En gledens dag!

Tenk at man skal bli så innmari glad for at blodet nærmest fosser! Tanta er kommet med brask og bram. JIPPI! Var snar med å ringe HFS med en gang vi sto opp i morges. Sykepleieren fant frem mappa vår, og startet å ramse opp sånn og slik. Et øyeblikk var jeg bekymret for at jeg ikke skulle huske alt hun hadde sagt om de ulike medikamentene, og på hvilke dager alt skulle tas. Pøh! Selvfølgelig husket jeg alt, det var da ingen sak! Husket absolutt alt hun sa, og var snar med å notere ned på skjemaet datoer, dager og alt som var viktig. Spurte enda en gang angående donor og spurte om sykepleieren kunne notere ned at vi ønsket en som er ganske høy. Hun kunne gi meg dette svaret: "vi har så få donorer her hos oss, men jeg skal se hva jeg får til. Men jeg kan love deg at alle sammen er veldig flotte!" Blir spennende å høre hva de finner til oss.
For å sørge for at vi fikk booket ultralyd ringte jeg lokalsykehuset rett etter. Var ingen problemer med å få time, og vi fikk den så tidlig som mulig neste fredag for at de skal rekke å tilrettelegge alt i Haugesund.

Det som skjer nå er: sprøyteoppstart på torsdag med 150 ie gonal-f, dette skal jeg fortsette med til torsdag i neste uke. Oppstart av orgalutran mandag frem til torsdag. Jeg skal fortsette på metformin. Ultralyd fredag! Hva som skjer etter det vet vi jo ikke. Mulig jeg må ha mer stimulering, eller at alt er helt fint og flott. Sykepleieren på HFS kunne hvertfall si at: "alt skjer i uke 47!" Når det skjer i uke 47 vet vi heller ikke, men vi går bare rundt å gliser for tiden. 

Slik ser altså mitt opplegg ut! :D

Innimellom alt dette skal jeg inn på sykehuset i narkose for å ta gastroskopi. Har tatt gastro-undersøkelse en gang tidligere, og etter det sa jeg, at om jeg måtte gjennom dette en gang til så skulle jeg søren meg ikke være våken! Har vært mye frem og tilbake om denne gastro-undersøkelsen og tildeling av time som plutselig ble tatt fra meg. Kasta meg på telefonen og ringte lokalsykehuset og forklarte at vi skulle gjennom et IVF forsøk og at de ikke kunne ta undersøkelsen på meg senere enn 18.november. For da ville trolig undersøkelsen bli utsatt i ett år. Så mye plaget med magen som jeg har vært det siste halve året, var det ekstremt viktig for meg å få tatt denne undersøkelsen for å finne årsaken til plagene. Driftssykepleieren har virkelig stått på for å få kabalen til å gå opp, så idag ringte hun meg for å gi meg dato på dette. Så det skjer altså nå på fredag! Dette blir virkelig ei uke hvor mye skjer. 

Til tross for helt forferdelige menssmerter så er jeg bare så glad! Glad for at NÅ er vi virkelig igang. Endelig skjer det ting, og jeg føler ikke lenger at jeg må lete etter ting å skrive om på bloggen. Skal holde dere oppdatert gjennom hele prosessen og om kroppen får noen bivirkninger av medikamentene. Er det ting dere lurer på, eller savner på bloggen, så skrik ut! Send gjerne en mail til oss på regnbuebabyen@hotmail.com så tar vi utfordringene på strak arm. Nå skal jeg legge meg godt til rette under pleddet på sofaen med en varmeflaske på magen, og bladet "mamma" mellom hendene. Ååååh, for en herlig dag!

Herlig sofakos!

Jeg bobler bortimot over av positive følelser i kroppen! Aldri hadde jeg trodd at mensen kunne sette i gang en reaksjon av så mye herlige følelser....Er vel kanskje ikke så rart da, når man vet hva man har i vente. 




Herlige høstklemmer fra en veldig glad

På overtid!

Blæææææææh! Mensen skulle kommet med brask og bram i dag, men den glimrer med sitt fravær. Har spottet/småblødd siden den 2.november, men i dag er det ingenting! Nada, zip, zero tegn til mensen. Enten har spottinga som har pågått siden den 2. november vært det som liksom skulle vært mensen, eller så kommer den virkelige mensen noen dager på overtid. Satser selvfølgelig på det siste, og jeg skrev vel forsåvidt i et tidligere innlegg at jeg mistenkte at mensen ville bli forsinket fordi vi begge to har ventet så inderlig på den. Fikk nok rett i mine antakelser, så da er det bare å fortsette å vente da...

Ble ikke bakedag i går søndag, ettersom jeg akutt fikk masse snørr, rennende øyne, nysing og små-feber kastet over meg i tillegg til store problemer med magen. Lå pal ut på sofaen fra jeg sto opp til jeg la meg. Helt pudding! Er vel ikke så vanskelig å skjønne at søndagen ble brukt til total avslapping. Trodde at med alle vitaminer og kosttilskudd som jeg knasker for tiden, så skulle jeg være bedre rustet mot sykdom. Men neida, immunforsvaret mitt er og blir elendig. For å klare å holde rede på alle tablettene som skal inntas i løpet av en dag, så har jeg laget alarmer på mobilen til ulike tider i løpet av en dag for ikke å glemme å ta disse viktige tablettene. Nå får jeg absolutt i meg alle 8 tablettene, for hele familien reagerer hver gang mobilen min uler! Takk og lov for at mobilen kan brukes til mer enn å ringe med. 

Siden jeg har seriøse problemer med magen på grunn av de hersens metformin tablettene, følte jeg at det var på tide å gjøre noen grep! Activia skal i følge reklamen være veldig bra for magen, så idag kjøpte vi activia jordbær og blåbær. Activia er mye bedre enn "vanlig" yoghurt da den har en tendens til å bli litt sur. Denne var veldig mild, rund og god på smak. Anbefales på det sterkeste. Om den har noen funksjon på min trøblete mage vil tiden vise.

Fantastisk! Smaker nesten som jordbær-milkshake.
Terningkast 6!

Nydelig og mild.
Terningkast 5!

Var så innmari nysgjerrig på oppskrifta som vi fikk fra denne flotte bloggen 
og kastet oss i bakinga allerede på lørdag. Har en gang tidligere prøvd meg på gulrotkake, men den oppskrifta ga ikke noe bra resultat. Kaka var bare å kaste rett i søpla for den smakte ekkelt. Var derfor ekstra spent på å skulle hive meg uti dette med gulrotkake-baking igjen. Men det gikk over all forventning! Syns det var lite jobb, og kaka smakte helt utmerket. Så vi sier tusen takk for at Silje og Atle delte oppskrifta si på den nydelige gulrotkaka. Den ble en skikkelig hit her hjemme hos oss.

På forrige innlegg var det flere av dere som ytret et ønske om at dere ønsket å lære dere å hekle. Jeg legger derfor ved direktelink til innlegget om bestemorruter på bloggen til Fru Mæla, bilder, forklaring og videoer finner du her! Hun har vært veldig nøye i sin forklaring, så ta en kikk på filmene hun har laget. Da lærer du deg garantert å hekle! 
En innmari koselig hobby å holde på med, spesielt nå som høstværet stormer som værst rundt husveggene. 
Ønsker dere lykke til, og vil gjerne høre hvordan det har gått med dere som har kastet dere på hekle-bølgen. 

Trommer utålmodig med fingrene mens vi venter på mensen slik at vi kan starte opp! Det er så kjedelig å vente....




Klemmer fra

Spotting!

Hvor ble den av den blødninga som dukket opp her om dagen? Joda, den ble plutselig bare borte og endte opp i spotting. Jaja, mensen kommer nok likevel tidsnok uansett denne perioden. Levde en liten stund i tro om at den skulle komme før tia. 
Har pratet med en av de hyggelige sykepleierne på HFS, og hun sa at vi måtte bare vente til jeg begynte å blø skikkelig. Bedre å ringe å kontrollere enn å sitte her hjemme å være usikker. De har telefontid i morgen, lørdag mellom klokken 11 og 12, er veldig betryggende å vite at man kan nå tak i dem også i helgene. Da er det bare å fortsette å vente....

Men det er jo såååå kjedelig! Er så utrolig utålmodig for tiden, og er det noe jeg ikke er så veldig god på, så er det å vente...Har fått heklet litt mer på teppet som skal ligge i den gamle senga vi kjøpte for en tid tilbake. Er langt fra ferdig, for det ble mye større enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Skal det være noe nytte i teppet, så måtte det bli såpass stort. Til nå har jeg heklet 21 ruter og har 24 igjen...Har litt å kose meg med i høstmørkret.

