lørdag 31. mars 2012

Smerter og faenskap!!

Først må jeg bare beklage at det ikke kom noe innlegg på fredag som jeg hadde lovet. Var ufattelig trøtt, så jeg sov bort hele fredagen...

Uansett timen hos legen gikk bra, bortsett fra at jeg irriterte meg grønn over at hun hele tiden kalte vår lille spire for "den DER ungen"...Nå var det ikke fastlegen min, men ei som vikarierer 50%, men synes likevel ikke at det var greit at hun sa det hun sa. Kall meg gjerne nærtagenden, men det er vel ikke akkurat noe man ønsker å høre fra en lege som skal være proffesjonell. 

Urinprøve ble levert på labben, svangerskapspapirene ble fyllt ut, praten gikk greit, lunger, hjertet og blodtrykket ble sjekket. Alt var perfekt bortsett fra urinprøven min, den var grumsete og hadde blodspor i seg. Legen lovte å ta kontakt per telefon om det var noe galt med prøven, men vi hørte ikke noe mer fra henne. Vi forlot legen med tre nye bøker om svangerskapet. Måtte innom labben igjen, for standard blodprøver. Ettersom vi flytter snart blir svaret på disse prøvene også sendt til KK Kristiansand. Ny kontoll skal ikke skje før i uke 20 (!!!!!) så nå må vi bare finne oss en lege og en jordmor sørpå. Synes det er helt utrolig at antall svangerskapskontroller er kuttet ned til 8 stykker inkludert standard ultralyd. Men nå sa legen at om vi hadde behov for flere kontroler, så måtte vi bare ta kontakt.

I dag har formen vært heller laber, mye smerter i mage og rygg kombinert med spotting og friskt blod. Har stort sett ligget strak ut på sofaen i dag, og tatt livet ganske piano. Jeg har rett og slett ikke vært i stand til noe annet siden smertene har vært så intense. Nå tar vi ingen sorger på forskudd, for det er mange som opplever blødninger tidlig i svangerskapet, men vi misliker det sterkt at jeg har smerter ut over vanlige mensmurringer i tillegg. 

Lånt fra google.com


Nå venter vi bare på at mandagen skal komme slik at vi får sett vår lille regnbue-spire på skjermen igjen. Ønsker dere alle sammen en riktig god helg! 

 

torsdag 29. mars 2012

Gjeeesp!

Er fantastisk trøtt om dagene og gjør ikke annet en å sove. Er så alt for mye som burde vært gjort, men jeg verken ork eller overskudd til det. Trøster meg med at ingenting forsvinner i mellomtiden, og jeg sover med god samvittighet. 

Tok første magebildet på tirsdagen og kommer til å fortsette med bilder hver uke, venter nok litt med å legge ut bildene her, men de kommer etterhvert. Selv om "reka" er bittebitteliten har jeg en grei mage, men det kommer av at jeg er utrolig oppblåst. På kveldene ser det ut som jeg er 4-5 måneder på vei, og Lillemor synes det er utrolig morsomt. Som Lillemor skrev i innlegget i går har jeg fått dilla på frukt, men oppdaget i dag at leverpostei (fra de gule boksene) er vanvittig godt!

Er ikke så mye som skjer her hos oss for tiden, skal på første kontrollen i morgen, men har selvfølgelig glemt bort klokkeslettet...Må saumfare jakkene mine for å sjekke om jeg fikk sånn timekort når labb-dama ordnet time til oss. Blir bare et kort innlegg fra meg akkurat nå, for jeg er ulidelig sulten og trøtt. ;) Kommer med et lengre innlegg i morgen ettermiddag.

Føler at jeg er litt tom for ideer for hva jeg skal skrive om for tiden, så om dere har noen ønsker tar jeg i mot dem med stort takk.  

 
I går sov ikke min elskede Tuppen i det hele tatt, men i dag har hun stort sett ikke gjort noe annet. Jeg synes dette er hysterisk morsomt, fordi hun sjelden eller aldri har ro i ræva. Så det er virkelig et tegn på at det er mye som skjer inne i kroppen hennes. Og jeg elsker det!! Tiden flyr fort for øyeblikket, synes ikke det er lenge siden vi var i Haugesund og heller ikke lenge siden vi testet positivt. Nå er det kun litt over et døgn til første svangerskapskontroll, og over helga skal vi på innvendig UL.


Det er så sinnsykt uvirkelig, det vi har prøvd, kjempet og  håpet på i langt over ett år, er endelig skjedd!! Hender at jeg må klype meg litt i armen bare for å kjenne at jeg faktisk er våken og ikke drømmer hele hærligheta! Trenger overhode ikke å klype i Tuppen, det holder med å se på puppene hennes, så skriker hun fordi de er så ømme. ;-) Men det har til syvende og sist enda ikke gått opp for noen av oss, det føles litt for uvirkelig, selv for jenta mi som kjenner ting på kroppen... Vi gleder oss stort til vi klarer å innse realiteten.


Og jeg har nå lært meg at det er slutt på å dele godene... Etter at jeg har prøvd å ta meg et jordbær og ei drue og fått meg en på lanken, så begynner det å gå opp for meg at disse tingene er ABSOLUTT hellige for jenta mi! Men jeg synes dette er bare moro, for hun er egentlig ikke egoistisk av seg, så det å se det lyne av øynene hennes bare på grunn av litt frukt er forbausende morsomt. Hun er ei skikkelig vaktbikkje overfor frukta si. Så ikke nok med at hun er en sporhund, men nå er hun og blitt vaktbikkje. Lurer på hvor dette ender... ;-D


Se for dere Tuppen som en kombinasjon av disse to:

Bildet er hentet fra google.com
Bildet er hentet fra google.com






Men bare sånn til info, hun er ikke like olm i blikket som noen av disse altså, så ille er det ikke blitt. I allefall ikke enda! ;-)


Klemmer fra



tirsdag 27. mars 2012

Det spirer og gror.

Våren har endelig meldt sin ankomst til det kalde Nord, og snøen begynner sakte men sikkert å forsvinne. Det er herlig at man slipper å kle på seg lag på lag med klær, at man kan bruke joggesko og at dagene blir lysere. 

Man skulle tro at når mørketida gir slipp så skal man få mer energi, men det gjelder ikke meg. Jeg sov bort mer eller mindre hele gårdagen...Men jeg er bare glad til, enda et bevis på at vår lille regnbue-spire koser seg inne i sin lune hybel. 

Var innom legen igjen nå i morges, og han noterte ned når vi hadde uttak/innsett og hva fostersekken målte på torsdag i forrige uke. En kjapp tur inn på ultralyd rommet, og en spire på 1,8 cm viste seg på skjermen! Den har altså doblet størrelsen sin på 5 dager, og dette var over all forventning. Vi fikk ikke noe bilde av den lille eller se noe blinkende hjerte, men ultralydutstyret på legekontoret er utrolig gammelt. Derfor gleder vi oss ekstra mye til neste uke hvor det blir innvendig ultralyd. 

søndag 25. mars 2012

Koselig dokumentasjon.

