Viser innlegg med etiketten Ferden mot målet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ferden mot målet. Vis alle innlegg

fredag 16. januar 2015

Puster lettet ut nå!

Tuppen har vært på ultralyd, og hadde MANGE fine eggposer! Spesielt på venstresiden. Har dessverre ikke noe antall å komme med, da Tuppen var inne alene og var mer enn lykkelig over resultatet.

Etter at Haugesund fikk all infoen fakset over, så kom beskjeden: Vi trenger bare en 300 ml sprøyte (en dose), denne settes i dag. Så er det el-sprøyta i morgen kveld, og oppmøte i Haugesund mandag morgen! Så klexane har tydeligvis gjort underverker, og det var heller ikke krise å misse sprøyta i går.

Nå er det bare å bruke helgen på kos og avslapping, min elskede går en hard mandag i møte. Jeg skal være til stede så godt jeg kan, uttaket blir nok dessverre uten meg. Med mindre Plutten klarer å sitte i vogna si og se en film på nettbrettet da, så kan vi begge være der for Tuppen/mamma.

Vi skrives!

Klem Lillemor

tirsdag 6. januar 2015

Da er det på 'an igjen!

Etter sist forsøk så måtte vi nok en gang legge bloggen på hylla, rett og slett fordi det ble for sårt. Men med nytt år og nye muligheter, er vi back in the game.

Nå har jula vært ei nesespray-jul for Tuppen, og i dag begynner hun på sprøytene. Både gonal-f og klexane. Så er det ultralyd i neste uke og forhåpentligvis blir det ett besøk i Haugesund om 14 dager.

Jula har bestått av late dager, god mat og ett nytt familiemedlem, en liten guttepus på 12 uker. Så det var med stor glede for oss voksne å ta ned julepynten, da treet har vært ett kjempeleketøy for både 2-åringen og kattungen. Som nå går under navnene Hyss 1 og Hyss 2 (dialekt for ramp om du måtte lure;)). De to har virkelig funnet tonen seg i mellom, og det har vært veldig moro å se på de, til tross for at vi har hatt ett stort forbruk på julekuler.

Vår store lillemann er fortsatt en aktiv gutt, men av få ord. Han observerer og forstår, men sier ikke så mye selv enda. Men det dukker stadig opp ett og annet nytt ord, og på selveste julaften sa han pakke. Også dette til stor glede for oss voksne.

Vi har vært mer aktive på instagram enn her inne, så har du ikke fått med deg bildene vi har lagt ut der, så må du søke opp regnbuebabyen på instagram!

Klemmer fra Tuppen og Lillemor

torsdag 1. mars 2012

Hjemme!

Da har vi kommet oss inn dørene hjemme, og det var utrolig godt å komme hjem. Har vært en slitsom tur for meg, ettersom det ble en del turbulens på flyet, og smertene merkes enda bedre i "humper". 

Orker ikke å skrive noe voldsomt langt innlegg nå i kveld, men kommer sterkere tilbake i morgen med grundig oppdatering på vår reise og opplevelse i forbindelse med IVF forsøk nummer 2 i Haugesund. 

Er det noen som har noen spørsmål, uansett hva det måtte være, tar vi i mot disse på mailadressen vår: regnbuebabyen@hotmail.com

Nå skal resten av kvelden nytes i pysjbuksa i horisontal stilling på sofaen, med favorittserien på tv2, og med masse gode tanker fordi vi har en liten fighter i hulehybelen. :D



I teorien....

Dro til Hfs 3 timer før det første avtalte møtet med dem ettersom de ville undersøke meg først. Vi satt en god stund og ventet, men det var forsåvidt veldig greit. Sykepleierne kom innom å pratet med oss og vi lo av hvor stor magen min var blitt. De spurte også hvordan formen min var, for de så at jeg ikke var helt meg selv.

Uansett, legen sa han ikke behøvde å undersøke meg først og at vi heller skulle ta ultralyd ved innsettet. Ble hentet inn og la meg tilrette i stolen, og var veldig spent på hva han ville si når ultralyden ble foretatt..."joda, du er greit overstimulert. Her er det en god del vann i bukhulen og eggstokkene dine måler ca.8cm på hver side. Folliklene vi tømte på torsdag har nå fyllt seg med væske. Vi gjør likevel et innsett, men vær obs på at symptomene vil forsvinne om en uke om du ikke blir gravid, og blir du gravid vil det bli værre. Du må passe på å drikke nok vann og hold deg unna mat som binder vann i kroppen."

