søndag 31. august 2014

Er rimelig sjokka!

Som jeg skrev i gårsdagens innlegg, så var jeg skråsikker på at testen jeg skulle ta i dag ville bli blenda hvit. Og det gjorde den forsåvidt også. Den ga ikke noe utslag umiddelbart etter den hadde trekt opp alt, så dermed la jeg den til siden. Jaja, da hadde jeg rett da, den kom til å bli negativ. Er ikke noe annet enn å ta kontakt med Hfs på mandag for å høre om fremtidige forsøk.

Etter testen gikk jeg på kjøkkenet for å lage frokost til meg og Plutten. Mens jeg sto der å lagde mat surret tankene i hodet om videre behandling, men likevel klarte jeg ikke slutte å tenke på den negative testen som lå på badet. Før vi skulle spise gikk jeg for å se på testen, vet ikke hvorfor, men jeg bare måtte se på den. Overraskelsen var derfor sjokkerende da jeg oppdaget at testen var positiv! Den var POSITIV. Tårene demmet seg opp i øynene og jeg sto med testen i hendene og bare smilte. Prøvde umiddelbart å ringe Lillemor, men hun svarte ikke. Jeg måtte få tak i henne, for jeg sendte en sms til henne kort tid etter jeg hadde testet og skrev at den var blenda. Jeg prøvde å ringe gjentatte ganger, uten svar. Siden hun hadde jobbet dobbelt visste jeg at hun sov, og med telefon på lydløs. Fikk etter mye om og men tak i henne og hun ringte meg opp, og lurte på hva som var så viktig. Det eneste jeg fikk sagt var; "den var positiv likevel!" og svaret jeg fikk var et gedigent "HÆÆÆH?! jeg skjønner ingenting!" Kan trygt si at vi begge var rimelig sjokka, selvfølgelig lykkelige.

Ikke godt å si hvorfor testen ble positiv, så negativ, for så å bli positiv igjen. Kanskje begge streifet innom og at det ene egget falt i fra. Ikke vet jeg, men det vil ultralyden vise oss om noen uker.

Hadde forøvrig ei natt preget av minimalt med søvn, så jeg vurderte å droppe hele testen. Er glad jeg ikke gjorde det. Har hatt en fantastisk dag med Plutten til tross for ei dårlig natt for oss begge. Han fikk en god formiddagslur, så han hentet seg litt inn der. Vi har lekt oss masse inne, siden det har plaskregnet i hele dag. Han elsker biler, og leker med lyd. Tenkte jeg skulle driste meg til å lete frem plastelina i morgen siden været ikke ser ut til å bli noe bedre. Er spent på hvordan han reagerer på det. Han er av den typen som skal smake på alt.


Tuppen

lørdag 30. august 2014

Det å være sterk...

...tar på i det lange løp.

 Jeg har siden vårt forsøk som ble avbrutt i mai, holdt tilbake skuffelsen over dette. Siden vi ikke har delt det med noen, har vi ikke hatt noen andre enn hverandre. Klart vi prater sammen når ting har gått skeis, men det er vel det at alt har vært hemmelig som har blitt så tungt å bære. Normalt sett så deler jeg alt med min mor, men ikke i dette tilfellet, siden vi har bestemt at vi ikke skal si noe til noen.

Tirsdag var det en uke siden uttak, og jeg testet positivt. Og jeg VET at det ikke var eggløsningssprøyta som ga det resultatet, da jeg testet og fant ut at den var ute av kroppen på søndag. Selvfølgelig var vi glade for en positiv test, men klart det var tidlig, så vi turte ikke slippe gleden helt løs. Når symptomene kom som perler på en snor, klin lik de jeg hadde når jeg var gravid med Plutten, ja da steg forhåpningene betraktelig. At jeg ble allergisk, at luktesansen ble ekstremt bra og at enkelte matvarer smakte unormalt. Dette resulterte selvfølgelig i at vi ble sittende å dagdrømme om fremtiden vår, og at vi ville bli mødre til et nytt mirakel i løpet av våren neste år.

Helt ut av det blå fikk jeg en veldig dårlig magefølelse på dette, og jeg er sikker på at dette ikke gikk veien likevel. Symptomene er borte og jeg har hatt vanvittige mens smerter de to siste dagene.
Jeg tenkte jeg skulle vente til over helgen med å teste, men jeg blir nok å teste i morgen tidlig. Det er bedre å vite enn å gå i uvissheten. Selv om jeg egentlig vet at dette forsøket ikke gir oss noe spire i magen. Selv om jeg ikke har fått det bekreftet enda, så føler jeg det på kroppen. Og det kom veltende inn over meg i dag. Jeg ble utrolig lei meg, og jeg kjente på den mengden vonde følelser som har samlet seg opp siden mai. Med følelsene kom en hel haug spørsmål og anklagelser mot meg selv.

