Testetøseriet vil ingen ende ta ;)

Lillemor kjøpte en digitaltest fra clearblue i forrige uke, hun insisterte på at vi MÅTTE ha en slik test. Denne måtte jeg tisse på i dag, siden vi skal til mine foreldre og testen skal være en essensiel del av overraskelsen. Hvordan vi skal overraske dem har jeg ikke helt funnet ut, men jeg skriver mer om det i kveld.

Dagens testetøseri ;)

 Er i dag 4+6, og i morgen går vi inn i uke 5! For "Reka" sin del så skjer det store ting. "Reka" er i begynnelsen av neste uke tre uker gammel. Hodedelen begynner å vokse, og det blir en pæreform med en liten hale. Ryggsøylen, ryggmargen, hjernen, hjertet, skjelettet og musklene begynner så smått å utvikles. Når "Reka" er 25 dager gammel (fra unnfangelse), i midten av neste uke, begynner det lille hjertet å slå og pumpe væske rundt i kroppen!

Hvordan vi mennesker er laget stopper ALDRI å forundre meg, og jeg blir utrolig fascinert av hvordan et par celler faktisk kan bli et lite menneske! Tenkt det, hjertet til "Reka" begynner allerede å slå i neste uke!

At vi er snart 5 uker på vei, høres kanskje lite ut for noen, men for oss er det en bragd at vi i det store og hele er kommet så langt. Det er kun 2 uker til vi skal på ultralyd, og vi gleder oss til å få se "Reka" vår. Vi svever fortsatt rundt på lyserosa skyer, og det har vel sånn smått begynt å sige inn at vi skal få verdens beste førjulsgave! Vi kan faktisk ikke ønske oss noe mer, livet vårt føles som den klisjeen, men per nå så er alt perfekt!

Når det kommer til symptomer, kan jeg legge dette til lista:
* ømme og "tunge" pupper.
* mister UTROLIG mye hår!!
* sulten! MÅ ha frokost.
* brekker meg av sigarettrøyk. FISJ som det lukter!

Har forresten helt glemt å fortelle dere om hvordan katta i huset oppfører seg for tiden... Katta er i utgangspunktet ikke noe katt som liker å ligge på fanget til oss mennesker, og når han skal koses med ligger han gjerne langt unna oss. De siste to ukene har han vært helt rar! Han mjauer og kikker rart på meg, skal sitte oppå magen min å kose og aller helst ligge der også. Graviditetstestene mine er han spinnvill etter, og skulle gjerne stukket av med dem om han fikk lov...

De sier at katter kan merke at vi mennesker er gravide, er det noen av dere som har opplevd at katta forandrer adferd etter påvist graviditet eller før du visste det selv?

Veldig skeptisk!

Vi har hele tiden hatt hunden vår i tankene og hvordan den vil reagere den dagen vi får smått i huset. Som om vi ikke tenker nok på det fra før av, så er det nå blitt noe som skaper skikkelig hodebry! 

I går fikk vi besøk av ei venninne og hennes lille tass på 1,5 år, vi storkoste oss. Et skikkelig sjarmtroll som hele tiden var i fantastisk godt humør. Guttungen i huset ble ikke mindre sugen på små-søsken etter denne visitten, og sa klart og tydelig i fra at nå var det jaggu på tide at vi klarte å lage et søsken til han! Han er fortsatt uvitende om hva vi holder på med, og den dagen vi tester positivt og kan fortelle det, vet vi at han kommer til å bli fra seg av glede. 

Men tilbake til hunden som skaper hodebry for oss...
Vi har altså både katt og hund, og katten var veldig forsiktig med det bittelille mennesket som tasset rundt på stuegulvet. Katten snuste forsiktig på ungen, og syntes det var veldig greit å bli kost med. Når katten fikk nok stakk den under sofaen for å få litt ro. Hunden derimot trodde at dette lille mennesket var et leketøy, og hun behandlet ungen som hun behandler katta! Ergo hun sprang etter ungen og ville leke. Dette fikk vi fort slutt på, og hunden la seg på plassen sin. Så helt plutselig, mens ungen gikk på gulvet, gikk hunden bort til ungen og bet! Den tåpelige bikkja bet en liten unge på 1,5 år! Hunden skjønte at det å bite ikke var greit, og var veldig skamfull etterpå. 