Av de 19 eggene som ble tatt ut gikk altså 8 videre til icsi behandling,5 hadde delt seg fint til i går mens over natten har 4 utviklet kjernefeil. Vi satt altså igjen med 1 egg idag og nå håper vi at det holder seg der til november.

Skriver et mer detaljert angående uttak/innsett og resten av opplevelsen når vi kommer hjem. I
teorien er vi altså gravide....Satser på at dette er gullegget!

Klemmer fra en veldig redusert Tuppen, Lillemor hilser :-D

torsdag 2. februar 2012

I nattens mulm og mørke....

I går kveld hadde jeg og Lillemor kosekveld. Plantet oss godt ned i sofaen, og satt å skravlet om alt mellom himmel og jord. Vi tok en pils hver og spiste noen biter med spekepølser som ble kjøpt av en omreisende selger rett før jul. Fantastisk gode pølser og de passer perfekt til pils! Til tross for at vi er "på slanker'n" så fikk vi ikke dårlig samvittighet, for vi har ikke hatt noen utskeielser siden vi startet. Og noe godt må man unne seg innimellom, hvis ikke sprekker man totalt og ramler tilbake til gamle synder. Er faktisk veldig deilig å tenke på at det ikke har vært brus i kjøleskapet vårt på mange uker, for det var den aller største lasten vår.  

Etter at pils og pølserbiter var fortært la vi oss på hver side av sofaen for å se CSI, og det endte med at vi begge sovnet på sofaen. Lillemor sov hele natten på sofaen, men jeg derimot gjorde noe jeg ikke har gjort siden jeg var 13 år gammel!
Skjønte ingenting når klokka ringte i morges, for jeg lå ikke lenger på sofaen, jeg lå i senga til guttungen... Jeg har altså gått i søvne! Ned ei bratt trapp og gjennom hele huset i stummende mørke, for så å legge meg på et soverom jeg aldri har sovet på. Jeg husker ingenting av selve hendelsen. Hva som har fått meg til å gå i søvne er ikke godt å si, ei heller hvorfor jeg gikk dit jeg gikk. 


Lillemor var passe irritert på meg i morges for hun hadde våknet i natt, og da var jeg borte. Hun gikk gjennom hvert eneste rom i huset og fant meg da på det rommet som ligger nederst og lengst bort fra alt i huset. Hun var sikker på at jeg hadde gått dit med viten og vilje fordi jeg ikke ville sove sammen med henne. Fikk henne til å forstå at jeg faktisk ikke skjønte noe som helst da jeg våknet, og at jeg hadde gått i søvne. Og hvorfor skulle jeg ikke ville ligge sammen med henne? Jeg elsker henne jo, og det vet hun.
Det kunne i verste fall gått riktig ille, for trappa vår er veldig ekkel å gå i og vi har trynet i den mange ganger. Men her tasser jeg ned trappa i stummende mørke. Er litt lettere rystet over hva jeg gjorde i natt, jeg har forsøkt å huske, men det er totalt blankt. Hadde sikkert vært et morsomt syn å se seg selv på film.


Tviler på at man går med hendene rett ut,
slik samtlige bilder av søvngjengere viser...
Bildet er hentet fra artybuzz.com

Dag to med spray går bedre enn i går. Virker som nesen er blitt vant til sprayen, så den svir ikke like ille som i går. Når kløen i munnen blir for ille etter sprayingen tar jeg bare en allergitablett så går det over. Mens jeg sprayer må jeg ha noe å se frem i mot, og det jeg teller ned mot nå er den dagen vi skal på ul. Det er bare 22 dager igjen, og dagene kommer til å gå fort. Er veldig spent på hvordan resultatet blir denne gangen ettersom jeg er satt på et lengre regime.  

Slik ser alarmene mine ut for tiden.



Spraytøs!

Jeg kan herved kalle meg for en skikkelig spraytøs! Startet ikke akkurat så veldig bra i morges...Ble så få timer med søvn i natt, at når klokka ringte 08.00 så hadde jeg ikke hørt den! Brå våknet kl.09.00, og var ganske så fortumlet, og skjønte ikke at klokka ikke hadde ringt enda. Det var helt til jeg kikket på klokka og innså at den faktisk var ni og ikke åtte. Var snar med å få spraya. Plagdes litt og fikk bare en liten dusj, og måtte derfor ta enda en dose, men denne gangen ble det i korrekt mengde. De to andre gangene jeg har sprayet har gått veldig bra. 

