Viser innlegg med etiketten Inseminering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Inseminering. Vis alle innlegg

onsdag 29. juni 2011

Positiv test!

Jepp! Etter å ha glemt å pisset på pinne to ganger i løpet av dagen, husket jeg det heldigvis nå for en halv time siden, men det var bare såvidt altså...
Testen ble positiv den, så i morgen bærer det avgårde for å møte donor. Det merkelige med hele eggløsningsgreia mi den her perioden er at slimet jeg bruker å ha i dagene før og under el, var sporløst forsvunnet i dag! Betyr det at jeg er mindre fruktbar den her perioden eller? 
Finner det uansett ikke ut om jeg ikke blir inseminert, så da krysser vi det som kan krysses for at denne perioden fører med seg lykke i huset vårt. Kanskje drømmen jeg drømte tidligere i år er sann likevel...og at vi ender opp med et lite nurk i armene våre i Mars?...
*drømmer seg bort og fantaserer om trilleturer i flott Mars-sol*

Skal komme meg i seng sånn at jeg er opplagt til i morgen, for det blir en lang dag. Skriver oppdatering på bloggen så snart jeg kommer hjem fra insemineringen. Et døgn unna dpo-land nå, den perioden i syklusen som går tregest når man prøver å lage barn!

Ønsk meg lykke til da ;)

Sprudlende hilsen fra Tuppen

torsdag 31. mars 2011

Da er det overstått!

Jeg var sent hjemme i går kveld, og var rett og slett for trøtt til å oppdatere bloggen. Insemineringa gikk kjempefint, og jeg fikk to doser før jeg satte snuten hjemover. Tenker masse positive tanker, for jeg er sikker på at positive tanker påvirker evnen til at spiren skal feste seg. 
Tok min første dose med baby-klister i går kveld og har tatt alle mine doser for i dag. Jeg tar altså 10 dråper i litt vann 3 ganger om dagen.Her skal virkelig ingenting stå uprøvd for at vi skal få verdens beste julegave. Håper og tror at det går veien vår denne gangen! Hadde et kraftig stikk på høyre eggstokk i går, og vet ikke hva det kom av. Men det varte i 10 sekunder, så var det over....I dag er jeg 2 dpo, og det er ti dager til jeg kan teste. Håper at dagene frem til testing går litt kjappere enn de bruker å gjøre.

Ble oppringt i formiddag, og ble bedt om å komme på den første jobben jeg har søkt på. Joda, som sagt så gjort! Jeg skulle i kontraktsmøte, og jeg kan nå klappe meg på skuldra og gratulere meg selv med ny jobb. Egentlig burde jeg juble over meg av glede, men samtidig har jeg litt delte tanker angående denne jobben. For det var ikke den som sto øverst på lista mi, det var nemlig kjøkken/bad designer, men fra den plassen har jeg ikke hørt en pøkk! Og ny jobb må jeg jo ha uansett, og jeg regner med at det går seg til uansett. Det er på en plass jeg vil trives, og jeg får holde på med det jeg liker. Farger og interiør. 

Ja, så hva er problemet da??! Jo, jeg har en kneskade, og har gått med konstant betennelse i kneet i et år, og sluttet i min forrige jobb nettopp på grunn av overbelastning av kneet. Jeg hadde en jobb hvor jeg sto mye rett opp og ned, og det taklet ikke kneeet mitt. Det blir nok ikke like mye ståing i denne jobben, men jeg er likevel litt tankefull. Ikke bare på mine vegne, men og på bedriftens vegne. Plutselig kan jeg ikke jobbe der likevel fordi kroppen min ikke takler det...Og jeg står heller ikke like fritt til å slippe alt jeg har i hendene om det skulle bli nødvendig med flere insemineringer. BLÆÆÆH!
PFT! blåser bort teite og negative tanker, og tenker på alt det positive med denne jobben. Jeg vil få normal arbeidstid, en 9-4 jobb, det er veldig nært hjemme så jeg kan gå dit, det er bare trivelige folk som jobber der, jeg får store rabatter på ting til hjemmet, på toppen av det hele tjener jeg mye bedre enn tidligere!


Fikk forresten mail fra donor i dag, og det var virkelig dagens høydepunkt! Han hadde sendt bilder av sine to donor-jenter, og de var virkelig skjønne. Store blå øyne, små bollekinn, lange øyenvipper og verdens fineste munn. Ble ikke akkurat noe mindre baby-syk av å se bildene av de to praktfulle jentene. Det raslet godt i magen, og jeg kunne bortimot kjenne at egget festet seg! (ja, jeg sa at jeg skulle tenke positive tanker...) 



