I nattens mulm og mørke....

I går kveld hadde jeg og Lillemor kosekveld. Plantet oss godt ned i sofaen, og satt å skravlet om alt mellom himmel og jord. Vi tok en pils hver og spiste noen biter med spekepølser som ble kjøpt av en omreisende selger rett før jul. Fantastisk gode pølser og de passer perfekt til pils! Til tross for at vi er "på slanker'n" så fikk vi ikke dårlig samvittighet, for vi har ikke hatt noen utskeielser siden vi startet. Og noe godt må man unne seg innimellom, hvis ikke sprekker man totalt og ramler tilbake til gamle synder. Er faktisk veldig deilig å tenke på at det ikke har vært brus i kjøleskapet vårt på mange uker, for det var den aller største lasten vår.  

Etter at pils og pølserbiter var fortært la vi oss på hver side av sofaen for å se CSI, og det endte med at vi begge sovnet på sofaen. Lillemor sov hele natten på sofaen, men jeg derimot gjorde noe jeg ikke har gjort siden jeg var 13 år gammel!
Skjønte ingenting når klokka ringte i morges, for jeg lå ikke lenger på sofaen, jeg lå i senga til guttungen... Jeg har altså gått i søvne! Ned ei bratt trapp og gjennom hele huset i stummende mørke, for så å legge meg på et soverom jeg aldri har sovet på. Jeg husker ingenting av selve hendelsen. Hva som har fått meg til å gå i søvne er ikke godt å si, ei heller hvorfor jeg gikk dit jeg gikk. 

Lillemor var passe irritert på meg i morges for hun hadde våknet i natt, og da var jeg borte. Hun gikk gjennom hvert eneste rom i huset og fant meg da på det rommet som ligger nederst og lengst bort fra alt i huset. Hun var sikker på at jeg hadde gått dit med viten og vilje fordi jeg ikke ville sove sammen med henne. Fikk henne til å forstå at jeg faktisk ikke skjønte noe som helst da jeg våknet, og at jeg hadde gått i søvne. Og hvorfor skulle jeg ikke ville ligge sammen med henne? Jeg elsker henne jo, og det vet hun.
Det kunne i verste fall gått riktig ille, for trappa vår er veldig ekkel å gå i og vi har trynet i den mange ganger. Men her tasser jeg ned trappa i stummende mørke. Er litt lettere rystet over hva jeg gjorde i natt, jeg har forsøkt å huske, men det er totalt blankt. Hadde sikkert vært et morsomt syn å se seg selv på film.

Tviler på at man går med hendene rett ut,
slik samtlige bilder av søvngjengere viser...
Bildet er hentet fra artybuzz.com

Dag to med spray går bedre enn i går. Virker som nesen er blitt vant til sprayen, så den svir ikke like ille som i går. Når kløen i munnen blir for ille etter sprayingen tar jeg bare en allergitablett så går det over. Mens jeg sprayer må jeg ha noe å se frem i mot, og det jeg teller ned mot nå er den dagen vi skal på ul. Det er bare 22 dager igjen, og dagene kommer til å gå fort. Er veldig spent på hvordan resultatet blir denne gangen ettersom jeg er satt på et lengre regime.  

Slik ser alarmene mine ut for tiden.

Spraytøs!

Jeg kan herved kalle meg for en skikkelig spraytøs! Startet ikke akkurat så veldig bra i morges...Ble så få timer med søvn i natt, at når klokka ringte 08.00 så hadde jeg ikke hørt den! Brå våknet kl.09.00, og var ganske så fortumlet, og skjønte ikke at klokka ikke hadde ringt enda. Det var helt til jeg kikket på klokka og innså at den faktisk var ni og ikke åtte. Var snar med å få spraya. Plagdes litt og fikk bare en liten dusj, og måtte derfor ta enda en dose, men denne gangen ble det i korrekt mengde. De to andre gangene jeg har sprayet har gått veldig bra. 

Er tidlig å skulle merke noen av de typiske bivirkningene tror jeg, men det eneste jeg kan si om hvordan sprayen har påvirket meg er: den svir spesielt bak i svelget, det gir meg samme kløe i munnen som da jeg spiser mat jeg er allergisk i mot og jeg blir litt småhoven inni nesa. Svie i svelget og småhoven inni nesa er ting som kommer om jeg må bruke vanlig nesespray, så synes ikke det er noe rart at jeg reagerer på samme viset med synarela selv om det er andre virkestoffer i den. Så til nå vil jeg si at alt helt som normalt, men det tar vel litt tid før kroppen merker at jeg driver å dytter innpå med medikamenter.

Noen av dere andre sprayere som kan fortelle når eventuelle bivirkninger kom, og hva var det verste?

I morgen går startskuddet!

Lillemor var hos gynekologen i dag, og han gjorde en grundig undersøkelse av henne, inkludert studerte tidligere blodprøver som er tatt. Ut fra undersøkelsen som ble gjort med ul, så har hun ingenting som tyder på at hun har PCO, og godt er det! Det er ingenting som tyder på at hun ikke kan bli gravid, noe Lillemor har vært bekymret for det siste året. Hva som er årsaken til at syklusen hennes er så skrudd og ustabil er ikke godt å si, men hun har fått utskrevet en ny kur med provera, så får vi se om det stabiliserer seg etter denne kuren. Gynekologen sendte også søknad til Riksen om fertilitetsbehandling på Lillemor. 
Fikk i samme slengen bestilt time til meg selv for ul den 24.2 for å sjekke størrelsen på folliklene etter ti dager på gonal-f.

Hver tirsdag er blitt veie og måledag her hos oss etter at vi startet med kostholdsendringene. Vekta viste ikke store endringene, men det hadde vi ikke forventet heller. Vekta har en tendens til å stagnere i en liten periode, før den plutselig går kjapt nedover igjen. På 14 dager har dette skjedd: Lillemor har gått ned 5,5 kilo og gått inn 24 cm, Tuppen har gått ned 5 kilo og gått inn 20 cm. Vi er veldig fornøyde med resultatet så langt! 


I morgen klokken 08.00 skal den første dosen med synarela sprayes, er veldig spent på hvordan det går, og om jeg vil merke noe til bivirkningene som sto på pakningsvedlegget. Den bivirkningen som bekymrer meg mest, er at kvinner med pcos kan få flere cyster ved bruk av sprayen. Skulle jeg være så uheldig at dette skjer, vil det sette en stopper for dette forsøket. Tror nok at jeg må ta en telefon til Hfs i morgen, så blir jeg trolig litt roligere og mindre bekymret. Vi er i gang igjen, og etter planen er det bare 27 dager til vi skal reise til Haugesund. Ikke bare gleder vi oss til forsøket, men vi gleder oss til å dra tilbake til denne flotte byen, traske rundt i gatene og kikke på de koselige bygningene, shoppe, kos på hotell og et festmåltid ute på en restaurant. For ikke å glemme: endelig får vi møte de herlige menneskene som jobber på fertilitetsavdelingen igjen.


Vi er bare timer i fra å kunne si: forsøk nummer to er herved i gang!

2 dager igjen!

Fikk dratt på apoteket i dag. Hadde egentlig en plan om bare å hente ut synarela sprayen, men det endte opp at vi hentet ut alt av medikamenter som skal brukes på dette forsøket. Synes det var like greit, for da risikerer jeg hvertfall ikke at jeg glemmer å hente gonal-f til jeg skal starte med den. Det koster å lage barn hos legen....men prisen vi må betale for å få oppfylt vår aller største drøm spiller ingen rolle! Får bare håpe at det nye regimet gir uttelling med flere egg og bedre kvalitet. For 2 stk 900 ie gonal-f, 1 stk 300 ie gonal-f, 1 stk ovitrelle og 1 stk synarela ble totalsummen 9036,50. Gjorde et greit innhugg i budsjettet denne måneden, men da er det mer penger til overs neste måned. 

