fredag 19. september 2014

Møkkadag!

Var som dere allerede vet til ultralyd i dag, og det gikk ikke som forventet. I livmoren var det ingenting, det vart helt tomt! Var passe forvirra ettersom vi testet positivt på clearblue digital med uke indikator på mandag denne uken.

Ringte Haugesund, igjen, for å fortelle om hva som har skjedd. Siden jeg ringte dem den 8.september, sendte de avgårde nytt opplegg i posten og det mottok vi etter noen dager. Dro frem papirene etter vi kom hjem, så nå er det bare å få tatt de blodprøvene de ønsker. Deriblant leiden mutasjon prøver. Vi har oversteget grensen for egenandel på medisiner, så neste forsøk vil ikke koste oss skjorta, det er vel det eneste positive i alt dette.

Har aldri opplevd et forsøk som har tatt så på psykisk som dette. En evig runddans av følelser med opp og ned i mange uker. Har foreløpig ikke fått noe reaksjon etter dagens slag i ansiktet, men den kommer nok når man minst venter det.

I kveld skal jeg åpne i allefall ei flaske vin og drikke til det er tomt. Nettopp fordi jeg kan!

Tuppen

onsdag 17. september 2014

Du får vente te freddan!!

Vi har altså testet med CB digital, dette gjorde vi mandags kveld, rundt klokken 20. Den viste da gravid 2-3, noe som tilsvarer graviditetsuke 4-5. Vi var i uke 6 på tirsdag, så er fortsatt engstelig om alt er i orden med den lille reka vår.

Vanskelig å se, men det står faktisk 2-3 her ;)
Så da tirsdagen kom, begynte Tuppen jakten på gynekolog som utfører tidlig ultralyd. Var ikke bare, bare, for da vi bodde nordafor, så fikk vi det til gynekologen på sykehuset. Men her nede vil ikke gynekologene på Sørlandet Sykehus gjøre slikt, det gir de bort til de private aktørene, og i og med at vår private gynekolog er bortreist denne uken, så måtte vi jakte på en ny. Den første vi kom fram til, måtte ha henvisningen tilsendt direkte fra sykehuset vi hadde vært på behandling på, så Tuppen ringte til Haugesund Fertilitetssenter. De syntes det var litt rart, i og med at Tuppen allerede har fått henvisningen i posten, men var som alltid snille og greie og fakset dette til denne gynekologen. Neste gynekologen vi ringte, trengte kun alt av personalia, og vips så hadde vi fått time til tidlig UL nå på fredag! Vi begge skulle selvsagt ha ønsket at den var i går, men så lett er det ikke å få time, selv her nede i sivilisasjonen.

Ellers rusler og går dagene som småbarnsmødre, plutten har tydeligvis siste sett med jeksler på gang (to års jekslene), for han er litt snørrete og har litt feber på kveldstid. Samt at matinntaket ikke er helt på topp. Han har en stor kjærlighet for biler og traktorer, så det er stort sett det han sier for tiden: "bilbilbilbilbil" eller "kakko" (som da selvsagt er traktor). Favorittsetningen hans er: "Dej e biln" <3 En fantastisk herlig tid!!

Han skal heller aldri legge seg, men et godt tegn for leggetid er når jeg bærer han opp og legger han i sengen, og han blir liggende. Da vet vi at selv om det er nei og hylbæljing opp til senga, så blir det stille der oppe! De dagene han klamrer seg i sprinklene og står opp igjen, er det bare å ta han ned en liten stund til, hvis ikke blir han helt hysterisk der oppe.... Og det gjør altfor vondt i mammahjertene, samt at vi vet han ikke kommer til å sovne før han får komme ned å kose litt.

Det var litt om hvordan vi har det akkurat nå her i huset vårt, og så er det bare å smøre seg med tålmodighet fram til fredagen, og forhåpentligvis et lite bankende hjerte på skjermen!

Klemmer fra Lillemor

torsdag 11. september 2014

Ett døgn...

Har gått siden min kjæreste Tuppen satte kursen nordover for å gå i begravelsen til sin bestefar. Det har vært ett hardt døgn, med en liten bestemt herremann som har meg rundt lillefingeren. Til tross for at vi var ute og prøvde å leke, leka masse inne (rolig), kosa masse, hadde ikke tv på, så nekta han å sove! Han ble naturlig nok ganske sutrete, og var rød på øynene, men sove, nei det skulle vi så absolutt ikke.

Når da klokka nærmet seg 19, så kom storesøster hjem. Jeg spurte om hun kunne prøve å legge han, mens jeg gikk ut en tur (satte meg på trappa 😊). Gikk ikke 5 minutter en gang, så sov han søtt. Storesøster løfta han over i si seng, å så sov han! 👏

Så da roen senka seg trengte hun hjelp til å finne russeklær, så vi bestilte og kjøpte de klærne hun ville ha. Var kos å sitte sammen med storungen og se på russeklær. Kosa oss med litt potetgull og hver vår burn.

Klokken 2225 var jeg i seng, men fikk selvsagt ikke sove  med en gang. Jeg hadde sovet i 50 minutter da plutten våkna, slapp å stå opp med han, men han skulle selvsagt ikke sove med det første! Så han endte i senga sammen med meg, og han kosa masse 💖 Nekta å ligge i sin egen seng, så rundt 0430 i morges sovna vi endelig, en veldig urolig, men koselig søvn. Var godt å kjenne den lille varme kroppen helt inntil meg, til tross for at han var veldig urolig. Da vi våkna rundt klokken 0900, lå jeg på tvers i senga med hodet under puta til Tuppen, og plutten helt inntil meg. Så nå har vi tatt morgenstellet, spist frokost og nå surrer Drømmehagen på dvd. Så får vi se om plutten er moden for senga etterhvert, eller om vi stikker en tur ut i frisk luft før vi sover litt (regner med han skal sove i vår seng 😆).

Vi begge savner Tuppen noe veldig, tror kanskje det er derfor plutten nekter å slippe meg ute av synet.

Min kjære var og tok hcg-nivået sitt før hun reiste, så det får vi svar på i morgen. Spennende! 😄

Klem fra en noe trøtt Lillemor

tirsdag 9. september 2014

Tidenes berg- og dalbane!

Som alle som følger oss på instagram har fått med seg, så kom dagens hcg-svar positivt overraskende på oss. Tuppen hadde en økning til 675, så det er fortsatt ei lita spire i magen!! Hun blør dog kraftig enda, så vi er fortsatt ikke helt overbevist om at dette går veien, men enn så lenge så er det i allefall en regnbuebaby til på vei 💖

Ble meget lite søvn i natt. Lillegull bestemte seg klokken 0130 i natt at nå var dagen startet! Og i og med at Tuppen har sterke blødninger og vondter i den forbindelse, så var det bare for meg å stå opp igjen, uten så mye som en liten lur. Vi gikk ned i stua, kosa masse og lekte bittelitt, men veldig rolig. Ville ikke gire han for mye opp, prøvde å legge oss igjen 0430, men det var ikke aktuelt, så klokken 0500 spiste vi like gjerne frokost. Lillemann var enda ikke klar for senga, så det ble en runde med monsterbedriften før vi la oss igjen. Klokken var da rukket å bli 0650! 😪 Men med en gang jeg prøvde å legge han i senga si, så ble han helt hysterisk, og jeg var så trøtt og sliten at jeg ba min kjære ta over. Hun gikk og henta han og la han mellom oss (dette prøvde jeg allerede første gangen vi hadde vært nede, men det funka IKKE da!), og vips så var vi begge i drømmeland! Fikk sove helt til klokken var nesten ti, da begynte lillegull å kose og sparke meg i ryggen. Tuppen kom opp da hun hørte vi våkna til liv, me  et lite smil om munnen: "jeg har prata med legesenteret, hcg-nivået var på 675!!" Så til tross for lite søvn på meg i natt, så har dagen i dag vært helt super!