Legger med en liste som kan være koselig å se tilbake på. Nå er det ikke aktuelt for oss å fylle ut denne lista enda. For de av dere som er kommet lenger enn oss, så kan det være et koselig syssel å fylle ut denne lista. Svar på spørsmålene, print den ut og lim den inn svangerskapsboka/dagboka/albummet. Man glemmer så utrolig fort, og da er det veldig greit å ha et "intervju" med deg selv liggende. Ikke minst er det morsomt for barnet når det blir større å lese hvordan du/dere hadde det som gravide. 

Dere står fritt til å kopiere om dere ønsker, men vi ønsker gjerne at du linker tilbake til bloggen vår om du legger den ut på din egen blogg. 

Har også laget en oversikt over hva man bør ha i fødebaggen, men den blir ikke lagt ut på bloggen før vi nærmer oss fødsel. Om det er noen som ønsker denne oversikten kan dere sende oss en mail.

Tiden før bekreftet graviditet:
Hvor lenge prøvde dere før spiren satt?
Hvor ble spiren laget?
Hvordan ble spiren laget?
Hvordan oppdaget du at du var gravid?
Hvordan reagerte du?
Hvilke symptomer hadde du?
Hvilke tanker hadde du om graviditeten?

Graviditeten:
Hvor mange uker var du på vei da du gjorde ditt første innkjøp og hva ble kjøpt?
Lagde du noe selv?
Hvordan fortalte du det til familie og venner?
Hva var dine favoritt klær?

Hva var din favorittmat?
Hva foretrakk du å drikke?
Hva likte du ikke?
Var det noe av tidligere favorittmat som ikke smakte godt?
Hadde du kick på noe?
Hadde du halsbrann?
Hadde du bekkenløsning?
Hadde du kynnere?
Var du kvalm?
Favoritt-sovestilling?
Når var termin?
Gikk du på overtid?
Hvor stor vektøkning hadde du?
Hadde du vann i kroppen?
Hvordan var psyken?
Sutret/klaget du mye?
Hvilket kjønn trodde du det ble?
Visste du kjønnet?
Hvordan var SF-målet?
Var du noen gang bekymret for noe?
Hvilke tanker hadde du rundt fødselen?
Hvordan ser du på graviditeten i dag? 

Fødselen:
Når startet fødselen din?
Hvordan startet det?
Når dro dere til føden?
Hvorfor?
Hvem dro du med?
Ble du sendt hjem igjen?
Om du dro hjem, når dro du tilbake?
På hvilket sykehus fødte du? 
Hvor stor åpning hadde du ved ankomst?
Hvordan var du under fødselen?
Hvem var med på fødselen?
Fikk du smertebehandling?
Gråt du?
Hva var det verste med fødselen?
Var du redd for noe?
Fødte du vaginalt?
Ble det brukt hjelpemidler, f. eks tang/sugekopp?
Hvor lang tid tok fødselen?
Når kom morkaken ut?
Ble du sydd?
Hvordan ser du på fødselen i dag?

Babyen:
Hvilket kjønn ble det?
Babyen veide?
Hvor lang var babyen?
Omkretsen på hodet var?
Hvilken dato?

Når på døgnet kom babyen til?
Hvordan var formen til babyen?

Tiden som nybakte foreldre:
Hvordan var de første dagene på føden?
Hvem kom på besøk først?
Hvordan gikk første bleieskift?
Var alt klart hjemme?
Hvordan var det å komme hjem?
Hvordan reagerte søsknene?
Når var første trilletur?
Første besøk av venner og familie hjemme?
Hvilke rutiner hadde dere?
Sov babyen hele natten?
Var helsetilstanden til babyen bra?
Hvilke reaksjoner fikk dere på navnet til babyen?



Pupper og sånt!

Selv om hCG nivået ligger på et bra nivå og vi har fått sett vår lille regnbuebaby på skjermen, så har ikke følelsene mine endret seg noe. Jeg føler meg fortsatt ikke gravid! Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så er det som om hele graviditeten bare er en drøm. Graviditetssymptomer er det greit med, men mistenker at den fraværende kvalmen er en av årsakene til at jeg ikke føler meg spesielt gravid.

Listen over symptomer har ikke endret seg nevneverdig siden sist oppdatering. Har nå laget en komplett liste over mine symptomer. Er litt sjokka over at puppene mine er blitt større, for jeg trodde nemlig ikke de skulle vokse noe mer. Er bra framtung i utgangspunktet, så det skal bli "morsomt" å se hvor store de blir til slutt. *grøss*

 Ømme og "tunge" pupper.
Har endret seg de siste dagene, og de er blitt enda mer ømme og større!

Mister UTROLIG mye hår!!
Fortsetter det slik blir jeg fri for hår snart...

Sulten! MÅ ha frokost.
Ikke nå lenger, matlysten er tilbake til normalen.

Brekker meg av sigarettrøyk. FISJ som det lukter! 
Dette er fortsatt helt forferdelig, spesielt når folk røyker utendørs!
 Kjenne at kvalmen kommer snikende når man minst ønsker det.
Kvalmen kommer kun om jeg har spist ALT for mye. 
Luktesansen er overdrevent god, sitrongele har aldri luktet så godt! 
Sitrongele luktet bare gelatin denne uka...
  Spyr nesten av ånden til bikkja, makrell i tomat, mais og lukten av smeltet ost.
Kan legge til lukten av pølser, snus og ånden til andre mennesker. 
Smeltet ost smaker skikkelig yuk! og jeg ELSKER smeltet ost!
Pizza er for tiden totalt uaktuelt!!
(Men jeg klare meg fint uten den osten...)
At jeg er ubeskrivelig trøtt.
Er blitt ENDA mer trøtt! MÅ ha en cowboy-strekk på sofaen i løpet av dagen.
Klarer ikke å sove lenge, vekkerklokke behøver vi ikke lenger.
Fantastisk at man våkner av seg selv.
Humørsvingninger.
Går fra å være blid, til irritert, til sur på veldig kort tid.
"Eiesyk" overfor mat!
Ingen i husstanden får røre mat/frukt jeg har dilla på!!
INGEN rører jordbærene MINE uten tillatelse! 
Luft i magen.
Denne behøver ingen videre forklaring...
Dilla på:
Jordbær, noe salt og all juice bortsett fra appelsinjuice.
Klarer ikke å finne ut HVA det salte jeg har lyst på er...
og bruker derfor ekstremt lang tid når jeg handler. 
Kommer hjem uten noe salt, men med masse juice og jordbær!


Som dere ser er det ikke mangel på symptomer, så strengt tatt burde det begynne å gå opp ett lys for topplokket mitt snart! Mandag går jeg inn i uke 6, og jeg tenkte at vi skulle starte uka med å ta magebilder. Har ikke vært spesielt flink til å ta bilder i tidligere graviditeter, derfor skal det dokumenteres hver uke fra og med uke 6. Når det blir lagt ut bilder her på bloggen vet jeg ikke, men magebilder vil bli delt med dere når tiden er inne.

Er det noen av dere som heller ikke har følt seg spesielt gravid, i så fall når gikk det opp for deg?

fredag 23. mars 2012

Prøvesvar!

Da har jeg akkurat fått svaret fra legen, og hCG nivået mitt på 23 dpo var altså på 4278! Kan vel si at vi er fornøyd med den økninga. 

 

torsdag 22. mars 2012

Ultralyd!