Onsdags morgen kl.08.00 skal den første dosen med synarela sprayes, neste dose kl.15.00 og siste dosen sprayes kl.22.00, og det skal sprayes i annenhvert nesebor. For å gjøre det enkelt for meg selv har jeg lagt inn alarmer på telefonen til de oppgitte tidspunktene og i hvilket nesebor det skal sprayes. For å holde pcos'en i sjakk, så knasker jeg metformin tre ganger daglig. Disse har blitt tatt til litt andre tidspunkter, men jeg velger å endre det slik at både spray og tabletter blir tatt til samme tid. Litt mindre å holde styr på. Når jeg skal begynne med sprøytene blir de trolig satt kl.22.00, men det får vi se på når den tid kommer.

Dette av hormoner blir trolig tilstrekkelig for dette forsøket.

Fikk melding fra ei venninne i dag. De har vært på privat klinikk både i Norge og i Danmark for å få hjelp til å lage barn, og de har 5 forsøk bak seg. For 14 dager siden hadde de sitt 5.forsøk bak seg med inseminering med donor, og de kunne teste i dag. Testen var dessverre negativ. Hva de skal gjøre nå vet de ikke riktig, for nederlaget etter dagens test var hard å svelge. Håper bare de ikke gir opp til tross for at de har brukt nesten 100 000,- og fått 5 negative tester. Eneste vi kan gjøre er å bare være der. Har ikke fortalt noe til dem (eller noen andre) hva vi holder på med, og det er nesten så jeg gruer meg til å si noe, om vi skulle bli gravide før dem....

Lillemor har i over ett år slitt med skrudd syklus, og i morgen skal hun endelig på utredning for pco på sykehuset hos gynekologen. Blir spennende å høre hva han har å si. Forrige periode var det 83 dager mellom mensen, mens denne perioden var det mer normalisert og det var bare 33 dager siden forrige mens. 

Skriver oppdatering i morgen hvordan det gikk med Lillemor hos gynekologen og om vi har gått ned noen ekstra kilo og inn noen cm. 

Bloggtørke!

Mens vi venter på at jeg skal starte opp med sprayen Synarela føler jeg at vi ikke har så veldig mye å skrive om. Hva vi spiser til middag og hva vi gjør etter jobben blir liksom ikke interresant for andre å lese om. 


I går hadde vi veiedag for oss begge for å se om kostholdsendringene har gjort noe med kroppene våre. Og det har det, vi har begge gått ned 4 kilo på en uke. Jeg (Tuppen) har gått inn 12,5 cm tilsammen, mens Lillemor har gått ned hele 18 cm. Vi har målt oss rundt bryst, mage, hofte og lår. Til Lillemors store fortvilelse så har hun mistet hele 8 cm rundt puppene! Vi skulle egentlig trent både pilates og yoga her hjemme, men Playstation ville ikke spille av dvd-platene. Derfor har vi nå gått til innkjøp av en billig dvd spiller slik at vi kan får startet opp med trening her hjemme. Regner med at vi vil merke at vi krymper enda mer når vi får startet opp med skikkelig fysisk aktivitet! Er veldig spent på hvor mange kilo vi klarer å gå ned til vi skal til Haugesund i uke 9.


I dag er det akkurat en uke til oppstart med Synarela sprayen. Alle medikamentene vi behøver for dette forsøket er bestilt og ligger på apoteket og venter på å bli hentet. Alt vil bli hentet i neste uke. Har ikke tenkt så veldig mye på hvordan sprayen vil påvirke kroppen min, men håper jeg slipper unna de verste bivirkningene. Det verste jeg har hatt av bivirkninger siden vi startet opp denne prosessen er hva metformin tablettene har gjort med kroppen. For det første har de skapt store problemer med magen og utrolig kvalme, men det som er synlig og som gir meg arr, er alle kvisene jeg har fått øverst på ryggen.
Men hva gjør man vel ikke for å få oppfylt sin største drøm?

Drømmehuset som vi har siklet på siden i fjor sommer ble solgt i dag. Det ble solgt over takst, og vi var ikke interessert i å betale mer enn prisantydningen siden det var endel som måtte gjøres med huset. Vi har derfor begynt å se på andre hus, som vi har sett på tidligere, og får se hva som skjer framover. Vi har begge funnet ut at det er vanskelig å få seg jobb når man bor langt unna ved bare å sende søknader, så vi må trolig reise nedover til Sørlandet for å prøve lykken på jobbfronten. 

En liten endring.

Siden mensen var passe skrudd tok jeg rett og slett ikke sjansen på å tro at alt var normalt. Tok derfor en kjapp telefon til Hfs her om dagen, og det ble litt endringer i planene. Hadde sett for meg at alt kom til å bli flyttet frem en uke, men heldigvis ble det ikke det. Det er vinterferie i uke 9, og det kunne ikke passet bedre å få uttak/innsett den uka. 

Dette er altså endret:

Forsøk: nr.1, 2.gang
Oppstart spray: 28.januar. Endret til 1.februar
Oppstart gonal-f: 15.februar
Ultralydtime: 24.februar
Uttak/Innsett: uke 9

Ellers forholder vi oss til de datoene som er satt opp, og teller dager ned mot spraystart. Skal innom apoteket i morgen med reseptene slik at de kan bestille inn det vi behøver, mulig de må printe ut noen kvitteringer til meg også. For etter en gjennomgang av kvitteringene jeg har i mappa mi, kom jeg frem til et beløp på litt under 5000,- men etter å ha sett på klistrelappene på reseptene ble summen 7700,- det er altså 2700,- jeg ikke klarer å finne kvitteringer for! Håper de kan printe ut kvitteringene....
Ettersom dosen er økt på gonal-f denne gangen kommer vi over 15000,- grensa før jeg har fått hentet ut alle de ulike medikamentene. Kvitteringene på kommende kjøp skal i alle fall oppbevares i mappa denne gangen, og ikke på midlertidige "smarte" plasser.


Gjorde et innkjøp idag, noe jeg egentlig er helt i mot, men en nødvendighet. Vi har kjøpt inn en ny vekt. Er greit å holde styr på kiloene fremover om det skulle vise seg at vi blir gravide. Var passe nervøs over å gå på vekta siden jula fører med seg masse god mat og snop. Hadde heldigvis ikke gått opp ett eneste gram! 

Vi hadde en annen baktanke med den vekta, vi skal nemlig ned i vekt begge to, og da er det greit å følge med om vekta går rette veien. Ingen av oss har satt oss noe mål i kilo, men heller at jeansen som ligger innerst i skapet skal sitte fint på. Er ikke videre kledelig å se ut som ei dårlig stappa pølse! Kommer til å veie oss hver tirsdag, og oppdaterer på bloggen for å holde styr på det. Begge er veldig motiverte for livsstilsendring og mer mosjon, så dette blir morsomt!

Den forunderlige kroppen!!

Fikk liksom mensen på mandag, og grunnen til at jeg skriver liksom, er at mensen har aldri vært mer rar enn den er nå! Alt startet på nyttårsaften med at jeg spottet den dagen, før det plutselig forsvant. Så kom det tilbake nå på mandag med en blødning, og jeg var snar med å ringe inn mensen til Hfs. Etter det har alt bare vært helt fjernt! Fra litt spotting til masse spotting, til ingenting, til litt blødning og til ingenting igjen. Hva skjer?! Greit, jeg har vært vant til at mensen har vært litt skrudd til tider, men dette har jeg aldri vært borti før. Ikke går jeg å tenker på at mensen er skrudd hele tiden heller. I allefall ikke bevisst!