Siden vi er skråsikre på at vi blir gravide, ja, for det skal skje på første forsøk ;) Og at vi heller ikke vet hva vi får, må vi jo satse på et kjønnsnøytralt teppe. Lilla, hvitt og lysegult passer helt perfekt til en liten krabat. Åååååh, lengter! Lengter etter å ha en liten krabat i armene våre. Det må være vår tur nå! Er så mange rundt oss også som er gravide, samt dere "ny-graverte" damer her i blogglandia. 
Er egentlig vanskelig å klare å sette ord på hvor etterlengtet vårt fremtidige barn er.

Har brukt bomullsgarn denne gangen, så et mykt barnekinn
kan godt ha dette som koseteppe. :)

PS! Den siste uka har vi ikke hatt brus i huset, og det har gått over all forventning. Etter at jeg begynte å knaske metformin har mine lyster for usunne saker forsvunnet, være seg brus, sjokolade eller snacks. Lillemor misunner meg for akkurat dette. Mens hun driver å snoker i skuffer og skap, er det ingenting som frister meg. Men jeg tror kanskje også det kan ha noe å gjøre med at jeg må spise et lite måltid hver gang jeg tar medikamentet for å unngå de værste bivirkningene. Er uansett veldig glad for disse "bivirkningene", for hele familien lever også sunnere, noe som absolutt positivt!

Resten av fredagen skal vi bruke til familiekos. Det står hjemmelaget pizza på menyen og brus. Kveldens underholdning står Thomas og Harald for, noe vi alle sammen gleder oss til. 
Trommer fortsatt utålmodig, mens vi venter på tante rød!


Klemmer fra 

Er på en følelsesmessig berg- og dalbane...

Vi går nå å teller dager til sprøyteoppstart og det er veldig godt å vite at vi snart er i gang. Men så er det denne tiden av året da, som gjør at mye bare er tomt og trist...

Historien går nesten 20 år tilbake i tid.

Den begynte med at min kjære mamma fikk store pusteproblemer, og ble gjentatte ganger diagnostisert med angst-astma av sin lege. Hun spurte denne legen gjentatte ganger om hun burde slutte å røyke, men dette sa han nei til fordi denne typen astma var ikke røykerelatert, men angstrelatert. Hun fikk astma-medisiner for å hjelpe henne gjennom hverdagen.

Så en augustdag i 2000 begynte det som endelig ga mamma rett diagnose; hun havnet i respirator etter at hun hadde svimt av. Det viste seg at oksygenopptaket i blodet var så lavt at hun fikk rett og slett ikke nok oksygen og lungene kollapset. Pappa fikk denne fredagen beskjed om å få hjem ungene, for legene trodde ikke at mamma hadde så veldig lenge igjen å leve. Jeg og mine 2 brødre reiste fra våre nye hjemsteder i hui og hast. Påfølgende mandag ble vi innkalt på kontoret til ansvarlig lege (en sykehuslege), hvor vi fikk beskjed om at vi måtte ta stilling til om respiratoren skulle slås av. Mamma hadde nemlig fått KOLS, og dette hadde hun hatt i mange år. Jeg nektet å være med på å ta en slik beslutning, 1) fordi at mamma selv var bevisst, så det måtte bli hennes valg, og 2) min andre bror var enda ikke kommet hjem, men kom hjem på kvelden samme dag, og jeg mente at alle vi søskner burde være med på en slik avgjørelse. Heldigvis var både min eldste bror og vår far enig, så hun ble værende på respiratoren.

Da vi kom på sykehuset dagen etter, ble vi nok en gang møtt av samme lege og plassert inn på samme kontor; Mamma hadde valgt å slå av respiratoren selv, og oksygenopptaket var like lavt som det var den fredagen hun ble lagt inn. Legen ga henne maks 3 dager igjen å leve. Vi fikk inn å hilse på henne i kort tid, og så måtte vi dra hjem å vente. Dette fordi legene var overbevist om at vi slet henne ut, så for å holde liv i henne lengst mulig var dette den rette løsningen. Denne dagen ble helt jævlig! Hver gang telefonen ringte, hoppet hele familien himmelhøyt og var overbevist om at det var over nå....

Men den gang ei! Det skulle vise seg at mamma var en livskjemper, så dagen etter var hun atskillig bedre. Vi hørte aldri noe fra sykehuset, så vi bestemte oss for å dra til sykehuset denne onsdagsmorgenen. Og da vi kom dit, satt mamma i en stressless å spiste mat! Noe legene hadde sagt ikke kom til å skje, de kalte mamma for et mirakel. 

Slik fortsatte livene våres i overkant av 2 år: Lungene kollapset, mamma i respirator og vi i hui og hast hjem for å ta farvel. Men hun kom seg, gang etter gang. Til slutt ble mamma og legene enige om at hun måtte ha lungetransplantasjon. Så hun ble innkalt til time på rikshopitalet for kartlegging, dette skulle skje i løpet av den første novemberuka. 

Jeg bodde på østlandet i denne perioden, så både mamma og jeg så fram til at hun og pappa skulle komme nedover. Planen var at etter de var ferdige på riksen, skulle de komme å være til oss noen dager. Men i slutten av oktober ble mamma syk, hun ringte meg og fortalte at hun hadde store smerter i hele kroppen, at ledd og muskler verket. Hun trodde det kunne være begynnelsen på influensa, samt at hun lurte på om det kunne være fordi hun hadde ekstrem flyskrekk at hun egentlig bare var psykisk stresset med tanke på kommende flytur. Etter å ha pratet sammen en times tid, fortalte hun meg at hun var veldig glad i meg, og gledet seg til å se meg igjen.

2 dager etter: Min eks får en telefon fra hustelefonen til mamma og pappa. Jeg ser hun blir blek så sier hun: vent litt, du må prate med Lillemor... "Hei Lillemor, det er pappa. Mamma er død". Nei, det kan hun ikke være!!! Jeg pratet da med henne i forigårs, og hun skal jo komme hit nå over helga! "Jo, jenta mi, hun døde for en time siden". Hvordan, når og hvorfor?!? Det er ikke sant! "Vi la oss for å hvile middagshvil, jeg sovnet og våknet av at hun bikket bakover og ramlet over meg i senga. Hun var kald allerde". Nei, nei, dette skjer ikke! Har du ringt noen andre? Hvem er der nå da? Og har du pratet med brødrene mine? "Er bare mamma og meg her, men to av tantene dine er på vei. De skal hjelpe meg sammen med begravelsesbyrået. Har ikke pratet med noen andre, og presten svarer heller ikke. Kan du være så snill å ringe brødrene dine for meg?". Ja pappaen min, klart jeg kan. Oppløst i tårer og helt knust tok jeg de tunge telefonene til brødrene mine. De reagerte med det samme begge to: "Du tuller, hun skal jo endelig få fornuftig hjelp nå!" 

Det ble en lang natt som fulgte, og en lang kjøretur hjemover dagen etter....

Dette er nå ni år siden, og det gjør så inderlig vondt. Det går ikke en dag uten at jeg savner mamma. Hun hadde fylt 60 år i år om hun hadde levd. Og nå driver altså vi å oppfyller hennes høyeste drøm, at hun endelig skal bli mormor... Berg- og dalbane.

Bildet er hentet fra google.com

En tårevåt klem fra en trist 

 

EDIT: Tuppen har tegn til blødning 5-6 dager før mensen skal komme! Hun har også hatt voldsomt vondt i magen i dag, typiske menssmerter, så det kan bare bety en ting: mensen kommer før tida denne perioden! Hadde aldri trodd vi skulle bli så glade over at mensen kommer før tida...Er litt morsomt at det skjer i dag da, på akkurat denne datoen. Mamma er nok med oss oftere enn vi tror. For at hun er på besøk hos oss innimellom er det ingen tvil om! Hun er veldig glad i å gjemme ting, både nøkler og sko er visst en favoritt.

Må ringe til HFS i morgen, bare for å kontrollere hva som blir rett, for det regnes neppe som skikkelig mensen i og med at blodet bare kommer på papiret ved toalettbesøk. 

