Dagen før den STORE dagen!

WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!! Er nå bare 24 timer til sprøytestart! Er så spent.
Måtte innom apoteket å hente ut det som ble bestilt i forrige uke, så en 5 pakning med orgalutran ble med hjem. Når vi kom hjem stusset både jeg og Lillemor over noe, vi følte at vi ikke fikk med oss alt. Ganske riktig! Dama på apoteket hadde bare gitt oss orgalutran og ikke ovitrelle som også hadde blitt bestilt. Derfor må vi innom apoteket igjen i morgen, vil liksom ha alle medikamentene i hus ved oppstart. Kontrollfreak kanskje, men vil vite at alt er tilgjengelig her hjemme. 

Sprøytene ser faktisk ikke så ille ut!

Tok også en telefon til pasientreiser idag for å høre hvordan vi skulle organisere reisen vår nedover til Haugesund i uke 47. Traff på en dust av ett manneben som absolutt IKKE skjønte hva jeg snakket om! Ble så irritert på slutten at det var like før jeg klep tak i han gjennom telefonen! Snakker om å gjøre ting vanskelig da. 

Spørsmålet mitt var: "får vi rekvisisjon på fly til haugesund når vi skal dit i uke 47, eller skal dere bestille for oss?"
 
Svaret fra han: "jeg kan ikke bestille eller utstede noen rekvisisjon før vi har fått noen innkalling fra sykehuset på at dere har time der!!" (sint i stemmen)

Meg: "ja, men fra vi setter den siste sprøyta har vi bare 36 timer på å komme oss nedover dit, og ettersom vi er under IVF behandling får vi ingen innkalling denne gangen ettersom alt er så usikkert. Holder det ikke at dere får en bekreftelse på at vi skal på behandling på sykehuset i uke 47, så ringer vi til dere når vi vet hvilken dag vi skal dit?"


Han: "ja, men for å få reservert flyseter til dere må jeg jo ha en dato å forholde meg til!! Nå synes jeg du gjør ting veldig vanskelig for meg" (enda mer sint i stemmen!!!)


Meg: "det er jo ikke det som er spørsmålet her! Jeg vil bare vite om hvor lang tid i forveien dere må ha beskjed før vi skal nedover, og om det holder at vi ringer dere på kort varsel. For sist gang vi pratet med pasientreiser fikk vi streng beskjed om at vi ikke skulle betale reisen på forhånd selv, for alt skulle gå gjennom dere. Samt at neste gang vi skulle ut å reise måtte dere ha beskjed i god tid i forveien. Og det er jo ikke snakk om noe bestilling av flyseter nå, jeg vil jo bare vite at vi gjør ting på rett måte. Dessuten gjør jeg det ikke vanskelig for deg, det er du som roter det til!"


Han: "det er to måter å gjøre det på, enten betale alt selv å få det refundert eller at pasientreiser betaler. Så da har vedkommende sagt feil til dere! Og det spiller ingen rolle når dere sier i fra til oss. Men sykehuset er nødt til å fakse en bekreftelse til oss på at dere skal inn til behandling."


Meg: "jaha, så du sier at det holder at klinikken fakser bekreftelse kun kort tid før avreise?"


Enden på visa var at han bekreftet at det spilte ingen rolle når de fikk bekreftelsen fra sykehuset, bare de fikk den. At han hisset seg så ille opp, skjønner jeg ikke. Jeg kunne ikke snakket mer i klartekst enn jeg gjorde. Virket rett og slett som han IKKE ønsket å forstå meg. Fikk i alle fall faksnummeret til pasientreiser.
Men jeg tar meg en telefon til den dama som vi har forholdt oss til hele tida, så får vi høre hva hun sier, om det er nok med en bekreftelse på at vi skal til behandling i uke 47. Er da vel søren meg ikke sikkert at HFS har tid til å skrive noen bekreftelse så kort tid før vi skal komme, for å fakse den til pasientreiser! Snakker om tungrodd system! ARGHHHH!!! Det var dagens utblåsning!


De positive følelsene herjer fortsatt i kroppen, og glisene våre går nesten rundt. Livet er supert for tiden. Måtte forresten forsikre meg når vi var på apoteket for det var ei barndomsvenninne av meg som sto i andre kassa. Dere har taushetsplikt sant? Jada, det har vi! Jeg visste jo selvfølgelig det, men jeg sa det nok for forsikre meg om at vedkommende i den andre kassa skulle holde munn til våre felles bekjente! Vil jo selvfølgelig ikke at det skal komme ut på bydga at vi skal gjennom et IVF-forsøk. Den gleden skal vi dele selv den dagen testen lyser positivt mot oss, og vi har passert 12 uker. Man vil jo ikke at sine nære og kjære skal få vite det gjennom rykter. 

Angående rykter: fikk plutselig smelt i ansiktet av mamma om vi skulle flytte sørover?! Ble ganske perpleks når hun spurte meg, og lurte på hvor hun hadde fått dette fra? For vi har ikke sagt til NOEN at vi har store planer om å flytte, så hvordan dette hadde kommet ut klarte jeg ikke å nøste opp i der og da. Ville fortsatt ikke si noe til mamma, da ting ikke var helt sikkert, og nektet plent på våre planer....Etter å ha vridd hjernen noen timer slo det meg plutselig! Jo, jeg vet hvor det kommer fra! Vi hadde vært innom en møbelbutikk, og der sa jeg: "hva om vi flytter 150 mil og får plager med stolen igjen slik at vi må reklamere atter engang, hvordan blir det da?" DER har du synderen! Dusten som sto bak skranken hadde sagt dette til sin samboer, som igjen hadde sagt det til en venninne av min mor! Ting sprer seg virkelig som ild i tørt gress her. Er vel også en av grunnene til at vi vil bort herfra. Folk bryr seg mer om andre sine liv, enn sine egne. Vi HATER sladder og rykter!


I morgen dere, i morgen braker det løs! :D




Klemmer fra en superspent