Håper at det er en survivor i magehybelen til Tuppen nå 😙

Klemmer fra Lillemor

mandag 8. september 2014

Jeg har ringt Haugesund

Dro til legen i morges, henvendte meg i luka og sa at jeg hadde prøvd å ringe legen direkte uten å komme gjennom. Forklarte at jeg måtte inn til legen, ettersom jeg har hatt en spontanabort. Det skulle la seg ordne sa dama i luka. Satte meg i kø utenfor laboratoriet, ny hcg prøve skulle tas for å sjekke om den har stagnert eller om den er økende.

Fikk komme inn til legen direkte etter at jeg hadde tatt blodprøven. Legen beklaget så mye og var oppriktig lei seg for at ting ikke hadde gått vår vei. Ettersom jeg ikke har smerter i magen utover de normale menssmertenen eller feber, så blir det ikke rekvirert noe ultralyd. I første omgang blir det tatt hcg med jevne mellomrom for å se hvordan utviklingen er. Legen lovte å ringe i morgen når resultatet forelå, og han regnet med at det kom før 12. Inntil da er det bare å vente på svaret.

Jeg har null forhåpninger om at dette har gått bra, for jeg har blødd meget kraftig og konstant siden torsdag. Hadde trodd at det ville gitt seg litt nå, men det har heller eskalert. Det er faktisk blitt så ille at jeg må gå med nattbind på dagtid! Mage og ryggsmertene er på langt nær like smertefulle som de har vært, og det er en befrielse.

Etter jeg kom fra legekontoret ringte jeg Haugesund for å fortelle at dette ikke gikk veien likevel. Du lurer sikkert på hvorfor jeg ringte, når det kan være en sjanse for at det er en fighter igjen i magehulehybelen. Jeg er så sikker på at vi har mistet begge at jeg ikke orker å vente til i morgen, for jeg er overbevist om at hcg nivået er synkende.

Forståelsesfull og hyggelig som de alltid er på avdelingen, beklaget sykepleieren, og sa at det var ikke slik det skulle gå. Hun fikk all informasjon vedrørende alt som har skjedd den siste uke, og alt ble notert ned i journalen. Hun skulle allerede i dag få legen til å se på notatet fra dagens samtale, så da dumper det ned et nytt behandlingsopplegg i postkassa rimelig snart.

Det blir ikke noe oppstart på forsøk denne måneden, da Hfs vil at man går en syklus uten hormoner før man starter opp igjen. Har ikke noe problem med å skjønne det siden jeg har gått på hormoner siden juli. Når man lengter så inderlig og har et ønske så sterkt, da føles en syklus uten hormoner så endeløst lang.

Er blitt god venn med sprayen som smaker så grusomt og som gir meg så intens svie i nesen at jeg brekker meg. Det er bare en bagatell at den gir meg hetetokter og at jeg svetter som om jeg har hatt ei heftig treningsøkt så fort jeg beveger meg. Den er liksom blitt en del av hverdagen siden den mer eller mindre har fulgt meg siden april. Det som er igjen av sprayen fra dette forsøket står allerede klar på nattbordet og venter på å bli brukt opp. Sprøytene er det minste problemet, merker ikke når jeg verken stikker eller sprøyter inn, så de er bare en lek. Gonal lukter litt funky, men samtidig litt godt, for lukten minner meg om vannmaling jeg brukte som liten.

Når det blir oppstart igjen, det vet vi ikke, men sykepleieren håpet at det skulle bli før jul. De har det fullt for tiden, så hun kunne ikke garantere noe som helst. Akkurat der har jeg ingen forhåpninger, jeg vet bare at jeg er klar for å starte opp igjen, uansett når det måtte være.

I neste forsøk kommer vi til å være åpne om hva vi skal gjennom. Jeg klarer ikke mer hemmelighetskremmerier. Merket også at det var veldig godt å fortelle det til mamma nå før vi hadde spontanaborten. Hun vet så utrolig godt hva vi er gjennom da hun også har hatt prøverørsbehandling gjentatte ganger. Dessverre ga ikke hennes forsøk noe levende født barn.

Om dårlig eggkvalitet er arvelig det vet jeg ikke, men det var derfor mamma måtte gjennom det, i håp om å gi meg søsken. Og det er derfor jeg ikke har blitt gravid på naturlig vis i tidligere forhold, eggene mine er rett og slett for dårlige. Nå kan vi naturlig nok ikke lage barn en annen plass enn hos legen, men forutsetningene våre er enda dårligere ettersom kvaliteten er så elendig. Ikke nok med det, men kvantiteten er også synkende.

Det har i løpet av den siste uka virkelig sunket inn hos meg at det ikke er sikkert at Plutten noen gang blir storebror. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å være komfortabel med den tanken, men det er fint lite vi får gjort med det. Jeg er veldig usikker på hvilke resultater fremtidige egguttak vil gi. Lillemor sin syklus er slik den alltid har vært, veldig ustabil. Dermed er ikke hun noen kandidat for prøverør, så lenge den er slik den er. Det er også veldig sårt å kjenne på, for jeg skulle mer enn gjort alt for at også hun fikk oppleve hvor fantastisk og magisk det er å være gravid. Jeg var selvfølgelig flink til å inkludere Lillemor i graviditeten, det blir veldig naturlig når man er to kvinner, men hun fikk ikke kjenne det på sin egen kropp. Alt fra å være gravid med alle symptomene, kjenne liv i magen, gå gjennom en fødsel, barselstårene og ammingen. Av og til skulle jeg ønske jeg bare kunne svinge tryllestaven og på magisk vis så var syklusen  normal, og hun kunne fått prøverørsbehandling.

Hjertesukk fra Tuppen

lørdag 6. september 2014

Et embryo så lite...

...lå på papiret etter et toalett besøk. Vi har hatt en spontan abort, og vi har i allefall mistet det ene. Om det andre er der får vi ikke vite før over helga. Skal ta ny blodprøve og få hastetime til legen for å bli henvist til innvendig ultralyd. Klarer ikke gå rundt i uvissheten om vi har mistet en eller to.

Lørdagen har vært fin, til tross for smerter så har vi kost oss sammen med god mat og hyggelige samtaler ved matbordet.

Denne lørdagen er ikke så fin lenger. Jeg er trist, forferdelig trist! Selv om jeg visste at vi trolig ville abortere, så var det grusomt å sitte med det bittelille embryoet i hånda. Alt ble en realitet og ikke bare et kanskje.

Eneste trøsten jeg har, er at når en abort forekommer så er det noe feil med embryoet.

Tuppen

Mindfuck!