Apoteket og posten

Da er det ikke mange dagene igjen til mensen skal melde sin ankomst, og oppstart for sprøytene. Gikk tom for metformin i går og måtte derfor inn på apoteket for å hente ut mer. Ettersom metformin sto på en samla resept fra Haugesund spurte jeg om de hadde inne orgalutran og ovitrelle. Dette var ikke lagervare, så den hyggelige dama skulle bestille det. Ville bare ta en dag før det kom, så egentlig hadde vi ikke behøvd å bestilt riktig enda. Men ettersom jeg er så glemsk som jeg er til tider, fant jeg ut at det var like greit at de foretok bestillingen nå. Medikamentene vil bli oppbevart og lagret korrekt på apoteket frem til tiden er inne for å hente dem ut. Er veldig betryggende å vite at de bare ligger å venter på meg, og jeg slipper å bekymre meg over at det ikke skal komme frem tidsnok.

Fikk en hentelapp i posten i dag, fra ei som har blitt en veldig god venn og støttespiller 
I pakken lå det masse vi behøver i tiden fremover! Setter veldig stor pris på gaven du har sendt oss kjære Flippy, det betyr mye. Slipper å tenke på å hente ut gonal-f og lutinus med det første, som en bonus fikk vi med graviditetsvitaminer. Alt dette kommer veldig godt med. Lurer på om jeg kan begynne å knaske disse vitaminene/kosttilskuddet nå allerede før jeg er blitt gravid? Det inneholder blandt annet folat og omega 3, så det kan jo ikke skade å starte litt før tida?

Været er fortsatt helt forferdelig, det blåser og høljer ned. Heldigvis er det bare regn som kommer ned og ikke snø, så egentlig skal man vel ikke klage. Er bare mer tid til innekos når været er slik som det er. Måtte legge bort hekling litt idag, for jeg har mistet følelsen i ringfingeren. Er visst helt normalt i følge mamma når man hekler mye. Er i alle fall kommet langt med heklingen, og nå er det snart ett teppe som er klart. Dette beholder vi nok selv, for fargene går i hvitt, lilla og gult. De tre andre teppene vil bli til gutt og jente, mens det tredje kan gå til begge kjønn, da det går i en herlig grønnfarge.

Fredag i forrige uka, da vi hadde familiesammenkomst, fikk jeg masse gamle ting fra mamma. Er vel bare flaks at jeg har fått dem! For når de drev å ryddet i kjelleren for en tid tilbake, endte det opp med en hel henger med søppel. Da de kom til søppeltippen ble en pose som mamma følte at noe viktig lå oppi kastet. Det endte opp med at mamma hoppet etter posen oppi kontaineren og fisket opp posen. Enda godt at hun fulgte magefølelsen sin, for i posen lå det gamle ting etter min tipp-oldemor! Hadde vært utrolig kjipt om slike verdifulle gjenstander ble borte. Synes det er viktig å ta vare arven etter sine slektninger. Fikk ikke tatt noe bilde i dag, siden jeg ikke har blitz på mobilen. Men det jeg fikk var en kaffekvern, en morter i tre, en sukkersaks med boks og stativ for egenspunnet garn. Alle disse gjenstandene er langt over hundre år gammel, og det ligger mye historie i dem. Er veldig fornøyd med at mamma har gitt dem videre til meg. 


Er det forresten flere av dere som sliter med å få oppdateringer på bloggene deres fra blogger som ligger i blogglisten deres? Nå fikk jeg ikke oppdateringene på bloggene på selve bloggen, men når jeg gikk inn på mobilen....
Vil også benytte anledningen til å skryte for en veldig bra reportasje Ønskemor gjorde i går i programmet PULS! Koselig å endelig få sett jenta bak bloggen. For ikke å glemme, viktigheten av det temaet reportasjen dreier seg om. Om du ønsker å se reportasjen, kan du se den her!

Nå er det Sinnasnekker'n på tv! :D




Klemmer fra 

Enda ei helg er over...

Vi stelte i stand til kaffeslabberas på fredags ettermiddag. Var så lenge siden vi hadde sett familien, så vi ønsket å samle oss sammen over litt mat, kaffe og kaker. Smurte masse rundstykker med masse deilig pålegg og kjøpte et par kaker på butikken. Høstmørkret hadde senket seg, og alle stearinlysene i huset vårt skapte en herlig atmosfære. Hadde det kjempetrivelig og skravla gikk, mens vi koste oss med maten. Var ubeskrivelig godt med mat, da både jeg og Lillemor helt hadde glemt å spise den dagen ettersom vi var så opptatt av å ordne til sammenkomsten. En helt perfekt start på ei koselig helg. 

Lørdag formiddag fikk vi telefon fra mamma som lurte på om vi ønsket å komme på middag hos dem på kvelden. Slike tilbud takker man ikke nei til, og vi gledet oss stort. Fikk streng beskjed av mamma å ikke spise noe særlig i løpet av dagen, for vi kunne ikke være mette når vi skulle komme på middag. Var veldig glad for at vi spiste lite, for middagen var helt fantastisk god! Fikk servert viltgryte med masse tilbehør, god drikke toppet med hyggelig selskap. Dro etterhvert hjem, og vi avsluttet kvelden godt plantet i sofaen med pc'n i fanget.

Vi liker programmet "Jordmødrene" som gikk på NRK i fjor veldig godt, og endte derfor opp med å se både sesong 1 og 2 på nrk nett-tv! Skal vel innrømme at vi likte sesong 2 best fordi man får oppleve jordmoryrket og fødene kvinner fra så mange forskjellige plasser i landet. Håper at det kommer enda en sesong med denne herlige serien. Vi ble i alle fall sittende oppe til langt på natt for å se ferdig programmene.
Ønsker du å se serien, ta deg en tur inn her!
Klarte ikke å legge oss å sove med en gang, leste derfor om ovitrelle og gonal-f i infofolderen vi fikk på sykehuset. Av bivirkninger er det selvfølgelig at man kan bli rød og irritert rundt stikkstedet, og at man kan bli kvalm og få trøbbel med magen. De bivirkningene plager meg ikke. Det som bekymret oss begge, var at begge medikamentene kan føre til OHSS, og hvor pasienter med PCOS er veldig utsatt for akkurat dette. Men siden jeg har vært så flink å knaske metformin, så håper vi at det går rette veien og at cyster og overstimulering (OHSS) holder seg langt unna kroppen min. Vi behøver litt medgang.

Med mange timer med "Jordmødrene" ble det derfor en naturlig sovemorgen på oss i dag, og det var deilig å sove litt lenge. Et skikkelig høstvær sørget for at vi bare ble værende inne i dag, og har fått gjort litt huslige sysler. Har et fjell av skittentøy på vaskerommet, som dessverre ikke forsvinner av seg selv. Måtte angripe dette, men kan ikke skryte av at det minker, selv om to fulle klesstativ viser noe annet. Hvor kommer alle klærne fra?! Visste ikke engang at vi hadde så mye klær i huset, før Lillemor tømte ut alle klærne på gulvet for å sortere dem før vask...Og hele tiden klager vi over at vi ikke har noe å ha på oss?  Vi mangler ikke klær i dette huset, det er i alle fall sikkert! Tror vi må innføre kjøpestopp på klær, for vi mangler lagringsplass. Ønsker oss en gedigen walk-in-closet...
Søndagene har blitt en fast bakedag, ikke nødvendigvis hver søndag, men minimum annenhver. Idag bakte vi brød, 4 stykker ble det. Men noe må ha skjedd med gjæra, for de hevet ikke slik de burde og brødene ble litt lave. (lurer på om jeg tok rotta på gjæra med litt for varmt vann?....) Lillemor fikk latterkrampe da vi skulle lage kveldsmat med de ferske brøden. Hver av oss måtte ha 5 skiver! Sier vel litt om at størrelsen ikke var helt optimal, men de var veldig gode da. 

De ble kanske ikke så høye, men lange ble de!

Nå er det en uke til mensen skal være her, skulle ikke forundre meg at den kommer senere siden vi begge går å venter på at jeg skal starte å blø! Jaja, noe dager ekstra å vente spiller ingen rolle, for vi er i gang nå i november, uansett når mensen måtte melde sin ankomst. Har tenkt mye i det siste på de mange rammene med bilder av små herlige barn som hang på veggene på HFS, håper at vårt barn kan henge i en slik ramme en gang i løpet av 2012. Håper selvfølgelig på jackpot på første forsøk, men tar det absolutt ikke som noen selvfølge. Skulle vi være så heldige, vil vi ende opp med ett august barn. 

