt for lite med denne oppskrifta om man skal lage til seg selv og gi bort i julegave. Tror vi firedoblet oppskrifta i fjor for å være sikker på at vi fikk nok, og det holdt akkurat. Var så heldig å finne en liten etterlatenskap av likøren nå i høst, og den slumpen forsvant farlig fort. ;)

Her er oppskrifta på kanel-likøren:

1 liter vann
3 poser kanelstenger
4,5 dl sukker

Kanelstengene kokes i 1 liter vann med lokket på i ca 2,5 time.
Etter endt koketid fjernes kanelstengene, og sukkeret røres inn.

Essensen siles gjennom et kaffefilter for å fjerne restene fra kanelstengene. Anbefaler et saftklede eller et universalkaffefilter (langtidsfilter) Settes så til avkjøling.

Essensen blandes med ca like deler 6o% sprit, eller etter eget ønske.
Denne oppskrifta gir deg ca. 5-6 dl ren essens.

Likøren kan drikkes med en gang, men blir bedre jo lenger den får stå.

Et langtids-kaffefilter er helt supert til dette.
Vanlig kaffefilter funker IKKE!

Etikettene til flaskene har jeg laget selv i word,
flaskene får man kjøpt på blant annet Partyman.
Da var 4 julegaver unnagjort! Men i år er det noen andre som får smake på godsakene, det blir selvfølgelig ikke de samme som i fjor. Slike patentflasker kan være litt vriene å få tak i, men det er bare å foreta et kjapt søk på internett så finner man kjapt en forhandler. 
Om du bruker oppskrifta på din egen blogg ønsker vi gjerne at du linker tilbake til vår blogg som takk for oppskrifta. :) 
Håper dere prøver oppskrifta og gir oss tilbakemelding på hvordan det gikk, og hva dere syns om resultatet. Siden det er endel sukker i den, blir sluttresultatet ganske klissete, men slik er det vel med all essens. Vi brukte forøvrig 60% sprit fra Vinmonopolet da ingen av oss er spesielt glade i heimkok eller vodka. Bruker du vodka kan den sette smak på likøren, noe som ikke er særlig heldig. Gå for 60% polsprit eller bra heimkok til denne likøren. 
 
Ønsker dere masse lykke til!

PS!
I morgen kommer det oppskrift på julegodis! Mintsnop som er i samme gate som after-eight, men som er fast og ikke klissen. For de av dere som liker mintgodis med sjokolade-kokostrekk (kokos er forresten ikke et must!) er morgendagens oppskrift en hit blant store og små søtmonser!


Med ønske om en flott helg fra

fredag 2. desember 2011

Skrudd syklus og sykluskalendere (redigert innlegg)

Har drømt om fødsel i natt, og at det var en veldig smertefull opplevelse. Våknet og kjente at smertene faktisk var til stede. Eggstokkene mine bortimot vrengtes inni kroppen min, og jeg lå krøket i fosterstilling. Har ikke hatt slike smerter i eggstokkene tidligere, og jeg skjønte ikke hvorfor jeg hadde så vondt, inntil jeg gikk på do. Jeg hadde begynt å blø og med masse levra blodklumper. Skjønte fint lite av at jeg hadde begynt å blø allerede nå, for det er enda 5 dager til mensen egentlig skal komme. Men jeg er bare glad til, så lenge mensen kommer. Heldigvis har HFS telefontid i morgen lørdag, så da blir det å ringe inn mensen i morgen.
Legger med et bilde av sykluskalenderen som vi har laget for å klare å holde rede på dagene i syklusen. Er på tide å lage en ny for neste år. :) Om det er noen som ikke gidder å lage denne selv og ønsker seg en slik kalenderen, kan vi sende den på mail.



Er vel ikke så vanskelig å se at Lillemor sin syklus er passe skrudd??!

Veldig kjekt med en slik kalender når man har dårlig hukommelse....
Tuppen sin syklus.
  
Er det noen av dere som har vært gjennom uttak, og som har opplevd at mensen etter uttaket er forferdelig smertefull?

Kroppen er foret med ibux og paracet og smertene er endelig borte, og fredagskvelden blir bra. Lillemor er heller ikke i form, så det hadde likevel ikke blitt noe fest på oss i kveld. Vi har tent masse stearinlys, kledd oss i kose-klær, så nå skal vi bare ta vare på hverandre og nyte hverandres selskap. 

Hver jul bruker vi å lage diverse jule-snop slik at vi kan kose oss ekstra i juletiden, og det skaper en flott julestemning i huset når de ulike duftene brer seg i huset. I morgen står koking av likør på planen, og jeg gleder meg til lukten av kanel fyller hver krik og krok i huset men essensen står å putrer på komfyren. 
Likøren er noe av det beste både jeg og Lillemor drikker til jul. Den er akkurat passe søt og rund på smaken og som Lillemor sier: den smaker jul! Legger ut bilder og oppskrift i morgen. Og for de av dere som aldri har smakt kanel-likør så anbefales den på det sterkeste, prøv den, dere vil ikke bli skuffet. Den er veldig enkel å lage og den smaker herlig! I fjor laget vi masse ekstra og ga bort flere flasker i julegave, noe som ble veldig godt mottatt. Det å gi bort hjemmelagde julegaver er en fin ting, og de blir satt stor pris på fordi man har brukt tid på å lage gaven selv.
Kanel-likør er absolutt et tips til hjemmelaget julegave du kan gi bort! Kommer til å legge ut flere tips og oppskrifter nå frem mot jul, så det er bare å følge med på bloggen fremover.