Holder på å bli gal av dette tullet! Kan ikke ting bare forløpe som normalt? Neida, her skal vi utsettes for en følelsesmessig berg og dalbane som kan gjøre en passe rar i topplokket. Det er mindfuck på høyt nivå!

Trodde at gårsdagen skulle forløpe normalt, helt til jeg plutselig merket at jeg blødde, igjen. Dette har vedvart og jeg blør stadig vekk, det er som en normal menstruasjon. Smertene har tatt seg opp igjen, og det verker noe voldsomt i både rygg og mage.

Håper at det er tvillingen vi har mistet og at det fortsatt er en spire igjen i magehulehybelen, men vi tørr ikke håpe noe som helst. Ikke før resultatet av blodprøven foreligger på tirsdag.

Inntil da går livet i sakte tempo, det er skikkelig høstvær her på Sørlandet i dag. Vær som kun er egnet til å sitte under pleddet og kikke ut på, mens det plasker ned ute. Vi skulle egentlig på shopping og til en kompis i dag, men siden jeg ligger strak ut med sterke smerter, så måtte vi holde oss hjemme.

Ønsker dere en flott helg.

Tuppen

Vår forrige graviditet

Glemte helt bort dette mens vi gikk gravid med Plutten, så føler det er på tide å svare på spørsmålene vi selv har stilt oss. Morsomt å se tilbake på, for man glemmer så utrolig fort, og da spesielt de små tingene. 

Tiden før bekreftet graviditet:
Hvor lenge prøvde dere før spiren satt?
- Vi startet prøvingen i desember 2010, og hadde innsett av 1 perfekt egg 28.februar 2012.

Hvor ble spiren laget?

- Med kyndig og meget god hjelp av dyktige leger på Haugesund Fertilitetssenter.

Hvordan ble spiren laget?

- Ved stimulering av egg, uttak og befruktning av egg ved ICSI metoden samt innsett.

Hvordan oppdaget du at du var gravid?

- 4 dager etter innsett hvor jeg skulle kjøre Lillemor på jobb og hunden var med, og jeg holdt på å spy av ånden til hunden! Testet positivt 7 dager etter innsett.

Hvordan reagerte du?
- Ble selvsagt glade, men turte ikke slippe jubelen løs ettersom det var så tidlig.

Hvilke symptomer hadde du?
- Vanvittig god luktesans, mat luktet og smakte plutselig helt annerledes. Ekstremt allergisk, voldsomme menssmerter, kvalmebølger, brekker meg av sigarettrøyk, ømme pupper, veldig trøtt, mister masse hår og humørsyk.

Hvilke tanker hadde du om graviditeten?

- At vi skulle kose oss og nyte den voksende magen.

Graviditeten:Hvor mange uker var du på vei da du gjorde ditt første innkjøp og hva ble kjøpt?
- En søt liten bamse.

Lagde du noe selv?

- Lagde smokkesnor, votteklips og heklet to tepper i bestemorruter.

Hvordan fortalte du det til familie og venner?

- Fortalte det til barna med å ta de inn på rommet hvor barnevogna sto, mamma fikk en graviditetstest i forsinket morsdagsgave, brødrene til Lillemor fikk vite det per telefon. Pappa og brødrene mine fikk en sms. Ut over dette fortalte vi ikke det til noen. 

Hva var dine favoritt klær? 

- Lusekofta, skjerf og mammabukser var uten tvil mine favoritter. 

Hva var din favorittmat? 

- Seibiff med MASSE stekt løk, generelt glad i fisk.

Hva foretrakk du å drikke? 

- Vann, så lenge det var kaldt nok.

Hva likte du ikke? 

- Taco, pølser, taklet ikke lukta av mais, makrell i tomat, smeltet ost, snus og ånden til andre mennesker!

Var det noe av tidligere favorittmat som ikke smakte godt? 

- Taco både luktet og smakte svett mann!

Hadde du kick på noe? 

- Druer, jordbær og all juice bortsett fra appelsinjuice.

Hadde du halsbrann? 

- JA! Var veldig plaget spesielt de to siste månedene.

Hadde du bekkenløsning? 

- Ja, ble så ille på slutten at jeg måtte ty til krykker.

Hadde du kynnere?

- Ja, de to siste månedene før fødsel.
 
Var du kvalm? 

- Nei, ikke nevneverdig. Ble veldig kvalm om jeg ble utsatt for lukter jeg plutselig ikke taklet lenger (se svar lenger opp).

Favoritt-sovestilling? 

- På siden, gjerne med dyne eller pute mellom knærne.

Når var termin? 

-19.11.12

Gikk du på overtid? 

- Ja. Ble satt igang 11 dager på overtid etter å ha mast meg til det. 

Hvor stor vektøkning hadde du? 

- Akkurat passe, + 7 kg

Hadde du vann i kroppen? 

- Fikk det 14 dager før fødselen ble satt i gang.

Hvordan var psyken? 

- Ingenting å utsette på den.

Sutret/klaget du mye?

- Lillemor sier nei.  

Hvilket kjønn trodde du det ble? 

- I det øyeblikket at de hadde fått egget på plass ved innsett sa jeg til Lillemor: "dette blir en gutt".

Visste du kjønnet? 

- Fikk det bekreftet på ultralyd 27.juni at vi ventet en gutt.

Hvordan var SF-målet? 

- Lå litt over gjennomsnittet.

Var du noen gang bekymret for noe? 

- Opp til flere ganger! Hadde en del blødninger, smerter og kynnere. Fikk god oppfølging.

Hvilke tanker hadde du rundt fødselen? 

- Hadde veldig lyst til å føde i vann og var fast bestemt på at jeg ikke skulle ligg på rygg å føde. Vi skulle selvsagt filme begivenheten.

Hvordan ser du på graviditeten i dag? 

- Gleden ble til tider overskygget av tragiske hendelser og dødsfall i familien. 

Fødselen:
Når startet fødselen din? 

- Ble satt i gang.

Hvordan startet det? 

- Fødselen eksploderte 15 minutter etter de tok vannet.

Når dro dere til føden? 

- På morgenen.

Hvorfor?

- Hadde avtale med føden om igangsettelse.
 
Hvem dro du med? 

- Min kjære Lillemor.

Ble du sendt hjem igjen? 

- Nei

Om du dro hjem, når dro du tilbake?



På hvilket sykehus fødte du? 

- Sørlandet Sykehus
 
Hvor stor åpning hadde du ved ankomst?

- 3 cm
 
Hvordan var du under fødselen? 

- Avvisende. Forsvant inn i min egen verden.

Hvem var med på fødselen?

- Lillemor
 
Fikk du smertebehandling? 

- Nei, men jordmor rakk å sette venflon.

Gråt du? 

- Nei

Hva var det verste med fødselen? 

- At Plutten ble stresset inni magen, og vi akutt ble flyttet på fødestua for å få elektrode på hodet til babyen samt at han ikke skrek da han ble født. 

Var du redd for noe? 

- Ja, at vi skulle miste babyen vår.

Fødte du vaginalt? 

- Ja

Ble det brukt hjelpemidler, f. eks tang/sugekopp?

- Nei, ikke behov for det.

Hvor lang tid tok fødselen?
- 3 kvarter og 2 press så var han ute. 

Når kom morkaken ut? 