Det jeg tenker på nå er: hva gjør jeg, fortsetter jeg å telle dager frem mot oppstarten av nesesprayen eller må jeg blø normalt først før vi kan starte opp? Og hva regnes som en normal blødning? Bør jeg ringe Hfs i morgen og fortelle hvordan "mensen" egentlig har utartet seg denne perioden?
 
Er det noen av dere som har erfaringer om dette?

Nedtellingen har startet!!

Sa til Lillemor i begynnelsen av forrige uke at mensen trolig ville komme den 9.januar. Husker ikke hvordan jeg kom frem til den konklusjonen, men det spiller ingen rolle. Akkurat idag, 9 dager for sent, fikk jeg altså besøk av tanta. Da er vårt andre forsøk i gang, og vi starter med å telle ned dager.

I skrivende stund har jeg fått ringt inn mensen til Hfs, og fått alle detaljene rundt kommende forsøk. Hadde en lang og veldig hyggelig samtale, og vi ble som vanlig ønsket hjertelig velkommen. 
  


Forsøk: nr.1, 2.gang
Oppstart spray: 28.januar
Oppstart gonal-f: 15.februar
Ultralydtime: 24.februar
Uttak/Innsett: uke 9

Har ikke satt meg inn i papirene vi fikk fra sykehuset, men etter å ha pratet med Hfs er alle spørsmål besvart. Skal fortsette å spraye samtidig som jeg tar gonal-f.
Men det er vel kanskje på tide å sette seg inn i hvilke planer de har for oss denne gangen... For det eneste jeg har lest er at det skal gå 20 dager fra første blødningsdag, så skal jeg spraye i 20 dager, etter det skal jeg starte med gonal-f. 

Det er tydelig at vi ikke har hatt dette forsøket i tankene siden ingen av oss har orket å lese alle papirene vi fikk før jul. Vi har med andre ord slappet veldig godt av. Alle arkene vi fikk skal møysommelig leses i kveld, og tar kontakt med apoteket i morgen for å bestille medisiner. Da var vi igang igjen da! Er nesten litt skrekkblandet fryd, fordi jeg ikke har brukt spray før, og har lest så mye angående bivirkninger andre kvinner har hatt. 

Hvordan påvirket synarela kroppen din?

Når det kommer til den Tyrkia-turen er det endel ting som ikke faller på plass! Pratet med en kompis som er tyrker, og spurte han litt om når det var best å reise. Mai var for tidlig og september var perfekt, for da var temperaturen akkurat passe, det er mindre folk og prisene i butikkene er redusert. Etter et tips fra dere om at det er begrensninger på når gravide tillates å fly, sjekket vi hjemmesiden til flyselskapet. Etter uke 28 tillater ikke dette flyselskapet gravide kvinner å fly selv om man har lege-erklæring. Skulle dette forsøket gå rette veien vil vi være rundt 28 uker ved avreise, så det sier seg selv at vi ikke kan reise i september. Sommermånedene er absolutt ikke noe alternativ av flere årsaker. Prisene skiller med 15 000 fra mai til juni-august, det er vanvittig varmt, prisene er generellt høyere i butikkene og det er alt for mye folk. 

Mulig vi bare dropper sydentur i år og sparer den til neste år,  eller at vi ender opp med å reise til Rhodos i mai, med avbestillingsforsikring ;) Akkurat nå er faktisk livet ganske så deilig!

 

Skal, skal ikke?

Det er egentlig ikke så veldig kaldt når jeg tenker meg om, for vi er da vant til mer kuldegrader enn det gradestokken viser nå. Men når den første dagen med 10 minusgrader kommer, så kjennes det godt. Spesielt når dagen før var mild og fin, og det var to plussgrader ute! Huset blir iskaldt, bilen har vegringer mot å starte, det river i nesehåra når man er ute og fingrene fryser fort på seg neggelbitt. Selv om det er kaldt, så er det flott også. Lufta virker så frisk og himmelen er lyseblå og klar. Vinteren er en flott årstid, så lenge snøen ligger. Med en gang slaps og holke melder sin ankomst er det positive med vinteren for lengst glemt.

Når kulda sniker seg inn i huset og kroppen føles som en istapp, er det fort gjort å drømme seg bort til sol og varme. Vi ble sittende å kikke på tre ulike turoperatørers nettsider og deres ulike reisemål til varmere strøk i går kveld, og lysten til å reise til utlandet ble ikke mindre. Kom så langt at det bare var å legge inn navn på bestillinga og sende den avgårde. Fant flere bra hotell, men vi har fallt for Pegasos Royal fordi det har et enormt badeanlegg. Prisen var heller ikke avskrekkende for fire personer med all inclusive. Vi har lyst å reise i midten av mai eller september fordi temperaturen er bra. Mai er øverst på ønskelista vår.

Et enormt badeanlegg på hotellet frister veldig.

Men så kom tvilen da...Skal vi ta sjansen på å bestille? For første gang skapte det nært forestående IVF/ICSI forsøket lettere hodebry. Om forsøket nå i februar/mars ikke går veien, da vil det trolig bli nytt forsøk i mai. Og skulle det gå veien, vil jeg være tett opp under 12 uker ved avreise. Formen kan da være bra eller helt rævva, og sydenturen kan bli drømmen eller et sant mareritt. Skulle det bli september vil det eventuelt være to måneder igjen til termin, og hvordan er det å være i sydens land med stor mage?

Det var ikke like lett som foregående år å bestille sydentur! Det ble alt for mye hvis-om-atte...Til nå så drømmer vi, men vi vet at hvis vi skal, så kan vi ikke drøye bestillingen så veldig lenge.
  
Hva ville dere gjort? 

Mens vi venter...

På nyttårsaften skulle mensen ha kommet, men jeg hadde bare et lite spor av spotting som forsvant samme dagen. Nå 5 dager etter er fortsatt ikke mensen kommet. Utrolig hvor mye man lengter etter å begynne å blø, helt absurd egentlig! Den forhatte mensen er plutselig blitt noe man går å lengter etter. Kanskje ikke så rart, for nedtellingen mot neste forsøk skulle startet på nyttårsaften. Men samtidig så kjenner jeg at det er ikke noe stress med at mensen ikke er kommet. For før eller siden kommer den, jeg bare vet ikke når.

Vi har snakket veldig lite om forsøk nummer to, for vi ble enige om at vi måtte fokusere på noe annet. Ikke skape for høye forventninger til neste forsøk. Og vi skulle hvertfall ikke kjøpe noe mer til vår etterlengtede spire. For etter en kjapp gjennomgang av det vi har kjøpt, så fant vi ut at vi har mer enn nok! Det har blitt slik at vi har handlet de gangene vi har hatt forsøk, vært gravide, eller kommet over noe vi har fallt pladask for, og dermed har det blitt litt i samlinga av søte bittesmå klær. På neste forsøk, så skal vi altså ikke kjøpe noe til vår etterlengtede spire. Føler at det på en måte skaper ulykke. 

Men den dagen vi har passert de magiske 12 ukene, kommer nok shoppe-gleden tilbake ;) 
For hvor koselig er det vel ikke å shoppe utstyr til den som endelig har tatt bolig i magen? Som spreller og turner rundt som en akrobat inni sin lune magehule, som strekker armer og bein opp under ribbena dine, som hikker så hele magen rører på seg...Et levende lite menneske som vokser seg større for hver dag som går, inni din egen mage. *drømmer seg bort*


Igår kveld så vi premieren på et nytt program på FEM. Et program som provoserte, som fikk oss til å "kjeftet" oppgitt på tv-skjermen. Hvorfor? Jo, fordi ingen av oss hadde forestilt seg at det gikk an å bli så egoistisk og dum!!
"Ung, dum og gravid" går hver tirsdag klokken 22.30 og varer i 1 time og 15 minutter, og tar for seg tre gravide kvinner i hvert program. Tre kvinner som er veldig egoistiske og som ikke tenker på at deres handlinger kan føre til konsekvenser for det ufødte barnet de bærer i magen. Det vi her i Norge er veldig opplyste om, virker som er et usnakket kapitell i Storbritannia. Dårlig kosthold, røyking og drikking var temaet for programmet, og forsøket for å endre kvinners holdninger og vaner under graviditeten. Kanskje kan programmet få gravide her i Norge som har samme problemene som kvinnene i programmet, til å åpne øynene og søke hjelp eller endre sine vaner. En ting er i alle fall sikkert, programmet er veldig informativt og vil uansett åpne øynene og provosere de som ser på, være seg de er gravide eller ikke!


