Sånn passe oppgitt.

Startet dagen med å spotte, og intense menssmerter! JEEEI, flott start på dagen. Er skikkelig langt nede for tiden, og tror jeg bortimot har møtt veggen. Jeg som BESTANDIG er fyllt av positive tanker, har nå ramlet ned i det ekkle svarte hullet omgitt av bare faenskap! Det er ikke likt meg i det hele tatt, og jeg blir nesten redd meg selv over alle destruktive tankene som farer gjennom hodet mitt de timene jeg er våken i løpet av et døgn. 

Stakkars Lillemor som sitter langt unna, og forsøker å få meg til å tenke annerledes....

Nå syns jeg bare den forbanna stygge tanta skal komme slik at vi får startet på ny frisk igjen, med en ny prøveperiode. Gynekologen ringte meg forresten i dag og kunne fortelle at han også hadde fått brevet om avslag fra Haugesund Fertilitetssenter. Han anbefalte meg å lete opp private klinikker som utfører behandling med donorsperm, så skulle han sende søknader avgårde. Jeg nevnte såvidt Riksen, men han sa at vi ville havne laaaaaaaaaangt bak i køen og utenfor prioritering nettopp fordi jeg har to barn fra tidligere forhold (les: ungdommer). Inntil vi kommer oss på klinikk, så må vi bare fortsette å gjøre det vi har gjort til nå: selv-inseminering med privat donor. 

Det irriterer meg forresten noe grønn-jævlig at ikke fler mannfolk stiller opp som donor på de ulike klinikkene som er totalt avhengig av spermen deres for å få unna den eviglange køen som har hopet seg opp. 

Tenk det; sperm fra en mann kan bidra til å sette 6 barn til verden!!! Grunnen til at så få melder seg som donor er trolig at de ikke får være anonyme givere, altså kan barnet ved fylte 18 år få vite hvem faren er.

Det teller heller lite at guttungen har hatt et genuint ønske om søsken siden han var 4 år...Han kommer hele tiden med forslag om hvordan vi kan klare å lage søsken til han. Han legger i alle fall ingenting i mellom når han deler sine tanker og ideer....

Et av de som går igjen er: Mamma, du kan stæsje og pynte Lillemor, så kan hun drikke seg full og dra ut på byen for å finne seg en mann, så kan de gjøre det de må (gjerne gestikulert av hender som viser hvordan man lager barn...) 

og VIPS så er jeg storebror!

Barna er selvfølgelig totalt uvitende om hva som foregår bak ryggen på dem, og jeg har et stort ønske om at vi skal slippe å lure i kulissene noe lenger. Altså, at det klaffer for oss snart. Jeg skulle ønske at vi kunne være åpne om hva vi holder på med, men jeg vet av erfaring at barna ikke kommer til å klare å holde det for seg selv, og det ville skapt enda større forventninger til dem om de visste at nå drar de bort for å prøve å lage barn. Ønsker på ingen måte at de skal ta del i den endeløse ventinga vi har hver måned for å få bekreftet/avkreftet at vi er gravide, samt at en spontanabort har nok gått enda mer inn på barna enn oss voksne. Så inntil videre må jeg bare innfinne meg med at det er til barnas beste at de lever i uvissheten.

Jeg har til nå slukt alt som har med søte små babyer å gjøre, men jeg tror jeg må ta avstand fra programmer og diverse forum for jeg gjør meg selv bare enda mer gal i hodet av å utsette meg selv for slik selvpining! Det gjør vondt å se på mennesker som knapt nok ønsker barn blir gravide på første forsøk, mens vi andre må slite oss halvt i hjel for å få det til....

Tror jeg kjører meg en tur for å få tankene over på noe annet.

Tankefull hilsen fra: Tuppen