- Usikker, men tror det var ca.10 minutter etter selve fødselen.

Ble du sydd? 

- Fikk ett par pyntesting.

Hvordan ser du på fødselen i dag?
- Det gikk for fort rett og slett. 

Babyen:
Hvilket kjønn ble det? 
- Det ble som magefølelsen og ultralyden viste, en gutt.

Babyen veide? 
- 4100 gram

Hvor lang var babyen?
- 52 cm
 
Omkretsen på hodet var?
- 38 cm

Hvilken dato?
- 30.November

Når på døgnet kom babyen til?
- Klokken 20.14

Hvordan var formen til babyen?
- Han var litt slapp ettersom han hadde navlestrengen to ganger rundt halsen.

Tiden som nybakte foreldre:
Hvordan var de første dagene på føden?
- Plutten skrek konstant fra 22.00 til 01.30, da kom vi oss over på barsel og babyen vår fikk omsider 5 ml med veldig etterlengtet mme. De hadde det så travelt på føden og vi hadde verdens sureste barnepleier, og de nektet å gi gutten vår mat. Unnskyldningen for ikke å tilby han mat var at de hadde det så travelt. 
Vi fikk heldigvis rom på barselhotellet og fikk bo sammen alle tre, der fikk vi uvurderlig hjelp og støtte.

Hvem kom på besøk først?
- Tante, så kom onkel, tante og søskenbarn kort tid etter.

Hvordan gikk første bleieskift?
- Lillemor tok seg av det mens jeg enda lå på fødestua, og det gikk veldig bra.

Var alt klart hjemme?
- Ja, men rommet til Plutten ble aldri ferdig.

Hvordan var det å komme hjem?
- Veldig godt.

Hvordan reagerte søsknene?
- De reagerte ulikt, ene ville dulle og holde hele tiden mens den andre tok avstand og ikke turte å holde lillebroren de første dagene.

Når var første trilletur?
- Når vi var på juleferie hjemme hos besteforeldrene.

Første besøk av venner og familie hjemme?
- Fikk besøk av en kompis og hans sønn kun få dager etter hjemkomsten.

Hvilke rutiner hadde dere?
- Hadde ingen, de ble til underveis mens vi lært oss å kjenne vårt nye familiemedlem.

Sov babyen hele natten?
- Nei, langt derifra! 

Var helsetilstanden til babyen bra?
- Vi visste ikke at han var melke-intolerant før han var nærmere 7 mnd. Fikk virus når han var 2,5 mnd gammel og ble innlagt på barneavdelingen på isolat. Ellers var gutten frisk og rask.  

Hvilke reaksjoner fikk dere på navnet til babyen?

- At det var på tide at vi fant ut hva han skulle hete. Han gikk i 3 uker uten navn og ble kalt Knerten. 

fredag 5. september 2014

Flott stigning

Frøet i magen er lik sin storebror, det starter tidlig med å bølle og skape bekymringer! Hcg'en fra i går torsdag var på 122, så stigningen er flott.

Jeg blør ikke mer, kun små spor etter gårsdagen. Takk og pris! Mulig blødningen var det andre embryoet som ble støtt ut. Kjedelig at begge ikke ville feste seg, men vi er overlykkelige for det frøet vi har, og at vi ikke mistet begge.

Vil nok ikke helt klare å slå meg til ro med dette før vi har vært på ultralyd om drøye to uker. Det vil ligge å murre i underbevisstheten til og fra, derfor ligger jeg langt unna forumer på nett. Jeg skal gjøre så godt jeg kan og ikke kverne på blødningene, men leve som vanlig, som gravid og kose meg maks med familien min.

Ble forresten oppringt i går av en tidligere arbeidsgiver og de vil ha meg med på et nytt prosjekt. Jeg har fått tilbud om ny jobb!

Fantastisk følelse å bli "headhuntet", men klarte ikke glede meg over det i går. I dag derimot er tankene rettet mot hva som skjer fremover. Skal i møte på tirsdag!

Klemmer fra Tuppen

torsdag 4. september 2014

Jeg blør...

Har hatt forferdelige smerter i magen og korsryggen i 2 dager, spottet litt lyserosa på tirsdag og brunt i går. I dag etter middagen var jeg på do, og til min store skrekk blødde jeg masse friskt blod med en god del levra klumper. (Sorry detaljer) Jeg ropte på Lillemor og med tårer i øynene viste jeg papiret til henne. Hun klemte meg hardt, mens jeg satt på do og hulka så jeg ristet.

Tok ny hcg hos legen i dag, og er ikke spesielt optimistisk på at det er noe stigning  der.

Dette må være Murphys lov; alt som kan gå galt på verst tenkelige tidspunkt, går galt.
Synes jeg hadde nok med å takle dødsfallet til min kjære bestefar som døde på mandag. Kunne ikke være nødvendig å måtte gå gjennom en spontan abort midt oppi dette.

Oppdatering kommer i morgen, enten her eller på instagram.

Hilsen Tuppen, som føler seg skikkelig dritt!

søndag 31. august 2014

Er rimelig sjokka!

Som jeg skrev i gårsdagens innlegg, så var jeg skråsikker på at testen jeg skulle ta i dag ville bli blenda hvit. Og det gjorde den forsåvidt også. Den ga ikke noe utslag umiddelbart etter den hadde trekt opp alt, så dermed la jeg den til siden. Jaja, da hadde jeg rett da, den kom til å bli negativ. Er ikke noe annet enn å ta kontakt med Hfs på mandag for å høre om fremtidige forsøk.

Etter testen gikk jeg på kjøkkenet for å lage frokost til meg og Plutten. Mens jeg sto der å lagde mat surret tankene i hodet om videre behandling, men likevel klarte jeg ikke slutte å tenke på den negative testen som lå på badet. Før vi skulle spise gikk jeg for å se på testen, vet ikke hvorfor, men jeg bare måtte se på den. Overraskelsen var derfor sjokkerende da jeg oppdaget at testen var positiv! Den var POSITIV. Tårene demmet seg opp i øynene og jeg sto med testen i hendene og bare smilte. Prøvde umiddelbart å ringe Lillemor, men hun svarte ikke. Jeg måtte få tak i henne, for jeg sendte en sms til henne kort tid etter jeg hadde testet og skrev at den var blenda. Jeg prøvde å ringe gjentatte ganger, uten svar. Siden hun hadde jobbet dobbelt visste jeg at hun sov, og med telefon på lydløs. Fikk etter mye om og men tak i henne og hun ringte meg opp, og lurte på hva som var så viktig. Det eneste jeg fikk sagt var; "den var positiv likevel!" og svaret jeg fikk var et gedigent "HÆÆÆH?! jeg skjønner ingenting!" Kan trygt si at vi begge var rimelig sjokka, selvfølgelig lykkelige.

Ikke godt å si hvorfor testen ble positiv, så negativ, for så å bli positiv igjen. Kanskje begge streifet innom og at det ene egget falt i fra. Ikke vet jeg, men det vil ultralyden vise oss om noen uker.