Direkte utklipp fra FEM sin beskrivelse av gårsdagens episode:

"Vi møter vordende mødre som får hjelp av jordmødre med lang erfaring til å kutte ut sine usunne og skadelige vaner før den største begivenheten i deres liv.

Vi møter unge jenter som venter barn men som ikke klarer å kutte ut sine usunne vaner.


Blant andre møter vi bareier Juliet som kjemper for å kutte ned på sine fire daglige vinflasker, Heather som røyker 20 sigaretter om dagen og som ikke skjønner hvorfor hun skal slutte og Kayley som elsker potetgull og er kraftig overvektig, men er ikke overbevist om at hun trenger å endre spisevanene sine bare fordi hun har et barn i magen.

Klarer jordmødrene å overbevise kvinnene om å slutte med sine usunne vaner for babyens skyld?"

Siden det ikke ble noe innlegg fra oss på nyttårsaften, vil vi med dette komme med en noe forsinket nyttårshilsen til dere. Bedre sent enn aldri, ikke sant? 
Ønsker dere ett riktig godt nytt år, og måtte det nye året bringe masse glede og bli slik dere ønsker og drømmer om.


Beste hilsner fra
 

Veldig skeptisk!

Vi har hele tiden hatt hunden vår i tankene og hvordan den vil reagere den dagen vi får smått i huset. Som om vi ikke tenker nok på det fra før av, så er det nå blitt noe som skaper skikkelig hodebry! 

I går fikk vi besøk av ei venninne og hennes lille tass på 1,5 år, vi storkoste oss. Et skikkelig sjarmtroll som hele tiden var i fantastisk godt humør. Guttungen i huset ble ikke mindre sugen på små-søsken etter denne visitten, og sa klart og tydelig i fra at nå var det jaggu på tide at vi klarte å lage et søsken til han! Han er fortsatt uvitende om hva vi holder på med, og den dagen vi tester positivt og kan fortelle det, vet vi at han kommer til å bli fra seg av glede. 

Men tilbake til hunden som skaper hodebry for oss...
Vi har altså både katt og hund, og katten var veldig forsiktig med det bittelille mennesket som tasset rundt på stuegulvet. Katten snuste forsiktig på ungen, og syntes det var veldig greit å bli kost med. Når katten fikk nok stakk den under sofaen for å få litt ro. Hunden derimot trodde at dette lille mennesket var et leketøy, og hun behandlet ungen som hun behandler katta! Ergo hun sprang etter ungen og ville leke. Dette fikk vi fort slutt på, og hunden la seg på plassen sin. Så helt plutselig, mens ungen gikk på gulvet, gikk hunden bort til ungen og bet! Den tåpelige bikkja bet en liten unge på 1,5 år! Hunden skjønte at det å bite ikke var greit, og var veldig skamfull etterpå. 

Vi fikk senere på kvelden en melding fra mammaen til dette barnet med et bilde, et bilde som viste tydelige merker etter tennene til hunden! Heldigvis var ikke huden punktert, og det var "bare" blåmerker. Om vi ikke var sint og irritert på bikkja fra før, så ble vi bortimot vred når vi så bildet! Skjemtes fordi hunden vår hadde gjort dette mot et lite uskyldig barn, og vi følte oss som udugelige hunde-eiere. Nå skal det sies at hunden aldri har møtt så små mennesker tidligere, og skjønte tydeligvis ikke hva dette var. Men det er likevel ikke greit at hunden biter. Det er heller ikke noen tvil om at hun er veldig sjalu, og vi vet ikke hva vi skal gjøre for å klare å få bukt med det...

Derfor er vi veldig skeptisk til hvordan det kommer til å gå den dagen vi får et bittelite menneske i hus. Hvordan vil hunden da oppføre seg? Vil det bli annerledes siden babyen vokser opp sammen med hunden, eller vil hunden bite et spedbarn? Det er ikke aktuelt å legge barnet på gulvet, isåfall må hunden være i buret sitt. Men vi kan ikke legge begrensninger på hvor barnet vårt kan være, fordi hunden kan være truende til å bite!  Foreldrene mine er veldig glad i hunden og hunden forguder dem, så vi har et alternativt hjem om vi blir nødt til å gi henne bort.
Skal vi gi det en sjanse, eller skal vi bare være forberedt på å gi bort hunden den dagen babyen vår melder sin ankomst?


Hilsen fra
 

Perfekt?

Noen ganger, eller ganske ofte, når man ferdes rundt i Blogglandia virker alt tilsynelatende perfekt. Bilder av hjem som er plettfrie og klinisk fri for rot, oppskifter på herlige bakverk, at livet er fantastisk og en dans på roser, ja bare for å nevne noe. Men bak alle disse bloggene, deriblant vår egen, sitter det helt normale mennesker som så langt derifra har det strøkent hjemme til enhver tid, eller går rundt å er smilende og glade hele tiden.

Mens jeg sitter her å skriver skuer jeg ut over stua vår, som for øyeblikket ser helt bomba ut! Neida, vi har ikke dratt frem julepynten enda. Det er bare generellt sinnsykt rotete! Og når jeg lukker øynene, ser jeg for meg resten av huset, og det ser like jævlig ut! Hadde vi bare vært flinkere til å ta rede på klærne på tørkestativet, vasket to maskiner med klær hver dag, støvsugd hver dag, tørket støv hver fredag og vasket gulvene i samme slengen så hadde vi hatt ett plettfritt hjem. Skal ikke legge skjul på at vi trives best når alle tingene ligger på sine respektive plasser og at man slipper å løpe huset rundt for å finne akkurat DEN buksa. Ja, så hvorfor gjør vi ikke noe med kaoset som råder i huset vårt?! 
For å være helt ærlig: vi har vært late og har ikke orket å ta tak i problemet. Nå er det ingen vei utenom, vi MÅ!! 

Det er julaften om to dager, huset ser ut som sodoma og gomorra, jeg mangler ørten julegaver på gavelista! Og jeg som alltid er ferdig med julegavene i god tid, har i år gitt komplett faen i alt som heter julegaver. Joda, vi har fått ordnet noen fordi vi har laget dem selv, men vi er på langt nær ferdig! Jeg liker ikke å handle julegaver punktum, men i år har jeg vært helt ekstrem. Jeg bruker ikke ordet hate, for det er et utrolig sterkt ord, men i denne sammenhengen blir nettopp det ordet veldig beskrivende om hvordan jeg føler det for julegavehandling akkurat i år. Alt har vært et eneste stort mareritt, og handleturene vi har vært på har ikke ført noe fornuftig ut av seg. Vi har kommet hjem med en eller ingen julegaver etter x-antall timer med trasking i diverse butikker på desperat jakt etter ting å gi bort til andre i gave. 

For i bunn og grunn liker jeg julen, og jeg koser meg glugg ihjel når vi samles hele familien. Forberedelsene har jeg også alltid kost meg med, bortsett fra denne evige jakten på den perfekte julegaven til slekt og gubarn. I år har jeg ikke kost meg med noe, jeg har gått på autopilot når vi har laget diverse ting, være seg gaver, pepperkakehus eller hjemmelaget kos til oss selv. Alt kjennes som et ork, og jeg har null energi og overskudd. Julestemningen er fraværende selv om bakken er dekket av et slør med hvit og fin ny-snø.
Perfekt? Nei, så langt derifra, bare veldig menneskelig!

