mandag 21. november 2011

I morgen...

...har min kjære Lillemor funnet ut at hun skal være tøff! Hun har lyst til å sette eggløsningssprøyta på meg, for hun vil jo også bidra med å lage denne spiren. Og da er det vel ganske naturlig at hun er den som sørger for å sette denne viktige sprøyta. Så i morgen kveld kl.21.30 setter vi den aller siste sprøyta i forbindelse med vårt første IVF-forsøk, og la oss håpe at det blir med dette forsøket...

Idag har vi hatt en skikkelig avslappet, men likevel effektiv søndag! Brukt noen timer forran tvn å kikket på både håndball og fotball, hatt besøk av ei god venninne, fått vasket og ryddet kjøkkenet og vasket opp klær som vi skal ha med oss til Haugesund. En arbeidsdag igjen, så reiser vi avgårde til vårt livs største opplevelse. Vi ankommer Haugesund på tirsdag ettermiddag, og har ingen konkrete planer den dagen. Regner med det blir til at vi bare sjekker inn på hotellet, dusjer og camper resten av kvelden i senga. Vi skal opp tidlig på onsdagen, og det blir en utrolig stor dag, så det er viktig å være uthvilt. Har et ønske om å finne på noe når vi først er utenbys, så det er mulig vi reiser til Stavanger på torsdag. Men vi orker ikke planlegge så veldig mye, og tar det heller på sparket. En ting vet jeg garantert, jeg skal ha en saftig og god biff når vi er der nede! Har i flere dager hatt lyst på biff, men har ikke hatt ork til å lage det her hjemme. Det kunne vel ikke passet bedre å ta et bedre måltid på en restaurant, for å feire at vi endelig er igang med vårt første IVF-forsøk. 

Gleder meg til et herlig biff måltid!! :D

En liten avsporing: vi har snakket mye om hunden vår i det siste og hvordan hun vil reagere den dagen vi får en liten baby i hus. En liten en som krever masse oppmerksomhet, dulling og kjærlighet. For det viser seg at hunden er ubeskrivelig sjalu! Hun har gjentatte ganger glefset etter ungene og ei venninne når de har kommet for nært oss for å gi oss klem. Og hun har blitt arrestert veldig kraftig når hun har gjort dette, og skjønner meget godt at hun har gjort noe galt. Hun knurrer til og med på katta når han kommer for nært henne i sofaen når hun ligger å slapper av. Dustehund!
Vi tenker derfor mye på hvordan hun vil oppføre seg den dagen vi sitter med en liten bylt i armene og hvor hun ikke får ligge inntil oss i sofaen lenger. Om hun fortsetter med denne glefsinga blir vi nødt til å gi henne bort, uansett hvor glade vi er i henne. Kan ikke risikere at hun skal glefse etter et lite barn bare fordi hun er sykelig sjalu! 

Ettersom mamma ikke vet at vi prøver å få barn, har jeg heller ikke snakket noe med henne om hundens oppførsel og eventuelle skjebne. Både jeg og Lillemor har kommet til den konklusjonen at det er til det beste for hunden, at mamma og "pappa" overtar henne. De er utrolig glade i hunden og hunden forguder dem! De har lenge ytret ønske om å ansaffe seg hund, men synes det er greit å bare låne vår hund når de ønsker. Håper bare at de ønsker å overta henne om hunden ikke forbedrer oppførsel. Om de ikke gjør det, vet vi ikke hva som skjer med henne. Eventuell avlivning må diskuteres med oppdretteren, og jeg tviler på at hun kommer til å godta at hunden blir avlivet.... 
Er forresten veldig frustrerende at hunden oppfører seg slik, men hun ser på oss to som Alfa-paret i huset, og at hun er etter oss i rang. Om ungene eller besøkende kommer for nær oss (les: klemming når vi sitter i sofaen) så protesterer hun trolig fordi at de i hennes hode er under henne på rangstigen....
Vi må bare vente å se hva som skjer, skulle hun fortsette sin tåpelige oppførsel etter at vi har fått baby, så åker hun på hue og rævva ut av vårt hus!
Er det noen av dere som har opplevd at hunden er sykelig sjalu? Og hva gjorde dere eventuelt med det?



Skal prøve å få noen timer med søvn før hverdagen kaller!

7 kommentarer:

  1. Hvilken rase er det dere har? Vi hadde en hund som var likedan! Hun hatet når noen kom nær dem hun hadde "kjær".. Det rare var at hun endret person fra dag til dag.. Ene dagen ville hun ta meg når jeg ga klem til mormor, andre dager ville hun ta mormor hvis hun ga klem til mamma. Håper dere klarer å venne henne av dette tullet, evnt at dine foreldre vil ta over ansvaret for henne. 