Hadde forøvrig ei natt preget av minimalt med søvn, så jeg vurderte å droppe hele testen. Er glad jeg ikke gjorde det. Har hatt en fantastisk dag med Plutten til tross for ei dårlig natt for oss begge. Han fikk en god formiddagslur, så han hentet seg litt inn der. Vi har lekt oss masse inne, siden det har plaskregnet i hele dag. Han elsker biler, og leker med lyd. Tenkte jeg skulle driste meg til å lete frem plastelina i morgen siden været ikke ser ut til å bli noe bedre. Er spent på hvordan han reagerer på det. Han er av den typen som skal smake på alt.


Tuppen

lørdag 30. august 2014

Det å være sterk...

...tar på i det lange løp.

 Jeg har siden vårt forsøk som ble avbrutt i mai, holdt tilbake skuffelsen over dette. Siden vi ikke har delt det med noen, har vi ikke hatt noen andre enn hverandre. Klart vi prater sammen når ting har gått skeis, men det er vel det at alt har vært hemmelig som har blitt så tungt å bære. Normalt sett så deler jeg alt med min mor, men ikke i dette tilfellet, siden vi har bestemt at vi ikke skal si noe til noen.

Tirsdag var det en uke siden uttak, og jeg testet positivt. Og jeg VET at det ikke var eggløsningssprøyta som ga det resultatet, da jeg testet og fant ut at den var ute av kroppen på søndag. Selvfølgelig var vi glade for en positiv test, men klart det var tidlig, så vi turte ikke slippe gleden helt løs. Når symptomene kom som perler på en snor, klin lik de jeg hadde når jeg var gravid med Plutten, ja da steg forhåpningene betraktelig. At jeg ble allergisk, at luktesansen ble ekstremt bra og at enkelte matvarer smakte unormalt. Dette resulterte selvfølgelig i at vi ble sittende å dagdrømme om fremtiden vår, og at vi ville bli mødre til et nytt mirakel i løpet av våren neste år.

Helt ut av det blå fikk jeg en veldig dårlig magefølelse på dette, og jeg er sikker på at dette ikke gikk veien likevel. Symptomene er borte og jeg har hatt vanvittige mens smerter de to siste dagene.
Jeg tenkte jeg skulle vente til over helgen med å teste, men jeg blir nok å teste i morgen tidlig. Det er bedre å vite enn å gå i uvissheten. Selv om jeg egentlig vet at dette forsøket ikke gir oss noe spire i magen. Selv om jeg ikke har fått det bekreftet enda, så føler jeg det på kroppen. Og det kom veltende inn over meg i dag. Jeg ble utrolig lei meg, og jeg kjente på den mengden vonde følelser som har samlet seg opp siden mai. Med følelsene kom en hel haug spørsmål og anklagelser mot meg selv.

Det første jeg sa til Lillemor på tur hjem etter uttaket, var at jeg trodde ikke at jeg kom til å takle flere uttak, og at dette trolig var vårt siste forsøk. Jeg var uten tvil veldig preget av hvor vondt uttaket var og at jeg attpåtil var blitt veldig overstimulert. I ettertid har jeg tenkt mer på det, og vi kan ikke gi oss. Uansett hvilken påkjenning det er for kroppen både psykisk og fysisk, så må jeg bare bite tennene sammen. Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å prøve å gi Plutten søsken.

Jeg tar det på ingen måte som en selvfølge at vi skal få flere barn, jeg har veldig dårlig eggkvalitet og de har tydeligvis blitt færre siden 2012. For første gang kjenner jeg at biologiske klokken tikker, og den tikker høyt! Jeg blir ikke akkurat yngre med årene, og tiden går så alt for fort. Det er ikke en selvfølge å få barn, det er en velsignelse. Derfor er jeg ekstra takknemlig for at vi allerede har fått en meget flott gutt som følge av ICSI.

Om vi skal fortsette å holde ting hemmelig er noe vi bør ta opp til vurdering, for jeg kjenner at det sliter mer på meg enn det gjør godt. Vi har siden vi startet opp i 2010 holdt hvert eneste forsøk hemmelig, og det begynner å bli noen forsøk...Derfor er det ekstra godt å ha denne bloggen, for her deles alt. Tror likevel at om vi bryter tausheten at vi ønsker søsken til Plutten, så vil ting bli lettere for oss. Vi får se hva som føles rett når vi kommer til neste etappe i dette racet.


Beste hilsener fra Tuppen

tirsdag 26. august 2014

Ei uke siden innsett og hva skjer?

Som den testetøsen jeg er så har jeg testet 3 ganger allerede. 2 av de var for å sjekke at ovitrelle sprøyta var ute av kroppen. Søndag fikk jeg blenda hvit test, ei uke etter at den ble satt.

Da jeg skulle vaske flaskene til Plutten som hadde stått på benken i et halvt døgn gikk jeg helt i kne! Lukta av den spesialmelka han får, var så grusom at jeg sto å brakk meg over vasken. Hadde samme opplevelsen når vi ventet Plutten, men da var det bikkja som fikk meg til å bli akutt dårlig. Selv om det bare er en uke siden uttaket, så svei jeg liksågodt av en test. Får ikke lastet opp bilde fra mobil en til bloggen, så bilde ligger på instagram: regnbuebabyen

Har ALDRI testet positivt SÅ tidlig! Er veldig spent på utviklingen fremover, for som sagt, det er VELDIG tidlig.


Tuppen

søndag 24. august 2014

Flashback!

Startet dagen med å nyse så snørr og tårer flagret! Tenkte ikke noe mer over det i morges, før jeg plutselig fikk en følelse av å ha vært gjennom dette før.

Litt research på bloggen vår fra mars 2012 fortalte meg det jeg mistenkte. Jeg var hyperallergisk når vi ventet Plutten, og det startet allerede 4 dpo.

Har sagt at vi ikke skal ha noe forhåpninger, men når allergien blir verre enn den er i høysesongen og når allergimedisin har samme virkningen som smurfedrops, ja da begynner man å håpe. Mensmurringene og stikkingene jeg har hatt kan forklares med at mensen er underveis, men den allergien gir meg et håp om at en eller begge har klamret seg fast.

I følge skrivet fra Hfs så er vår offisielle testdato den 3.september, men som den testetøsen jeg er så starter jeg nok testingen allerede på torsdag, en uke etter innsett.

Dette er over gjennomsnittet spennende! Før dere vet ordet av det kommer en oppdatering. Får se om jeg orker å skrive noe om overstimulering, har liksom skrevet om det før.

Klemmer fra Tuppen


torsdag 21. august 2014

Innsett!

Da er vi akkurat ferdige på HFS for denne gang, og vi fikk satt inn 2 egg; Ett egg var 5 delt, og det andre var 2 delt. Så nå er skrulletiden begynt, med leting av symptomer og andre morsomme ting! 😆

Lillemann har hatt en ekstremt dårlig natt, og er veldig sutrete i dag. Forhåpentligvis sovner han straks, så han blir mer opplagt i ettermiddag.

Tuppen har nok en gang blitt overstimulert, hun ser allerede høygravid ut! Hun var overstimulert når vi ble gravid med gullet, så vi tar det som et godt tegn. Nå har vi satt kursen hjemover, hvor storungene venter. De vet ingenting om dette forsøket heller, mindre stress da om dette ikke går veien.

Nå krysses det som krysses kan, for at vi venter kjærlighetsbaby nr 2 💖 

onsdag 20. august 2014

Telefonen kom klokken 0945...