Hjemmet vårt er ikke i nærheten av å være ferdig til jul, men at vi blir ferdige til julaften det vet jeg. For vi MÅ!

Ønsker dere som er ferdige med siste innspurt til jul noen fortreffelige dager med bare kos og avslapping. Nyt det!




Lettere panisk hilsen fra 










Men at jeg har tid å sitte å blogge i dette herlige førjulskaoset, det har jeg....Terapi kalles det!

Hva skjer når man passerer grensen?

Selv om vi har en prøvepause, så er det fortsatt en del spørsmål som ligger å gnager som vi ikke har funnet noen svar på. Ett av disse spørsmålene er: hva skjer når vi har passert den magiske grensen på 15 000,- i medikamenter? Hva skjer da? Vi vet at vi må sende inn samtlige kvitteringer så snart vi har nådd denne grensen. Men må vi fortsette å legge ut for medikamentene eller vil vi få et "frikort" på en måte for de gjeldene medikamenten vi bruker i forbindelse med prøvingen?

Er det noen av dere som kan svare oss på dette? 

Nå har vi tatt helg, og vi har fått kjøpt noen julegaver, men vi har enda fler igjen på lista. Synes det er et mareritt å gå rundt i butikkene, finnes ikke det fnugg koselig å handle gaver i det stresset som er i denne ellers så koselige førjulstiden. 
Hovedmålet denne helgen er å bake og lage mer julegodis, men vi skal også prøve å fullføre gavelista, så slipper vi peset siste uka før jul. Den vil vi bruke til pynting av hjemmet med høy kose-faktor. 
Ønsker dere alle sammen en riktig så flott helg!




Klemmer fra

Noen stikker kjepper i hjulene...

Og hvem andre enn KrF gjør det? Nå har de kommet med et "nytt" lovforslag, nemlig å "stenge norske sædbanker". Med dette mener de altså at man skal slutte med donorsæd i Norge. Jo da, dette er for alle som trenger sæd, men som det kommer fra i denne artikkelen, så er det samtlige lesbiske par i Norge som nektes hjelp, mens 3 %  heterofile par som vil gå glipp av sitt kjærlighetsbarn. Selv om 3% kanskje høres lite ut, så er det faktisk ganske mange heterofile par som vil bli rammet av dette, om dette lovforslaget skal bli vedtatt.

Hadde det vært opp til KrF hadde verken lesbiske eller homofile
eksistert på denne planeten!

Den ene underteksten som står i begynnelsen av artikkelen irriterer kanskje mer enn noe annet: "Vil lesbiske ha barn, så får de gjøre det på den naturlige måten".
HALLO!!! Mener virkelig KrF at jeg eller Tuppen skal dra på byen en kveld å lure en mann med hjem, slik at vi kanskje kan få barn med ham? Trodde at man i følge bibelen ikke skulle ha sex før ekteskapet jeg....

Men det KrF mest sannsynlig mener med det er vel at alle lesbiske (som vil ha barn) skal drite i legninga si, gifte seg med en mann og dermed produsere egne barn. Kjenner jeg blir dårlig! Ikke bare fordi vi lesber skal finne oss en mann, men hva med mennene da? Det kan jo være at en i et slikt ekteskap faktisk har ekte følelser for partneren sin. Og det å leve i skapet er heller ikke bare, bare.... Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle klart å gå 15-20 år tilbake i tid og leve i skapet igjen, for det var ikke lett. Slet med det meste før jeg kom meg ut, både selvbilde og selvfølelse. Følte som om jeg ikke var verdt noe, og at jeg ikke hadde noe positivt å gi noen. Er det dette som er den nye drømmefamilen for KrF? En pappa som er forelsket i sin kone, og ei kone som ikke har lyst til å leve nettopp fordi hun ikke får være den hun egentlig er? Er det den ideele familen å oppdra et barn i?

Jeg håper og tror at det fortsatt er elementært å ha foreldre som er lykkelige, og som elsker barnet sitt over alt på denne jord. Det være seg om man er alenemamma, alenepappa, mamma og mamma, pappa og pappa eller mamma og pappa....

For meg er det utenfor fatteevne, at vi i snart 2012 ikke har politikere som faktisk ser mennesker for det de er, nemlig individer som er skapt for å elske og bli elsket. Og at det er litt skremmende å tenke på, etter alt det vi faktisk har fått til i Norge når det kommer til lesbiske og homofiles rettigheter, så skal vi gå tilbake i tid å begynne å usynliggjøre oss igjen? Det beste i hele artikkelen er at KrF hevder de ikke er diskriminerende, fordi det også går utover heterofile par hvor han har dårlig sædkvalitet....
Jeg har rett og slett ikke ord, og forbannelsen har gått over i tristhet....

Klemmer fra

Hva ønsker DU deg til jul?

Lillemor har i lang tid ergret seg over at jeg ikke kommer opp med noen ønsker til jul. Til hennes store fortvilelse kommer hun ikke på noe hun kan kjøpe til meg heller. Hun påstår faktisk at jeg er verdens vanskeligste å kjøpe gaver til...
Jeg har tenkt gjennom om det er noe jeg behøver, men jeg mangler ingenting. Jeg har prøvd å tenke gjennom absolutt alt! Baderomsskapet er fyllt opp med diverse parfymer, smykkeskrinet bugner av diverse, stæsj til huset behøver vi så absolutt ikke og klær eller sko bør ihvertfall ikke komme innenfor dørstokkene her! Ergo, jeg behøver ingenting.
Jeg kan ikke ønske meg ting bare for å gjøre det...

Mamma har også spurt meg hvilke ønsker jeg har til jul, og jeg har akkurat det samme "problemet" der. Det er altså ikke bare Lillemor som vil ergre seg over at jeg ikke har noen gaveønsker i år. Joda, forsåvidt, jeg kunne ønsket meg penger, men min familie er ikke særlig glade i å gi penger i gave, da det blir for lite personlig. 

Jeg har kun ett ønske. Det eneste jeg ønsker meg til jul kan ikke pakkes inn, og jeg vil ikke få det ønsket oppfylt denne julen, men kanskje til neste år...

Mens jeg har skrevet dette fikk jeg et par ideer! Må innrømme at det hadde vært deilig med litt kroppslig pleie, men jeg er ikke spesielt komfortabel med kroppen min, og da blir det helt fjernt at jeg skal kle meg halvnaken for en fremmend for å få aromaterapi. Da må det bli pleie som ikke innebærerer at jeg må kle av meg klær, slik som napping og farging av øyenbryn. Kresen? Neida, bare forferdelig dårlig selvtillitt! 
Det andre jeg kom på at jeg lenge har vurdert å gå til innkjøp av, er slike treningsmanualer, for da kan jeg trene hjemme...

Hva ønsker DU deg til jul?


Hilsen fra

Misforstått...

Igjen har vi vært uten nett, og det er helt utrolig hvor avhengig man er av internettet i dagens samfunn. Fikk ikke betalt en haug med regninger, og måtte i banken isteden. Kan ikke huske sist jeg var i banken og betalte der...Men nå har vi nett, og leverandøren vet ikke hva som er årsaken til det ustabile nettet. Vi mistenker at det har noe med koblingen inn til huset, for den var vistnok gammel og utslitt fikk vi vite da vi byttet leverandør i fjor. I skrivende stund har vi ikke råd til å fikse det, da pengene er forbeholdt den store drømmen vår.