Er tidlig å skulle merke noen av de typiske bivirkningene tror jeg, men det eneste jeg kan si om hvordan sprayen har påvirket meg er: den svir spesielt bak i svelget, det gir meg samme kløe i munnen som da jeg spiser mat jeg er allergisk i mot og jeg blir litt småhoven inni nesa. Svie i svelget og småhoven inni nesa er ting som kommer om jeg må bruke vanlig nesespray, så synes ikke det er noe rart at jeg reagerer på samme viset med synarela selv om det er andre virkestoffer i den. Så til nå vil jeg si at alt helt som normalt, men det tar vel litt tid før kroppen merker at jeg driver å dytter innpå med medikamenter.

Noen av dere andre sprayere som kan fortelle når eventuelle bivirkninger kom, og hva var det verste?



onsdag 25. januar 2012

Bloggtørke!

Mens vi venter på at jeg skal starte opp med sprayen Synarela føler jeg at vi ikke har så veldig mye å skrive om. Hva vi spiser til middag og hva vi gjør etter jobben blir liksom ikke interresant for andre å lese om. 


I går hadde vi veiedag for oss begge for å se om kostholdsendringene har gjort noe med kroppene våre. Og det har det, vi har begge gått ned 4 kilo på en uke. Jeg (Tuppen) har gått inn 12,5 cm tilsammen, mens Lillemor har gått ned hele 18 cm. Vi har målt oss rundt bryst, mage, hofte og lår. Til Lillemors store fortvilelse så har hun mistet hele 8 cm rundt puppene! Vi skulle egentlig trent både pilates og yoga her hjemme, men Playstation ville ikke spille av dvd-platene. Derfor har vi nå gått til innkjøp av en billig dvd spiller slik at vi kan får startet opp med trening her hjemme. Regner med at vi vil merke at vi krymper enda mer når vi får startet opp med skikkelig fysisk aktivitet! Er veldig spent på hvor mange kilo vi klarer å gå ned til vi skal til Haugesund i uke 9.


I dag er det akkurat en uke til oppstart med Synarela sprayen. Alle medikamentene vi behøver for dette forsøket er bestilt og ligger på apoteket og venter på å bli hentet. Alt vil bli hentet i neste uke. Har ikke tenkt så veldig mye på hvordan sprayen vil påvirke kroppen min, men håper jeg slipper unna de verste bivirkningene. Det verste jeg har hatt av bivirkninger siden vi startet opp denne prosessen er hva metformin tablettene har gjort med kroppen. For det første har de skapt store problemer med magen og utrolig kvalme, men det som er synlig og som gir meg arr, er alle kvisene jeg har fått øverst på ryggen.
Men hva gjør man vel ikke for å få oppfylt sin største drøm?

Drømmehuset som vi har siklet på siden i fjor sommer ble solgt i dag. Det ble solgt over takst, og vi var ikke interessert i å betale mer enn prisantydningen siden det var endel som måtte gjøres med huset. Vi har derfor begynt å se på andre hus, som vi har sett på tidligere, og får se hva som skjer framover. Vi har begge funnet ut at det er vanskelig å få seg jobb når man bor langt unna ved bare å sende søknader, så vi må trolig reise nedover til Sørlandet for å prøve lykken på jobbfronten. 




torsdag 8. desember 2011

Misforstått...

Igjen har vi vært uten nett, og det er helt utrolig hvor avhengig man er av internettet i dagens samfunn. Fikk ikke betalt en haug med regninger, og måtte i banken isteden. Kan ikke huske sist jeg var i banken og betalte der...Men nå har vi nett, og leverandøren vet ikke hva som er årsaken til det ustabile nettet. Vi mistenker at det har noe med koblingen inn til huset, for den var vistnok gammel og utslitt fikk vi vite da vi byttet leverandør i fjor. I skrivende stund har vi ikke råd til å fikse det, da pengene er forbeholdt den store drømmen vår.