Og denne gangen fikk vi gode nyheter: vi har 5 egg som har blitt befruktet, så nå er det bare å bruke ventetiden på hotellet. Så i morgen blir det forhåpentligvis innsett! 💖

Lillemann er som vanlig en rakett, så vi har nok å henge fingrene i. Han er lykkelig uviten om at vi er i gang med søskenforsøk, men sånn er det å være en liten mann!

Tuppen er halvveis handikappet etter uttaket, så hun ligger mest mulig. Lutinus ble tatt i går kveld, og nå er det tre ganger daglig fram til test-dagen.

Nytt innlegg kommer etter besøket på klinikken i morgen!

Klem fra oss i Haugesund

tirsdag 19. august 2014

Søskenforsøket er i gang!

Forrige gang vi skrev i bloggen vår, så hadde min kjæreste Tuppen begynt med nesespray, og var satt opp med Fostimon i stedet for Gonal F. Vi gjorde det vi skulle, men dagen da vi var på ul var det nedslående nyheter: eggposene var for små og det var svært få av de. Så forsøket ble avbrutt.

Nå derimot, etter en ny runde med spraying og Gonal F, ble eggløsningssprøyta satt på søndag kl. 2100. Så i dag har Tuppen vært på uttak, mens jeg og lillemann ventet ute (ikke bare lett å ha med seg en aktiv mann på snart 21 måneder). Uttaket var svært smertefullt, og selv legen sa at dette var ett heftig uttak. Tuppen lå å skalv under hele uttaket pga smertene, og dette til tross for smertestillende som kunne slått ut en hest! Ca 15 minutter inn i sekvensen kom det en sms fra min kjære: 8 poser tømt og kun 1 egg :'( Kunne ikke fått en verre nyhet, alt jeg tenkte var at vi ender opp med maks 2 egg, og ikke noe innsett.

Hun var inne i nesten 1 time, noe som virket som en evighet. Gynekologen som hadde ul på henne på fredag sa jo at hun kun hadde 13 poser med god størrelse, så jeg skjønte ikke hva som tok så lang tid. Da de endelig kom ut, så var hun helt grønn i ansiktet, og jeg fikk ikke ordentlig kontakt med henne. Så hun fikk ligge å sove litt, mens jeg og lillemann lekte, sprang i gangene, og lekte enda mer. Etter 2 timer våknet hun, og da først fikk jeg resultatet: 24 eggposer og 8-9 egg. De hadde måttet skylle eggposene for å få ut eggene, noe som gjorde prosessen enda lengre og vondere. Dette var desidert det verste uttaket min elskede har vært gjennom, og akkurat nå så er situasjonen slik at om det ikke går denne gangen, så er det mulig dette var siste forsøk.

Fra min side så var ikke dette noe godt for meg heller. Jeg kunne ikke være til stede under inngrepet fordi vårt aktive og nydelige kjærlighetsbarn ikke har ro i baken til å være med inn. Jeg føler at jeg svikta min kjære i dag, og det var vondt å kjenne på. Hun trengte meg virkelig. Men igjen, all ære til sykepleier Irene, som stod ved Tuppens side i mitt fravær. Hun hjalp til veldig bra, og så vidt jeg har skjønt på Tuppen, så var hun en meget god støtte for henne. Nå er det venting som gjelder. Vi begge er heller lunkne til at det blir innsett på torsdag. Tankene går tilbake til første forsøket vi hadde, i november 2011: 8 egg ble hentet ut, og dagen etter uttaket hadde alle åtte endt opp med kjernefeil...

Atter en gang all ære til alle på Haugesund Fertilitetssenter, dere er noen fantastiske mennesker som jobber der! ♥ Vi møtte Irene, som vi ikke traff sist, men vi møtte også gamle kjente som det var godt å se igjen. Og sykepleieren vår, Mona. Det er hun vi har hatt absolutt mest kontakt med, og det var veldig kos å se henne igjen. Veldig moro å la alle de involverte få se sluttproduktet av arbeidet de gjør, vårt kjærlighetsbarn. Som ikke hadde vært her, hadde det ikke vært for alle de flotte menneskene som gjør dette arbeidet!

Klem fra Lillemor (Tuppen hilser også)

P.S: Nå finner dere oss på instagram: regnbuebabyen heter vi der! :-)

onsdag 7. mai 2014

Late feriedager!

Mye liv i bassenget!


Da har vi funnet oss godt tilrette på Rhodos. Været har vært helt toppers de to siste dagene, noe som har ført til at Plutten er blitt en skikkelig tøffing når det kommer til bading. I dag ble det to runder i bassenget før han måtte kapitulere til fordel for en lur. Etter at vi hadde fått av han de våte klærne og pakket han inn i håndkle nøs han greit, men han har ikke vist noe tegn til å bli syk, heldigvis! Det venter oss en dag med sol og deilig temperatur i morgen også, og vi nyter hver time.


Selvfølgelig blir det ikke like mange timer ved bassenget som det vi er vant til, men når man reiser med smått er det andre ting som står i fokus. Det er fantastisk å se hvor deilig han synes det er her og hvor nysgjerrig og kontaktsøkende han er. Ikke minst så flørter han hemningsløst med damer som får øyekontakt med han. Han er så skjønn når han smiler lurt, legger hodet på skakke og innimellom så blir han så forlegen at han gjemmer seg bak beinet til den av oss som er nærmest. Mens han står der og gjemmer seg må han kikke frem innimellom og fortsette flørtingen.


Det ble forøvrig en del tull når vi skulle reise fra Sola. Makan til dårlig opplegg er det lenge siden vi har vært gjennom! Det startet når vi skulle sjekke inn bagasjen, vi måtte ha 5 bagasjelapper, men fikk bare skrevet ut 3. Vi måtte derfor oppsøke skranken og få hjelp, og det viste seg å ikke være så enkelt. Vi brukte vel drøye 45 minutter på å få bagasjen avgårde. Så var det bare å løpe til sikkerhetskontrollen, og der fikk vi også problemer. Plutten måtte selvfølgelig ha med seg mat ombord på flyet, i form av melk i små pappkartonger samt en tom termos til vann.  Disse ble lagt ut, bortsett fra en. Dermed måtte vi bruke ca.30 minutter i sikkerhetskontrollen for håndbagasjen ble kjørt gjennom 5 ganger! Da vi endelig kom oss ut var gaten vår i  ferd med å stenge, så vi måtte løpe, og hun som skulle ta i mot oss var pisse sur! Begynte å forklare at vi måtte komme tidligere og bla bla bla. Jeg lukket ørene og svarte om det hadde vært vår feil at vi var sent ute så skulle jeg bukket dypt og ydmykt, men når andre hindret oss i å komme god til i forveien til innsjekk, så skulle ikke unnskyldningen komme fra meg. Det var på håret at vi kom oss med faktisk, i allefall i følge hun i innsjekken. De ombord på flyet sa at det ikke var noe stress for de hadde ikke tenkt å kjøre med det første. Vi måtte faktisk vente i en halv time etter at vi hadde kommet ombord før vi begynte å taxe ut på rullebanen. Misliker sterkt når folk som jobber i serviceyrker er så lite vennlige som hun i innsjekken, det er faktisk nok til å gi noen en dårlig dag.