Ringte til HFS her om dagen for å høre om de hadde sendt avgårde brevet med reseptene. Var litt bekymret for at det ikke skulle komme frem, ettersom jeg får mensen igjen midt oppi jula (mellom 28-31.12) og jeg var ikke sikker på om klinikken hadde åpent i dette tidsrommet. De har åpent med redusert kapasitet i romjula, så når mensen kommer skal jeg igjen ringe HFS slik at de får notert det ned i journalen min. Jeg måtte selvfølgelig spørre mer om hvordan dette med nedregulering fungerer, og jeg har virkelig misforstått sist jeg pratet med dem....Brevet er ikke sendt, men det er ikke noe som haster egentlig. Jeg bare syns at det er greit å ha slike papirer hjemme, slik at jeg har dem når jeg behøver dem.

Når jeg får mensen neste gang skal jeg ikke starte på spray første dag som jeg trodde! Etter første blødningsdag er det bare å begynne å telle dager, for jeg skal ha oppstart på dag 20, og skal bruke spray i 20 dager før jeg skal over på gonal-f. Hvor lenge jeg skal bruke gonal-f avhenger selvfølgelig av hvordan resultatet er ved scanningen. Men det blir sikkert rundt 10-12 dager denne gangen også. Dosen på gonal-f er også trappet opp, fra 150 ie ved forrige forsøk, blir den økt til 225 ie ved neste oppstart.
Ut fra mine beregninger blir det trolig uttak i midten av februar, om medikamentene har den virkningen vi ønsker. Blir det klaff da, vil vi få termin like rundt julaften 2012. Vi har selvfølgelig snakket litt om neste forsøk, men vi tar det som det kommer, og håper selvfølgelig det går bra. Det er ikke som forrige forsøk at vi var overbeviste om at det kom til å gå bra, vi var ikke innom tanken engang på at det kunne gå galt! Dermed ble fallhøyden veldig stor når forsøket gikk skeis. Vi har lært av forrige opplevelse, og tror ikke noe som helst før vi sitter her med positiv test i hånda. Selv om det var veldig kjipt det vi opplevde, er vi en erfaring rikere og vet hvordan det er om vi skulle komme i samme situasjon enda en gang.
Men vi håper selvfølgelig på det beste, og håpet må man aldri miste.

Lovte dere et innlegg om stearinlys, men de var utsolgt for hvite kubbelys, så det ble bare kjøpt inn vanlige stearinlys. Får heller lage ett innlegg om kubbelys ved en senere anledning. For å lage disse lyspakkene bruker du bare de samme tingene som ble brukt til å pynte tennbrikkettboksene.
 

Lyspakkene inneholder 6 lys. Passer fint å gi bort sammen med
fyrstikkeske og servietter til noen som har alt. :)

Har fortsatt ikke handlet fler julegaver og kjenner at panikken er i ferd med å angripe! Må vel gjøre noe med det og starte shoppinga. For verken jeg eller Lillemor er interessert i å handle julegaver i siste liten og rett før julaften, og da må vi nesten starte snart for å unngå det. De jeg sliter med å finne julegaver til hvert år, er besteforeldrene mine...  
Noen som har tips til hva man kan gi i julegave til mennesker på nesten 80 år?

EDIT: Av og til tenker både jeg og Lillemor veldig feil!
Vet ikke hva vi hadde i hodet når vi regnet oss frem til en eventuell termin ut fra det forsøket som skal utføres på nyåret. Men at vi var helt på villspor er veldig sikkert. Om ting går rette veien på forsøk nummer to, vil vi få termin i begynnelsen av november 2012 og ikke nærmere julaften 2012. 

 
Hilsen fra

Da vet vi litt mer...

I og med at blødninga tok seg opp lenge etter telefontid på lørdag, så fikk jeg ikke gitt beskjed til HFS før i dag. Dama i andre enden gikk å hentet mappa mi og noterte ned første blødningsdag som 3.12, og spurte deretter om vi visste noe mer om hva som skulle skje videre. Noe jeg svarte nei på, og at vi ventet på brev fra dem. Hun kunne fortelle at det blir et lengre regime neste gang, jeg skal ha nedregulering denne gang, med oppstart av spray ved neste menstruasjon som kommer på nyttårsaften. Skal gå på spray i 20 dager før vi fortsetter med sprøyter. Hvor stor dose jeg skal ha, vet jeg ikke, regner med at videre detaljer står i brevet som kommer fra HFS. Det vil altså si at det mest sannsynlig blir uttak i begynnelsen av februar.

Var snar med å ringe Lillemor for å fortelle hva de sa på HFS, og vi er begge enige om at selv om det tar litt lengre tid å gå på spray, så er vi bare glad til. Vi er glade for at når man går på et lengre regime får man bedre kvalitet på eggene. Og kroppen min trenger tydeligvis litt lengre tid på å modne eggene, så vi er veldig fornøyde. 
Det var veldig viktig at jeg fortsatte med metformintablettene, og de har jeg nå knasket siden september til min store fortvilelse! De fungerer, for de holder cystene i sjakk, noe jeg setter pris på! Men kroppen min klarer ikke å venne seg til disse tablettene, og magesmerter, kvalme og diaré er blitt dagligdags her hjemme. Enkelte dager er jeg helt slått ut, mens andre dager merker jeg ikke noe til metformin. Er hele tiden påpasselig med å spise til hver tablett, men det hjelper ikke. Når kroppen har bestemt seg for å reagere på tablettene så gjør den det. 

Lillemor har selvfølgelig ingen problemer med å skjønne hvorfor jeg til tider er veldig dårlig, det er værre med ungene som ikke skjønner hvorfor. Og mamma som støtt og stadig får høre hvor syk jeg er fra ungene. Hun ringer meg oftere enn før, for å høre hvordan det går, jeg har sagt at jeg er dårlig på grunn av medisiner jeg går på for å hindre oppvekst av cyster på eggstokkene. Men hun mener at siden jeg blir så dårlig må det enten være et annet alternativ eller at jeg bør kutte dem ut. Hun synes det er uhørt at jeg skal knaske tabletter som fører til at magen slår seg så vrang at jeg x-antall ganger har måtte avlyse både besøk, konfirmasjoner og familiemiddager...Ender vel opp med at jeg må fortelle mamma i hvilken sammenheng jeg spiser metformin. Føler også at vi begynner å slippe opp for unnskyldninger for alle reisene vi har foretatt i det siste. Det er nok lettere å være ærlig og fortelle årsaken.



 
Ettersom vi er inne i en prøvepause, kan vi derfor ikke skrive om prøving, og bloggen vil i tiden fremover være preget av andre ting som opptar oss. Som blant annet baking, generelle tanker og følelser, og tips og ideer som dere kan dra nytte av. Men vi ønsker at dere linker til oss om dere velger å dele ideene videre på deres blogg.
Lovte dere forslag til julegave/venninnegave og vertinnegave. Det er vinter og kaldt ute, og veldig mange fyrer med ved. Veldig mange bruker tennbrikketter til å fyre opp med, og den er en kjennsgjerning at boksene de kommer i, er lite dekorative. Jeg har også pyntet opp fyrstikkesker som jeg bruker å gi bort sammen med boksene. Jeg har kjøpt disse på europris for de har blankt lokk. Ikke kostet de mange kronene heller, tror jeg betalte 29 kroner. Men man får vel tennbrikketter hvor som helst, men til veldig varierende priser.


Dagens tips:
Pynting av tennbrikkettbokser og fyrstikkesker. 