Ønsker dere alle en flott fredagskveld og håper dere har hatt en flott start på helga.


EDIT: Mandagen la jeg inn et spørsmål på et forum på nettet og spurte om noen hadde opplevd å få egg med kjernefeil, og eventuelt hva som er årsaken til at egg får kjernefeil. Vi fikk flere svar, og det svaret som går igjen, er at egget trolig er befruktet av to sædceller. Donorens sædceller har vært litt vel ivrige og "overfallt" eggene mine! ;)
Men det som ga meg hakeslepp og vondt i hjertet var ei som hadde skrevet at alt var min feil! Det er absolutt det siste man trenger å høre...Måtte bare svare dama og fortelle hva jeg syntes om svaret hun hadde postet på forumet. 

Har kopiert innlegget: 
Kjernefeilene har nok ikke noe med IVF å gjøre, det kan rett og slett være at det er sånn eggene dine er og at det er forklaringen på hvorfor det ikke har blitt baby på naturlig vis.
Min respons:
Unnskyld meg, men jeg synes den kommentaren din var litt i drøyeste laget.
Her er man knust over at forsøket gikk rett til helvete på grunn av at eggene hadde kjernefeil. Det første man gjør er selvfølgelig å bebreide seg selv, og man går rett ned i kjelleren! Jeg strigråt på klinikken og sa at det sikkert var min feil, og jeg følte meg ubrukelig! Min kjære samboer spurte derfor både legen og lab.teknikeren om det var eggene mine som var skyld i at det endte slik det gjorde. Vi fikk til svar at det var ingenting som tydet på at eggene mine var dårlig, og de kunne heller ikke si med sikkerhet hvem av egg og sædceller sin "feil" det var at det endte med kjernefeil. For å kunne si dette med sikkerhet må det utføres et ICSI forsøk, for da ser de kvaliteten på eggene med en gang.

Jeg forsøkte å søke hjelp her inne for å få svar på om andre hadde opplevd det samme som oss, og om de hadde noen forklaring på hvorfor eggene får kjernefeil. At du beskyldte eggene mine for at de var årsaken til kjernefeil og at eggene mine var årsaken til at jeg har plagdes med å bli gravid på naturlig vis, dro du meg ærlig talt enda lenger ned i kjelleren. Det var veldig sårt å lese.

Du vet ingenting om min medisinske historie, og har ikke noe grunnlag for å kunne komme med en slik kommentar, og da bør du holde deg for god til å komme slike beskyldninger. Og du som prøver burde vite at man er veldig sårbar, når ting ikke går slik man ønsker, og at ønsket om barn viser seg å bli vanskeligere å oppfylle enn man noensinne hadde forestilt seg.


Beste hilsner fra

Den første dagen i blåfjell!

Vi har fått en utrolig koselig start på desember måned. I går kveld/natt hev vi oss rundt, og ommøbelerte hele stua. Vaska og tørka støv, hengte opp nye gardiner, la på nye duker og pyntet stua og kjøkkenet med adventspynt og noen nisser. Ville at ungene skulle bli overrasket i dag da de sto opp, og det ble de! De var veldig fornøyde med hva vi hadde gjort, og syns det ble kjempekoselig. Selv om vi synes at det ble både ryddig, rent og koselig er det bestandig koselig å vite at barna også setter pris på det, og ikke minst: de gir komplimenter og skryter av oss voksne. 

Litt før klokka 18.00 satte vi over på NRKsuper og ventet utålmodig på at årets julekalender skulle starte. Vi hadde satt frem pepperkaker, mandariner og julebrus og fyrt på julelyset fra black design som sprer slik herlig julelukt i huset. Julekalenderen som vi har sett x-antall ganger før, er fortsatt like koselig, og vi har startet nedtellingen til julaften. Blandingen av pepperkaker og skrellede mandariner lukter bare helt magisk! Ventetiden mot julaften kommer til å bli veldig koselig, selv om jeg hadde en helt annen mening for en uke siden.

Med denne koselige gjengen teller vi ned mot julaften, jul i blåfjell.

Nå kjenner jeg at det er på tide å virkelig begynne med julegavene! Har bare kjøpt 6 stykker og har 40 igjen...Noe av det værste jeg vet er å handle julegaver. Alle er så stresset i butikkene, servicen er på langt nær like bra som ellers i året og det er vanskelig å kjøpe julegaver til mennesker som egentlig har alt. Ting har uten tvil endret seg de siste årene, før hadde man ikke råd til å kjøpe seg alt man ønsket seg, men det gjør man nå. Dermed blir det vanskeliger å handle julegaver til hverandre til min store fortvilelse! Heldigvis har jeg tatt vare på julegavelista fra i fjor, så jeg vet hva som ble kjøpt eller laget. Slik risikerer jeg ikke å handle det samme i år.