Husker ikke om vi har delt dette med dere før, men i mai 2012 blir vi tanter! Gleden her i huset er stor over den lille som vokser i sin trygge lune magehybel. Selv om det enda er mange måneder til den lille melder sin ankomst, så har jeg allerede startet å hekle ett vognteppe. Vi gleder oss så ubeskrivelig masse, det blir så kos.




Klemmer fra

Dagens gode gjerning

Har lenge hatt en hel søppelsekk med klær og leker samt en pappeske med glass og pyntegjenstander stående i kjelleren. Og har lenge sagt at vi burde dratt avgårde med det til bruktbutikken. Idag var det bare å grave frem alt og lempe det i bilen. Fikk lagt til enda mer i pappeska ettersom jeg har ryddet enda litt mer. Damene som tok i mot det var veldig fornøyde med hva vi kom med, og da føltes det enda bedre å gi bort masse flotte ting vi selv ikke bruker. For ikke å glemme, pengene de får inn fra det vi har levert går til et bra formål. Fikk også sagt fra før vi dro at vi hadde noen møbler de gjerne kunne få, men da måtte de komme å hente det. Det sa de at de gjerne tok i mot, så da er det bare å vente på at de tar kontakt. Man føler virkelig at man har gjort en god gjerning.

Ellers skjer det ikke stort i hverdagen for tiden. Føler at tiden går så ulidelig sakte, men slik er det vel når man går å venter på noe. Begge sover dårlig om nettene fordi vi blir liggende å gruble på alt mellom himmel og jord. En gjenganger for grublinga er hva vi skal gjennom om kun kort tid. Får man bivirkninger av medikamentene jeg skal ta? Vil tablettene jeg skal få i forkant av inngrepet fungere? Vil jeg få lokalbedøvelse i skjeden før de stikker? Vil uttaket gjøre vondt? Hvor mange egg får de ut? Hvordan ser donoren ut? Hvor mange egg blir befruktet og klar til innsett? Blir vi gravide? 

Fikk forresten brev fra pasientreiser tidligere i uka, så det tok en måned fra vi sendte inn kravet til vi fikk det tilbakebetalt. Synes det er i lengste laget, i alle fall når vi måtte legge ut for hele reisa og oppholdet selv. Nesten alt ble tilbakebetalt, taxi og hotelloppholdet ble delvis innvilget. Vi skulle tatt flybuss fremfor taxi, men ettersom den ikke kom, ble vi pent nødt til å ta taxi. Men vi fikk dekt kostnadene flybussen ville kostet oss, omtrent halvparten av hva taxi kostet. For hotelloppholdet vi fikk dekt 330 per person. Er egentlig ikke så mye, med tanke på hvor kostbart det er å overnatte på hotell. Alt i alt, er vi vel fornøyde med hva vi fikk dekt, var vel omtrent 1000,- kroner i differanse på kravet vi sendte inn og det vi fikk tilbake. Når vi skal til Haugesund neste gang skal vi ringe pasientreiser på forskudd, så slipper vi å legge ut for reisen og oppholdet.

Nå er det bare å fortsette å telle ned dager mot sprøytestart.
*trommer utålmodig med fingrene*

Klemmer fra

NÅ er alt virkelig!

Alt har nesten kjentes ut som en drøm som har vært langt borte, men som vi hele tiden visste kom til å bli oppfylt, men ikke når. Ringte til Haugesund i formiddag og pratet med en av de hyggelige sykepleierne der. Pratet litt frem og tilbake om undersøkelsen i går, og hun avsluttet samtalen med: "jaja, da er det bare å vente på at du skal få mensen, så snakkes vi igjen, om ikke så alt for lenge. Husk at du ringer inn på første dag". 

Satt med et veldig fornøyd smil om munnen da vi la på. Lillemor satt på andre siden av bordet og var blid som ei sol til tross for at hun bare hørte hva jeg sa. Men den samtalen var vel ikke den verste å tolke heller...Nå har vi startet nedtellingen, og jeg har vel ikke lengtet så mye etter mensen noen gang! Skulle ønske den kom i går. Måtte forresten berge gonal-f sprøytene fra temperaturendringene vi har hatt på soverommet det siste døgnet! Var frost i natt og vinduet sto på vidt gap og sprøytene lå i sminkekommoden på soverommet. Håper vi ikke tok dem ut for seint, og at de ikke har tatt skade av temperaturfallet. Hadde vært utrolig kjipt om medikamenter for over 5000 kroner bare er å kaste i søpla.  
Hvordan vet man forresten at gonal-f ikke fungerer slik den skal på grunn av temperaturendringer?

Lillemor har flere ganger strøket meg på magen, smilt slik bare hun kan og sagt at nå er det ikke lenge til vi har en baby inni der. Det er helt rart å tenke på! Vi har snakket mye om det idag, hvor mye vi gleder oss til å dra tilbake til Haugesund, at vi skal få bo på et så koselig og bra hotell i tre dager, og ikke minst hva vi skal gjennom: uttaket og innsettinga.
Ettersom vi må bruke donor er vi selvfølgelig veldig spent på hvilken donor vi får, i følge sykepleieren er det legen som velger donor for oss ut fra hvordan vi ser ut. Spurte idag om de hadde klargjort en donor til oss, men han får vi ikke tildelt før oppstart. Kan vel si at vi er veldig nysgjerrige på hvor høy han er, øyefarge og hårfarge. Må nok smøre oss med litt tålmodighet, men det er ikke så mange dagene til vi får vite disse detaljene. 
Trodde det var likt med private klinikker at man får velge i databasen hvilken donor man ønsker, men slik er det altså ikke på Haugesund Fertilitetssenter. Tidligere kjøpte de sperm fra European spermbank, men på grunn av at de ble oppfattet som useriøse av HFS, så avsluttet de samarbeidet med dem. HFS får nå sperm fra menn her i Norge som velger å være donorer, men de har fortsatt mangel på donorer og skulle sett at det var flere som ønsket å donere til dem. 

Selv om det er noen dager igjen til mensen er forventet her i huset, så er spenningen til å ta å føle på. Verker etter å kunne dele det med noen andre enn dere her på bloggen, og hver dag har jeg lyst å si det til mamma. Den positive bølgen fortsetter å spre seg over oss prøvere her i bloglandia, for det er så mange som er blitt gravide. Nå sist på lista er Malene  og  Pergoberta , vi gratulerer så mye til dere begge med positive tester!! 

Nå er det bare å telle...12 dager til forventet mens, og 13 dager til oppstart! 

Klemmer fra

Etter vår tur på poliklinikken....

Er ikke så lenge siden vi kom hjem. Og innlegget som jeg skulle skrevet om cystepunksjon blir ikke noe av. Det er ikke det at jeg ikke holder det jeg lover, men jeg har ikke noe grunnlag å kunne skrive det på. For det ble ingen cystepunksjon!

Satt på venterommet, og kjente først da at jeg var skikkelig nervøs. Kvalmen kom veltende over meg, og jeg ble litt små-skjelven. Tiden gikk, og Lillemor kunne fortelle at hun ikke har sovet i natt fordi hun har gruet seg på mine vegne. Til slutt ble vi oppropt, var så gira på å bli ferdig, at jeg ikke la merke til hvor mye forsinket legen var. Ble tatt i mot av den alltid like blide gynekologen, og stemningen på kontoret var lattermild. Han forklarte at jeg skulle gjennom den samme undersøkelsen som sist, altså en utvidet gu med ul. 

Sa at nå hadde de satt seg grundig inn i det instrumentet som skulle brukes til å punktere cysten min, og at de hadde lest bruksanvisningen. Kjente panikken tok meg! HVA?! Lest bruksanvisningen?! Ehh! Hva i alle dager er det jeg har begitt meg ut på...Jeg er til en gynekolog som IKKE vet hvordan dette instrumentet brukes, og han skal begynne å klusse med underlivet mitt?! Han forklarte hvordan de skulle gå inn i skjeden og stikke hull på den og suge ut innholdet, skulle det vise seg at dette ble mislykket, skulle han utføre kikkhullsoperasjon på meg. Jaja tenkte jeg, har vel strengt tatt ikke noe valg, skal vi ha barn så må jeg gjennom dette uansett. Skal ærlig innrømme at jeg var en smule nervøs når jeg la meg i stolen og sprikte med beina. Kvapp til hver gang han kom borti meg og skulle inn for å undersøke meg. Var sikkert derfor jeg lo så mye som jeg gjorde, jeg var nok både nervøs, redd og spent. 