Var innom legekontoret i dag for å få svar på hCG prøven, men ettersom den måtte sendes utenbys og det i tillegg var forsinkelser med postforsendelsen så ville vi ikke få svaret før i morgen. Legen min kom tassende forbi og jeg huket tak i han og spurte om han kunne foreta en ultralyd. Han var egentlig ikke på jobb, men gjorde det likevel.

Inn på rommet hvor ultralydapparatet befinner seg, opp på benken og bretter ned buksa. Jeg fikk masse gele på magen og legen begynte å lete. Plutselig ser vi "ei lita boble" som måler 9mm! Vi har for første gang sett vår bittelille regnbuespire, og det var magisk. Legen sa at vi kunne komme tilbake på tirsdag i neste uke for en ny ultralyd om vi ønsket det. Et slikt tilbud kan man ikke takke nei til. I neste uke skal fostersekken være betraktelig mye større, og vi vil kunne se enda mer enn i dag.

Neste uke blir det altså ultralyd på tirsdag og den første svangerskapskontrollen på fredag, så ny innvendig ultralyd på sykehuset mandagen uka etter. Vi har virkelig ei uke å se frem til. For tiden går vi bare rundt og er meget fornøyd over tingens tilstand. 



onsdag 21. mars 2012

Misliker det! med oppdatering.

I går ettermiddag kunne jeg ane små tegn til brun spotting på papiret etter ett toalettbesøk. Hver gang jeg var på do måtte jeg sjekket papiret, og én gang til før jeg tok kveld fikk jeg små mengder med brunt på papiret. Valgte å ikke tenke noe mer på det, før jeg i morges oppdaget mørkere spotting med et par levra klumper. 

Selvfølgelig begynner hjernen å kverne som verst, og man lurer på hvorfor dette skjer. Det hjelper ikke akkurat på tankevirksomheten at jeg fikk murringene tilbake i dag. Det kan jo bare være et uskyldig blodkar som har sprengtes og som gir med disse små antydningene til spotting. Så lenge det ikke kommer friskt blod skal jeg vel bare slappe av?...

Hva synes dere, bør jeg dra til legen for å ta en ny hCG prøve bare for å sjekke at stigningen er slik den skal være?

EDIT: Dro til legekontoret og stakk hodet innom labben, ny hCG prøve er tatt og svaret foreligger i morgen utpå dagen. Oppdaterer dere i morgen så snart vi vet noe mer, men til nå så tenker vi at alt er normalt. 
 

mandag 19. mars 2012

Hvordan var reaksjonen?!

Kom hjem sent fra middag hos foreldrene mine i går, og var trøtt som en dupp. Fristet så absolutt ikke å sette seg ned fremfor pc skjermen og klimpre på tastaturet. Spekulerte lenge i hva vi skulle gjøre for å overraske dem, og kom plutselig på at mamma ikke var hjemme på morsdagen dermed gikk morsdagsgaven i glemmeboka. Pakket derfor inn den digitale testen i en avis og skrev et kort. 

På fremsiden av kortet skrev jeg: Til Mamma & Bæsta, for da ville hun tro at gaven var fra oss alle sammen...
Inni kortet sto det: Gratulerer så mye med overstått morsdag, bedre sent enn aldri :) Vi gleder oss til dere kommer på besøk til oss i nyhuset, og vi håper at dere vil komme nedover for å feire jul sammen med alle oss. Klem fra Tuppen & Lillemor, Pompel & Pilt.

Mamma smilte og sa at hun gledet seg veldig til å komme på besøk, så sendte hun kortet videre til Pappa. Mens han leste kortet pakket hun sirlig opp pakken, mens vi andre spent ventet på reaksjonen hennes. Avispapiret ble åpnet og testen kom til syne. Ansiktsuttrykket hennes glemmer vi ikke med det første, for det var så absolutt ikke dette hun hadde forventet å finne inni pakken. Hun gliste fra øre til øre, viste testen til pappa og sa: "neihei, er det sant?! Skal dere ha baby? Hvem av dere?" Fortalte henne at det var jeg, og hun reiste seg opp og ga oss noen skikkelige klemmer. Reaksjonen til pappa (sagt til mamma): "hah!! Jeg sa jo det, er ikke for uten grunn vi har vært barnevakt for bikkja! Jeg skjønte det!". Han ble selvfølgelig glad han også. Før maten ble servert ble det naturlig nok noen spørsmål om når, hvor og hvordan. Vi koste oss med maten og samtale-emnet gikk rett inn på graviditet, fødsler og spedbarnstiden. En veldig koselig middag.

Vi kom som sagt hjem veldig sent, og det var rett i seng for oss begge. Ikke lenge etter at vi hadde tatt kveld pep det i telefonen min.

Melding fra mamma: "Jeg kjenner jeg gleder meg til å bli bæsta igjen :D Det blir kjempestas :* Bare husk å ta vare på deg selv." 

Med den koselig meldingen sovnet vi begge nesten med ett smil om munnen. Hadde ikke forventet at de skulle bli så glade, og det varmer hjertene våre at de gleder seg så utrolig mye.


Ungene har også fått vite det til tross for at det er tidlig. Men i tilfelle det skal gå gærnt (Gud forby) så er det veldig greit at de vet det, da de selvfølgelig vil ha en forklaring på hvorfor man er lei seg. Reaksjonen til ungene var ganske forskjellig, men vi hadde begge skjønt hvordan de ville reagere. Eneste reaksjonen som var lik var: "hvem og hvordan?"
Vi gjorde det samme med begge to, men på hver sin dag. Da de satt i stua fikk de beskjed om å reise  seg opp, vi snurret dem rundt med bind forran øynene og ledet dem til soverommet. Der sto barnevogna vi kjøpte i fjor. Bindet ble fjernet når de sto med ansiktet vendt mot vogna, og det første de så når de åpnet øynene var altså vogna.


Pompel: sto med spørrende øyne i det hun så vogna og kom med: "Jaha?"
Lillemor spurte: "ser du hva det er?" 

Pompel: "ehmmm, jah, ei barnevogn" 
Lillemor: "og det betyr?"
Pompel kikket på oss med øyne som tilsa at vi måtte være komplett idioter og sa: "skal dere ha baby?" 
Lillemor: "Ja" 
Reaksjonen fra Pompel var da: "åååja...hvorfor det?" 


Pilt: gjorde store øyne, tårene trillet, og ut kom ordene: "ehhmmm, baby?? Dere skal ha baby?!". Jeg svarte ja og fikk spørsmål om hvem, og jeg pekte på magen og smilte. Han gjorde et gledeshyl og en skikkelig seiersdans. Han var fra seg av glede!

Slik så de ut når de fikk høre nyheten...

Som dere ser var reaksjonene ganske så ulike! Men da det fikk sunket litt inn hos Pompel var hun veldig glad, og ba om unnskyldning for at hun hadde reagert som om hun ikke brydde seg. Begge er veldig hensynsfulle fordi Lillemor har fortalt dem at jeg er oversensitiv på enkelte lukter. Så hensynsfulle at jeg nærmest ble jaget ut av huset i ettermiddag fordi de skulle lage ostesmørbrød, og jeg ikke takler lukta av smeltet ost uten at jeg brekker meg. Det har blitt utrolig mye baby-snakk siden i går, og det er herlig å se gleden i øynene deres over at de skal få et lite søsken. 



søndag 18. mars 2012

Testetøseriet vil ingen ende ta ;)

Lillemor kjøpte en digitaltest fra clearblue i forrige uke, hun insisterte på at vi MÅTTE ha en slik test. Denne måtte jeg tisse på i dag, siden vi skal til mine foreldre og testen skal være en essensiel del av overraskelsen. Hvordan vi skal overraske dem har jeg ikke helt funnet ut, men jeg skriver mer om det i kveld.