    Så spennende med eggløsningssprøyten i kveld da! God tur til dere når dere reiser i morgen - det blir bare dette forsøket!! 

    SvarSlett
  2. Dette blir langt.....

    Jeg hadde en hund da jeg ble gravid. Blanding av Rottweiler og Pinscher. Min største frykt var at det ikke ville gå bra når sønnen min ble født. Utallige bekymringer ble tatt opp med jordmor og hundefolk. Hunden var ikke sjalu, men litt sær. Han var glimrende innenfor lydighet og ble spådd en lysende fremtid innen det.

    Kjæresten tok seg av hunden de siste mnd av svangerskapet, var glatt ute og han dro meg over ende om det var katter i nærheten, og hunden ble noe tullete i denne perioden. Alene med kjæresten var han rolig, alene med meg var han rolig... Sammen med oss hørte han ikke på noen av oss, han begynte også å stikke av..

    Han glefset etter besøk, om de kom for nærme maten hans. Var ikke før han nesten beit venninna mi at vi tok det alvorlig, jeg kunne ta fra han bein, mat ol uten problemer, så vi visste jo ikke om problemet, før det nesten gikk galt... Tankene raste gjennom hodet, hvordan skulle dette gå??

    Mini kom til verden,og hjemkomsten var nøye planlagt.. Og det gikk kjempefint, Hunden var kjempesnill mot Mini, Litt overivrig, men allikevel varsom.. Men hunden skulle være med overalt... Lå på badegulvet ved bleieskift, lå ved lekegrinda når Mini sov.. Han voktet....

    Han hørte fremdeles ikke alltid på oss, og han stakk fremdeles av ute. Hoppet over verandaen og ble søkk borte i laaang tid..

    Tanken begynte å slå meg at han burde få ett nytt hjem. Enslig, mannlig eier..
    Og avgjørelsen ble tatt i det sekundet han fikk streng beskjed om å legge seg og hoppet opp i lekegrinda og la seg der... 45 kilo hund rett oppi grinda... Takk og lov for at Mini ikke lå der...

    Hunden har nå ny eier, og er blitt den gode, snille og oppdragne hunden han var...

    Jeg elsket den hunden, men når alt kom til alt,ble sønnen min viktigst.

    Vi har en annen hund nå, og det er helt uproblematisk:)

    SvarSlett
  3. Titter lynkjeppt innom og skumleser før jeg hopper i køya. Tenker dere har fornuftige tanker om å omplassere hunden. I beste fall er det kanskje mulig å sakte men sikkert tilvenne den barnet, og er dere riktig heldig kan hunden kanskje en gang flytte hjem igjen. Eller ikke. Den får det sikkert helt topp hos de som den allerede forguder. Jeg er helt sikker på at de vil føle at det er det minste de kan gjøre for hunden, dere og ikke minst for kommende barnebarn. :)

    Lykke til med den for håpentlig vis aller aller siste sprøyta. :)

    SvarSlett
  4. Pergoberta:
    Vi har en Chinese Crested Powder Puff. Med sine knappe 4,5 kilo, så hun er relativt liten, og er ikke vanskelig og arrestere når hun finner på å glefse. Men det skal jo ikke være slik, bare håper hun skjerper seg.

    Lillemor turte ikke stikke meg! :P Men trykte inn stempelet i sprøyta, så hun gjorde halve jobben ;) Håper også det blir bare med denne turen. :D

    SvarSlett
  5. prinetti: skjønner godt at dere ble nødt til å gi han bort. Han er tross alt noen kilo tyngre enn vår lille kineser på knappe 4,5 kilo. Men bittet hennes er ikke til å spøke med selv om hun er liten. Ikke at hun har bitt noen av oss, men når vi leker med henne så merker vi hvor sterk hun er i kjeven.

    Det er som regel lettere for hunder å akseptere om barnet er i familien først enn om hunden er i familien først, så kommer barnet...
    Er vel derfor vi er så spente, for vi vet at det er flere som har opplevd at hunden har endret adferd etter at et lite barn fikk plass i familien.

    Hvordan rase har dere nå da?

    SvarSlett
  6. Hildegirl: Vi vet at hun vil få det bra hos mamma, men vi avventer og ser hva som skjer, for vi vil gjerne beholde henne selv.
    Satser på at det var den aller siste sprøyta vi satte i går kveld, og går selvfølgelig for gull i denne runden. :D

    SvarSlett
  7. Jeg hadde to amerikanske cokcer spanieler når vi fikk eldstemann og mellomste, de var heldigvis ikke sjalu i utgangspunktet, og det var ingen problemer i forhold til barna - bortsett fra at de ble fulle av hår når de lugget den lange pelsen :) Hundene godtok alt, både fra oss voksne og barna, og når de ble lei, så gikk de sin vei - bet eller knurret aldri :)

    Masse lykke til!

    SvarSlett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)