Vi fikk senere på kvelden en melding fra mammaen til dette barnet med et bilde, et bilde som viste tydelige merker etter tennene til hunden! Heldigvis var ikke huden punktert, og det var "bare" blåmerker. Om vi ikke var sint og irritert på bikkja fra før, så ble vi bortimot vred når vi så bildet! Skjemtes fordi hunden vår hadde gjort dette mot et lite uskyldig barn, og vi følte oss som udugelige hunde-eiere. Nå skal det sies at hunden aldri har møtt så små mennesker tidligere, og skjønte tydeligvis ikke hva dette var. Men det er likevel ikke greit at hunden biter. Det er heller ikke noen tvil om at hun er veldig sjalu, og vi vet ikke hva vi skal gjøre for å klare å få bukt med det...

Derfor er vi veldig skeptisk til hvordan det kommer til å gå den dagen vi får et bittelite menneske i hus. Hvordan vil hunden da oppføre seg? Vil det bli annerledes siden babyen vokser opp sammen med hunden, eller vil hunden bite et spedbarn? Det er ikke aktuelt å legge barnet på gulvet, isåfall må hunden være i buret sitt. Men vi kan ikke legge begrensninger på hvor barnet vårt kan være, fordi hunden kan være truende til å bite!  Foreldrene mine er veldig glad i hunden og hunden forguder dem, så vi har et alternativt hjem om vi blir nødt til å gi henne bort.
Skal vi gi det en sjanse, eller skal vi bare være forberedt på å gi bort hunden den dagen babyen vår melder sin ankomst?


Hilsen fra
 

Da er vi i gang!

Samtlige papirer til Medicus er nå sendt inn, ja bortsett fra blodprøvesvarene fra syklusdag 3. Jeg klarte selvfølgelig å glemme det forrige periode, så jeg må ta de når tanta melder sin ankomst engang i begynnelsen av september. Vi har forresten lagt det med privat donor på hylla, inntil videre, og fokuserer bare på at vi skal få hjelp fra Medicus.

Skal si at det er litt rart å sende inn et ark med ønske om hvem som skal bidra til at vi får vårt største ønske oppfylt, nemlig det å få barn sammen. Vi har skrevet ned våre ønsker om hvilke egenskaper donor bør ha, i form av øyefarge, høyde, vekt, etnisitet og hårfarge. Ikke nok med det, vi måtte inn å velge på spermbanken over NO godkjente donorer, og skrive dem ned på lista. Om du lurer på hvordan vi ønsker at han skal se ut, og hvorfor vi har valgt som vi har gjort, er det for at barnet skal ligne mest mulig på oss begge.

Våre ønsker angående donor er:

* grønne øyne, blå/grønne øyne

* mørk blond, lys brun eller brun hårfarge

* mellom 185 og 195 høy

* at han skal være av skandinavisk opprinnelse
* mellom 85 og 95 kg

Håper selvfølgelig at vi skal få tatt i bruk herligheta i løpet av 2012 :)

Så da overlater vi ønskelista til legen, og lar han ta seg av resten. Vi oppga tre donorer, og alle har de ulik blodtype. Er litt usikker på om blodtypen har noe å si når man skal bli gravid?

I det siste har det vært endel snakk om graviditet her hjemme, og hva vi skal gjøre når spiren sitter og magen vokser. Ting har bare helt plutselig blitt så mye mer virkelig ettersom vi har fått så mye informasjon fra klinikken. Og det virker ikke så fjernt lenger!
Bare det at egget blir befruktet før det blir satt inn igjen, får oss til å håpe og tro at dette skal vi klare rimelig kjapt. Skulle det vise seg at det ikke klaffer, så vil nok nederlaget bli hardere å svelge enn om vi hadde forsøkt inseminasjon. Hvorfor? Jo, fordi egget allerede er befruktet og det skal "bare" feste seg, og vokse inni hybelen sin. 

Det er fortsatt ingen som vet om våre planer, og vi har fortsatt ingen ønsker om å dele det med noen før vi får klaff og har passert de magiske 12 ukene. Ikke fordi at vi skjemmes over hvilken prosess vi er gjennom, men fordi med en gang man forteller til nære og kjære rundt seg at man prøver å lage barn, så øker også presset. De stiller til stadighet spørsmål om hvordan det går, når det skal skje, hvordan det gikk og om vi har testet. Vi orker rett og slett ikke alt dette maset, og føler at det blir et voldsomt press på oss. Vi har nok med å dele tankene rundt denne prosessen med hverandre, for det er uansett oss det angår. Det er også veldig deilig å ha denne bloggen å skrible ned ting, når ting enten blir for vanskelig å snakke om, eller når man føler at man ikke klarer å forklare alt som suser rundt oppe i hodet. 