Dagens testetøseri ;)

 Er i dag 4+6, og i morgen går vi inn i uke 5! For "Reka" sin del så skjer det store ting. "Reka" er i begynnelsen av neste uke tre uker gammel. Hodedelen begynner å vokse, og det blir en pæreform med en liten hale. Ryggsøylen, ryggmargen, hjernen, hjertet, skjelettet og musklene begynner så smått å utvikles. Når "Reka" er 25 dager gammel (fra unnfangelse), i midten av neste uke, begynner det lille hjertet å slå og pumpe væske rundt i kroppen!

Hvordan vi mennesker er laget stopper ALDRI å forundre meg, og jeg blir utrolig fascinert av hvordan et par celler faktisk kan bli et lite menneske! Tenkt det, hjertet til "Reka" begynner allerede å slå i neste uke!

At vi er snart 5 uker på vei, høres kanskje lite ut for noen, men for oss er det en bragd at vi i det store og hele er kommet så langt. Det er kun 2 uker til vi skal på ultralyd, og vi gleder oss til å få se "Reka" vår. Vi svever fortsatt rundt på lyserosa skyer, og det har vel sånn smått begynt å sige inn at vi skal få verdens beste førjulsgave! Vi kan faktisk ikke ønske oss noe mer, livet vårt føles som den klisjeen, men per nå så er alt perfekt!

Når det kommer til symptomer, kan jeg legge dette til lista:
* ømme og "tunge" pupper.
* mister UTROLIG mye hår!!
* sulten! MÅ ha frokost.
* brekker meg av sigarettrøyk. FISJ som det lukter!

Har forresten helt glemt å fortelle dere om hvordan katta i huset oppfører seg for tiden... Katta er i utgangspunktet ikke noe katt som liker å ligge på fanget til oss mennesker, og når han skal koses med ligger han gjerne langt unna oss. De siste to ukene har han vært helt rar! Han mjauer og kikker rart på meg, skal sitte oppå magen min å kose og aller helst ligge der også. Graviditetstestene mine er han spinnvill etter, og skulle gjerne stukket av med dem om han fikk lov...

De sier at katter kan merke at vi mennesker er gravide, er det noen av dere som har opplevd at katta forandrer adferd etter påvist graviditet eller før du visste det selv?



lørdag 17. mars 2012

Skuddår!

Kom plutselig til å tenke på at det har vært skuddår i år, og dette endrer terminen vår med 1 dag. Ikke rare endringa, men rett skal være rett. I dag er jeg altså 4+5, og vi vil være akkurat 7 uker den dagen vi skal på ultralyd. 

Dagene snegler seg avgårde! Nå går vi bare og venter på kontraktsmøte slik at vi får kvittet oss med huset på papiret, samt at vi får vite når kjøperen ønsker å overta huset vårt. Hadde håpet at det skulle bli snart, slik at vi kommer oss kjappere nedover til Sørlandet og huset vårt som står og venter på oss. 


Helga tilbringes i rolige omstendigheter her hjemme, med total avslapping på tapeten! 

Ting man ikke behøver å bekymre seg over når man er gravid:
* tamponger og bind (jaja, Lillemor må jo fortsatt ha...)

* nytt undertøy, typ string. 
* prevansjon (for de som behøver det)
* prøve å bli gravid.
* å ha en flat mage...

Ønsker dere alle en riktig så flott helg! 

 

torsdag 15. mars 2012

Ting går virkelig VÅR vei!!

Positiviteten har haglet rundt ørene på oss siden februar, og ting har egentlig gått slag i slag. Fra kjøp av drømmehuset vårt på Sørlandet, til oppstart av hormoner, uttak og innsett med påfølgende positiv test og idag salg av boligen vår her Nordpå! WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!! 

Nå sitter vi her og er passe sjokka, alt har liksom har gått på skinner. 2012 blir virkelig vårt år, det er det ingen tvil om. Det er meningen at vi skal starte på nytt med blanke ark, på ny plass med nytt hus og spire i magen! Kan ikke si annet enn at livet er forbaska herlig akkurat nå.

Er 16 dpo i dag, og jeg kan ikke melde om noen nye symptomer. Til Lillemor sin store fortvilelse sniffer jeg fortsatt rundt som en sporhund, dette fordi hun blir jaget i dusjen så snart hun setter beina innenfor dørene hjemme etter endt arbeidsdag. Heldigvis har vi masse fuktighetskrem, så huden hennes skal i alle fall ikke bli uttørket som følge av at hun blir beordret i dusjen. Heheheh!! Hadde det vært opp til meg så hadde vi sendt bikkja på "leirskole" til foreldrene min, for makan som den bikkja stinker! Blir bare værre og værre, men jeg elsker det likevel nettopp fordi det beviser at jeg faktisk har en liten huleboer inni magen min. 

Snart, om ikke så alt for lenge, kan vi kjøre flyttelasset vårt sørover til drømmehuset. *sukk* Drømmer oss bort i bildene fra huset enn så lenge. For en uke dette har vært! Helt absurd...

Kjelleren på det nye huset vårt.
Alle møbler tilhører nå oss, bortsett fra det store bordet og benken.
Hadde visning på huset i går, og i dag var det solgt! ABSURD! Skjebnen eller flaks?

Spurte dere i forrige innlegg om dere hadde noen morsom/koselig måte å fortelle det til husets ungdommer og mine foreldre at vi skal ha smått, men vi fikk ingen svar.  
Er det ingen av dere som har noen tips?


 

onsdag 14. mars 2012

ENDELIG, prøvesvar fra legen!!

Gjorde et forsøk på å komme gjennom på telefon hos legekontoret i 11 tida, men etter å ha hørt på ringetonen i 15 minutter var jeg møkk lei! De er ikke akkurat kjent for å ta telefonen der borte...Orket ikke å gjøre ett nytt forsøk, så vi satte oss i bilen og kjørte bort. Gikk rett på laboratoriet, oppga personalia og fikk svaret. 

"hCG nivået ditt er på 191"

Måtte gjenta etter legesekretæren, 191...sa du 191?! Lillemor sto bare med et gedigent glis i døråpninga. Hørte du det, det ligger på 191 sa jeg til Lillemor. Hun bare nikket, og gliste enda mer. Gikk bort til Lillemor og vi sto å holdt rundt hverandre i gangen med x-antall nysgjerrige mennesker som tilskuere. Tårene kom hos meg, plutselig gikk det opp for meg at vi faktisk skal bli mammaer! Ble så satt ut, at jeg gikk inn på labben igjen, ehmmm....kanskje du kan sette meg opp til første svangerskapskontroll? Vi skal altså på vår første kontroll sammen allerede den 30.mars! Iiiiiiiiiiik!! 