Det første jeg sa til Lillemor på tur hjem etter uttaket, var at jeg trodde ikke at jeg kom til å takle flere uttak, og at dette trolig var vårt siste forsøk. Jeg var uten tvil veldig preget av hvor vondt uttaket var og at jeg attpåtil var blitt veldig overstimulert. I ettertid har jeg tenkt mer på det, og vi kan ikke gi oss. Uansett hvilken påkjenning det er for kroppen både psykisk og fysisk, så må jeg bare bite tennene sammen. Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å prøve å gi Plutten søsken.

Jeg tar det på ingen måte som en selvfølge at vi skal få flere barn, jeg har veldig dårlig eggkvalitet og de har tydeligvis blitt færre siden 2012. For første gang kjenner jeg at biologiske klokken tikker, og den tikker høyt! Jeg blir ikke akkurat yngre med årene, og tiden går så alt for fort. Det er ikke en selvfølge å få barn, det er en velsignelse. Derfor er jeg ekstra takknemlig for at vi allerede har fått en meget flott gutt som følge av ICSI.

Om vi skal fortsette å holde ting hemmelig er noe vi bør ta opp til vurdering, for jeg kjenner at det sliter mer på meg enn det gjør godt. Vi har siden vi startet opp i 2010 holdt hvert eneste forsøk hemmelig, og det begynner å bli noen forsøk...Derfor er det ekstra godt å ha denne bloggen, for her deles alt. Tror likevel at om vi bryter tausheten at vi ønsker søsken til Plutten, så vil ting bli lettere for oss. Vi får se hva som føles rett når vi kommer til neste etappe i dette racet.


Beste hilsener fra Tuppen

tirsdag 26. august 2014

Ei uke siden innsett og hva skjer?

Som den testetøsen jeg er så har jeg testet 3 ganger allerede. 2 av de var for å sjekke at ovitrelle sprøyta var ute av kroppen. Søndag fikk jeg blenda hvit test, ei uke etter at den ble satt.

Da jeg skulle vaske flaskene til Plutten som hadde stått på benken i et halvt døgn gikk jeg helt i kne! Lukta av den spesialmelka han får, var så grusom at jeg sto å brakk meg over vasken. Hadde samme opplevelsen når vi ventet Plutten, men da var det bikkja som fikk meg til å bli akutt dårlig. Selv om det bare er en uke siden uttaket, så svei jeg liksågodt av en test. Får ikke lastet opp bilde fra mobil en til bloggen, så bilde ligger på instagram: regnbuebabyen

Har ALDRI testet positivt SÅ tidlig! Er veldig spent på utviklingen fremover, for som sagt, det er VELDIG tidlig.


Tuppen

søndag 24. august 2014

Flashback!

Startet dagen med å nyse så snørr og tårer flagret! Tenkte ikke noe mer over det i morges, før jeg plutselig fikk en følelse av å ha vært gjennom dette før.

Litt research på bloggen vår fra mars 2012 fortalte meg det jeg mistenkte. Jeg var hyperallergisk når vi ventet Plutten, og det startet allerede 4 dpo.

Har sagt at vi ikke skal ha noe forhåpninger, men når allergien blir verre enn den er i høysesongen og når allergimedisin har samme virkningen som smurfedrops, ja da begynner man å håpe. Mensmurringene og stikkingene jeg har hatt kan forklares med at mensen er underveis, men den allergien gir meg et håp om at en eller begge har klamret seg fast.

I følge skrivet fra Hfs så er vår offisielle testdato den 3.september, men som den testetøsen jeg er så starter jeg nok testingen allerede på torsdag, en uke etter innsett.

Dette er over gjennomsnittet spennende! Før dere vet ordet av det kommer en oppdatering. Får se om jeg orker å skrive noe om overstimulering, har liksom skrevet om det før.

Klemmer fra Tuppen


torsdag 21. august 2014

Innsett!

Da er vi akkurat ferdige på HFS for denne gang, og vi fikk satt inn 2 egg; Ett egg var 5 delt, og det andre var 2 delt. Så nå er skrulletiden begynt, med leting av symptomer og andre morsomme ting! 😆

Lillemann har hatt en ekstremt dårlig natt, og er veldig sutrete i dag. Forhåpentligvis sovner han straks, så han blir mer opplagt i ettermiddag.

Tuppen har nok en gang blitt overstimulert, hun ser allerede høygravid ut! Hun var overstimulert når vi ble gravid med gullet, så vi tar det som et godt tegn. Nå har vi satt kursen hjemover, hvor storungene venter. De vet ingenting om dette forsøket heller, mindre stress da om dette ikke går veien.

Nå krysses det som krysses kan, for at vi venter kjærlighetsbaby nr 2 💖