Jordmora som var tilstede kommenterte at det var første gangen undersøkelsesrommet hadde vært preget av så mye latter og godt humør. Noe av det siste jeg sa mens han drev å "rotet" inni der med ul-staven sin var: "kjære Gud om du finns, så har jeg ingen cyster igjen, og jeg slipper å gå gjennom dette inngrepet". Legen spøkte og sa: "jaja, du har da livmora med deg i allefall". Vi lo enda mer, før det igjen ble stille og jeg kikket forventningsfullt opp på Lillemor. (jeg kunne ikke se skjermen) Legen målte og undersøkte meg grundig og konstaterte disse målene: venstre ovarie 25/23, høyre ovarie 28/18. Det som slo meg da var at næmmen faen, har jeg cyster på begge sidene nå?!

Han ba meg om å sette meg opp slik at han kunne forklare funnene. "Jeg finner ingen endometerier idag, så de har plutselig blitt borte. Og det er jo bra? Du har det som er typisk for PCOS pasienter, bittesmå knappenålsstore cyster som ligger som perler på en snor i folliklene. Pasienter med endometriose/PCOS sliter med å bli gravide, og det viser seg at de har vanskelig for å få eggløsning og derfor må de ha fertilitetsbehandling. Men også da kan det vise seg å være vanskelig å få det til. Nå får dere hjelp fra mennesker i helsevesenet som har spesialisert seg på dette området, så dette går nok bra. Nå er neste steg for dere å ta kontakt med Haugsesund. Jeg sender over notatet fra undersøkelsen i dag, men du skal bare ringe å fortelle dem utfallet. Mas litt på dem. Skulle du ha behov for ul-undersøkelse på kort varsel, så er det bare å ringe dagen i forveien så skviser vi deg inn, det har vi ingen problem med".

Da jeg spurte om hva tallene som han noterte ned mens han undersøkte meg var, så var det størrelsen på eggstokkene mine!! Jeg lå der hele tiden å trodde at jeg hadde fått cyster på begge sidene! Alt er i skjønneste orden med meg, så hva er det som har forårsaket disse forbedringene? Trolig så er det min ivirige knasking av metformin! Så medikamentet som skaper så mye krøll for meg til daglig har i allefall gjort noe godt.

Gynekologen kunne altså ikke finne noen cyster, og ingen ting som kunne tyde på endometriose. Så da er det bare å telle dager til vi skal starte med gonal-f, for nå er vi igang, og ingen cyster hindrer oss i oppstart. 

Prøvde å ringe Haugesund, men de var så opptatte at de skulle ringe meg tilbake. Siden jeg ikke fikk noen telefon nå i ettermiddag, så regner jeg med at de ringer meg i morgen.

Vi kunne vel ikke vært mere fornøyd med dagen i dag.

Klemmer fra en fornøyd

Synes det virker litt skummelt...

Rakk aldri å ta den telefonen til lokalsykehuset, de kom meg i forkjøpet! Hadde telefonen på veldig lav lyd, noe som resulterte i at jeg ikke hørte at de hadde ringt meg 3 ganger. Var derfor snar med å ringe tilbake da jeg kjente igjen nummeret. Dama i andre enden kunne fortelle meg at jeg hadde fått time til gynekologen mandag i neste uke. Men hun lurte på om jeg virkelig skulle tilbake igjen, siden jeg var til han den 7.oktober. Ble litt paff da hun stilte meg det spørsmålet, men var snar med å svare at det var helt korrekt at jeg skulle inn til han. Da er det bare å telle dager igjen. Når helga er over, så skal jeg til pers! Skrekkblandet fryd...

Har hele tiden håpet på at vi skulle på dette inngrepet før nesten mens, men var også forberedt på at det kunne ta litt tid. Nå var vi veldig heldige og fikk time så kjapt, faktisk så gikk det bare en uke fra han mottok henvisningen til jeg fikk time. Er meget fornøyd med det. Men akkurat nå surrer det rundt en masse spørsmål og bekymringer rundt oppi hodet mitt! Er veldig spent på hvordan dette inngrepet skal utføres, og om jeg får noe smertestillende og om inngrepet er vellykket (at cysten ikke fylles igjen).

Når jeg har googlet "cystepunksjon" får jeg svært få treff, og ingen av dem gir meg noen konkrete svar. Men det jeg vet til nå er at det blir utført på samme måten som om man skulle hentet ut egg fra eggstokkene, bare at nå blir veske/blod sugd ut fra en cyste i follikelen i stedenfor egg. Hvordan man blir bedøvd er også usikkert, men jeg vil tro at man får lokalbedøvelse (petidin) i skjeden før nålen punkterer skjedeveggen. Trolig blir man også servert en liten cocktail med beroligenede medikamenter før inngrepet. Vil derfor skrive et detaljert innlegg om dette etter inngrepet i neste uke, slik at det blir lettere for kvinner som skal utføre dette inngrepet å finne informasjon om det.

Noe som ER sikkert, er at vi skal ha oppstart på gonal-f i november uansett utfall av dette inngrepet. Legen i Haugesund vil tydeligvis gi oss en sjanse nå før jul, og har gitt oss klarsignal om vårt første IVF-forsøk nå i november. Vi skal ha oppstart om 16-18 dager om jeg har regnet rett!! Det vil igjen si, om alt går slik som det skal, blir det innsett om ca en måneds tid! Skal drømmen vår bli oppfylt, å gi oss verdens mest etterlengtede førjulsgave? Håper og tror på det beste.

Er selvfølgelig endel tanker som spinner rundt dette også, for man har jo lest endel på nettet om damer som har blitt overstimmulert og må avbryte forsøket. For ikke å bli gal, må jeg skyve disse bekymringene lengst bak i kartoteket, tenke positive tanker og satse på at november blir måneden hvor alt går vår vei. Er så utrolig spent....
Av alt vi begge kunne ønsket oss til jul, så har vi bare ett ønske.

Kunne vel ikke passet bedre?
Får roe ned nervene, og tenke fremover.

Klem fra

Himmel eller helvette?!

Jeg vil vel si helvette! Ja, for det er slik det føles. Kroppen min nekter komplett å godta at den skal ha sine tre daglige doser med metformin! Den har vel forsåvidt nektet å godta at jeg dytter i meg metformin i det store og hele. Hadde det ikke vært for at dette medikamentet skal hjelpe oss på veien mot å bli gravide, så hadde jeg pælmet disse tablettene langt faen i vold! 

Hvordan påvirker dette kroppen min da? Sikkert akkurat slik som det påvirker andre som går eller har gått på metformin. En svært vanlig bivirkning er problemer med fordøyelsen, og da spesielt magesmerter, diarè og nedsatt appetitt. Til tross for at jeg tar tablettene sammen med mat, så skaper det likevel krøll i magen etter en times tid etter inntak. Det starter med kraftige magesmerter, så ender det med at jeg blir sittende på do ei stund. Jeg har nå gått på tablettene i en måned, så strengt tatt så burde jeg ikke reagert lenger. For disse plagene oppstår vanligvis i begynnelsen av behandlingen.
I følge felleskatalogen står det med uthevet skrift: Hvis symptomene fortsetter må du slutte å ta Metformin Mylan og rådføre deg med legen din.


Jeg har faktisk aldri gått på Metformin så lenge som jeg har gjort til nå, fordi det forårsaket alt for mye ubehag. I og med at dette skal hjelpe oss, har jeg holdt ut og tenkt at jeg bare må klare å knaske disse tablettene. Ikke at jeg helt skjønner hvordan det påvirker kroppen min, for det er egentlig tabletter som blir gitt til pasienter med diabetes type 2 og da spesielt overvektige pasienter, når kostholdsprogram og trening alene ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll. Det eneste jeg vet er at Metformin blir gitt til pasienter med PCO.
Tror jeg må ta meg en telefon til Haugesund Fertilitetssenter i morgen for å høre med dem om hva jeg skal gjøre. For magen vrenger seg enten jeg tar en eller tre tabletter daglig. 