Sprudlende hilsen fra: Tuppen og lille egget i magen. :D

tirsdag 29. mars 2011

Jakten gir uttelling!

HURRA!! Har akkurat tisset på pinne og fikk konstatert knall-positiv eggløsningstest. Så da er det bare å fikse det som skal fikses for å gjøre klart til inseminering i morgen. Gleder meg masse, og har en veldig positiv følelse på at det går veien denne gangen selv om vi ikke har kommet til selve befruktningen enda.
Får vi klaff ender vi opp med termin 23.desember, på selveste lille julaften!
For oss betyr det ikke noe at et eventuelt barn blir født så sent på året, så lenge vi får et barn er tidspunktet barnet er født på totalt uinterressant! Skulle det klaffe kommer vi til å få verdens beste julegave, og klarer jeg å knipe igjen i 9 dager, så får vi et nyttårsbarn. Det kribler voldsomt i magen, og vi sitter bare å gliser. 

For de av dere som ikke er kjent med hvordan disse eggløsningstestene fungerer, så er kontrollstreken til venstre. Teststreken skal bli kraftigere enn kontrollstreken ved eggløsning.








Fikk baby-klisteret i posten i dag, og leste inne på sg-forumet at ei der inne startet å ta baby-klister ved eggløsning. Jeg starter altså med første dose i morgen, etter inseminering og ikke ved påvist graviditet slik som jeg skrev først. Skal spiren først "limes" på plass, så skal det skje fra starten av.

Kommer med oppdatering i morgen hvordan det gikk. 

Super sprudlende hilsen fra: Tuppen

lørdag 26. februar 2011

Da bærer det inn i skrulle-land igjen!

25.02.2011
Her skulle jeg være så hyggelig å dele dagens opplevelse med dere, men jeg kommer meg plutselig ikke på nett! Maks plagsomt, og jeg har prøvd alle mulige måter å komme meg på nett, men det funker bare rett og slett ikke. 

Dagen i dag har gått i ett siden i morges da jeg måtte starte tidlig hjemmefra for å komme meg til donoren. Reisa gikk fint, og jeg kom helskinnet frem.Fikk sjekket inn på hotellet og kikket meg litt rundt omkring i byen. I grunn ikke mye å se på, men noe måtte jeg finne på for å slå i hjel tia frem til at jeg skulle møte donoren. Vi fant ut at det greieste var at han kom på hotellet, som sagt så gjort. Litt over tre knakket det på døra mi. Jeg ble så forfjamset, at jeg hold på å banke på døra da jeg skulle åpne den. Det hadde gjort seg, hahhaha!

Donoren gjorde sitt på badet mens jeg satt i rommet og hadde tv-en ganske høyt på, ble jo nesten flau av å tenke på at det sto en mann på badet mitt og runket! Det var kjapt levert og han forsvant like fort som han kom. Da gjensto den virkelige jobben, som jeg måtte ta meg av denne gangen ettersom Lillemor dessverre ikke ble med. Hadde telefonkontakt med Lillemor i det øyeblikket at svømmerne skulle sendes på tur opp i det svarte intet. Så hun ”graverte” meg på telefonen, om hun klarte å gjøre jobben sin vil tiden vise. Men det er altså slik vi lager barn! 

Lå med rumpa i været i 20 minutter før jeg prøvde å legge meg for å sove, men preget av alt for mange tanker så var det umulig. Måtte skru på pc’n og surfe litt på nettet bare for å slå i hjel litt tid. Ble til slutt møkklei av rommet og våget meg en tur ut i drittværet. Fikk i meg noe mat før jeg snek meg tilbake på hotellrommet, hadde sett så mange kjentfolk at jeg turte rett og slett ikke oppholde meg i byen lenger.

Vel tilbake hadde jeg fått melding fra donor om at han kom en gang til senere på kvelden, prøvde igjen å ta meg en cowboystrekk, men til ingen nytte. Han kom som avtalt og prosedyren ble gjentatt også denne gangen ”sammen med” Lillemor. Om han kommer og gir meg en til dose i morgen får jeg straks beskjed om. Men som jeg sa til Lillemor, så føler jeg at det går veien denne gangen. Det hadde vært helt vanvittig og uforglemmelig om vi hadde testet positivt den 8.mars! Da vil kvinnedagen uten tvil få en spesiell plass i hjertene våre. Blir det klaff og spiren klamrer seg fast i ni måneder så får vi verdens beste førjulsgave.
Det er heller ingen tvil om at eggløsningen er i dag, har veldig vondt og enorme stikkinger.