Jeg begynte forresten å spotte i dag, så det kan tyde på at mensen er i rute. Skal ikke ha den før i neste uke. Tanken om at alle sprøytene hadde påvirket kroppen min har streifet meg, men siden jeg begynte å spotte, er det ingen tvil om at kroppen min er upåvirket av alle hormonene. Regner med det blir en telefon til HFS i begynnelsen av neste uke, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt spent på å høre om hva som skjer videre med oss. Men det er ikke slik at jeg tenker på det hver dag, det med prøvingen har virkelig blitt lagt bakerst i tankeboksen, og i natt sov jeg veldig godt. Selv om vi la oss noe sent, sovnet jeg rimelig kjapt, og jeg sov i 7 timer. Siden forrige fredag har søvnen vært minimal, og det er veldig slitsomt. Nå kan det virke som jeg har fått bearbeidet tankene, skuffelsen og sinnet såpass at nattesøvnen kan bli normalisert. Godt å endelig ha livet sitt tilbake! 


Når det kommer til Lillemor og hennes syklus, så har hun fortsatt ikke fått mensen! Det er nå hele 70 dager siden hun hadde mensen sist. Så lenge har det aldri gått fra en periode til en annen. Hva som forårsaker denne skrudde syklusen er jaggu ikke godt å vite. Har prøvd å få henne til å ringe fastlegen sin, men hun nekter, for hun mener at fastlegen ikke kan gjøre noe for henne. Hormonprøvene hun tok for noen måneder siden var visst helt ok. Forøvrig er Lillemor overbevist om at hun, i begynnelsen av 30 årene, er kommet i overgangsalderen!! 


Da er det 23 dager igjen til julaften, og jeg gleder meg!




Klemmer fra 

onsdag 30. november 2011

Skriblerier og noen bilder...

Føler oss veldig tom for tiden, og vet liksom ikke hva vi skal skrive om! 
Men noen dager er bedre enn andre, så vi skriver så fort ting løsner. Har siden fredag nærmest levd i en boble og gått på autopilot. Sjokket og skuffelsen var ubeskrivelig tung, og det tar tid å fordøye en slik nedtur. Kan i alle fall si at ting føles bedre og bedre. :)

Vi ble enige idag, om at vi ikke skal tenke så mye på hva som gikk galt og heller ikke være opphengt i når det blir forsøk igjen. Vi må bare prøve å leve som normalt, kose oss og ta vare på hverandre. Tror nok vi har veldig godt av det, samt at tiden til neste forsøk vil fly avgårde ettersom fokuset vårt er en helt annen plass.

På turen nedover til Haugesund måtte vi bytte fly på Gardermoen og fikk derfor noen timer med ventetid. Denne tiden brukte vi til å spise litt mat og kikke litt i butikkene. Veldig impulsivt, men likevel gjennomtenkt så kjøpte vi oss et hybridkamera. Altså et speilreflekskamera uten speil som også kan filme. Dette kjøpte vi med tanke på den kommende tiden som gravide, filming av fødsel og årene fremover og med bonusen at vi kan ta bilder i tillegg. Egentlig hadde vi lenge ønsket oss et videokamera, men når vi kom over dette som hadde begge deler, så måtte vi slå til! 


Kamera ble tatt i bruk på onsdag, når vi skulle ta ut egg. Lillemor knipset endel bilder av selve uttaket, men jeg skulle gjerne hatt flere. For å få flere bilder av prosessen måtte hun ha stilt seg forran legen, og dette var selvfølgelig uaktuelt. Har derfor fått tilfredstilt min nysgjerrighet ved å se filmer på youtube av hele prosessen, og det er veldig fascinerende, ihvertfall når man har vært gjennom det selv.
Hvordan uttak og innsett fungerer.
Slik det ut når egg og sædceller møtes i ei dyrkningsskål!


Lovte dere bilder fra turen vår, og her kommer et lite knippe. 


Nydelig yoghurt-miks til frokost på Rica Maritim.

Under selve uttaket, har merket av hvor nåla er.



Torsdagen koste vi oss virkelig, med supergod indrefilet
og masse godt tilbehør!

Hotellet har egen softis maskin, hvor man kan
spise så mye is man vil. Det holdt med en!

Sykepleieren mente vi skulle unne oss noe ekstra på fredag,
vi fulgte rådet hennes og koste oss med kule-is og brus. ;)


Antall graviditeter pr.uke 40 på Haugesund Fertilitetssenter
er hele 237 stykker!!
Her i huset har vi en tradisjon for å bevare det magiske med jula. 
Vi drikker verken julebrus eller gløgg og spiser ikke pepperkaker og mandariner før presis kl.18.00 den 1.desember. Da har hele familien satt seg godt til rette i sofaen og er klare for julekalenderen på NRK og førjulskos. Nå bugner huset av både pepperkaker, mandariner, gløgg og julebrus og jeg ser frem til en herlig start på førjulstiden! 
For første gang siden fredag gleder jeg meg over noe, og det kjennes veldig befriende! 
Ingen av oss orket å pynte til 1.søndag i advent, men i morgen skal huset vaskes og shines, for til 1. desember skal vi ha det julekoselig i heimen. :) 

Om det er noen av dere som ønsker at vi skal legge ut tips til hva en føde/barsel-bag skal inneholde, statusrapport og informasjon angående tiden før/under og etter fødselen, så kan vi legge det ut på bloggen eller sende det på mail. 
Det er enda en stund til det blir aktuelt for oss å svare på spørsmålene på de ovennevnte rapportene, men noen andre kan dra god nytte av dem. Er veldig morsomt å lese i etterkant av graviditeten hva man blant annet tenkte, følte, og hvordan graviditeten påvirket kroppen.