Når det kommer til min kjære farmor, så er hun fortsatt på sykehuset, og det kan virke som hun er blitt litt bedre, men hun er fortsatt alvorlig syk. Jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å besøke henne så mye denne uken, på grunn av at jeg selv ble veldig syk. Er veldig lei av at jeg til stadighet blir syk hele tiden, og jeg har vært mer eller mindre syk siden før jul. Etter at de siste blodprøvene ble tatt skjønner jeg mer av hvorfor, immunforsvaret mitt er nedsatt. Hva dette kommer av, vet de ikke. Men jeg skal til legen igjen idag, mandag. Når det kommer til give-awayen så håper jeg at vi kan ta trekningen i løpet av denne uken. Har du fortsatt ikke meldt deg på, så har du fortsatt sjansen. :)

Til tross for at formen ikke er helt slik som den skal, er det fortsatt huslige plikter som kaller. Så idag kravlet jeg inn i garasjen og dro frem gressklipperen, jungelen som har dannet seg på utsiden av huset trengte virkelig å temmes! Er vel ikke noen sak å klippe plena når man er to som kan deles på det. Men før vi kunne gå igang måtte vi plukke plena fri for lemmen! Som sagt i tidligere innlegg, så er det ingenting galt med jakt-instinktet til katta vår...Ikke mindre enn 19 lemmen måtte vi plukke rundt huset! Ekkelt og motbydelig å plukke opp døde og stinkende lemmen? JA! Men oppi all galskapen er jeg veldig glad for at han ikke kommer inn med levende lemmen som han bruker som leketøy i stua.  

Vi la forresten inn bud på drømmehuset før helga, men selger forkasta budet vårt. Så får vi se da, om vi orker å strekke oss lenger. Det er tross alt litt som må gjøres med huset. Og selv om det er drømmehuset, så kjøper vi det ikke for enhver pris altså!
Skal ringe megleren i morgen, for vi hørte ikke noe mer fra han da han ringte forrige uke, til tross for at han sa han skulle ta kontakt. Blir å legge ut huset vårt for salg så fort som mulig, og vi er veldig positive på at vi skal få solgt rimelig kjapt.

Søvnløs hilsen fra

Tanta er underveis....

Begynte å spotte litt i går kveld, og hadde et matkick ut av det milde helvette! Til vanlig spiser jeg nesten ikke, er såvidt jeg får i meg et måltid om dagen, men i går tok det helt av! Mumset i meg jordbær med sukker og fløte, to kokosboller, potetgull og dip, toppet det hele med to brødskiver med nugatti og iskald melk. Akkurat som om det ikke var nok fikk jeg akutt lyst på grandiosa og kina-mat! MAKAN!! Før trodde jeg ikke at kroppen min ble påvirket i tiden rundt mens, men jeg fikk virkelig noe annet bevist i går. I dag har ting vært som normalt, foreløbig i alle fall...Er veldig glad for at dette ikke skjer så veldig ofte.

Var på grensen til blødning i morges, jeg håper at tanta holder seg borte til den dagen hun virkelig skal komme på besøk. Er ikke videre overbegeistret fir henne i utgangspunktet, så at hun kommer før tia med planer om langvarig besøk er uaktuellt! 

Ellers har vi ikke gjort spesielt mye idag, gjorde et forsøk på litt shopping, men temperaturen inne på kjøpesenteret var helt pyton! Så det ble ikke rare handlinga på oss. Lillemor har vært ute å klippt plen, mens jeg har ligget inne å ynket meg over magesmerter. Nå kan vi gå ute i gresset uten å ha med oss kart og kompass, deilig! Planen vår var at vi skulle lage hjemmelaget pizza til lørdagskos, og at vi skulle handle mer når det ikke var så varmt ute lenger. Men plutselig gikk det opp et lys for meg; vi har fryseren full av kjøttdeig og bacon. Gidder ikke dra på butikken da for å handle når vi allerede har varene, bare i frossen form...Om det blir pizza i dag eller i morgen, det var en annen sak. 

EDIT: Har lagt ut en del bilder. :)

Dronninga i huset ;) Hun er av rasen chinese crested powder puff.

Blomsterpotte kjøpt på Kid, blir nå brukt til oppbevaring av doruller i vogna.

Potteskjulere også kjøpt på Kid. Den ene er til kjøkkenredskaper og den andre vet jeg ikke riktig hva jeg skal bruke til...Sydd nye gardiner til vinduet.

En del av vår "cabby-shic" stil i vogna.

Køyene til barna. Har sydd nytt trekk for å skjule ting under senga. Sengeteppe kjøpt på Kid.

Lille-prinsessa i huset. Ei lita maine coon frøken. 

Ønsker dere alle en fabelaktig lørdagskveld. 

Klemmer fra