Begge delene er veldig enkel å lage, dette trenger du for å komme i gang:

• Tennbrikketter.
• Fyrstikkesker, jeg har brukt 3 ulike størrelser. 
• Gråpapir eller annet ønsket papir, scrapbooking-papir fungerer veldig bra.
• Bilder, jeg har funnet mine på nett. Søk på "old vintage photos" for dere som liker den gamle stilen. Samt kjøpt noen på panduro, nostalgiske bilder.
• Hamptråd eller silkebånd.
• Limstift eller dobbeltsidig tape.
• En dose kreativitet ;)

Du legger bare papiret rundt boksen og merker av hvor du må klippe, klippes til slik at den passer og limes/tapes med dobbeltsidig tape. Pyntes deretter slik du ønsker. Jeg har skrevet en liten hilsen på bildet jeg limte på boksen, dette gjorde jeg i paint. Det samme gjør du med fyrstikkeskene, lag deg gjerne en mal i papp, så slipper du å måle for hver eske du skal lage.

Slik er utgangspunktet.

Ikke så mye som skal til før at de blir
riktig så dekorative.

Fyrstikkeske i samme stil.

Håper dere fikk litt inspirasjon for i morgen kommer fler tips, men da er det stearinlys som er i fokus. 




Klemmer fra 

Førjulskos med hjemmelaget godis

Da er første porsjon med julegodisen laget, og vi har allerede smakt på dem. Klarte ikke å holde fingrene unna...Denne oppskrifta måtte vi lage to ganger i fjor da samtlige syntes at den var så god, at godisen forsvant lenge før julaften kom. Det har vært en tradisjon hjemme hos Lillemor siden hun var liten, så lykken var stor da vi ved en tilfeldighet fant oppskrifta på nettet i fjor. Hun var usikker på om det var rett oppskrift, derfor lagde vi en test-porsjon til å begynne med. Det viste seg at det var riktig oppskrift, og resultatet var veldig bra, og Lillemor var i ekstase! Vi hadde funnet oppskrifta på julegodteri som hun ikke hadde spist siden hun var unge. De ble som sagt veldig gode, og en porsjon til måtte lages før julaften. 

Dette er også veldig lett å lage, men det er en fordel å bruke engangshansker så deigen ikke klistrer seg fast i fingrene og bruk melis når det skal rulles ut.

Oppskrift på mint-stenger:

50 gr hvetemel

1 dl helmelk

1/2 kg melis

6 dråper peppermynteolje

Hvetemel og melk kokes opp til en tykk grøt (hard klump) og avkjøles nesten helt.
Melis og peppermynteolje eltes inn.
Deigen rulles ut i pølser og deles opp i passe biter.
De bør tørke i en 1/2 time, før de dyppes i sjokolade og rulles i kokos.
Sjokoladen smeltes i vannbad og en liten klump delfiafett tilsettes og røres inn.
Ikke tilsett for mye delfiafett, for da blir sjokoladen veldig rennende, og det blir bare et tynt lag med sjokolade på mintstengene.
Rull dem i kokos umiddelbart, så sjokoladen ikke rekker å stivne.
Legges på et brett med bakepapir til sjokoladen har stivnet helt, gjerne kjølig, før de så legges i bokser og oppbevares kjølig.

Glasur:

2 plater lys kokesjokolade

1 pose kokos

1 liten klump delfiafett

Slik ser de ut, på størrelsen med en pekefinger.

Det ferdige resultatet!

Det var dagens tips til en aktivitet som smaker godt og som gjerne kan gjøres med både små og store barn. :) Ha ei trivelig førjulstid! I morgen kommer et tips som kan brukes i eget hus, og som egner seg veldig godt å gi bort som julegave eller venninnegave. 

Følg med i morgen! 

Førjulshilsner fra

Flytende oppskrift

Da har vi overøst huset med herlig kanelduft, og første dose med kanel-likør er laget. Vi skal lage mer, men jeg hadde selvfølgelig kjøpt inn for lite kanelstenger! Det blir alt for lite med denne oppskrifta om man skal lage til seg selv og gi bort i julegave. Tror vi firedoblet oppskrifta i fjor for å være sikker på at vi fikk nok, og det holdt akkurat. Var så heldig å finne en liten etterlatenskap av likøren nå i høst, og den slumpen forsvant farlig fort. ;)

Her er oppskrifta på kanel-likøren:

1 liter vann

3 poser kanelstenger

4,5 dl sukker

Kanelstengene kokes i 1 liter vann med lokket på i ca 2,5 time.

Etter endt koketid fjernes kanelstengene, og sukkeret røres inn.

Essensen siles gjennom et kaffefilter for å fjerne restene fra kanelstengene. Anbefaler et saftklede eller et universalkaffefilter (langtidsfilter) Settes så til avkjøling.

Essensen blandes med ca like deler 6o% sprit, eller etter eget ønske.

Denne oppskrifta gir deg ca. 5-6 dl ren essens.

Likøren kan drikkes med en gang, men blir bedre jo lenger den får stå.

Et langtids-kaffefilter er helt supert til dette.
Vanlig kaffefilter funker IKKE!

Etikettene til flaskene har jeg laget selv i word,
flaskene får man kjøpt på blant annet Partyman.

Da var 4 julegaver unnagjort! Men i år er det noen andre som får smake på godsakene, det blir selvfølgelig ikke de samme som i fjor. Slike patentflasker kan være litt vriene å få tak i, men det er bare å foreta et kjapt søk på internett så finner man kjapt en forhandler. 

Om du bruker oppskrifta på din egen blogg ønsker vi gjerne at du linker tilbake til vår blogg som takk for oppskrifta. :) 

Håper dere prøver oppskrifta og gir oss tilbakemelding på hvordan det gikk, og hva dere syns om resultatet. Siden det er endel sukker i den, blir sluttresultatet ganske klissete, men slik er det vel med all essens. Vi brukte forøvrig 60% sprit fra Vinmonopolet da ingen av oss er spesielt glade i heimkok eller vodka. Bruker du vodka kan den sette smak på likøren, noe som ikke er særlig heldig. Gå for 60% polsprit eller bra heimkok til denne likøren. 

 
Ønsker dere masse lykke til!

PS! I morgen kommer det oppskrift på julegodis! Mintsnop som er i samme gate som after-eight, men som er fast og ikke klissen. For de av dere som liker mintgodis med sjokolade-kokostrekk (kokos er forresten ikke et must!) er morgendagens oppskrift en hit blant store og små søtmonser!

Med ønske om en flott helg fra

Skrudd syklus og sykluskalendere (redigert innlegg)

Har drømt om fødsel i natt, og at det var en veldig smertefull opplevelse. Våknet og kjente at smertene faktisk var til stede. Eggstokkene mine bortimot vrengtes inni kroppen min, og jeg lå krøket i fosterstilling. Har ikke hatt slike smerter i eggstokkene tidligere, og jeg skjønte ikke hvorfor jeg hadde så vondt, inntil jeg gikk på do. Jeg hadde begynt å blø og med masse levra blodklumper. Skjønte fint lite av at jeg hadde begynt å blø allerede nå, for det er enda 5 dager til mensen egentlig skal komme. Men jeg er bare glad til, så lenge mensen kommer. Heldigvis har HFS telefontid i morgen lørdag, så da blir det å ringe inn mensen i morgen.
Legger med et bilde av sykluskalenderen som vi har laget for å klare å holde rede på dagene i syklusen. Er på tide å lage en ny for neste år. :) Om det er noen som ikke gidder å lage denne selv og ønsker seg en slik kalenderen, kan vi sende den på mail.

Er vel ikke så vanskelig å se at Lillemor sin syklus er passe skrudd??!

Veldig kjekt med en slik kalender når man har dårlig hukommelse....
Tuppen sin syklus.

  
Er det noen av dere som har vært gjennom uttak, og som har opplevd at mensen etter uttaket er forferdelig smertefull?

Kroppen er foret med ibux og paracet og smertene er endelig borte, og fredagskvelden blir bra. Lillemor er heller ikke i form, så det hadde likevel ikke blitt noe fest på oss i kveld. Vi har tent masse stearinlys, kledd oss i kose-klær, så nå skal vi bare ta vare på hverandre og nyte hverandres selskap. 

