DA skal dere få høre om uttaket!

Sitter på en hund-gammal data, og ting er ikke slik de skal på oppsettet, så jeg skriver bare så godt jeg kan.

Startet dagen med å gå opp til sykehuset litt over ni i morges, og da vi ankom fikk jeg utlevert en liten neve med tra-la-la drops. Tre kvarter senere ble vi hentet, og vi ble møtt av et stort team av sykepleiere og leger. La meg galant ned i stolen, og først da kjente jeg at jeg var en smule nervøs! Kjente ikke noe til tablettene jeg hadde tatt tre kvarter i forveien, morfintabletten var oppskrytt! PFT!

Sykepleieren var flink å fortelle hva som skulle skje og fortalte når lokalbedøvelsen ble gitt i skjeden. Legen var så konsentrert at han klarte ikke å si noe som helst. Selvfølgelig merket jeg at lokalbedøvelsen ble satt, og enkelte plasser var værre enn andre. Spesielt ille var det på høyresiden, for da sprengte det virkelig på. Men jeg synes ikke det var så ille, var vel mest det at jeg skvatt til når han stakk. Merket ingenting når han drev å tømte folliklene. Det morsomme var at de tømte follikel på follikel og sykepleierne sprang stressa etter flere glass, for de hadde tatt med seg alt for få glass.
Den værste opplevelsen var da han skulle tømme et par follikler på høyresiden! Det lå på en litt vanskelig plass og han hadde ikke fått gitt meg tilstrekkelig med bedøvelse. Jeg skvatt til, hylte ut av hele mitt hjerte og klep Lillemor i hånda! AAuuuuuu!! Legen var faktisk såpass at han ba om unnskyldning etterpå for at han hadde gjort meg vondt...

Var helt ødelagt etter det siste stikket, og de hentet en seng til meg og trillet meg inn på et rom. Jeg hadde enorme smerter i magen, og jeg hadde en følelse av at han fortsatt drev å stakk meg med nåla. Det ble så ille at tårene bare trillet. En sykepleier kom inn og spurte hvordan det gikk, og Lillemor var vel den som snakket for meg. Det tok henne 5 minutter, så var hun tilbake med ei sprøyte med morfin som hun stakk i skinka på meg. All smerten forsvant ikke, men det tok de verste toppene, og jeg klarte å snakke med Lillemor igjen. Ble liggende litt til i senga for sykepleieren skulle ha en samtale med oss før vi dro tilbake til hotellet. Hun forklarte litt om lutinus, at jeg kunne blø litt samt ha litt smerter i magen etter inngrepet. I samme slengen fortalte hun hvor mange egg det ble, og det ble som jeg skrev tidligere idag: 8 stykker! Lillemor er forøvrig overbevist om at det siste stikket som gjorde så vondt (fordi jeg ikke var bedøvd) var det som inneholdt gullegget! ;)
Etter samtalen gikk jeg i dusjen, måtte dusje av meg noe blod. Er vel ikke så rart at man blør når legen har drevet å stukket deg "halvt ihjel" innvendig med ei nål? Var i alle fall godt å få dusjet, og jeg følte meg også i bedre form.

Resten av dagen har vi brukt på hotellrommet, sovet noen timer, pratet om fredagen og at det sikkert er en skikkelig "hjemme-alene fest" i varmeskapet i natt. Ut fra det vi ble fortalt i dag, så får vi ikke vite noe om eggene våre før på fredag med mindre alle eggene er av dårlig kvalitet og at forsøket må avbrytes.
Da er det bare å fortsette nedtellingen, og håpe på at eggene mine og spermen til mr.X har funnet tonen i glasskåla og koser seg i varmeskapet! Fredag kl.13.00 skal vi tilbake, dette blir virkelig spennende!

Sånn alt i alt var uttaket en positiv opplevelse, og det er ingenting å grue seg til. Men jeg håper at det ble med dette uttaket ;) Nå er det kvelden for oss to.

PS! Siden dataen er veldig gammel, så gjør vi det enkelt: Vi takker dere alle sammen for kjempe koselige og herlige positive tanker og lykkeønskninger i forbindelse med IVF-forsøket. Dere er bare helt supre <3


Klemmer fra Tuppen, Lillemor hilser også.