Ringte til HFS her om dagen for å høre om de hadde sendt avgårde brevet med reseptene. Var litt bekymret for at det ikke skulle komme frem, ettersom jeg får mensen igjen midt oppi jula (mellom 28-31.12) og jeg var ikke sikker på om klinikken hadde åpent i dette tidsrommet. De har åpent med redusert kapasitet i romjula, så når mensen kommer skal jeg igjen ringe HFS slik at de får notert det ned i journalen min. Jeg måtte selvfølgelig spørre mer om hvordan dette med nedregulering fungerer, og jeg har virkelig misforstått sist jeg pratet med dem....Brevet er ikke sendt, men det er ikke noe som haster egentlig. Jeg bare syns at det er greit å ha slike papirer hjemme, slik at jeg har dem når jeg behøver dem.


Når jeg får mensen neste gang skal jeg ikke starte på spray første dag som jeg trodde! Etter første blødningsdag er det bare å begynne å telle dager, for jeg skal ha oppstart på dag 20, og skal bruke spray i 20 dager før jeg skal over på gonal-f. Hvor lenge jeg skal bruke gonal-f avhenger selvfølgelig av hvordan resultatet er ved scanningen. Men det blir sikkert rundt 10-12 dager denne gangen også. Dosen på gonal-f er også trappet opp, fra 150 ie ved forrige forsøk, blir den økt til 225 ie ved neste oppstart.
Ut fra mine beregninger blir det trolig uttak i midten av februar, om medikamentene har den virkningen vi ønsker. Blir det klaff da, vil vi få termin like rundt julaften 2012. Vi har selvfølgelig snakket litt om neste forsøk, men vi tar det som det kommer, og håper selvfølgelig det går bra. Det er ikke som forrige forsøk at vi var overbeviste om at det kom til å gå bra, vi var ikke innom tanken engang på at det kunne gå galt! Dermed ble fallhøyden veldig stor når forsøket gikk skeis. Vi har lært av forrige opplevelse, og tror ikke noe som helst før vi sitter her med positiv test i hånda. Selv om det var veldig kjipt det vi opplevde, er vi en erfaring rikere og vet hvordan det er om vi skulle komme i samme situasjon enda en gang.
Men vi håper selvfølgelig på det beste, og håpet må man aldri miste.


Lovte dere et innlegg om stearinlys, men de var utsolgt for hvite kubbelys, så det ble bare kjøpt inn vanlige stearinlys. Får heller lage ett innlegg om kubbelys ved en senere anledning. For å lage disse lyspakkene bruker du bare de samme tingene som ble brukt til å pynte tennbrikkettboksene.
 

Lyspakkene inneholder 6 lys. Passer fint å gi bort sammen med
fyrstikkeske og servietter til noen som har alt. :)
Har fortsatt ikke handlet fler julegaver og kjenner at panikken er i ferd med å angripe! Må vel gjøre noe med det og starte shoppinga. For verken jeg eller Lillemor er interessert i å handle julegaver i siste liten og rett før julaften, og da må vi nesten starte snart for å unngå det. De jeg sliter med å finne julegaver til hvert år, er besteforeldrene mine...  
Noen som har tips til hva man kan gi i julegave til mennesker på nesten 80 år?

EDIT: Av og til tenker både jeg og Lillemor veldig feil!
Vet ikke hva vi hadde i hodet når vi regnet oss frem til en eventuell termin ut fra det forsøket som skal utføres på nyåret. Men at vi var helt på villspor er veldig sikkert. Om ting går rette veien på forsøk nummer to, vil vi få termin i begynnelsen av november 2012 og ikke nærmere julaften 2012. 


 
Hilsen fra

torsdag 24. november 2011

I morgen skjer det!!

Nå er det 17 timer til det store skal skje! Er veldig spent på hvordan det har gått i varmeskapet....Gir dere en oppdatering i morgen når vi er ferdige. :-D

Tuppen

tirsdag 22. november 2011

Avreise....

Bare sånn kort innpå!

Setting av sprøyta i går 21.30 tok jeg meg av da Lillemor fikk kalde føtter da hun så sprøytespissen. Men hun dyttet inn stemplet på sprøyta, så hun va den som sørget for at innholdet i sprøyta gikk inn i magen min. Teamwork!