Flyturen med Plutten gikk så som så. Han hadde vært våken siden 01.30 og flyet gikk 06.30, så han var rett og slett veldig overtrøtt. Med en flytur på 3 timer og 45 minutter, så hadde vi håpet at han skulle sovne rimelig kjapt. Der tok vi feil. Plutten hadde det greit den første timen, så startet han sirena si og klatring i flysetene våre. Etter x antall forsøk på å få han til å sove, sovnet han etter nesten 3 timer i lufta. Han var ikke mye klar til å våkne når han ble vekt når flyet skulle lande, så han sov videre i armene på Lillemor. Håper flyturen hjem går bedre for Plutten sin del. Det er så vanvittig vondt å se på at han er så trøtt, men at han ikke får til å sove. Han er alt for nysgjerrig rett og slett.


Å reise med smått krever vanvittig mye bagasje og planlegging i forkant for å få med seg alt. Ettersom Plutten er allergisk mot melk har vi med erstatninger for dette, samt diverse andre næringsmidler uten melk. Bleier er svindyrt i utlandet så dette hadde vi også med. For ikke å glemme alt tøyet, dyne, pledd og barnevogna. Totalt hadde vi med oss 3 kofferter, 1 beautybag, 1 vogn, stelleveske samt at bade jeg og Lillemor hadde med oss veske og sekk. Når man skal frakte med seg dette i bil er det ikke noe problem, men det blir "litt" vrient å frakte med seg når man skal fra flyplassen til hotellet. Ikke ble det noe lettere ved at bagasjetrallene sto på utsiden av flyplassen og det ikke gikk å gå ut å hente. Fikk til slutt noen til å hente ei slik, men det var likevel vanskelig med Plutten på armen mens man hadde stelleveske, veske og varer fra taxfree (vi hadde bestilt så dette var klart i flysetet vårt, og begge hadde glemt hvor mye vi hadde bestilt) Om man har bäresjal for å frakte barnet på ryggen/magen, bruk det! Jeg kjente jeg ergret meg veldig over at Babybjörn sine seler ikke holder til mer enn 9 kilo.


Ikke fikk vi med oss alt hjemmefra heller. Hadde kjørt 5 kilometer da jeg plutselig kom på at vi hadde glemt pledd og en spesiell kallesje til vogna til Plutten. Måtte selvfølgelig snu, da vi ikke kunne unnvære disse to tingene. Når vi kom ned til Rhodos viste deg seg at det var fler ting vi hadde glemt i alt stresset. Parasol til Plutten si vogn samt kanylene og sprøytene som jeg skal bruke til å sette fostimon! Snakker om å väre surrehuer. Skulle tro at vi aldri hadde vært på tur før. Vel, vi har aldri vært på utenlandstur med smått før. Jaja, man lærer av sine egne feil. Neste gang vi skal på tur regner jeg med at vi har fått med oss alt.


Når det kommer til blemma mi med at jeg har glemt utstyret til å sette injeksjonene, så kontaktet jeg HFS i dag for å høre hvilken størrelse jeg skal ha på sprøytene og kanylene slik at jeg får kjøpt det på et apotek her. Regner med at det ikke byr på noen problemer, men skulle det gjøre det har vi lege på hotellet, så da får i så fall han hjelpe oss. Starter med injeksjonene nå den 13.mai, og fortsetter med synarela. Det går mer og mer opp for oss at vi skal i gang med et søskenforsøk, er uten tvil en veldig spennende tid vi går i møte.




Tuppen - som forövrig er solbrent.

fredag 2. mai 2014

Ferie!

I år har vi tidlig ferie, og turen går nok en gang til Rhodos. Nå er det fullt kaos i heimen, hvor vi må vaske bil, klippe gress og pakke ferdig før vi kan sette kursen mot Sola lufthavn og avreise tidlig søndag morgen.

Blir spennende å ta med seg Plutten på hans aller første utenlandsopphold! 😆
Og ikke minst på flyturen på 4 timer. Han er en meget aktiv liten mann, som sjelden (eller aldri) har sittet i ro så lenge. Så det blir spennende å se hvordan det går. Kanskje det er ypperlig at flyet går før han vanligvis våkner, så han får sove litt på flyet. Jaja, det gjenstår å se!

Ellers er Tuppen i full gang med nesespray, metformin, folat og diverse andre vitaminer. Hun begynner på fostimon når vi er på Rhodos, og så blir det UL fredagen etter at vi kommer hjem fra syden. Spennende tider!

Klemmer fra

Lillemor i feriemodus 

mandag 21. april 2014

Spraytøs!

Da er vi startet hormonsirkuset igjen og er godt i gang med spraying tre ganger om dagen. Har selvfølgelig måtte ordne alarmer på telefonen for å huske dette, så telefonen ringer 6 ganger i løpet av en dag. Metformin 3 ganger daglig, synarela 3 ganger daglig samt folat, jern og omega 3. Vi har ikke sagt hva vi skal gjennom til noen denne gangen heller, så unnskyldningene for alle alarmene er som regel at det er allergimedisin og vitaminer jeg må ta.

Merker ikke noen bivirkninger til synarela, men det gjorde jeg forsåvidt ikke på de andre forsøkene heller. Blir kanskje litt varmere på natten, men ikke slik at svetter, så jeg vil ikke kalle det plagsomt. Metformin er det verre med, den må jeg trappe opp sakte men sikkert for at magen ikke skal slå krøll på seg. Jeg har vært på full dose i ca.3 uker, det har fungert bra. Metformin MÅ tas i forbindelse med måltider, gjerne etter at jeg har spist, hvis ikke får jeg veldig vondt i magen. Hvilken effekt den har i forbindelse med kunstig befruktning vet jeg faktisk ikke.

Om ca.3 uker skal jeg starte på fostimon. Dette medikamentet er totalt ukjent for meg, men jeg vet at det må blandes selv. Har også funnet ut at fostimon gjerne brukes på kvinner som har dårlig eggkvalitet og at det bruker å fungere bra. Er selvfølgelig spent på hvordan dette uttaket vil gå, om vi får bra egg ved uttak, hvor mange som blir befruktet, om vi får brukbare egg etter 2 dager og om noen av disse lar seg bruke. Ikke minst så er jeg spent på om Lillemor får vært med inn på uttaket ettersom vi må ha med Mini. Håper selvfølgelig at han sover på det aktuelle tidspunktet slik at jeg får Lillemor ved min side.

Vi går inn i dette forsøket uten de store forhåpningene, for da blir en eventuell nedtur ikke så stor. Da Mini Plutten ble laget hadde vi ingen forhåpninger og hadde vel begge gått inn i ett "likegyldig" modus, om man kan si det slik. Da han kloret seg fast og testen viste to streker gikk jeg i mange uker uten å tro at vi var gravide. X-antall graviditetstester, flere ultralyder, og likevel trodde jeg ikke at vi var gravide. Det var for godt til å være sant. Først når Mini begynte å turne rundt i magen med kraftige slag og spark, så skjønte jeg det og kunne slippe løs den herlige gleden over å være gravid. Rart at hodet ikke klarer å skjønne det når man har sett beviset på skjermen hos jordmor.

Vet at det er flere av dere som ønsker å høre om hvem Mini er. Han har for det første ufattelig mange klengenavn, men kjært barn har mange navn.