PS! Utrolig hvordan blogging påvirker humøret, og hvor mye lettere ting føles etter at man har skriblet ned sine tanker.

Klemmer fra 
 

søndag 27. november 2011

Tyvlånt nett og ENDELIG oppdatering fra oss!

Endelig kommer det en oppdatering fra oss, vi mangler atter en gang internett hjemme, og det er forferdelig frustrerende! Innlegget er utrolig langt, så bare sett deg godt til rette, for dette tar tid å lese. Innlegget ble skrevet i natt/morges, og er en oppsummering fra fredag til søndag. Bilder fra turen kommer så snart vi har fått nett hjemme!

Dagen hvor alt gikk galt…

Fikk faktisk sovet noen få timer etter min siste kommentar på bloggen, og vi gikk ned for å spise frokost rundt halv ni fredags morgen. God frokost som alltid, solen skinte og det lå en spenning over oss som var til å ta på. Humøret var på topp, og vi satt og fniste under hele frokosten.
Følte at vi ikke hadde fått nok søvn, så vi tok oss en liten cowboy-strekk før tiden var inne for å sjekke ut. Sovnet nesten før vi traff puta begge to, og sov godt helt til telefonen min ringte rundt halv tolv. Rakk den ikke, men det var fra skjult nummer så jeg hadde likevel ikke kommet til og svart. Da så jeg at jeg hadde et ubesvart nummer fra HFS, de hadde ringt når vi var nede og spiste.

Jeg var snar med å ringe tilbake! Presenterte meg, og ble satt over til vedkommende som hadde prøvd å ringe. ”Der er du, endelig! Vi har prøvd å få tak i deg siden i går.”
Plutselig sank hjertet mitt… Jeg hadde flere ubesvarte anrop fra skjult nummer dagen før, men av prinsipp svarer jeg ikke på slike anrop da det bestandig viser seg å være selgere. Nå angret jeg selvfølgelig på at jeg ikke hadde svart! Men hvordan i all verden skulle jeg kunne vite at det var fra HFS?! De har da aldri ringt meg med skjult nummer tidligere! Stemmen i andre enden fortsatte med en viss alvor og sorg i stemmen: ”jeg beklager så mye, men det var dessverre ingen befruktede egg.”
Haka mitt datt nedpå knærne og hjertet sank som en stein i brystet mitt.
Ingen befruktede egg?
Hun fortsatte: ”men siden dere har reist så langt, så ønsker vi at dere likevel kommer til timen klokka 13.00, så får dere pratet med legen”
Jeg var sikkert likblek i ansiktet da Lillemor kikket på meg og lurte på hva de ville. Gråtkvalt svarte jeg: ”ingen av eggene mine ble befruktet” så brast jeg ut i krampegråt. Lillemor tok tak i meg, klemte meg hardt og hun gråt sammen med meg. Innimellom gråtingen fikk hun stotret frem ei setning i sinne: ”hvorfor i helvete ringte de ikke i går”
Fikk omsider summet oss, men sjokket satt fortsatt i.
Vandret rundt som et par zombier inne på hotellrommet, og Lillemor fortsatte å gjenta setningen om hvorfor de ikke hadde ringt oss før. Jeg fikk vel svart at noen med skjult nummer hadde ringt dagen i forveien, hvorpå Lillemor svarte at de hadde da aldri ringt med skjult nummer tidligere! Hun var forbannet over det, mens jeg bare satt der som et spørsmålstegn. Ingen befruktede egg ble repetert oppe i hodet mitt. Måtte sette oss ned, men jeg husker ikke hva vi snakket om, alt er så tåkete. Men jeg husker derimot at jeg ble så sint og bebreidet meg selv for mine elendige egg at jeg kastet gravid vitaminene vegg i mellom! Så sa jeg: ”til helvete med alle jævla vitaminer, gi meg snus for faen!”
Jeg gikk på badet for å stelle meg, og ansiktet som møtte meg i speilet var ikke til å kjenne igjen. Blek og grå i huden, tomme øyne og et ansikt som bar preg av at mange tårer var blitt felt. Jeg følte ikke for å sminke meg, hvorfor skulle jeg se bra ut når jeg likevel følte meg død innvendig? Dessuten kom jeg sikkert til å gråte enda mer når vi kom på sykehuset!
Oppi alt det her måtte vi pakke. Alt gikk i slow-motion, og det kjentes ut som tiden nesten sto stille. Fikk likevel pakket ned alt, og vi var klare i god tid før utsjekk. Men ingen av oss følte for å sjekke ut, vi hadde ikke noe hastverk, ikke noe å glede oss til lenger.
Klokka passerte 12.15 før vi gikk ut av rommet, betalte og fikk låst inn kofferten.
Aldri før har vi gått med så tunge skritt på veien opp mot sykehuset, og aldri før har vi brukt så lang tid. Vi pratet ikke så mye, men det som ble sagt ble gjentatt ganske mange ganger. Vi var begge skjønt enige om at det var helt greit at vi ikke hadde fått den triste beskjeden dagen før, for da hadde bare blitt enda hardere å takle. Å få en slik beskjed, og så måtte vente et helt døgn før alle svarene ble besvart, det så vi for oss ville være enda verre.
Torsdagen var en veldig fin dag for oss, vi dro ut på restaurant og jeg fikk endelig den biffen jeg så lenge har drømt om. Måltidet var himmelsk, og vi storkoste oss. Vi pratet om hva vi skulle gjennom dagen etter, og at når vi reiste hjem fredag ville jeg ha en spire i magen som forhåpentligvis ville forbli i magen til august 2012.
Vi var sikker på at dette kom til å gå bra, for vi hadde 8 egg, vi oppdaget at vi hadde satt oss på bord 8 og graviditetstesten skulle tas den 8.desember. Alle disse åttetallene måtte da bety noe? Lykkelig uvitende om hva som hadde skjedd på HFS.
Er veldig glad at vi fikk beskjeden først på fredag.