Kunne ikke la vær, måtte bare ha en clearblue test også ;)

Har også hatt en kjapp telefon til Hfs for å innrapportere hCG, og dama der kunne si at alt fra 50 og oppover er å anse som normalt. Dama avsluttet samtalen med: "lykke til, og håper vi slipper å høre noe mer fra dere før nærmere desember." 

Vi kom begge med en salig jubelhyl inni heisen på tur ned fra legekontoret. For en HERLIG dag, vi skal ha en liten regnbuebaby <3


Har dere noen tips til hvordan vi kan fortelle det til ungdommene i huset og mine foreldre på en morsom/koselig måte? Mistenker at vi må fortelle det lenge før 12 uker er gått fordi jeg allerede er så oppblåst....



 

tirsdag 13. mars 2012

Nydelig morgen med FLOTT testerekke ;)

Testetøseri gjør at man blir skrullete! Så skrullete at man ikke klarer å tenke rasjonellt eller fornuftig når man bør gjøre det. Akkurat dette skjedde i går da jeg testet. Her stoler man blindt på testene, glemmer at man har bøttet nedpå litersvis med vann kvelden i forveien og at den første tissinga ble gjort tre timer før testen ble tatt.... Jada, jeg innrømmer det, jeg var skikkelig dust i går! 

Hadde forresten en helt grei dag i går, "deppet" litt over resultatet på testen og hadde besøk. Skulle ta meg en cowboy-strekk på ettermiddagen og denne varte i 3,5 timer!! Ble så rastløs etter all sovinga at vi dro ut for å spise kina-mat. Klarte ikke sitte der spesielt lenge, for det var ett eller annet i restauranten som luktet som oppkast. Lillemor kjente ikke denne lukta og påsto at det var oppi hodet mitt, men JEG kjente den og det var nok. Vi måtte dra før jeg ble skikkelig dårlig. Lillemor bare ler av luktesansen min, og synes til tider jeg er ganske rar som lukter ting ingen andre dødelige klarer å fange opp. 

Så til dagens tester:
Lettere overrasket!

A1 test
Er klar for blodprøve, legekontoret neste!! Resultatet kommer ikke før i morgen, men vet dere hva skal/bør hCG nivået ligge på?


Og tusen takk oppløftende og flotte kommentarer i går! Jeg orket ikke å lese selv, så Lillemor hadde høytlesning rett før leggetid i går kveld. Og Lillemors kommentar i dag var: Ja, jeg sa jo at du skulle høre på hva alle de andre sa i går, og ikke krisemaksimere. :p


mandag 12. mars 2012

...for godt til å være sant...

13 dpo
Orker ikke å skrive noe langt innlegg, men kan si så mye som at dagens test slo totalt knock out på meg! Var ikke akkurat det resultatet jeg var forberedt på. Er nå forberedt på at dette ikke går veien likevel, og venter bare på at jeg skal begynne å blø.

Bildet taler vel for seg selv...
 

søndag 11. mars 2012

12 dpo og ny test!

God morgen!! 
Har vært oppe siden klokken 07.00, ganske morsomt egentlig, for søndagene er hellige for meg. Da har jeg endelig sjansen til å sove lenge. Nå derimot har morgenstund gull i munn! Jeg kan virkelig skryte av at jeg får utbytte av helgene, for jeg får med meg HELE dagen. 

Har selvfølgelig testet....

Er vel ikke noe tvil om at jeg har hCG i kroppen...
 

lørdag 10. mars 2012

Jeg elsker det!

Kroppen min er uten tvil i forandring som følge av den lille spiren i magen, og jeg elsker det!

Elsker følelsen av:
-å kjenne at kvalmen kommer snikende når man minst ønsker det.
-at luktesansen er overdrevent god, sitrongele har aldri luktet så godt! 
 -at jeg nesten spyr av ånden til bikkja, makrell i tomat, mais og lukten av smeltet ost.
-at smeltet ost smaker skikkelig yuk! og jeg ELSKER smeltet ost!
(Men jeg klare meg fint uten den osten...)
-at kroppen plutselig krever mat hver 4.time.
(jeg spise ALDRI frokost, nå MÅ jeg ha det)
-at jeg er ubeskrivelig trøtt.
-å ikke klare å sove lenge, vekkerklokke behøver vi ikke lenger.

Det er så deilig å få en bekreftelse fra kroppen på at det skjer noe inni magen min, en liten mageboer er uten tvil i ferd med å lage en skikkelig hybel der inne. Alt virker fortsatt litt uvirkelig, men jo mer spiren påvirker kroppen, jo mer virkelig føles det.

Var så tissatrengt i morgest at jeg ikke rakk å finne frem prøveglasset, så det ble ikke noe testing i dag. Har nå flyttet glasset ved siden av toalettet, så i morgen blir det testing ;) 

I helga blir det bare kos med familien med diverse spill, vi har laget mat og bakt kake så vi er klare for en skikkelig super-søndag i morgen. 


Ønsker dere alle en riktig fin lørdagskveld! 


fredag 9. mars 2012

Bobler over!

Følelsene som herjer i kroppen for tiden er i motstridende! Med flaksende elefanter i magen og en liten djevel som prikker meg på skuldra. Er redd for å miste igjen, slik vi gjorde i fjor i februar, men samtidig så vet jeg at jeg ikke skal ha slike tanker! Jeg skal jo bare glede meg over at testen viser to streker, men samtidig tørr jeg ikke slippe alle hemningene. Det ligger liksom et lokk på følelsene for tiden, men det løsner nok etter at vi har fått svar på blodprøven i neste uke.

Måtte selvfølgelig teste i morges også, men jeg kan ikke se noen økning i forhold til testen som ble tatt i går. Så da er det bare å fortsette å teste gjennom helga, og bilder vil bli publisert her så snart vi kan se noen endring. 

Når det kommer til symptomer, så er min "nye" luktesans som er en smule plagsom. Holdt på å spy i bilen i går fordi bikkja gjespet, og dette fikk Lillemor til å knekke av latter. Hun synes ikke bikkja lukter ille, og skjønner ikke at nesen min kan være så sensitiv. Joda, den er hyper sensitiv! Det som får meg til å brekke meg så tårene spruter er til nå makrell i tomat og den hersens bikkja. Ellers så merker jeg ikke så mye til det, puppene er ikke så veldig ømme, det kjennes kun når man trykker spesielle plasser. Blodårene på begge puppene er veldig tydelige og kraftige, og det merkeligste av alt: er liksom "klebrig" rundt brystknoppen! Magen har est ut og eggstokkene er vonde, dette grunnet overstimuleringen, men det skaper ingen nevneverdige problemer.

Har også ringt inn til Hfs for å fortelle om den positive testen, og hun gratulerte så mye og hun lo godt fordi jeg hadde vært så utålmodig og teste før tiden. Nødvendige papirer blir sendt fra Hfs, og tidlig ultralyd er bestilt til uke 14. Måtte den lille spiren kose seg glugg i hjel inne i sin lune hybel og vise seg som et lite rompetroll på skjermen!


Et foster i uke 7


torsdag 8. mars 2012

....se her!

9 dpo...og våknet grytidlig, 04.20!! Når jeg likevel var våken og oppe så kunne jeg like gjerne tisse på pinne. Trodde Lillemor sov, men hun kom tusslende ut i stua kun 10 minutter etter meg. Hun lurte på om jeg hadde testet, selvfølgelig hadde jeg det. :)

Hun lurte på hva resultatet var, og jeg viste henne testen...