26.2.2011
Donoren fikk ikke noen mulighet til å gi et bidrag i dag, men jeg føler at det holder med de to bidragene jeg har fått.  Spiste frokost på hotellet, og hvem andre en et helt fotball-lag av kjenninger springer jeg på?! Klarte å ro meg unna da jeg fikk spørsmål om hva jeg gjorde der. Hadde planer om en lang og god hotellfrokost, men jeg glefset i meg ei brødskive og sprang opp på rommet igjen. Møtet med fotball-laget tok fra meg all lysten til å sitte synlig!
Er det mulig å treffe så sykt mange fra sin egen plass i en annen by? 

Sjekket ut og startet på hjemreisen, det gikk fint og tankene mine surret ivrig i hodet. Har virkelig på følelsen at spiren sitter denne måneden. Donoren vår har to jenter samt at han har klart å få til to donorbarn som også er jenter. Virker som han bare produserer jentesvømmere. Blir det en liten jentespire på oss?
Har nå beveget meg inn i dpo-land, og det er denne tiden som er den verste. For tiden går så utrolig sakte. Her i huset blir det i alle fall testing den 8.mars for da er jeg 12 dpo. Ingenting hadde vært så flott som å teste positivt den dagen, på selveste kvinnedagen! Krysser alt som kan krysses. 

Egentlig burde jeg hatt babyklister denne måneden, men det rakk vi ikke å bestille. Så derfor lurer jeg på om det er noen av dere som vet om det finnes noe alternativ til babyklister og som har samme funksjonen? Vil så gjerne at det skal bli en liten spire av fredagens innsats og at den skal klamre seg fast.
Var veldig godt å komme hjem. Kvelden skal brukes til kos med Lillemor, ettersom hun reiser bort i morgen.

God helg folkens!

tirsdag 1. februar 2011

Sånn halveis furt!!

Heldigvis er jeg en sånn person som ikke sitter på gjerdet å venter på at ting skal skje sånn helt av seg selv. Som skrevet i tidligere innlegg om IVF behandling så har altså fastlegen sendt anbefaling til gynkologen min om at nå var det på høy tid at jeg ble sendt videre til IVF (igjen). Denne gangen har jeg søkt på Haugesund Fertilitetssenter i og med at de kan gi behandling til to jenter. Etter en samtale med gynekologen forrige onsdag så trodde jeg at alt var i boks.

Fikk plutselig en magefølelse på at det var noe som ikke stemte, så jeg ringte ned til Haugesund. Etter litt søking i systemet fikk jeg beskjed om at de ikke hadde noen papirer på meg enda.....*Slag i magen* Jaja, tok enda en telefon og ringte gynekologens kontor, hvor jeg fikk vanvittig bra service av sekretæren. Hun tok i mot min info, og skulle gi beskjed videre. Hadde håpet at han skulle ringe tilbake idag, men det var for sent på dagen (les: 14.00) til at han skulle ha anledning å ringe meg. Håper at han tar kontakt i morgen, eller at han får sendt avgårde de viktige papirene til HFK fortere enn svinnt!!

Jeg ble jo inseminert den 25.1, altså for en uke siden. Så det kan jo hende at mitt storforbruk av solvipect faktisk førte til at svømmerne fant frem til egget, og at jeg har en liten spire i magen allerede. Men jeg kan ikke gå å vente på at jeg kanskje er gravid før jeg gjør noe med den eventuelle videre behandlingen jeg skal gjennom. Skulle jeg ha spire i magen nå, så har jeg kanskje stått på litt for mye for å få startet på IVF, men har jeg ikke spire i magen så kan jeg klappe meg selv på skuldra og si: "BRA innsats!"
Er en vanvittig ventetid på slike klinikker og jeg hadde jo helst sett at vi hadde fått behandling for x-antall måneder siden. Føler iallefall at jeg har gjort mitt for å korte ned prosessen og ventetiden på en IVF behandling. Håper jo selvfølgelig at vi har klart det på egenhånd, men det er på ingen måte noe nederlag å måtte lage barn hos legen :)

Jeg er altså 8 dpo idag, og i teorien så kan jeg ta graviditetstest. Men vi venter til helga vil jeg tro. Drømte forresten at jeg var gravid i natt, håper det er noe i det....Og når det kommer til lykkemynten så er den en følgesvenn uansett hva jeg har på meg. Idag hadde jeg ikke bukse med lommer, så da ble mynten pakket i sokken. Gal? Nei, bare litt overtroisk. ;)

Skriblerier fra: Tuppen

onsdag 26. januar 2011

Da var denne månedens arbeid unnagjort....

