Telefonsamtalen fra Haugesund....

Den flotte legen på Haugesund Fertilitetssenter ringte meg for litt over en time siden! De ER virkelig engler alle som jobber på den avdelinga, for de tar så innmari godt vare på oss pasienter. De gjør alt for at vi skal få svar på alt vi lurer på og samtidig så viser de en enorm forståelse for at man er ufrivillig barnløs. Takk Gud for at det finnes slike flotte mennesker i helsevesenet! 

Da kan vi gå helga i møte med hodet hevet og uten teite tanker som sørger for lite søvn. Pratet med mannen i nærmere 10 minutter, og det føltes veldig godt, for han hadde tid å svare på de få spørsmålene jeg hadde. Ellers så var det stort sett han som førte samtalen og forklarte hit og dit. Og ja, jeg ble både klokere, veldig glad og faktisk litt trist.
 
Han kunne altså fortelle meg dette: cysten som er igjen skal bort, og vi skal slippe å vente i 3-4 måneder på at den kanskje sprekker. Han vil at vi i første omgang skal forsøke å fjerne den ved at den lokale gynekologen går inn i skjeden og tapper den derfra. Skulle det vise seg at den forblir tom, skal vi starte opp på gonal-f ved neste mens. Da er det bare å krysse fingrene for at vi blir tatt inn nå snarest slik at vi kan få oppstart i november.
Skulle det derimot vise seg at cysten fylles opp igjen etter tapping, må den fjernes ved kikkhullsoperasjon. Når vi får oppstart da, er selvfølgelig uvisst. Legen snakket også om at siden det var blod i cysten, så var det stor sannsynlighet for at jeg har endometriose og ikke pco. Jeg ble selvfølgelig lei meg når han sa det, men jeg tar ikke sorgene på forskudd. Han må undersøke meg grundigere for å fastslå at det faktisk er endometriose. 

Nå vet ikke jeg så voldsomt mye om denne lidelsen, men jeg har forstått det slik at voldsommer menssmerter kan være et tegn på at man har endometriose. Jeg har siden jeg var 15 år hatt intense smerter ved mens, men det var værst fra 15-17. Når jeg fikk mensen hadde jeg så vondt at jeg kunne besvime og spy av smertene. Etter at jeg begynte på p-piller som 17 åring ble de kraftig redusert. Jeg sluttet på pillen og ble gravid kort tid etter, og gravid igjen kort tid etter at førstefødte meldte sin ankomst. Etter fødslene gikk jeg ett år på p-sprøyta og hadde derfor ikke mensen, og det tok laaang tid før den kom tilbake etter at jeg hadde sluttet på sprøyta. Jeg har siden jeg fikk mensen tilbake, hatt intense smerter ved mensen og ved sengekos. Er det snakk om litt "ivrig" sengekos er jeg helt ødelagt etterpå! Det kjennes ut som eggstokkene mine er i ferd med å sprekke!
(Sorry detaljer om private deler av livet mitt, men skal jeg få forklart det uten å gå rundt grøten, er det bedre at jeg er rett på sak. De som ikke liker det jeg skriver, tvinges heller ikke til å lese bloggen.)
Legen kom med noen trøstende ord: "vi satser på at det bare er pco og ikke endometriose, for den er litt vanskeligere å hanskes med, for den sitter mye dypere i vevet og kan ødelegge mye i eggstokkene".

Det var veldig godt å få den samtalen, ikke minst at han forklarte så grundig som han gjorde. Var snar med å ringe min bedre halvdel for å dele nyhetene, noe hun satt veldig stor pris på. Lillemor ser nå også lysere på dette, og ser for seg at vi er i gang i november om alt går slik det skal. :)
Skal jeg være ærlig vil jeg ikke være for optimistisk her heller, vi har møtt på alt for mange hindringer på vår vei mot målet. Går ting knirkefritt nå fremover er det nesten for godt til å være sant. Etter samtalen med Lillemor ringte jeg sykehuset for å sjekke at gynekologen som jobber der faktisk foretar gynekologiske operasjoner/inngrep, og det gjør han. Da er det bare å vente på at henvisningen skal komme. Legen lovte meg å sende henvisningen til meg på mail slik at jeg kunne dra direkte til sykehuset og levere den personlig for å slippe forsinkende mellomledd. Snille legen! 

Vi fikk pakke i posten i dag, en liten oppmerksomhet fra Jordmødrene for at vi hadde kommet med en del forslag i forhold til temaer de kunne skrive om i bloggen sin, samt at vi laget en ny header til dem. I pakken var det masse flotte scrappbook-ting vi kan bruke til å lage album til vår fremtidige baby og et kjempekoselig kort. Legger ut bilder senere idag.

Ble så rørt av de flotte ordene og gaven at jeg begynte å gråte...

Holdt nesten på å glemme dette; Lillemor fikk brev i posten fra legen sin idag, med svar på en av blodprøvene hun var å tok for en tid tilbake. Som vanlig måtte jeg sparke henne til legen da hun en kveld klaget seg over brennende magesmerter, som attpåtil lot seg temme litt når hun drakk melk, for jeg var skråsikker på at hun hadde magesår. Jeg fikk altså rett. Hun fikk heldigvis medisin mot magesår når hun var på legetimen, og disse fungerer bra. Regner med hun skal tilbake på kontroll når hun har knasket i seg kuren.
Snakker om at vi skal bli rammet av absolutt "alt" av sykdom som går ann å oppdrive. 
Får si som jeg bruker å si: jaja, det går no over te slutt! 

Fikk et akutt innfall av å få lyst til å dra bort i helga, og har drømt om å dra til Trondheim. Impulsivitet er bra! Om vi ikke kunne være hele helga, så kunne vi i det minste dra nedover på lørdags-shopping, IKEA og Søstrene Grene (to av mine favorittbutikker)
Etter å ha sjekket prisene på NSB så tror jeg at vi blir hjemme! Drar ikke nedover dit for en dag med shopping for den nette sum av 1800,- kroner bare i transport opp og ned!
Når jeg tenker meg om, så er det høstferie og det er nok mange som skal ta toget, og alt av billige billetter er borte for lengs. Vi får heller satse på en impulsiv tur en annen gang...


Klemmer fra Tuppen som er veldig glad for at legen ringte. :)