Hver jul bruker vi å lage diverse jule-snop slik at vi kan kose oss ekstra i juletiden, og det skaper en flott julestemning i huset når de ulike duftene brer seg i huset. I morgen står koking av likør på planen, og jeg gleder meg til lukten av kanel fyller hver krik og krok i huset men essensen står å putrer på komfyren. 
Likøren er noe av det beste både jeg og Lillemor drikker til jul. Den er akkurat passe søt og rund på smaken og som Lillemor sier: den smaker jul! Legger ut bilder og oppskrift i morgen. Og for de av dere som aldri har smakt kanel-likør så anbefales den på det sterkeste, prøv den, dere vil ikke bli skuffet. Den er veldig enkel å lage og den smaker herlig! I fjor laget vi masse ekstra og ga bort flere flasker i julegave, noe som ble veldig godt mottatt. Det å gi bort hjemmelagde julegaver er en fin ting, og de blir satt stor pris på fordi man har brukt tid på å lage gaven selv.
Kanel-likør er absolutt et tips til hjemmelaget julegave du kan gi bort! Kommer til å legge ut flere tips og oppskrifter nå frem mot jul, så det er bare å følge med på bloggen fremover.

Ønsker dere alle en flott fredagskveld og håper dere har hatt en flott start på helga.

EDIT: Mandagen la jeg inn et spørsmål på et forum på nettet og spurte om noen hadde opplevd å få egg med kjernefeil, og eventuelt hva som er årsaken til at egg får kjernefeil. Vi fikk flere svar, og det svaret som går igjen, er at egget trolig er befruktet av to sædceller. Donorens sædceller har vært litt vel ivrige og "overfallt" eggene mine! ;)
Men det som ga meg hakeslepp og vondt i hjertet var ei som hadde skrevet at alt var min feil! Det er absolutt det siste man trenger å høre...Måtte bare svare dama og fortelle hva jeg syntes om svaret hun hadde postet på forumet. 

Har kopiert innlegget: 

Kjernefeilene har nok ikke noe med IVF å gjøre, det kan rett og slett være at det er sånn eggene dine er og at det er forklaringen på hvorfor det ikke har blitt baby på naturlig vis.

Min respons:

Unnskyld meg, men jeg synes den kommentaren din var litt i drøyeste laget.
Her er man knust over at forsøket gikk rett til helvete på grunn av at eggene hadde kjernefeil. Det første man gjør er selvfølgelig å bebreide seg selv, og man går rett ned i kjelleren! Jeg strigråt på klinikken og sa at det sikkert var min feil, og jeg følte meg ubrukelig! Min kjære samboer spurte derfor både legen og lab.teknikeren om det var eggene mine som var skyld i at det endte slik det gjorde. Vi fikk til svar at det var ingenting som tydet på at eggene mine var dårlig, og de kunne heller ikke si med sikkerhet hvem av egg og sædceller sin "feil" det var at det endte med kjernefeil. For å kunne si dette med sikkerhet må det utføres et ICSI forsøk, for da ser de kvaliteten på eggene med en gang.

Jeg forsøkte å søke hjelp her inne for å få svar på om andre hadde opplevd det samme som oss, og om de hadde noen forklaring på hvorfor eggene får kjernefeil. At du beskyldte eggene mine for at de var årsaken til kjernefeil og at eggene mine var årsaken til at jeg har plagdes med å bli gravid på naturlig vis, dro du meg ærlig talt enda lenger ned i kjelleren. Det var veldig sårt å lese.

Du vet ingenting om min medisinske historie, og har ikke noe grunnlag for å kunne komme med en slik kommentar, og da bør du holde deg for god til å komme slike beskyldninger. Og du som prøver burde vite at man er veldig sårbar, når ting ikke går slik man ønsker, og at ønsket om barn viser seg å bli vanskeligere å oppfylle enn man noensinne hadde forestilt seg.

Beste hilsner fra

Den første dagen i blåfjell!

Vi har fått en utrolig koselig start på desember måned. I går kveld/natt hev vi oss rundt, og ommøbelerte hele stua. Vaska og tørka støv, hengte opp nye gardiner, la på nye duker og pyntet stua og kjøkkenet med adventspynt og noen nisser. Ville at ungene skulle bli overrasket i dag da de sto opp, og det ble de! De var veldig fornøyde med hva vi hadde gjort, og syns det ble kjempekoselig. Selv om vi synes at det ble både ryddig, rent og koselig er det bestandig koselig å vite at barna også setter pris på det, og ikke minst: de gir komplimenter og skryter av oss voksne. 

Litt før klokka 18.00 satte vi over på NRKsuper og ventet utålmodig på at årets julekalender skulle starte. Vi hadde satt frem pepperkaker, mandariner og julebrus og fyrt på julelyset fra black design som sprer slik herlig julelukt i huset. Julekalenderen som vi har sett x-antall ganger før, er fortsatt like koselig, og vi har startet nedtellingen til julaften. Blandingen av pepperkaker og skrellede mandariner lukter bare helt magisk! Ventetiden mot julaften kommer til å bli veldig koselig, selv om jeg hadde en helt annen mening for en uke siden.

Med denne koselige gjengen teller vi ned mot julaften, jul i blåfjell.

Nå kjenner jeg at det er på tide å virkelig begynne med julegavene! Har bare kjøpt 6 stykker og har 40 igjen...Noe av det værste jeg vet er å handle julegaver. Alle er så stresset i butikkene, servicen er på langt nær like bra som ellers i året og det er vanskelig å kjøpe julegaver til mennesker som egentlig har alt. Ting har uten tvil endret seg de siste årene, før hadde man ikke råd til å kjøpe seg alt man ønsket seg, men det gjør man nå. Dermed blir det vanskeliger å handle julegaver til hverandre til min store fortvilelse! Heldigvis har jeg tatt vare på julegavelista fra i fjor, så jeg vet hva som ble kjøpt eller laget. Slik risikerer jeg ikke å handle det samme i år.

Jeg begynte forresten å spotte i dag, så det kan tyde på at mensen er i rute. Skal ikke ha den før i neste uke. Tanken om at alle sprøytene hadde påvirket kroppen min har streifet meg, men siden jeg begynte å spotte, er det ingen tvil om at kroppen min er upåvirket av alle hormonene. Regner med det blir en telefon til HFS i begynnelsen av neste uke, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt spent på å høre om hva som skjer videre med oss. Men det er ikke slik at jeg tenker på det hver dag, det med prøvingen har virkelig blitt lagt bakerst i tankeboksen, og i natt sov jeg veldig godt. Selv om vi la oss noe sent, sovnet jeg rimelig kjapt, og jeg sov i 7 timer. Siden forrige fredag har søvnen vært minimal, og det er veldig slitsomt. Nå kan det virke som jeg har fått bearbeidet tankene, skuffelsen og sinnet såpass at nattesøvnen kan bli normalisert. Godt å endelig ha livet sitt tilbake! 

Når det kommer til Lillemor og hennes syklus, så har hun fortsatt ikke fått mensen! Det er nå hele 70 dager siden hun hadde mensen sist. Så lenge har det aldri gått fra en periode til en annen. Hva som forårsaker denne skrudde syklusen er jaggu ikke godt å vite. Har prøvd å få henne til å ringe fastlegen sin, men hun nekter, for hun mener at fastlegen ikke kan gjøre noe for henne. Hormonprøvene hun tok for noen måneder siden var visst helt ok. Forøvrig er Lillemor overbevist om at hun, i begynnelsen av 30 årene, er kommet i overgangsalderen!! 


Da er det 23 dager igjen til julaften, og jeg gleder meg!




Klemmer fra