Ser dere begge strekene?

Tørr ikke slippe jubelen løs riktig enda, men det kribler litt ekstra i magen! Og vi er mye mindre tålmodig enn vi har vært, og tiden går saktere enn noen gang. *stønn*

PS!! Drømte jo for et år siden at jeg kom til å teste positivt den 8.mars, så jeg kunne ikke la vær å teste  i dag ;)



 

onsdag 7. mars 2012

Symptomjeger?

8 dpo...og dagene fortsetter å snegle seg avgårde! 

Var alt for sent i seng i natt fordi vi ble sittende å spille på PS3, var stuptrøtt, men vi hadde det så morsomt at jeg tvang meg til å være oppe. Klokka var nærmere 5 før vi klarte å karre oss i seng, og jeg bråvåknet klokka 07.30! Her hadde jeg store planer om å sove lenge, men så er jeg lysvåken etter kun få timer søvn. *river seg i håret*

Har jeg merket noe da, har jeg noen tegn til at jeg kan være gravid? Skal jeg være ærlig så har jeg nok det, men jeg har hele tiden feid det under teppet at det kan være noe i det...Er livredd for at det ikke skal være sant, og at testen ikke viser to streker ved testedatoen. Holder på å bli sprø!!
  • Ekstemt allergisk fra 4 dpo, da var vi hjemme igjen, og jeg er fortsatt allergisk mot katten vi har i huset.

  • Høyre bryst klødde 6 dpo, men jeg fant ut at det måtte være blonde-bh'en som var   årsaken. 
  • Senere samme kveld fikk jeg enorme stikkinger i samme bryst, forklarte det med at jeg lå "feil" i senga.
  • Ble akutt kvalm 6 dpo på kvelden da jeg kjørte bil, men det var fordi hunden var med og forpestet lufta med sin dårlige ånde!
  • Hjertet hadde et raptus av dobbeltslag på kvelden 6 dpo, men det har jeg hatt mange ganger tidligere, selv om det er lenge siden.
  • Voldsomme menssmerter fra 4dpo til 7dpo, ikke unormalt når mensen er like rundt hjørnet.
  • Kvalmebølge på kvelden 7 dpo, men det var fordi jeg var sulten.
  • Tydeligere blodårer på brystene 7 dpo, ikke til å unngå når man klemmer på dem!
  • Lillemor påstår jeg er humørsyk, 7 dpo! Ikke rart når man legger seg alt for sent.

Fant en liste på nett en eller annen plass for en tid tilbake, jeg husker dessverre ikke hvor, men her er den i alle fall.  For de av dere som er i dpo-land kan kanskje denne listen gi deg en bekreftelse på mistanken din om at du er gravid. Eller få deg til å kjenne etter på alle signalene kroppen sender ut som kan tolkes som tidlige graviditetstegn.

dpo = days past ovulation/ antall dager etter eggløsning

1 dpo: Sammentrekninger i livmoren, øm livmor, støl livmor  
1 dpo: En ny glød
1 dpo: Ekstra sterk sultfølelse
1 dpo: Kvalme
1 dpo: Kjenner at brystene er anderledes
1 dpo: Soppinfeksjon i underlivet 
2 dpo: Stikkinger i eggstokkene, de aller fleste kjenner dette på høyre side, for andre veksler det mellom venstre og høyre.
5 dpo: Murringer i livmoren, føles som om tarmene flytter på seg
6 dpo: Hjertebank
6 dpo: Luft i magen
6 dpo: Spotting (festeblødning, litt blod på pairet eller i trusa) 
7 dpo: Ømme bryster, kjennes som om brystene er hovne, eller som om det stikker i brystene, andre føler at det klør veldig.
7 dpo: Markerte blodårer på brystene
7 dpo: Hårsekkene på brystene blir mørkere og mer definerte
7 dpo: Økt utflod, utfloden blir vitere
7 dpo: Tett nese
7 dpo: Slapp og trøtt
7 dpo: Humørsvingninger
7dpo: Halsbrann
7 dpo: Festesmerter, kjennes som stikninger i livmoren, som kan bevege seg mot korsryggen 
7 dpo: Stikkinger i magen ved nysing, raske bevegelser, eller å reise seg brått opp
7 dpo: Vekslende hard og løs mage
7 dpo:Kviseutbrudd
8 dpo: Tidlig tretthet, legger seg tidlig
8 dpo: Fryser og svetter om hverandre
8 dpo: Tørste
9 dpo: Frysetokter
9 dpo: Flere hadde opplevd å teste positivt så tidlig. 
10 dpo: Mange reagerer på kaffe og røyk, de som er avhengig vil aldeles ikke ha det
10 dpo: Drømmene blir mer tydelige 
10 dpo: Urinen har en stram lukt, litt jernaktig
10 dpo: Svimmelhet
10 dpo: Tørr hud
10 dpo: Generell tretthet
11 dpo: Luktesansen endrer hva den liker og ikke liker
12 dpo: Neseblod
12 dpo: Uren hud
12 dpo: Mister hår/tynnere hår
12 pdo: Metallsmak i munnen
14 dpo: Oppkast 
15 dpo: Herpesmunnsår, dukker spesielt opp hos de som er tidligere plaget med det. 



Ha en strålende dag!!


tirsdag 6. mars 2012

Du er IKKE velkommen!

Min kjære allergi mot katt, hund, støv, pollen og annen faenskap, du er så absolutt IKKE velkommen her hos meg! Du skaper bare problemer, og ingen glede i hverdagen, så vær snill å hold deg borte. 

Slik som det er nå skulle man tro at det var sommer ute og at bjørk og gress var i full blomst, men ute ser jeg fortsatt at alt er dekket av flere meter med snø! Hva pokker er det som gjør at jeg har blitt så kraftig allergisk da? Jeg har mine mistanker...Sist vi var gravide ble allergien min ekstremt ille, og den er skikkelig ille nå også. At jeg er så voldsomt allergisk er jo ingen garanti for at vi er gravide, men det er lov til å håpe. Til tross for at nesen min er tettere enn normalt på grunn av allergien, har jeg en plagsomt god luktesans. Hunden som til vanlig har dårlig ånde, har plutselig fått kvalmende dårlig ånde. Jeg brekker meg så snart bikkja åpner kjeften! For ikke å snakke om kattkassa, den som normalt sett ikke lukter noe, den STINKER! 
Ellers har jeg ingen typiske symptomer på at jeg er gravid...



Min nysgjerrighet om dagen tilfredstilles av å tisse i en kopp om morgenen. Japp, du leste rett! Huset flommer over av tester, så noe må jeg da vitterlig bruke dem til... Jeg testet for å sjekke om ovitrelle sprøyta var gått ut av kroppen, og testene ga meg like svake streker både fredagskveld og i går. Kunne ikke være noe dårligere i dag, så en test ble svidd av. Endelig fikk jeg det svaret jeg jaktet etter! Snodig at man ønsker at testene skal bli svakere, det høres jo ikke logisk ut i det hele tatt. Men joda, poenget mitt med denne testingen er å være sikker på at ovitrelle sprøyta ikke påvirker testene som skal tas den 14.mars, og nå vet jeg at om testen blir positiv (kryss fingrene) så er det fordi kroppen produserer naturlig hCG.