Gjorde forresten en kjempebrøler i går når jeg skulle stryke det søte babyteppet. Jeg hadde på alt for sterk varme og null damp...Hva skjer da når jeg begynner å stryke? Jo, strykjernet "limer" seg bortimot fast i teppet og skaper lysebrune svimerker! Men heldigvis oppdaget jeg det, og det var bare på ei rute, og jeg klarte å pirke det bort. Fortsatte med strykingen, men da med vann i strykjernet og en klut i mellom. Da gikk det som en lek, og som nystrøket så det veldig flott ut. Det eneste jeg angrer på nå, er at jeg brukte hvit tråd ca midt på teppet hvor to lilla ruter er sydd sammen. Men, men, man lærer av sine feil. :)



Klemmer fra

En perfekt super-søndag!

Har hatt en alldeles flott avslutning på helga. Med skikkelig ruskevær ute, ble det innekos i stedenfor. Ungene har nå blitt smittet av min hekledilla, så vi satt sammen i sofaen å heklet. Jentungen heklet små tøfler mens jeg og guttungen heklet bestemor-ruter. Morsomt at de også har fått sansen for det, for når de kjeder seg om dagene kan de bare hente garnnøstene sine, så har de mange timer med kos forran seg.

Mitt aller første heklede teppe. :)

Hekle-prosjektet som jeg startet med på fredagen fullførte jeg i går, og jeg må vel ærlig innrømme at mitt aller første bestemor-rute teppe er veldig fint. Kjøpte selvfølgelig mer garn i går, så jeg har allerede startet på teppe nummer to. Jeg tror at dette skal bli større, slik at det kan brukes i en barneseng.

Er andre søndagen på kun kort tid at jeg setter i gang med baking, og idag var det boller og skoleboller som sto på menyen. Ordnet et dobbel bolledeig til ungene, hjalp dem litt med eltinga av deigen for å få den smidig og fin, så gjorde de resten. De samarbeidet veldig bra, og de storkoste seg. Rykende ferske boller fikk de til kvelds, men skolebollene skulle de spare til skolen i morgen. Tror faktisk at heretter så skal søndagene bli en fast bakedag, for da har vi alle sammen noe å se frem til. Både familiekos og god bakst, bedre kan det vel ikke bli. Lillemor har dessverre vært på jobb i hele dag, og gikk glipp av kosen vi hadde her hjemme, men hun fikk smake på godsakene når hun kom hjem. 

Gedigne skoleboller!

Størrelsen på bollene var heller ikke noe å si på...

Endte forresten opp med å diskutere med ei venninne som er enslig, at hun har tenkt tanken på å få barn. Hun var veldig opptatt av at det var viktig at barnet visste av sitt biologiske opphav og hadde tenkt tanken på å spørre en kompis. Dilemmaet der var at han gjerne ville ta del i barnets oppvekst noe hun ikke ønsket. Men hun syntes det var veldig egoistisk av kvinner som dro til Danmark for å lage barn! Poengterte at det er ikke noe mer egoistisk over kvinner som drar til Danmark for å lage barn enn for andre par som setter barn til verden uansett legning. Man skaffer seg barn fordi det er en lengsel, et ønske og noe man vil for seg selv. Vi fikk sagt våre meninger, og tror hun dro herfra med et litt annet syn på kvinner som drar til Danmark. Så hvordan hun løser sin lengsel etter barn vet vi ikke enda, men vi kommer til å støtte henne uansett hva hun kommer til å gjøre.

Må også benytte anledningen til å si tusen takk til Flippy for gavekortet vi vant fra pledd.net på hennes give-away. Vi vet akkurat hvordan pledd vi skal bestille og vi gleder oss stort til det kommer i posten. Danser også en glad-dans for Flippy og hennes flotte positive graviditetstester. Endelig ble det deres tur vennen, og vi er så utrolig glade på deres vegne. Det blir veldig spennende å høre resultatet av ultralyden, om det er en eller to spirer inne i sin lune hybel. :) GRATULERER så mye Flippy!!

PST!! Jeg elsker deg min kjære Lillemor og jeg er stolt over deg! Det går bra til slutt skal du se. ;)

Klemmer fra

En åpenbaring!

Jeg har lenge ergret meg over at jeg ikke fikk til å hekle bestemor-ruter tidligere i vinter da jeg startet på prosjektet. Det lignet ikke noe som helst, jo kanskje en blomst...men det var langt fra det som var målet med heklingen! Hele opplegget endte med at jeg heklet tre luer i stedenfor, for det mestret jeg i allefall. De nostalgiske rutene ga jeg opp, for prosjektet mitt var ikke innenfor noen som helst rekkevidde. Jeg var rett og slett håpløs. Inntill i går...

Da jeg dro for å hente dataen min ramlet jeg sånn helt tilfeldig innom husfliden og på et stativ i butikken var det masse brosjyrer på både strikking og hekling. Jeg grep tak i den første jeg la merke til, som hadde en søt liten baby på forsiden. Begynte å bla litt i heftet og der, der var et bilde av verdens søteste lille babyteppe, laget av bestemor-ruter! Dermed dro hjernen min tilbake i tid, og mintes veldig godt hvordan jeg svor over å ikke få de hersens rutene til. Spurte etter oppskrifta på teppet og dama hentet det, men jeg var snar med å si: "eeehh...for å være ærlig skjønner jeg ingenting av dette". (jeg har ikke strikket annet enn barbie sjerf og jeg kan i allefall ikke lese oppskrifter på håndarbeid!)
Det resulterte i at dama spurte om jeg hadde litt tid, så viste meg hvordan man hekler slike ruter. Dro hjem ved godt mot, en stor porsjon iver og en dæsj tålmodighet, prøvde og feilet med det lille garnet jeg hadde i huset etter vinterens noe mislykkete opplegg. 

Min nye hobby! Hekling av bestemor-ruter.

Plagdes litt, men til slutt satt det! HER kan du lese både oppskrifter og se video, skulle det fortsatt ikke sitte helt, anbefales en tur til denne bloggen for hun har en veldig fin måte å forklare på: få-det-inn-med-teskje-måten! Takk og lov for internett. NÅ kan jeg det, jeg kan hekler bestemor-ruter, og jeg er innmari stolt av at jeg endelig fikk det til! Når man først har skjønt det, så er det veldig enkelt. Føles som jeg har hatt en åpenbaring!

Ivrig som jeg var tidligere idag dro jeg for å kjøpe garn, men utvalget i farger var ikke det helt store, så jeg endte bare opp med tre farger. Men det er greit å starte med, det holder i massevis. Så nå i kveldinga har jeg kost meg med heklinga, og det ble 6 ruter før jeg ga meg. Fortsetter i morgen, og jeg må vel ha 6 eller 9 ruter til for å få et lite vognteppe. Om det blir til oss selv, eller om jeg gir det bort gjenstår å se. ;) Tror det er avhengighetsskapende når man først har startet med denne hobbyen, så jeg vet at det kommer til å bli mye hekling fremover...

Er forresten en veldig koselig ting å holde på med nå som høsten har meldt sin ankomst, når det blåser som værst ute og regner høljer ned.

Har også fått gjort ferdig kommoden i dag, og vi begge er super-fornøyd med resultatet. Selv om vi enda ikke er kommet riktig igang med IVF-forsøk, så er det likevel litt herlig å tenke på at kommoden er ferdig og klar til bruk, er mye plass for små babyklær i den. Vi begynner å se en ende på ventetiden, og vet at det er vår tur snart. I mellomtiden maler jeg gamle og utslitte møbler, syr og hekler litt i påvente av det store som skal skje, for å få tiden til å gå. 

Husker dere utgangspunktet? Slik var det altså...

TADDAA!! Hvitmaling og nye knotter gjorde virkelig susen!

Jeg tok en telefon til sykehuset i dag for å høre om de hadde mottatt henvisningen fra Haugesund på operasjon, det hadde de selvfølgelig ikke. Derfor dro jeg med henvisningen slik at de fikk scannet den inn og sendt den som haste-melding til gynekologen. Da har jeg gjort det som står i min makt for å få fortgang i dette, så nå er det bare å vente....




Klemmer fra

Surrehue!

Akkurat nå er jeg bare så forbaska irritert på meg selv at jeg kunne spist gråstein! Som jeg skrev i innlegget på fredagen   så skulle legen være så snill å sende meg henvisningen på mail, den som skulle til gynekologen på det lokale sykehuset. For da kunne jeg dra dit personlig å levere den. Dette har denne flotte legen gjort, og som det surrehuet jeg har vært, så har jeg ikke sjekket mailen min siden fredag i forrige uke. Er det mulig?! Her setter jeg alle kluter til for at ting skal gå litt fortere for oss, også klarer jeg å kødde det til selv! Strengt tatt kunne jeg dratt innom på sykehuset på mandagen og klasket denne henvisningen i bordet, men neida...La oss heller vente i tre ekstra dager før vi gjør det! Og da har trolig legen allerede mottatt henvisningen. *river meg oppgitt i håret*

Jaja, drar likevel innom i morgen. Mulig de da kan gi meg en dato for inngrepet. 