Da er det ikke mange timene til vi reiser, faktisk bare tre timer! Kofferten er ferdig pakket, jeg er nydusjet og Lillemor ligger og sover enda. Er utrolig deilig å få reise med fly hele veien, og jeg gleder meg til vi kommer til Gardermoen. Det blir noen timers venting der før vi skal videre til Haugesund, så litt kikking i butikkene og en liten matbit er det som venter oss der. Kanskje vi får handlet noen julegaver? 
Håper bare at formen min holder seg noenlunde. Begynte i går kveld å nyse noe voldsomt og var sikker på at jeg ble akutt allergisk. Dyttet i meg en zyrtec og trodde at det skulle gå over, men jeg tok dessverre feil. Det ble bare værre utover natta, tett i nesa og snørra renner konstant! 
Forkjølelse har vel ikke noe betydning for IVF-forsøket vårt?!

Er litt usikker på om jeg skal pakke ned pc'n i kofferten, må nesten høre med Lillemor når hun våkner for det er hun som må løfte på kofferten. 

Om det blir oppdatering på bloggen vår mens vi er nede i Haugesund vet jeg ikke, men det klør alt for mye i fingrene mine til å ikke oppdatere bloggen. Ikke minst, dere sitter der ute og venter på rapport fra meg. Jo, jeg skal få til å få blogget mens vi er borte. :)

PS!! Jeg gruer meg ikke til uttaket i morgen. (i alle fall ikke enda...)




Klemmer fra

lørdag 19. november 2011

Etterlengtet oppdatering?!

Beklager at oppdateringen kommer noe sent, men formen min var bedriten i dag etter undersøkelsen, pluss at det var masse som måtte ordnes. Har nå fått bekreftet timeavtale på HFS, bestilt avreise og hjemreise samt hotellovernatting. Etter at dette var fikset klarte jeg ikke mer, og måtte legge med nedpå for noe timers søvn. 
Noen timers søvn gjorde underverker, og vi laget skikkelig god fredagsmat før vi dro avgårde på Twilight, Breaking Dawn part 1, som forresten var en sinnsykt bra film! Bare så innmari synd at det er ett helt år til neste film kommer!...

Anbefales!

Hvordan gikk det på undersøkelsen idag da? Joda, det gikk kjempefint. Var veldig øm, spesielt på venstresiden. Men der har jeg hatt innmari vondt de siste dagene, men når vi fikk høre resultatet av antall follikler, så er det kanskje ikke så rart at jeg har hatt litt vondt....Lillemor kunne bli med på undersøkelsen i dag, noe både jeg og gynekologen satte stor pris på. Veldig godt å ha henne ved min side, og gynekologen ga henne umiddelbart rollen som sekretær! Hun fikk ansvaret for å skrive ned hvor mange follikler han fant, og størrelsen på dem. 

Nå ligger arket ute i bilen, men jeg kommer ALDRI til å glemme antall follikler. Årsaken til dette, er at Lillemor spurte meg på lørdag i forrige uke om hvor mange follikler jeg trodde gynekologen ville finne. Da svarte jeg 17!!! Jeg sa også til den hyggelige sykepleieren på HFS da jeg pratet med henne tidligere i uka, at jeg hadde som mål å få 17 follikler. Hun bare lo av meg, og sa: "du skal være glad om du har mellom 5 og 10". Kan vel si at jeg har motbevist det, for det VAR 17 (!!!!!!) follikler i dag. Litt varierende størrelse, men de ligger fra 10-16 mm i gjennomsnitt. Da er det kanskje ikke så rart at magen min ser ut som en sperreballong....Og nei, den har ikke blitt mindre.

Hva skjer de følgende dagene? Jo, jeg skal fortsette på gonal-f med samme dose som hele tiden, altså 150 ie, skal også fortsette med orgalutran. Det blir to dager til med disse sprøytene, før det braker løs på mandag! Klokken 21.30 skal eggløsningssprøyta ovitrelle settes. Det som da blir neste er egguttak på onsdag klokken 09.30, altså 36 timer etter at ovitrelle er satt. Fredag blir det innsett av egg (forhåpentligvis) og vi vil i praksis være gravide neste fredag om alt går slik vi ønsker. Åååååh, dette er så utrolig spennende! Nå svirrer selvfølgelig tankene rundt, men denne gangen er det: "hvor mange egg får de ut, blir noen befruktet, isåfall hvor mange egg blir befruktet, får vi noen egg på frys??"