Vi kom omsider frem til HFS og satte oss på venterommet, stemningen var langt fra det den var når vi satt der på onsdag. På slaget 13.00 ble vi hentet inn, vi måtte gå den samme korridoren vi hadde gjort på onsdag, og i enden av den så jeg den hyggelige litt eldre sykepleieren som hadde pratet så hjertelig med oss mens jeg lå i senga for å hente meg inn etter uttaket. Tårene presset på bare ved synet av denne flotte dama, før vi måtte gå inn på et annet rom.

Et rom hvor det sto operasjon på døra. Innefor døra var det en gu-benk, masse skap med medisinsk utstyr, ultralydapparat med tilhørende skjerm, på siden av skjermen lå et kateter pakket sterilt. Et kateter som jeg egentlig skulle fått ført inn i meg, for å tilbakeføre et flott egg inn i sin lune livmorhule. Jeg følte meg ganske utilpass der jeg satt på en krakk! Og det var absolutt ikke rette rommet å ta oss inn på for en samtale med legen! Følelsene kriget i kroppen, hjertet kjentes ut som en enorm og vond klump, og jeg slet hardt med å holde tårene tilbake.

Legen kom, han virket veldig beskjeden og nesten litt usikker i faget sitt. Han gjentok det sykepleieren hadde sagt på telefonen: ”nå er det sånn at det ble dessverre ingen befruktede egg, hva som har skjedd vet laboratorieteknikerne bedre enn meg. Vil dere vite hva som gikk galt og hvorfor ingen egg ble befruktet?”
For et dustete spørsmål! Selvfølgelig ville vi vite hva og hvorfor! Han bladde i mappa mi, og gikk ut på gangen og fikk tak i en av teknikerne. Med en enorm empati i øynene entret denne søte dama rommet.
Hun begynte å forklare: ”av de 8 eggene som vi fikk ut var 3 av dem umodne, og derfor ble det bare 5 som skulle videre i prosessen. 1 egg overlevde ikke, og de resterende 4ble befruktet. Delingen gikk veldig seint, og 3 av dem var av dårlig kvalitet. Det siste egget så ut som det utviklet seg fint til tross for at det gikk litt sakte. Men det viste seg at det hadde fått flere kjerner, noe som tyder på kromosomfeil.”
Som alltid, er jeg veldig flink til å tro at alt her i verden er min feil, og denne situasjonen var selvfølgelig ikke noe unntak. Legen mente at det trolig var fordi det ikke var match mellom eggene og donorspermen, men de kunne ikke vite eksakt ettersom dette var IVF. Hadde de foretatt ICSI så kunne de sett om det var noe feil med eggene mine. Vi pratet litt frem og tilbake, og fikk beskjed om at de skulle prate med overlegen ved avdelingen og vi ville få brev om veien videre. Siden det ikke ble noe innsett, teller heller ikke dette som et forsøk, så vi har enda 3 forsøk igjen. Det er vel det eneste positive med hele opplevelsen.
Da vi var der på onsdag spurte jeg i luka om vi skulle betale noe, og fikk beskjed om at dette skulle gjøres på fredag. Gikk derfor mot luka for å spørre om vi måtte betale noe ettersom det ikke ble noe innsett. På vei bort mot luka bråstopper jeg og tårene bare renner ukontrollert, og jeg bryter atter engang ut i krampegråt! Det sto ei dame der med ei barnevogn, med en liten baby gurglende oppi. Det ble for mye.
Den av sykepleierne som vi har fått best kontakt med, dukket opp fra intet og grep tak i meg, og ga med en skulder å gråte på og kom med trøstende ord. I sidesynet så jeg at det var masse folk på venterommet, men jeg klarte ikke å holde gråten tilbake, det var for vondt. Fikk omsider temmet tårene og vi ble stående å prate. Sa at jeg aldri hadde hørt om noen som ikke hadde noen befruktede egg, og hun kunne fortelle at det var mange som opplevde det samme som oss. Vi var ikke alene!

Hun fortsatte: ”det som skjer videre er at du skal vente til mensen kommer i desember, men vi kan ikke foreta noen behandling da, for kroppen må kvitte seg med alle hormonene du har tilført den. Men du skal likevel ringe inn mensen slik at vi har kontroll på når vi kan starte opp i januar, samt at vi ikke risikerer at vi ikke har tid å behandle dere. For da lager vi en plan på hva som skal skje videre. Dette skal vi få til dere, dere skal få den babyen dere har lengtet sånn etter! Overlegen skal også se på saken og lager deretter et opplegg for dere. Jeg talte forresten 11 follikler under uttaket, så legen som har foretatt ultralyden på deg har talt med de folliklene som var for små til å kunne tappes. Om det blir øking av dosen for å få flere modne egg vet vi først når overlegen har hatt en gjennomgang av forløpet. En ting er i alle fall sikkert, neste gang skal vi bruke en annen donor!! For vi håper at dere skal dere slippe å oppleve dette enda en gang. Nå får dere unne dere noe ekstra godt, ta vare på hverandre og så ses vi igjen om ikke så alt for lenge.”
Det var veldig godt å få denne samtalen med denne engelen av en sykepleier, for nå følte vi at vi hadde fått svar på alt vi lurte på pluss litt til.