Fikk tilbake min egen data i dag, og det funker akkurat slik som den skal. Helt supert! De hadde visstnok byttet hovedkortet, og forrige gang var det skjermkortet. Vanvittig fint at man har garanti i 1 år etter kjøpet, for så å kunne spe på med 4 ekstra år med reklamasjonsrett. Var faktisk ikke klar over dette før dama på HP-support sa at siden garantien min var gått ut så kunne jeg reklamere. Skulle ting gå til helvette med den stakkars dataen min, så kan jeg trøste meg med at den enda har 2 år igjen hvor jeg kan reklamere. Det tok 14 dager fra den ble sendt inn til jeg fikk den tilbake, og det har fungert greit siden jeg har kunnet bruke Lillemor sin data. Er bare å  håpe at dataen min ikke blir meg plaget, for det har vært nok kluss med den til nå. Var veldig bekymret for at jeg skulle miste verdifulle dokumenter og bilder, men alt er fortsatt lagret. PHUUU! For å være på den sikre siden har vi nå kjøpt en ekstern harddisk slik at vi kan lagre bildene og dokumentene der. For så brått på som denne pc-kræsjen kom, så er det bedre føre var i allefall nå i etterkant. Har faktisk enda en pc som plutselig tok kvelden, og den har daua helt komplett! Og den har vært dau i 3 år stakkars. Er vel kanskje mest synd i meg som har drøssevis med bilder på den (også...). Husker jeg sa for en del år tilbake at jeg ALDRI skulle lagre bilder på data, og fortsette med å få bilder i papirformat slik at jeg kunne lage fotoalbummer. Jeg skulle hvertfall ALDRI ha digitalkamera! For da var all sjarmen med fotografering borte. Ja jøss! Jeg endte selvfølgelig opp med å gjøre begge delene.

Må vel krype til korset å innse at jeg trenger proffesjonell hjelp når det kommer til den pcn som det har svartnet for...Bør vel strengt tatt få sendt inn de bildene jeg har på dataen å få laget album av det, for slik som det er nå, så er det ingen andre enn meg som har glede av alle de flotte bildene. 

Når det kommer til boligsalg, så driver vi å maler og rydder bort rusk og rask, og håper at vi blir kvitt huset fort! For å være ærlig så er jeg litt bekymret for at salget skal gå tregt, for det virker som borettslagsleiligheter er mest populære for tiden...Er ikke noe annet å gjøre enn å ha is i magen og smøre seg med en god porsjon med tålmodighet.
Vi maler opp dører og fullfører prosjekter vi bare har gått å irritert oss over leeenge. Vi orker ikke legge fler foldig tusen med penger i prosjektet, men litt grunker blir det selvfølgelig. Man ønsker jo at potensielle kjøpere skal se en bra bolig, ikke et halvferdig prosjekt. Og da må man gjøre litt for at det skal bli bra. 

Jeg er forresten blitt veldig glad i sink, og for at ting skulle passe inn og at jeg skulle slippe å kjøpe nytt stæsj, gikk jeg til innkjøp av en sinksprayboks.
Gikk løs på skohyllene, knaggene og dørhåndtakene (!!!) for å få helhet i "prosjekt yttergang." Nå har jeg forelsket meg helt i denne sprayboksen! For makan til forandring 5 minutters arbeid kan gjøre. Ting som egentlig skulle gått på dynga fordi jeg har gått lei av fargen, har nå fått seg en runde med sinkspray. Billig forvandlig, for sprayen koster ikke mange kronene, og jeg slipper å drasse inn nytt stæsj (i rett farge) i huset til Lillemors store fortvilelse. (jaja, skal innrømme at innkjøpet at de to kurvene i sink, var det som fikk meg til å spraye absolutt alt i gangen i sink...)
Er vel dette som kalles gjenbruk, eller skal jeg si "make-over" ? Flott ble det i allefall!
Heretter blir jeg nok å tenke meg om før jeg pælmer ting på dynga. Vi har en voldsomt kjøp og kast mentalitet her til lands, så jeg skal i allefall gjøre mitt for at flotte og brukelige ting blir brukt på nytt og ikke kastet. At en boks med spraymaling skulle få opp øynene mine hadde jeg ikke trodd....
Er forresten ferdig med kommoden som jeg startet på for en god stund siden, men jeg har ikke fått skrudd i de nye knottene. Bilder kommer plutselig.

Sjekk forskjellen!

Synes kanskje ikke så godt på dette bildet,
men resultatet ble veldig bra.

Synes det er veldig mye spennende lesing i blogg-landia for tiden! Er så mange av dere som har vært gjennom uttak og innsett i disse dager, at de neste ukene kommer til å bli ulidelig spennende! Krysser alt vi har for at ting går deres vei nå (dere vet hvem dere er) for det har dere virkelig fortjent.

Til dere andre som ikke har kommet så langt enda, eller at det ikke har klaffet enda, så håper vi selvfølgelig at deres aller største ønske blir oppfylt rimelig snart! :)


Store klemmer fra
 

Alkohol og nikotin

Da vi var innom sykehuset i går hang det en hylle på veggen med masse ulike reklamefoldere og blad. Vi endte opp med å ta med oss bladet BAM, som jeg leste på sengen i går. Koselig lesing, og jeg fikk sove godt i natt. :) 

Det andre vi tok med oss var en informasjonsfolder som Blå Kors står bak. Den tar for seg temaet graviditet og alkohol. For en drøy uke siden hadde Jordmoren et innlegg om akkurat samme temaet, og vi føler at emnet er så utrolig viktig at vi også velger å skrive om det. Vi skriver om det ut fra den informasjonen vi sitter med ut fra det Blå Kors har skrevet i sin brosjyre.

Alkohol, og særlig vin, har blitt en større del av det sosiale samværet med venner og familie, og det drikkes stadig oftere med barn til stede. Forbruket er doblet på ti år både blant voksne og hos ungdom.

"Ett glass vin kan du vel ta?!"
Gravide kvinner lurer ofte på om de kan ta et "lite glass" i sosiale sammenhenger. Om ett glass er for mye eller om helt OK vet forskere lite om. Forskning viser at selv små mengder alkohol kan hemme utviklingen av fosterets hjerneveller. Man kan aldri vite hvilken skade det ene vinglasset gjør.

Men en ting er sikkert: forsteret får like høy promille som mor. I tillegg bryter forsteret ned alkoholen saktere. Avfallstoffene fra alkoholden blander seg med fostervannet som det lille vesenet drikker. Og bakrusen varer lengre. I en voksen kropp gjør som regel ett glass vin ingen skade, men for et foster som utvikler hundretusenvis av hjerneveller i minuttet, er det en voldsom mengde.

Det sikreste er å avstå helt fra alkohol så snart man starter prøvingen på å bli gravid.
 

Dersom du vil vite mer om temaet, også etter at barnet er kommet, se også: Bevisste foreldre, en god start Det ligger masse nyttig informasjon på denne siden, og man kan også bestille gratis brosjyrer om fire ulike faser om alkohol og barn.
Anbefaler dere også å ta en tur innom her, barnesitater fra barn mellom 5-10 år som har kommet med sine forklaringer på alkohol og hvordan voksne oppfører seg når de drikker alkohol. Det er en internettside til ettertanke.

Printscreen fra internettsiden som er linket til over.

 Vi skulle ønske at det ble fokusert litt mer på røyk og snusing under svangerskapet, for dette er også noe som både påvirker og skader fosteret. På denne siden kan du lese masse om hva både direkte røyking og passiv røyking gjør med både fosteret og barnet etter at det er født. Når det kommer til snusing i svangerskapet er det forsket for lite på det ettersom det er så få kvinner som snuser. Men etter røykeloven kom har antall snusende kvinner økt betraktelig, er vel kanskje på sin plass å starte litt forskning på dette. Det er likevel påvist at snus er skadelig for både fosteret når det er i magen og etter fødsel om det blir ammet.

Så det er vel ganske klart: er du gravid bør du avstå fra både alkohol og snus/røyk.