Som dere hører, vi går en utrolig spennende tid i møte!


Klemmer fra

torsdag 17. november 2011

En forsmak på graviditet!

Nå er det bare to dager, eller mer konkret 32 timer og 50 minutter til jeg skal på ultralyd! Lillemor er dessverre på jobb, og får ikke vært med på den mest spennende ultralyden.  Gleder meg som en unge på julaften til dette, og vet at fredagen blir veldig hektisk for oss. Heldigvis fikk jeg time så tidlig på dagen at det skal nok ikke by på noen problemer. 

Det er ganske mye som skal skje etter at gynekologen har undersøkt meg, og skrevet ned resultatet på skjemaet vi fikk med oss fra HFS. I og med at lokalsykehuset ikke tar på seg ansvaret å sende resultatet på faks (for de mener det ikke er trygt nok, og at pasientopplysningene kan komme i feile hender) så vil jeg få med meg skjemaet hjem. 
Her hjemme skal jeg scanne det inn, og sende det på mail til HFS ettersom jeg ikke har tilgang til faks. Mens jeg venter på telefon fra Haugesund må jeg selvfølgelig ringe Lillemor å fortelle hvordan det gikk på ultralyden.
Håper selvfølgelig det tar veldig kort tid før Haugesund ringer oss for å fortelle hva som skal skje videre. Blir det flere dager med stimulering, eller blir fredagen den siste dagen jeg setter sprøyter på meg selv? Eggløsningsspøyta ligger trygt i kjøleskapet på apoteket, og den henter jeg ikke ut før jeg har hørt noe mer fra Haugesund.


Så snart Haugesund har ringt oss, er det bare å be dem om å sende bekreftelse på behandling til pasientreiser på faks. For å ha kontroll på hvordan vi reiser, må jeg ringe pasientreiser selv. For de rekker ikke å sende oss billetter i posten siden alt skjer innenfor en veldig tidsbegrenset periode. Hvordan vi løser dette med billetter og slikt, og hvordan og hvorfra vi reiser er heller ikke sikkert. Er litt småfrustrerende at man ikke vet noe som helst! Eller jo, vi vet at vi skal til Haugesund....
Har allerede kontaktet hotellet vi bodde på sist, for å sikre oss overnatting. Har ikke booket rom enda fordi vi ikke vet datoen, men vi vet at de har masse ledig kapasitet fra mandag til torsdag. Har også ordnet barnevakt til hunden og ungene. Alt det vi har kunnet fikse er ordnet, nå er det bare å vente. Vente på en konkret dag for uttak! Nervepirrende.


Har skrevet tidligere at formen min ikke har vært noe særlig, og deriblant at magen min er opphovnet og stinn. Magen er stenhard, og jeg har virkelig gravid-mage, men uten noe spire inni. Til vanlig har jeg ikke noe særlig med mage, og det er utrolig at ingen har reagert på hvordan magen ser ut. Men jeg har vel vært flink å kle meg i klær som skjuler magen. Lillemor er veldig sikker på at vi får klaff på første forsøk, og jeg lever i håpet jeg også. Dette er uten tvil det største vi har vært med på i livet!


Absolutt ingen tvil om at stimuleringen fungerer!
Sjekk den magen!
På bildet står jeg helt normalt, og jeg presser ikke ut magen. Måtte prøve igår, bare for morro skyld å dra inn magen, men det funket dårlig! Den forble like stor...Synes egentlig det er litt morsomt at magen har gått fra flat til veldig gravid-mage. Er bare en liten smak på hvordan magen etterhvert vil se ut når det endelig kommer en spire inni der....




Klemmer fra


tirsdag 15. november 2011

Fikk lettet på hjertet!

Med null nattesøvn atter engang, forårsaket av kvalme, urolig mage og masse tanker, måtte jeg bare ringe HFS i dag. Etter å ha lest på pakningsvedlegget til sprøytene jeg stikker i magen hver dag/kveld, så er OHSS det som bekymrer meg mest av alt ettersom jeg er mer disponert for det på grunn av PCOS. 

Det som er faresignalene for OHSS:
"Symptomer kan være buksmerter, oppsvulming av buken, kvalme, brekninger, diaré, vektøkning, redusert urinstrøm og pusteproblemer. Komplikasjoner kan omfatte dannelse av blodpropper. Dersom du merker slike symptomer, kontakt legen din umiddelbart."