Det var enda 5 timer til vi skulle reise, så vi stresset ikke akkurat fra sykehuset. Brukte god tid, kikket på bygningen rundt oss og satte kursen mot et kjøpesenter. Hadde egentlig ikke noe mål, men noe måtte vi foreta oss i de timene vi hadde igjen i Haugesund. Gikk på Søstrene Grene for å se om de hadde fått inn noe nytt siden onsdag, og det hadde de selvfølgelig. Men shoppe-gleden var forsvunnet som dugg for solen. Vel inne i butikken måtte vi bane oss vei, uansett hvor vi snudde oss var det barnevogner! Ble en veldig kjapp tur inne på butikken, og endte opp med å kjøpe noe småtteri. Viste ikke hva vi skulle ta oss til, og gikk bare og surret. Det å skulle traske mer i butikker fristet ikke, så vi fant oss en kafé.

Mens vi satt der kom det ei dame med en liten unge på ca.6 måneder, og hun satte seg på nabobordet. Ungen skrek og var sulten, og igjen slet jeg med å holde tårene tilbake. Ble nesten sittende å stirre på at ungen fikk mat, jeg var så misunnelig! Da de skulle dra igjen, så jeg hvordan vogn barnet hadde, en Bugaboo Cameleon! Er det mulig? Det er samme vogna som står på gjesterommet hjemme og venter på å bli tatt i bruk. Jeg frøs til, og igjen kom setninga fykende inn i hodet mitt og jeg mumlet: ”det ble ingen befruktede egg.” Jeg ble helt matt i ansiktet og Lillemor grep hendene mine og sa: ”det blir vår tur snart kjære, og du, eggene var jo befruktet, men de hadde kromosomfeil. Det var rett og slett ikke rette donoren for oss.”
Fikk omsider handlet til oss, matlysten var borte, så jeg tenkte at kule-is alltid smaker godt. Hele den tiden mens vi satt på kafeen var det ubeskrivelig mange damer som vandret rundt med barnevogner. Har aldri sett så mange barnevogner på en og samme plass før!

Til slutt ble det slitsomt å sitte der, så vi ruslet videre. Sjekket når flybussen gikk, og sprang for å hente kofferten. Vi kunne liksågodt sitte på flyplassen i nesten 4 timer fremfor å traske hvileløst omkring på et kjøpesenter. Enda godt at vi bestemte oss for å reise ut så tidlig, for når vi kom til flyplassen viste det seg at flighten vår var kansellert! Dette er virkelig dagen hvor alt som kan gå galt, går galt. Henvendte oss til dama i SAS skranken og hun brukte 40 minutter på å prøve å få oss hjem, men det viste seg at hun kun fikk en av oss hjem og dette var uaktuelt! Vi fikk tilbud om å tilbringe resten av helga i Haugesund, noe jeg ikke ønsket. Jeg var ferdig med Haugesund for denne gang, og ville bare hjem. Så viste det seg at det gikk et Norwegian fly til Oslo, men siden vi ikke hadde betalt billettene selv, ble dette også en utfordring. Dama ringte derfor pasientreiser, men klokken 16.30 på en fredag, så har selvfølgelig den gjengen tatt helg. Hun fant derfor nummeret til reisebyrået som reisa var bestilt gjennom, og etter mye om og men fikk vi billetter til Norwegian flyet.
SAS-dama sa at vi skulle kontakte SAS når vi kom til Gardermoen slik at vi fikk billettene til resten av reisa, hun skulle gjøre alt klart slik at vi bare kunne hente dem ut.
Klokka hadde nå rukket å bli 16.40 og flyet gikk 17.00, og vi fikk det plutselig veldig travelt. Bagasjen fikk vi ikke sjekket inn, noe som førte til at vi måtte ta kofferten gjennom sikkerhetskontrollen. Enda mer stress, opp med kofferten og luke ut alt av flytende som var over 100 ml. Sjampo, balsam, drikke og parfyme gikk rett i søpla! (Var veldig glad vi ikke kjøpte parfymen til 600 kroner som vi begge ønsket oss….)
Hastet gjennom sikkerhetskontrollen og fikk stilt oss i boardingkø. Da vi kom oss ut til flyet fikk vi huket tak i en av bakkemannskapet slik at kofferten kom med flyet.

Vel framme på Gardermoen gikk vi til SAS skranken og fortalte historien vår, og at vi skulle hente ut billettene til resten av reisa. Dama der ristet oppgitt på hodet, det var ingenting som var klargjort! SAS dama i Haugesund hadde bare kommet med tomme ord, og hadde trolig ”glemt” oss etter at vi reiste. Etter masse arbeid og 50 minutter senere, klarte endelig den snille dama på Gardermoen å få oss videre! Stressfaktoren sank, og vi pustet lettet ut. Vi kommer oss hjem i kveld!

