Solen gjør underverker!

Dagen i går var rævva og jeg tok meg som sagt en kjøretur, endte opp med å ta sol. Aaaah, det gjorde godt for kroppen! Jeg er av den typen som blir "svart" bare jeg ser på sola enten den er kunstig eller ekte, så etter gårdagens 20 minutters økt i kunstig sol har jeg i dag fått en fin gylden farge.

Økt velvære øker også humøret på kroppen, for i dag følte jeg at livet var adskillig mye bedre.
Ja, hvis du ser bort i fra at vaskemaskinen har gått til helvette! Ganske irriterende når haugen med klær på vaskerommet begynner å ligne Mount Everest. Det er liksom ikke noen vits i å sette på flere maskiner  for den hopper over de viktigste programmene; mykgjøring og sentrifugering. Så om jeg ønsker å henge opp klær som drypper når de blir dratt ut av maskinen og kjennes som knekkebrød på kroppen når de er tørre, så kunne jeg sikkert gjort det, men jeg står galant over. Det blir en tur på diverse butikker i morgen for å lete etter vaskemaskin, ikke akkurat noe man ønsker å bedrive med på en lørdag.
Så til deg da kjære vaskemaskin: tusen takk for iherdig innsats i 15 år.

I dag skinte solen fra bortimot skyfri himmel, og jeg merket at den varmet godt. Deilig å endelig kjenne at våren er i anmarsj. Gjorde unna et par små ærender i byen idag, før jeg dro hjem og startet på helge-vasken. Kjente at jeg var rastløs, og at det var noe kreativitet som lå å boblet og forårsaket denne rastløsheten. Kom på at jeg hadde et gammelt vindu i garasjen etter min bestefar, og fikk plutselig lyst til å gjøre noe med det. Da jeg åpnet garasjeporten ble jeg like overrasket som jeg blir hver gang jeg åpner den porten....Det er så mye unødvendig rask inni der, og det er såvidt plass til å gå. Blir nesten motløs av å åpne porten. Ble et kjapt besøk i garasjen, før jeg lukket porten og fortrengte alt rotet. (kan ikke kalles garsjen engang, ettersom vi bruker den til lagring. 20 kvadrat med rot!) Det første som skal gjøres når snøen forsvinner engang i juni, er å renske opp i rotet. Uansett, jeg fikk vasket vinduet og pyntet det litt opp. Har nå hengt det på soverommet vårt, og det passet veldig godt inn. Legger ut bilde i morgen.

Har faktisk vært skikkelig husmor hele dagen, og jeg har storkost meg. Jeg har vasket kjøkken og bad, hengt opp klær, skiftet duker, skrudd sammen en krakk, pyntet soverommet og skiftet på senga. Til info så va soverommet vårt ferdig oppusset rett før jul, men ikke ferdig dekorert.

En liten smakebit av soverommet vårt.

Jeg var sikkert et morsomt syn da jeg skulle henge ting opp på veggene på soverommet. I min desperate jakt på hammeren som ligger på en über-smart plass, måtte jeg ty til desperate midler. Ja, for pynten skulle opp okke som! Endte derfor opp med den minste stekepanna jeg fant i huset, og den brukte jeg da som substitutt for en hammer. Stekepanna bærer forresten tydelige preg av å ha blitt brukt som hammer....
Skal ikke stå på kreative løsninger her i huset i alle fall!

Jeg er ikke spesielt flink til å prate om følelsene mine når jeg har det tungt, og stenger det inne. Det ender bestandig opp med at jeg knekker totalt, helt uventet. Det skjer ikke så veldig ofte, men når det skjer er det ikke spesielt morsomt å være meg. Denne uka møtte jeg virkelig veggen på tirsdagen da jeg testet negativt på graviditetstesten, og følelsene jeg burde følt forrige måned da vi mistet spiren vår, innhentet meg og slo meg hardt og brutalt ned i bakken. Jeg følte meg totalt alene i hele verden, og det ble ikke det samme å prate med Lillemor på telefonen. Så derfor var gleden stor da Lillemor fortalte at hun kommer hjem på lørdags morgen.

Så om knappe 5 timer skal jeg hente Lillemor på togstasjonen, det skal bli veldig godt å få henne hjem, selv om det bare blir i 1 1/2 døgn. Som den flotte kjæresten hun er skjønte hun hvor tungt jeg hadde det, og derfor ville hun komme hjem slik at hun fikk gitt meg omsorg og kjærlighet. Setter utrolig stor pris på at hun orker å reise så langt bare for meg. Herlige kjæresten min.

Sprudlende hilsen fra: Tuppen