I morgen...

...har min kjære Lillemor funnet ut at hun skal være tøff! Hun har lyst til å sette eggløsningssprøyta på meg, for hun vil jo også bidra med å lage denne spiren. Og da er det vel ganske naturlig at hun er den som sørger for å sette denne viktige sprøyta. Så i morgen kveld kl.21.30 setter vi den aller siste sprøyta i forbindelse med vårt første IVF-forsøk, og la oss håpe at det blir med dette forsøket...

Idag har vi hatt en skikkelig avslappet, men likevel effektiv søndag! Brukt noen timer forran tvn å kikket på både håndball og fotball, hatt besøk av ei god venninne, fått vasket og ryddet kjøkkenet og vasket opp klær som vi skal ha med oss til Haugesund. En arbeidsdag igjen, så reiser vi avgårde til vårt livs største opplevelse. Vi ankommer Haugesund på tirsdag ettermiddag, og har ingen konkrete planer den dagen. Regner med det blir til at vi bare sjekker inn på hotellet, dusjer og camper resten av kvelden i senga. Vi skal opp tidlig på onsdagen, og det blir en utrolig stor dag, så det er viktig å være uthvilt. Har et ønske om å finne på noe når vi først er utenbys, så det er mulig vi reiser til Stavanger på torsdag. Men vi orker ikke planlegge så veldig mye, og tar det heller på sparket. En ting vet jeg garantert, jeg skal ha en saftig og god biff når vi er der nede! Har i flere dager hatt lyst på biff, men har ikke hatt ork til å lage det her hjemme. Det kunne vel ikke passet bedre å ta et bedre måltid på en restaurant, for å feire at vi endelig er igang med vårt første IVF-forsøk. 

Gleder meg til et herlig biff måltid!! :D

En liten avsporing: vi har snakket mye om hunden vår i det siste og hvordan hun vil reagere den dagen vi får en liten baby i hus. En liten en som krever masse oppmerksomhet, dulling og kjærlighet. For det viser seg at hunden er ubeskrivelig sjalu! Hun har gjentatte ganger glefset etter ungene og ei venninne når de har kommet for nært oss for å gi oss klem. Og hun har blitt arrestert veldig kraftig når hun har gjort dette, og skjønner meget godt at hun har gjort noe galt. Hun knurrer til og med på katta når han kommer for nært henne i sofaen når hun ligger å slapper av. Dustehund!
Vi tenker derfor mye på hvordan hun vil oppføre seg den dagen vi sitter med en liten bylt i armene og hvor hun ikke får ligge inntil oss i sofaen lenger. Om hun fortsetter med denne glefsinga blir vi nødt til å gi henne bort, uansett hvor glade vi er i henne. Kan ikke risikere at hun skal glefse etter et lite barn bare fordi hun er sykelig sjalu! 
Ettersom mamma ikke vet at vi prøver å få barn, har jeg heller ikke snakket noe med henne om hundens oppførsel og eventuelle skjebne. Både jeg og Lillemor har kommet til den konklusjonen at det er til det beste for hunden, at mamma og "pappa" overtar henne. De er utrolig glade i hunden og hunden forguder dem! De har lenge ytret ønske om å ansaffe seg hund, men synes det er greit å bare låne vår hund når de ønsker. Håper bare at de ønsker å overta henne om hunden ikke forbedrer oppførsel. Om de ikke gjør det, vet vi ikke hva som skjer med henne. Eventuell avlivning må diskuteres med oppdretteren, og jeg tviler på at hun kommer til å godta at hunden blir avlivet.... 
Er forresten veldig frustrerende at hunden oppfører seg slik, men hun ser på oss to som Alfa-paret i huset, og at hun er etter oss i rang. Om ungene eller besøkende kommer for nær oss (les: klemming når vi sitter i sofaen) så protesterer hun trolig fordi at de i hennes hode er under henne på rangstigen....
Vi må bare vente å se hva som skjer, skulle hun fortsette sin tåpelige oppførsel etter at vi har fått baby, så åker hun på hue og rævva ut av vårt hus!
Er det noen av dere som har opplevd at hunden er sykelig sjalu? Og hva gjorde dere eventuelt med det?


Skal prøve å få noen timer med søvn før hverdagen kaller!