Ellers så ønsker vi dere alle en flott helg. Ekstra lykkeønskninger går til Pergoberta som har egg som ligger å godgjør seg i varmeskapet i helga, og venter på å bli satt inn i hennes lune hybel på mandag! Vi krysser armer og ben for deg og din kjære Pergoberta!

Klemmer fra Tuppen & Lillemor

Telefonsamtalen fra Haugesund....

Den flotte legen på Haugesund Fertilitetssenter ringte meg for litt over en time siden! De ER virkelig engler alle som jobber på den avdelinga, for de tar så innmari godt vare på oss pasienter. De gjør alt for at vi skal få svar på alt vi lurer på og samtidig så viser de en enorm forståelse for at man er ufrivillig barnløs. Takk Gud for at det finnes slike flotte mennesker i helsevesenet! 

Da kan vi gå helga i møte med hodet hevet og uten teite tanker som sørger for lite søvn. Pratet med mannen i nærmere 10 minutter, og det føltes veldig godt, for han hadde tid å svare på de få spørsmålene jeg hadde. Ellers så var det stort sett han som førte samtalen og forklarte hit og dit. Og ja, jeg ble både klokere, veldig glad og faktisk litt trist.
 
Han kunne altså fortelle meg dette: cysten som er igjen skal bort, og vi skal slippe å vente i 3-4 måneder på at den kanskje sprekker. Han vil at vi i første omgang skal forsøke å fjerne den ved at den lokale gynekologen går inn i skjeden og tapper den derfra. Skulle det vise seg at den forblir tom, skal vi starte opp på gonal-f ved neste mens. Da er det bare å krysse fingrene for at vi blir tatt inn nå snarest slik at vi kan få oppstart i november.
Skulle det derimot vise seg at cysten fylles opp igjen etter tapping, må den fjernes ved kikkhullsoperasjon. Når vi får oppstart da, er selvfølgelig uvisst. Legen snakket også om at siden det var blod i cysten, så var det stor sannsynlighet for at jeg har endometriose og ikke pco. Jeg ble selvfølgelig lei meg når han sa det, men jeg tar ikke sorgene på forskudd. Han må undersøke meg grundigere for å fastslå at det faktisk er endometriose. 

Nå vet ikke jeg så voldsomt mye om denne lidelsen, men jeg har forstått det slik at voldsommer menssmerter kan være et tegn på at man har endometriose. Jeg har siden jeg var 15 år hatt intense smerter ved mens, men det var værst fra 15-17. Når jeg fikk mensen hadde jeg så vondt at jeg kunne besvime og spy av smertene. Etter at jeg begynte på p-piller som 17 åring ble de kraftig redusert. Jeg sluttet på pillen og ble gravid kort tid etter, og gravid igjen kort tid etter at førstefødte meldte sin ankomst. Etter fødslene gikk jeg ett år på p-sprøyta og hadde derfor ikke mensen, og det tok laaang tid før den kom tilbake etter at jeg hadde sluttet på sprøyta. Jeg har siden jeg fikk mensen tilbake, hatt intense smerter ved mensen og ved sengekos. Er det snakk om litt "ivrig" sengekos er jeg helt ødelagt etterpå! Det kjennes ut som eggstokkene mine er i ferd med å sprekke!
(Sorry detaljer om private deler av livet mitt, men skal jeg få forklart det uten å gå rundt grøten, er det bedre at jeg er rett på sak. De som ikke liker det jeg skriver, tvinges heller ikke til å lese bloggen.)
Legen kom med noen trøstende ord: "vi satser på at det bare er pco og ikke endometriose, for den er litt vanskeligere å hanskes med, for den sitter mye dypere i vevet og kan ødelegge mye i eggstokkene".

Det var veldig godt å få den samtalen, ikke minst at han forklarte så grundig som han gjorde. Var snar med å ringe min bedre halvdel for å dele nyhetene, noe hun satt veldig stor pris på. Lillemor ser nå også lysere på dette, og ser for seg at vi er i gang i november om alt går slik det skal. :)
Skal jeg være ærlig vil jeg ikke være for optimistisk her heller, vi har møtt på alt for mange hindringer på vår vei mot målet. Går ting knirkefritt nå fremover er det nesten for godt til å være sant. Etter samtalen med Lillemor ringte jeg sykehuset for å sjekke at gynekologen som jobber der faktisk foretar gynekologiske operasjoner/inngrep, og det gjør han. Da er det bare å vente på at henvisningen skal komme. Legen lovte meg å sende henvisningen til meg på mail slik at jeg kunne dra direkte til sykehuset og levere den personlig for å slippe forsinkende mellomledd. Snille legen! 

Vi fikk pakke i posten i dag, en liten oppmerksomhet fra Jordmødrene for at vi hadde kommet med en del forslag i forhold til temaer de kunne skrive om i bloggen sin, samt at vi laget en ny header til dem. I pakken var det masse flotte scrappbook-ting vi kan bruke til å lage album til vår fremtidige baby og et kjempekoselig kort. Legger ut bilder senere idag.

Ble så rørt av de flotte ordene og gaven at jeg begynte å gråte...

Holdt nesten på å glemme dette; Lillemor fikk brev i posten fra legen sin idag, med svar på en av blodprøvene hun var å tok for en tid tilbake. Som vanlig måtte jeg sparke henne til legen da hun en kveld klaget seg over brennende magesmerter, som attpåtil lot seg temme litt når hun drakk melk, for jeg var skråsikker på at hun hadde magesår. Jeg fikk altså rett. Hun fikk heldigvis medisin mot magesår når hun var på legetimen, og disse fungerer bra. Regner med hun skal tilbake på kontroll når hun har knasket i seg kuren.
Snakker om at vi skal bli rammet av absolutt "alt" av sykdom som går ann å oppdrive. 
Får si som jeg bruker å si: jaja, det går no over te slutt! 

Fikk et akutt innfall av å få lyst til å dra bort i helga, og har drømt om å dra til Trondheim. Impulsivitet er bra! Om vi ikke kunne være hele helga, så kunne vi i det minste dra nedover på lørdags-shopping, IKEA og Søstrene Grene (to av mine favorittbutikker)
Etter å ha sjekket prisene på NSB så tror jeg at vi blir hjemme! Drar ikke nedover dit for en dag med shopping for den nette sum av 1800,- kroner bare i transport opp og ned!
Når jeg tenker meg om, så er det høstferie og det er nok mange som skal ta toget, og alt av billige billetter er borte for lengs. Vi får heller satse på en impulsiv tur en annen gang...


Klemmer fra Tuppen som er veldig glad for at legen ringte. :)

Var det noen som sa berg og dalbane?!

Er akkurat kommet hjem fra undersøkelsen på sykehuset...

Nedslående, men samtidig litt oppløftende! Er så forvirret følelsesmessig at jeg vet ikke hva jeg skal føle lenger. Men som jeg har sagt hele tiden i forkant av denne undersøkelsen, at jeg skulle være optimistisk men samtidig realistisk. Og jeg har vel klart det. Selv om resultatet ikke var som vi begge hadde ønsket, for da hadde vi kunne hatt sprøytestart i neste uke. Men nå kan vi dessverre ikke det. Ved sist undersøkelse i Haugesund, så var det to cyster, nå er det bare en! Det er jo i og for seg positivt, men når legen sa at det trolig var blod inni den gjenværende cysten sank hjertet igjen. Ja, for i følge legen så vil det ta lengre tid for slike cyster å forsvinne kontra de cystene som ikke inneholder blod. Han estimerte at det ville ta opp til 3-4 måneder før denne cysten forsvant av seg selv....

Denne cysten stopper altså opp hele prosessen vår nå....

Jaha? Hva skjer nå da?...Har fått sendt avgårde skjemaet med målene på cysten på mail til Haugesund sammen med et bilde av cysten. Fikk også skriblet ned noen spørsmål i mailen: hva skjer nå? skal jeg scannes enda en gang, og isåfall når? blir det kikkehullsoperasjon eller må vi vente til i februar før det skjer noe mer?
La med telefonnummeret mitt, så jeg håper at de tar kontakt før det blir helg. Kanskje helga blir litt mer koselig for vår del, så slipper vi å gruble så mye. Greit å ha noe konkret å forholde seg til. Må vi vente til neste år, så er det kjipt som faen, men vi kan ikke gjøre noe mer fra eller til uansett! Så før jeg drar noen konklusjoner, velger jeg å "stenge" av hjernen for alt som har med prøving og IVF å gjøre helt til jeg har fått svar fra ekspertene i Haugesund.



Hilsen fra Tuppen