Vi kom oss til Trondheim, men der fikk vi beskjed om at flyet var forsinket som følge av stormen Berit. Jaja, litt venting fra eller til spiller ingen rolle så lenge vi kommer oss hjem. Flyet vårt kom, vi gruet oss litt, for vi skulle med ”melkeruta”. Flyet skulle ned en annen plass før det skulle ta oss hjem. Vel om bord fikk vi denne beskjeden: ”på grunn av dårlige vindforhold er det ikke mulig for oss å lande på deres destinasjon. Dere får muligheten til å bli med til Bodø, så dekker vi overnatting der, så får dere fly hjem i morgen.”
Dette fikk veldig mange av passasjerene til å gå av flyet. Men vi ble sittende, hele dagen var preget av ting som hadde gått oss i mot, så nå satt vi bare og lo! Vi kommer oss tydeligvis ikke hjem i kveld likevel tenkte jeg, og det jeg satt og bekymret meg over, var at jeg hadde lovet dere en oppdatering rundt midnatt på bloggen vår!
Med en to timers forsinkelse var vi endelig klare for avgang. En helt for jævlig flytur preget av mye turbulens! Har aldri tidligere vært redd i fly, og kan vel si at jeg nå var skikkelig skjelven, men jeg trøstet meg med at ned kom vi uansett…
Vi landet i Sandnessjøen og fikk følgende tilbud av piloten: overnatte i Sandnessjøen og buss hjem dagen etter, buss hjem med en gang vi kom av flyet eller bli med til Bodø for overnatting der og fly hjem dagen etter. Men han sa at været ikke hadde så veldig gode forutsetninger dagen etter heller, så da ble valget vårt ganske enkelt. Vi satte oss på bussen!
Det ble virkelig en lang dag, og vi brukte mye lengre tid å komme oss hjem enn vi hadde trodd, men vi kom oss i alle fall trygt hjem til slutt og var lykkelige for det. Men dagen hvor alt gikk galt skulle likevel ikke være over…
Når vi hadde fått i oss mat og var klare for å oppdatere bloggen, viste det seg at vi ikke hadde nett! Det virket som om modemet hadde konka helt ut. Ikke klarte vi å komme oss på nett med mobilene heller, så oppdatering på bloggen kunne vi bare se langt etter! Frustrerte kom vi oss i seng, og fikk oss en god natts søvn.
Testet utallige ganger i løpet av dagen i dag, lørdag om nettet fungerte, men fånyttes! Prøvde også support telefonen, men de har bare åpent på hverdager. Er det mulig?! Tror de at folk bare får trøbbel med nettet på hverdagene?! Vi har også prøvd å komme oss på nett med mobilene, slik at vi i det minste fikk gitt livstegn fra oss på bloggen, så fikk den store oppdateringa komme når vi fikk nett, men det var like håpløst.

Dagen i dag lørdag, har vært en rar dag! Med et skikkelig møkkavær ute ble det et ork å dra ut, men vi måtte! Det er lørdag og vi hadde ikke så mye som en pakke melk i huset, og litt kos skulle vi unne oss. Sa til Lillemor når vi var på butikken at jeg følte at jeg hadde alt for mye innestengte følelser i kroppen, og at jeg ikke har fått muligheten til å være skikkelig lei meg. Hun skjønte godt hva jeg mente fordi hun følte det samme.
Ungen laget gryterett, tente stearinlys og vi kikket på lørdagsunderholdninga på tv. Normalt sett storkoser jeg meg, men i dag klarte jeg ikke å nyte noe som helst. Jeg gikk på autopilot.

Har hatt en del smerter i magen etter uttaket på onsdag og la meg på sofaen for å slappe av, jeg sovnet og sov vel i en liten time. Det første som slo meg når jeg våknet var ingen befruktede egg.”
Ville bare gråte, men ettersom ungene enda var sammen med oss, kunne jeg ikke det, siden de ikke vet noe som helst om hva vi forsøker å få til. Klumpen i brystet bare vokste seg større og vondere og plutselig så brast den! Jeg og Lillemor holdt hardt rundt hverandre og ble sittende å hulke sammen. Det var godt og endelig få følelsene ut!

Klokka er nå blitt 07.30 søndagsmorgen, og jeg klarte ikke å legge meg. Hadde alt for mange tanker som surret i hodet til at jeg ville klart å sove. Nå har jeg skrevet ned det som falt meg inn, og hjertet kjennes lettere. Tviler på at vi får nett i løpet av dagen i dag, søndag, så jeg tror faktisk at jeg skal dra til ei venninne såpass at jeg får postet innlegget på bloggen.

Jeg vet at mange av dere venter på å høre om vår opplevelse, og jeg tviler på at noen av dere trodde at det skulle ende slik det gjorde. Det kommer kanskje som et like stort sjokk på dere som det gjorde på oss. Dere skal vite at vi setter utrolig stor pris på alle lykkeønskningene og gode ord dere har kommet med. Vi setter bestandig pris på kommentarer, men siden vi ikke deler historien med verken venner eller familie, så betyr alle de flotte ordene fra dere ekstra mye. Det varmer i hjertene våre!


Tusen takk for at dere har hatt så stor tro på oss og støttet oss gjennom hele prosessen.

Tusen takk for at dere har delt deres erfaringer, kommet med råd og svart oss på spørsmål.

Tusen takk for at dere er de menneskene dere er, og at vi får ta del i livene deres gjennom deres blogger.