Er i dag 7dpo, jeg har ikke noe rester igjen i kroppen av ovitrelle sprøyta, og det er faktisk en HEL uke til blodprøven hos fastlegen skal tas. *sukk*  

Måtte denne uka fly avgårde i rasende fart! 



mandag 5. mars 2012

Uttak/Innsett

Litt sent, men godt! Det er nå akkurat en uke siden vi var på tur nedover til Haugesund, og denne uka har faktisk gått veldig fort.

Uttaket og dagene etter:
Vi møtte opp på Hfs god tid før timen vår, og ble hentet inn nesten med en gang. Fikk tildelt en seng og noen tabletter.(2 gedigne paracet og 2 stesolid) Ble enig med sykepleieren om at oxynorm tablettene skulle jeg stå over og heller få ei sprøyte med morfin i skinka. Som sagt så gjort, fikk et stikk i skinka men ble ikke sløv eller påvirket av dette. Ca. en halv time etter dette ble vi hentet inn, og vi var nok veldig spente begge to. Hoppet opp i stolen og spredte beina som jeg skulle åpnet munnen for tannlegen! En kjapp undersøkelse viste noen enormt store follikler, men det skjønte jeg, for jeg hadde vært utrolig øm. 

Legen begynte å stikke lokalbedøvelsen og lot den virke litt før han startet å hente ut egg. Underveis i denne prosessen fikk jeg vanvittig vondt, jeg kvapp til og sa at det var vondt, og tårene trillet helt uten kontroll. Var nok ikke bare på grunn av smerter jeg gråt, jeg var livredd for at vi ikke skulle få noen bra egg og at vi kom til å dra hjem uten spire i magen. Legen satt enda mer lokalbedøvelse, og fikk en sykepleier til å notere i journalen at startdosen min med morfin bør være høyere ved et eventuelt nytt uttak. Resten av uttaket gikk smertefritt og vi ble hele tiden oppdatert om hvor mange egg som var hentet ut. Da den siste follikelen på venstre siden skulle punkteres kvapp jeg til igjen, her var det null bedøvelse, og det var forferdelig vondt. Akkurat samme som sist uttak! 

Jeg blødde unormalt mye etter uttaket så legen dro frem et gasbind/kompress. Denne skulle ligge inni skjeden i en halv time slik at de fikk blødningen under kontroll. De hentet senga til meg og jeg fikk lagt meg nedpå, og sa allerede før de kjørte meg ut at de fikk dra frem morfinsprøyta igjen, det var ingenting å vente på! Fikk ett etterlengtet stikk i skinka, igjen, og forsøkte å slappe av. Smertene forsvant ikke, men sprøyta tok de verste toppene. Fikk karret meg på beina, for jeg måtte på toalettet for å ta ut kompressen. Trodde det skulle være en enkel sak å ta ut, men der tok jeg feil. Begynte forsiktig å dra i det han hadde pakket opp i skjeden. Jeg dro og dro og dro, ble aldri ferdig, og smertefullt var det også. Det var som å prøve å dra ut en knusketørr tampong! Omsider ble jeg ferdig, og jeg hadde en "tøyremse" på 1 meter i hendene....Jaja, jeg var i alle fall sluttet å blø....For å være ærlig var jeg passe sjokka over hva jeg fant i skjeden. Trodde ikke at det var DET legen dyttet opp i meg etter endt uttak.

Siste beskjeden fra legen var at jeg var overstimulert og at han ikke visste om det ble innsett på torsdag. Verden raste litt sammen akkurat der og da, men det gikk fort over. Rett etterpå kom det en sykepleier og sa at vi skulle komme tre timer tidligere enn først avtalt på torsdag, for det var overlegen som skulle gjøre innsett, og han var ikke like "streng" som den legen som hadde gjort uttaket. Ble litt skeptisk av denne beskjeden også, men etter et kjapt søk på nettet fant vi ut at overstimulering ikke påvirker et eventuelt foster. Var uten tvil mange følelser som var sving denne dagen. Etter å ha hvilt på sykehuset dro vi innom apoteket og bunkeret opp med smertestillende og ruslet tilbake på hotellet. 

Resten av kvelden og dagen etter ble vi bare værende på rommet. Onsdag var formen min enda værre enn på tirsdag, og alt var vondt! Jeg brukte ulidelig lang tid på å komme meg opp av senga, det var vondt å sitte, ligge samt å gå. Lillemor var rastløs, så hun hadde en liten utflukt for seg selv og kom tilbake med is og sykegave til meg: verdens søteste bamse som holder et hjerte hvor det står: "special girlfriend". En veldig koselig og uventet overraskelse fra min kjære. Siden formen min var så elendig ble vi altså bare værende på rommet kun avbrutt av et måltid i spisesalen. Jeg var da et vittig syn, kom gående krokrygget og holdt meg på magen. Det ble ikke noe koselig måltid, men vi måtte da ha middag. Senere på kvelden fikk vi pakket sammen kofferten og var klar for den store begivenheten dagen etter, for vi hadde tatt en telefon tidligere på dagen for å sjekke med Hfs om det var blitt befruktet noen egg. 
Beskjeden vi fikk var: "det var 8 egg som ble utført icsi på, og 5 ble befruktet."

Innsettet:
Sov litt lengre, og spiste en god frokost. Siden vi ikke visste om hva som skulle skje, om det ble innsett eller ikke, så dro vi med oss kofferten til sykehuset. Lillemor var veldig spent, mens jeg var på grensen til å virke følelsesløs. Jeg var redd, livredd for at eggene ikke skulle ha overlevd! Satt på venterommet i en halv time før vi ble hentet inn. Legen hadde allerede vært innom venterommet og kontatert at han ikke behøvde å undersøke meg. Uvisst på hvilket grunnlag han tok den beslutningen, men det spiller da ingen rolle. Da vi kom inn på rommet, fikk vi en samtale med microbiologen. 

Av de 19 eggene som var hentet ut var det kun 8 som egnet seg til videre behandling. De 11 eggene som ikke gikk videre var enten umodne eller av så dårlig kvalitet at de ikke egnet seg. Så de 8 eggene fikk alle icsi behandling, hvorav 5 overlevde og utviklet seg fint til dagen etter uttak. Kun 1 egg hadde utviklet seg perfekt til innsett, og de 4 resterende gikk i søpla. 

Hoppet opp i den berømte stolen og var veldig spent! Fikk se kateteret med vårt lille frø før de førte det inn. Fulgte ivrig med på skjermen, og kunne se hvordan kateteret ble ført opp i livmoren. En lysende liten runding svevde plutselig rundt inni sin lune hybel! Vårt lille frø var nå plutselig inni kroppen min. En helt fantastisk følelse.

Tenk at noe så lite kan bety så utrolig mye. <3

Siden alt gikk så utrolig kjapt hadde vi mange timer å slå i hjel før flyet vårt gikk. Ble sittende en god stund på sykehuset og pratet med en av de fantastiske damene som jobber der. Orket ikke rusle rundt i sentrum og tok heller taxi ut til flyplassen. Der spiste vi mat, slappet av, blogget litt og pratet om hva vi hadde vært gjennom. 