I stor-panikk fikk vi positiv el-test natt til den 25! Panikk, hvorfor skulle vi få panikk? Jo, donoren vår kom til å være bortreist fra den 24-27.januar, og vår sjanse ville være spolert denne måneden. Typisk vår flaks!
Men så fikk vi kontakt med donoren og fikk til å avtale et møte til tross for at han var bortreist. Plutselig ble frustrasjon snudd om til euforisk lykke, vi skulle få benyttet oss av månedens eggløsning likevel. Egget skulle vise seg å ikke gå til spille.

Mandagsnatta kom vi oss i seng ganske seint, men vi klarte å komme oss opp på tirsdagsmorgenen 07.30 uten problemer. Fikk gjort unna endel gjøremål før vi måtte kaste oss i bilen å kjøre, hadde en 4 timers tur foran oss. Vi dro av gårde med godt mot, og været var praktfullt og solen skinte fra skyfri himmel. Vi kunne vel ikke fått noen bedre start på dagen. Etter en times kjøring endret kjøreforholdene seg drastisk! Det ble voldsomt sporete og veldig glatt, og det var en utfordring å kjøre. Vi anpasset hele tiden farten etter forholdene, men dette til ingen nytte. Vi hadde elendig veigrep, og bilen levde sitt eget liv på veien. Det toppet seg da vi fikk en uvarslet kjempe sleng, en sleng som var så kraftig at vi endte opp med tre slenger i en før vi klarte å rette bilen opp. Hadde farten vært større hadde bilen gått rundt og vi hadde kollidert med bilen som lå bak oss.Var vel ingen tvil om at vi var veldig heldige.

Ingen av oss ble nervøse etter slengen fordi vi klarte å opprettholde kontrollen over bilen under slengen, og praten gikk lett i bilen. Var vel egentlig ikke før vi starte på hjemreisa at slengen tidligere på dagen klarte å prege stemningen i bilen. Føret var vel bortimot det samme, men nå var det bekmørkt ute og man måtte virkelig konsentrere seg for å klare å følge med på veien. Med kraftige smerter i magen for Tuppen, null gatelys og elendige langlys, ble hjemturen ekstra slitsom. Så slitsom ble den at vi måtte stoppe for å sove ei lita stund. Etter mye om og men, med hjerte til tider veldig langt oppi halsen så kom vi oss omsider hjem...

Da vi ankom stedet hadde vi enda noen timer å slå i hjel før vi kunne møte donoren, og vi benyttet tiden til å rusle litt rundt i byen. Kikket litt i butikkene og fikk i oss litt mat. Det er jo begrenset hvor mye man orker å gå rundt i butikkene, så vi kjørte til biblioteket. Der fikk vi slappet litt av og lest litt nyheter. Tiden kom til vi skulle møte donoren, og få overlevert våre dyrebare dråper. Vi pratet litt kjapt før han hastet avgårde, og vi skulle nå gjøre vår del av jobben ;) Ettersom det var langt hjemmefra, ble selve insemineringen litt alternativ, men man blir ganske kreativ når man må altså ;)

Veien hjem var som sagt tidligere, veldig lang og krevende, så det bar rett i seng med oss når vi kom hjem. Tuppen sovnet vel omtrent med en gang hun traff puta, Lillemor ble liggende i halvørska å lese Nemi.
Da vi sto opp i morges så det ut som om hårnissen hadde vært på besøk hos begge, makan til morgensveis!! Tuppen tok en ny EL-test, for å kontrollere når eggløsningen faktisk fant sted. Testen var svakere enn testen som ble tatt i går morges, så det tyder på at EL har forekommet mellom i går og i dag. Så dette øker jo sjansene våre, for denne perioden tyder det på at vi traff. Forrige periode hadde vi ikke tatt EL-tester, og hadde bare regnet ut EL etter den "gamle" måten. Krysser alt det vi har av fingrer for denne perioden og satser på en Oktober baby. Skulle det ikke gå vår vei denne perioden, så er det ut i ilden igjen om 14 dager, og da er det Lillemor som skal til pers! :D

tirsdag 25. januar 2011

Avreise

EL-testen lyser fortsatt positiv, så da stikker vi avgårde! Blir en grei tur å kjøre, men antall timer i bil for å få en spire på plass i magen spiller faktisk veldig liten rolle.
Oppdatering kommer i kveld en eller annen gang.