Tusen takk for at dere velger å ta del i livet vårt og lese vår historie om den til tider veldig tøffe veien mot målet, om å få det etterlengtede kjærlighetsbarnet vårt.

Til tross for at vi ikke har møtt noen av dere, så betyr dere utrolig mye for oss!
Nå er det bare å bearbeide følelsene og skuffelsen, og stålsette seg og forhåpentligvis telle ned til januar 2012 og en ny runde med hormoner og uttak. Vi håper selvfølgelig at neste gang ender bedre.


Triste klemmer fra Tuppen

fredag 25. november 2011

Bare litt til....

Har fortsatt ikke satt beina innenfor dørene hjemme. Orker derfor ikke å blogfe fra mobioen da jeg har så mye på hjertet.
Lover dere oppdatering rundt midnatt!!

Tuppen

torsdag 24. november 2011

I morgen skjer det!!

Nå er det 17 timer til det store skal skje! Er veldig spent på hvordan det har gått i varmeskapet....Gir dere en oppdatering i morgen når vi er ferdige. :-D

Tuppen

onsdag 23. november 2011

DA skal dere få høre om uttaket!

Sitter på en hund-gammal data, og ting er ikke slik de skal på oppsettet, så jeg skriver bare så godt jeg kan.

Startet dagen med å gå opp til sykehuset litt over ni i morges, og da vi ankom fikk jeg utlevert en liten neve med tra-la-la drops. Tre kvarter senere ble vi hentet, og vi ble møtt av et stort team av sykepleiere og leger. La meg galant ned i stolen, og først da kjente jeg at jeg var en smule nervøs! Kjente ikke noe til tablettene jeg hadde tatt tre kvarter i forveien, morfintabletten var oppskrytt! PFT!

Sykepleieren var flink å fortelle hva som skulle skje og fortalte når lokalbedøvelsen ble gitt i skjeden. Legen var så konsentrert at han klarte ikke å si noe som helst. Selvfølgelig merket jeg at lokalbedøvelsen ble satt, og enkelte plasser var værre enn andre. Spesielt ille var det på høyresiden, for da sprengte det virkelig på. Men jeg synes ikke det var så ille, var vel mest det at jeg skvatt til når han stakk. Merket ingenting når han drev å tømte folliklene. Det morsomme var at de tømte follikel på follikel og sykepleierne sprang stressa etter flere glass, for de hadde tatt med seg alt for få glass.
Den værste opplevelsen var da han skulle tømme et par follikler på høyresiden! Det lå på en litt vanskelig plass og han hadde ikke fått gitt meg tilstrekkelig med bedøvelse. Jeg skvatt til, hylte ut av hele mitt hjerte og klep Lillemor i hånda! AAuuuuuu!! Legen var faktisk såpass at han ba om unnskyldning etterpå for at han hadde gjort meg vondt...

Var helt ødelagt etter det siste stikket, og de hentet en seng til meg og trillet meg inn på et rom. Jeg hadde enorme smerter i magen, og jeg hadde en følelse av at han fortsatt drev å stakk meg med nåla. Det ble så ille at tårene bare trillet. En sykepleier kom inn og spurte hvordan det gikk, og Lillemor var vel den som snakket for meg. Det tok henne 5 minutter, så var hun tilbake med ei sprøyte med morfin som hun stakk i skinka på meg. All smerten forsvant ikke, men det tok de verste toppene, og jeg klarte å snakke med Lillemor igjen. Ble liggende litt til i senga for sykepleieren skulle ha en samtale med oss før vi dro tilbake til hotellet. Hun forklarte litt om lutinus, at jeg kunne blø litt samt ha litt smerter i magen etter inngrepet. I samme slengen fortalte hun hvor mange egg det ble, og det ble som jeg skrev tidligere idag: 8 stykker! Lillemor er forøvrig overbevist om at det siste stikket som gjorde så vondt (fordi jeg ikke var bedøvd) var det som inneholdt gullegget! ;)
Etter samtalen gikk jeg i dusjen, måtte dusje av meg noe blod. Er vel ikke så rart at man blør når legen har drevet å stukket deg "halvt ihjel" innvendig med ei nål? Var i alle fall godt å få dusjet, og jeg følte meg også i bedre form.

Resten av dagen har vi brukt på hotellrommet, sovet noen timer, pratet om fredagen og at det sikkert er en skikkelig "hjemme-alene fest" i varmeskapet i natt. Ut fra det vi ble fortalt i dag, så får vi ikke vite noe om eggene våre før på fredag med mindre alle eggene er av dårlig kvalitet og at forsøket må avbrytes.
Da er det bare å fortsette nedtellingen, og håpe på at eggene mine og spermen til mr.X har funnet tonen i glasskåla og koser seg i varmeskapet! Fredag kl.13.00 skal vi tilbake, dette blir virkelig spennende!

Sånn alt i alt var uttaket en positiv opplevelse, og det er ingenting å grue seg til. Men jeg håper at det ble med dette uttaket ;) Nå er det kvelden for oss to.

PS! Siden dataen er veldig gammel, så gjør vi det enkelt: Vi takker dere alle sammen for kjempe koselige og herlige positive tanker og lykkeønskninger i forbindelse med IVF-forsøket. Dere er bare helt supre <3


Klemmer fra Tuppen, Lillemor hilser også.