Nå er det bare å fortsette å smøre seg med tålmodighet, forr det er enda "lenge" igjen til vi kan teste. Fredag tok jeg en test bare for å sjekke om ovitrelle sprøyta fortsatt i kroppen, og det gjorde den. Måtte prøve igjen i dag, 8 dager etter at sprøyta ble satt, og joda, den gir fortsatt utslag på testene. Ovitrelle kan sitte i kroppen fra 7-14 dager etter at den er satt, men det varierer fra person til person. Testetøs jeg? Nei, bare veldig nysgjerrig på når den hersens sprøyta går ut av kroppen!

Når det kommer til symptomer har jeg ikke merket noe som helst. Bortsett fra at jeg har voldsomme menssmerter og at symptomene på overstimulering har roet seg ned. Vi kan ikke annet enn å telle dager mot testedatoen og vente.


Klemmer fra

fredag 2. mars 2012

Hva skjer?

Siden jeg selv dessverre har blitt overstimulert er det naturlig å skrive om hva som skjer når man er overstimulert, og hvilke signler kroppen sender ut i dette tilfellet og hva man bør være obs på. Selv er jeg veldig oppblåst i magen og ser ut som jeg er 7 måneder på vei, har forferdelige smerter i magen og sliter tidvis med å både sitte, stå, gå, ligge og kjøre bil. Innlegg om uttak/innsett kommer i morgen! :)


Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS)
Eggstokkene blir veldig hovne, lekker overflødig væske i kroppen. Eggstokkene produserer for mange follikler. OHSS oppstår vanligvis som et resultat av medisiner for å stimulere eggstokken og kan utvikles etter IVF. I de fleste tilfeller symptomene er milde og lett å behandle. I svært sjeldne tilfeller kan pasienten utvikle blodpropp (trombose), få lever-eller nyreproblemer og væske i lungene.
I svært alvorlige og sjeldne tilfeller kan OHSS være potensielt dødelig.

Du har en større risiko for å utvikle OHSS hvis du:
Er ung (under 35)
Har PCOS
Har hatt OHSS tidligere

Symptomer på mild OHSS:
Hevelse i magen eller oppblåsthet
Milde magesmerter
Svimmelhet

En av tre kvinner som gjennomgår IVF utvikler mild OHSS. Det kan vanligvis behandles hjemme og har en tendens til å bli bedre i løpet av få dager. Om du ikke blir gravid vil symptomene forsvinne en uke etter innsett. Skulle du derimot bli gravid vil symptomene ta seg opp som følge av at kroppen produserere hcg, men de vil avta etter noen få uker. OHSS er ikke skadelig for et eventuelt foster.  Om du har OHSS, bør du ikke trene for hardt eller ha sex, da dette kan skade de hovne eggstokkene. I noen tilfeller kan IVF behandlingen bli avbrutt som følge av OHSS.

Hjemme bør du:
Drikke vann når du er tørst
Ta smertestillende, som for eksempel paracetamol eller kodein
Bevege bena regelmessig for å redusere risikoen for blodpropp
Holde deg unna salt mat ettersom dette binder væske


Du bør ikke drikke store mengder vann eller ta betennelsesdempende smertestillende, for eksempel aspirin eller ibuprofen, da disse vil påvirke hvordan dine nyrer arbeider. 

Ring din klinikk eller dra til ditt nærmeste akuttmottak umiddelbart hvis du:
  • kaster opp
  • har sterke magesmerter
  • er ekstremt tørst
  • tisser kun små mengder mørk urin
  • har diaré
  • har forstoppelse
  • har pustevansker
  • har rødt, varmt eller hovent ben
Disse symptomene er forårsaket av at væske bygger seg opp i magen og i alvorlige tilfeller, brystet og lungene. Om kroppen din blir dehydrert, kan nyrer, lever og lungefunksjon påvirkes. Folliklene vil avgi væske til bukhulen og dermed får man et væsketap fra blodet som sirkulerer i kroppen. Væsketapet gir konsentrert (tykkere) blod og dermed økt risiko for blodpropp. De som blir overstimulert følges derfor med blodprøver (hematokrit) for å sjekke at blodet ikke blir for tykt. Hvis det er fare på ferde får man daglige injeksjoner med Klexane, som er blodfortynnende.

Hvis du har alvorlig OHSS blir man innlagt på sykehus for å få satt i gang medisinske tiltak. Alvorlige komplikasjoner kan sette liv i fare, noe som er grunnen til at du bør søke medisinsk hjelp så snart som mulig.

Legen kan ikke gi deg noe som vil umiddelbart stopper OHSS. Men symptomene dine kan behandles med smertestillende, intravenøs væske, støttestrømper, blodfortynnende og eventuell tapping av væske i buken.Til deres informasjon: Jeg er ikke utdannet lege, og all informasjon som er skrevet her er hentet fra samtale med legen på Hfs samt fra legesider på nettet.




torsdag 1. mars 2012

Hjemme!

Da har vi kommet oss inn dørene hjemme, og det var utrolig godt å komme hjem. Har vært en slitsom tur for meg, ettersom det ble en del turbulens på flyet, og smertene merkes enda bedre i "humper". 

Orker ikke å skrive noe voldsomt langt innlegg nå i kveld, men kommer sterkere tilbake i morgen med grundig oppdatering på vår reise og opplevelse i forbindelse med IVF forsøk nummer 2 i Haugesund. 

Er det noen som har noen spørsmål, uansett hva det måtte være, tar vi i mot disse på mailadressen vår: regnbuebabyen@hotmail.com

Nå skal resten av kvelden nytes i pysjbuksa i horisontal stilling på sofaen, med favorittserien på tv2, og med masse gode tanker fordi vi har en liten fighter i hulehybelen. :D



I teorien....

Dro til Hfs 3 timer før det første avtalte møtet med dem ettersom de ville undersøke meg først. Vi satt en god stund og ventet, men det var forsåvidt veldig greit. Sykepleierne kom innom å pratet med oss og vi lo av hvor stor magen min var blitt. De spurte også hvordan formen min var, for de så at jeg ikke var helt meg selv.

Uansett, legen sa han ikke behøvde å undersøke meg først og at vi heller skulle ta ultralyd ved innsettet. Ble hentet inn og la meg tilrette i stolen, og var veldig spent på hva han ville si når ultralyden ble foretatt..."joda, du er greit overstimulert. Her er det en god del vann i bukhulen og eggstokkene dine måler ca.8cm på hver side. Folliklene vi tømte på torsdag har nå fyllt seg med væske. Vi gjør likevel et innsett, men vær obs på at symptomene vil forsvinne om en uke om du ikke blir gravid, og blir du gravid vil det bli værre. Du må passe på å drikke nok vann og hold deg unna mat som binder vann i kroppen."

Av de 19 eggene som ble tatt ut gikk altså 8 videre til icsi behandling,5 hadde delt seg fint til i går mens over natten har 4 utviklet kjernefeil. Vi satt altså igjen med 1 egg idag og nå håper vi at det holder seg der til november.

Skriver et mer detaljert angående uttak/innsett og resten av opplevelsen når vi kommer hjem. I
teorien er vi altså gravide....Satser på at dette er gullegget!

Klemmer fra en veldig redusert Tuppen, Lillemor hilser :-D