Vi skjønte tidlig at Mini var en liten mann med sterk vilje og bestemte meninger.Dette har på ingen måte gitt seg, og han gir veldig klart beskjed om hva han liker og ikke liker. Trenger han hjelp med noe går mamma på repeat mens han kommer løpende for å få hjelp med det han plags med. Er det noe han så absolutt ikke får lov til, men som han virkelig vil, ja da vræler han av all sin kraft.

Som baby sov han lite, skrek mye, gulpet mye og var veldig dårlig i magen frem til han var ca 7 måneder. Da gikk det plutselig opp et lys for meg, ungen tåler ikke melk! Og det stemte det. Vi holdt han unna melk og allerede dag etter hadde vi en ny gutt. Han sov bedre, var ikke dårlig i magen og hadde ikke gulping/oppkast. Han har siden i fjor sommer vært uten melk i kosten, men kan drikke litt laktosefri biola i løpet av dagen uten at han blir dårlig. Jeg fikk forøvrig verdens dårligste samvittighet for at jeg til tider hadde vært frustrert for at han aldri sov og skrek så mye. Det var jo en årsak til å babyen vår oppførte seg slik!

Han sluttet med pupp dagen etter at han fikk sin første tann rett før han fylte 4 måneder. Ammingen var forøvrig ikke noen dans på roser, og det var flere ganger jeg var i ferd med å gi opp. Etter fylte 4 måneder kom tennene som perler på ei snor, når han var 1 år hadde han fått 8 tenner. Nå ved 16 måneder har han 14 tenner, og 2 nye er på tur.

Han har siden fødsel vært en veldig sterk gutt, og var tidlig ute med å snu fra mage til rygg og omvendt, når han var 7 måneder begynte han å gå rundt bordene og når han var 10 måneder gikk han på egenhånd. Han prater som en foss, men det går mest i kinesisk og noe norsk. Noen ord kan han selvfølgelig, men han foretrekker kinesisk. Han er veldig nysgjerrig og glad i å utforske ting, dette medfører gjerne masse klatring. Han eier ikke frykt, og at han ikke har skadet seg i allesine utfoldelser er utrolig.

Klemmer fra

onsdag 2. april 2014

Datoene er klare!

Hadde en telefon til Haugesund på mandag. Ettersom mensen kom på lørdag måtte denne ringes inn og opplegget er nå klart. Datoene er notert ned på kalenderen og medisiner er bestilt på apoteket. Om 14 dager starter sprayingen 3 ganger per dag. Er ikke helt gått opp for meg at vi skal igang med et søskenforsøk, men det går vel opp for oss begge den dagen vi starter med spray. Spent er bare forbokstaven! Inntil videre ringer alarmen 3 ganger daglig for at jeg skal huske metformin og de andre vitaminene og tilskuddene. Tuppen

torsdag 20. mars 2014

Pill popper!

Er ei kjennsgjerning at man skal knaske folat i forkant av en planlagt graviditet. I tillegg til dette er jeg satt på metformin 3 ganger daglig. Tar opptrappingen saktere enn normalt for å slippe bivirkningene som de fleste får: vondt i magen. Derfor er det ekstremt viktig å ta metformin sammen med mat eller kun kort tid etter et måltid. Da slipper man unna de plagsomme magesmertene. Har også gått til innkjøp av disse gravid vitaminene som man får kjøpt på apoteket. De inneholder alt en prøver/gravid trenger, deriblant omega, folat og jern. Er fire av disse tablettene som skal tas daglig og en slik eske holder i en måned.

 Er kort tid igjen til oppstart av spraykaoset. Jeg gruer meg ikke, for jeg fikk ikke en eneste bivirkning på de tidligere forsøkene. Eneste jeg må gjøre er å lage alarmer på telefonen slik at jeg husker å spraye alle tre gangene i løpet av dagen. Ettersom vi skal til syden blir det ei uke ekstra på spray for å få alt til å klaffe, men har som sagt ikke noe vondt forhold til synarela'en.

Forøvrig har b-vitamin nivået ikke bedret seg siden jeg gikk gravid, så har nå fått fem ampuller som skal settes i sprøyteform over en kort periode. Må bare passe på å huske å dra innom legekontoret å få tatt dette før jeg blir gravid igjen, da de helst ikke setter b-vitamin sprøyte på gravide. Jernnivået var heller ikke blitt bedre til tross for knasking av jerntilskudd, derfor måtte jeg øke dosen. Er spent på hva blodprøveresultatet viser neste gang. Er kanskje ikke så veldig rart at man er trøtt og går fort tom for energi.

 

søndag 9. mars 2014

Teller dager!

Oppstart med synarela nå i April, en av de første dagene om alt er ved det normale i syklusen. Blir ei uke ekstra på spray siden vi skal reise til syden og er borte når jeg skal til screening. Om alt fungerer på første forsøk, så sitter vi med en lillebrøster til Mini Plutten i februar neste år. Er satt på lang protokoll denne gangen også, da det var det som fungerte og ga oss Mini Plutten. De har endret medikamenter fordi dette trolig vil fungere endabedre.Så gonal pennen er byttet ut mot fostimon, har ikke noe kjennskap til dette. Hadde faktisk ikke hørt om detfør jeg fikk eska med kanylene i posten. Om drøye 3 uker er jeg altså spraytøs! Vi er rimelig spente på hvordan dette uttaket vil gå. VET at det blir smertefullt, men det må jeg bare finne meg i, har ikke noe valg. Kan trøste megmed at en fødsel er "litt" verre. Samtidig kan ikke smertene sammenlignes syns jeg. Helga har vært rolig for vår del, koste oss hele gjengen på restaurant i går, men Mini ville ikke spise maten han ble servert. Han foretrakk fruktpuré fremfor middagen vi bestilte til han. For ikke å glemme, han var veldig opptatt av å flørte med de som satt rundt oss. Blir å skrive fler innlegg om Mini så snart pc'en oppe å går. Ingenting som blir slik det skal når man blogger fra en tab!

mandag 3. mars 2014

Vi hopper i det!

Lenge siden vi har oppdatert dere kjære lesere, men fokuset er en annen plass når man har fått en liten krabat i hus. Mini Plutten er høyt og lavt fra morgen til kveld. Han er fryktløs, til tider farlig fryktløs! Klatrer og kaster seg ut av ting uten å tenke på hvor høyt det er opp eller ned, men det er vel slik når man er nysgjerrig på alt. Vi tok kontakt med Haugesund allerede i juni 2013 og fikk papirene i posten etter kun tre dager, men siden Mini var mye syk så valgte vi å vente til han var blitt litt større. Er slitsomt med to små som er født veldig tett, så det ble også en avgjørende faktor på at vi ventet til nå. I April starter vi karusellen med hormoner og går alt knirkefritt blir det innsett i Mai. Blir perfekt aldersforskjell mellom Mini og den lille samt at februar er en fin måned å få en nyfødting. Behøver vel ikke si at vi gleder oss veldig til påsken dette året. Er det noe dere der ute ønsker at vi skal blogge om? Har dere spørsmål så svarer vi gjerne så langt det lar seg gjøre. Klemmer fra Tuppen, Lillemor og Mini Plutten