Himmel eller helvette?!

Jeg vil vel si helvette! Ja, for det er slik det føles. Kroppen min nekter komplett å godta at den skal ha sine tre daglige doser med metformin! Den har vel forsåvidt nektet å godta at jeg dytter i meg metformin i det store og hele. Hadde det ikke vært for at dette medikamentet skal hjelpe oss på veien mot å bli gravide, så hadde jeg pælmet disse tablettene langt faen i vold! 

Hvordan påvirker dette kroppen min da? Sikkert akkurat slik som det påvirker andre som går eller har gått på metformin. En svært vanlig bivirkning er problemer med fordøyelsen, og da spesielt magesmerter, diarè og nedsatt appetitt. Til tross for at jeg tar tablettene sammen med mat, så skaper det likevel krøll i magen etter en times tid etter inntak. Det starter med kraftige magesmerter, så ender det med at jeg blir sittende på do ei stund. Jeg har nå gått på tablettene i en måned, så strengt tatt så burde jeg ikke reagert lenger. For disse plagene oppstår vanligvis i begynnelsen av behandlingen.
I følge felleskatalogen står det med uthevet skrift: Hvis symptomene fortsetter må du slutte å ta Metformin Mylan og rådføre deg med legen din.


Jeg har faktisk aldri gått på Metformin så lenge som jeg har gjort til nå, fordi det forårsaket alt for mye ubehag. I og med at dette skal hjelpe oss, har jeg holdt ut og tenkt at jeg bare må klare å knaske disse tablettene. Ikke at jeg helt skjønner hvordan det påvirker kroppen min, for det er egentlig tabletter som blir gitt til pasienter med diabetes type 2 og da spesielt overvektige pasienter, når kostholdsprogram og trening alene ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll. Det eneste jeg vet er at Metformin blir gitt til pasienter med PCO.
Tror jeg må ta meg en telefon til Haugesund Fertilitetssenter i morgen for å høre med dem om hva jeg skal gjøre. For magen vrenger seg enten jeg tar en eller tre tabletter daglig. 


Gjorde forresten en kjempebrøler i går når jeg skulle stryke det søte babyteppet. Jeg hadde på alt for sterk varme og null damp...Hva skjer da når jeg begynner å stryke? Jo, strykjernet "limer" seg bortimot fast i teppet og skaper lysebrune svimerker! Men heldigvis oppdaget jeg det, og det var bare på ei rute, og jeg klarte å pirke det bort. Fortsatte med strykingen, men da med vann i strykjernet og en klut i mellom. Da gikk det som en lek, og som nystrøket så det veldig flott ut. Det eneste jeg angrer på nå, er at jeg brukte hvit tråd ca midt på teppet hvor to lilla ruter er sydd sammen. Men, men, man lærer av sine feil. :)



Klemmer fra