Nå har jeg bare hatt moderate buksmerter, buken står som en sperreballong og jeg ser ut som jeg er 4 måneder gravid allerede, kvalme og diaré. Men samtidig så kan metformin være en synder til både kvalme og diaré. For å få svar på mine bekymringer ringte jeg å snakket med sykepleieren som hadde oss til samtale når vi var der i september. Ei veldig hyggelig og behagelig dame. Jeg buste ut med mine tanker og bekymringer og lurte på om jeg burde ta ultralyd før fredag. Hun ga meg masse beroligende ord, og på slutten av samtalen satt vi bare å lo begge to. HERLIG! Aaaah, ett tonn med bekymringer er borte fra hodet mitt. For det er som jeg tidligere har sagt: de vet hva de holder på med, og dosen jeg har med gonal-f er ikke spesielt høy, og for å få dette til må de uansett stimulere meg. Hun kunne også fortelle at om jeg skulle ende opp med å bli overstimulert, så vet de hvordan de behandler det, og jeg har ingenting å bekymre meg for. Hun skulle forresten også være behjelpelig med å skrive en faks til pasientreiser slik at vi får dekket reisen. Lillemor får selvfølgelig være med.

Derfor fortsetter vi slik som før, og vi ser frem mot fredagen! Får bare forsøke å klare meg så godt jeg kan gjennom dagene når kvalmen herjer som værst og magen ikke spiller på lag. Har kjøpt inn masse ulike tørre kjeks, slik at jeg får i meg litt mat om dagene. Det frister ikke med mat både fordi kvalmen herjer og at magen slår seg komplett vrang hver gang det dumper noe mat nedi magesekken, uansett hva det er! 
Jaja, får se det positive i det. Jeg er i alle fall godt forberedt på en eventuell graviditet!


Klemmer fra 

mandag 14. november 2011

Orgalutran

Japp, da er kveldens siste dose med diverse medikamenter inntatt, deriblant orgalutran sprøyta som jeg gruet meg til. Spissen var ikke noe lengre enn gonal-f, men litt tykkere. Var ikke like lett å stikke sprøyta inn som med gonalen, men det gikk fint. Det vondeste var faktisk å aspirere (dra stempelet tilbake for å sjekke at den ikke kom blod i sprøyta, skulle det komme blod, måtte sprøyta kastes) og den tok litt lengre tid å sette, for alt skal gå så sakte. Spurte Lillemor om hun ville sette den på meg, men det turte hun ikke.
På gonalen er alt selvregulerende, når sprøyta har gitt fra seg fire klikk, så er man ferdig. Eller, man skal vente 10 sekunder før man drar ut spissen. 


Den største forskjellen på gonal-f og orgalutran er at sistnevnte merket jeg veldig etterpå, mens jeg ikke merker noe til at jeg har tatt gonal-f. Det svir som bare rakkern inni magen på stikkstedet!!! For de av dere som har prøvd saltvannspapler i forbindelse med fødsel vet hvordan dette føles, kan også sammenlignes med et vepsestikk.
Stikkstedet har også blitt rødt og hovent, så jeg gleder meg ikke til neste dose. Kommer til å ha fire røde brennende hovne rundinger på magen på slutten av denne uka.
Jaja, hva gjør man vel ikke for å få sin største drøm oppfylt?! 

Har ikke merket noe til noe smerter i eggstokkene, så jeg er litt usikker på om jeg skal ringe sykehuset for å få ultralyd før den ordinære timen på fredag...

Da var man igang med orgalutran. Enda et steg nærmere målet!

Klemmer fra

Stinn....

Undersøkelsen på fredag gikk veldig bra. Ventet i 2,5 time før jeg ble tatt inn, og tiden gikk faktisk veldig fort. Hadde tatt med meg en stor pose med garn, men når jeg skulle sette meg ned å hekle, fant jeg ikke heklepinnen! Er det mulig? Ta med seg så mye garn for å ha noe å gjøre mens man venter, og IKKE det viktigste? Hadde til og med fått med meg saksa...Ble passe oppgitt, og satte meg ned å leste gjennom et par ihjel-leste blader og aviser, passe furt. 

Jaja, tiden gikk greit unna, og mens jeg likevel var på sykehuset benyttet jeg sjansen til å ta blodprøvene som HFS skulle ha. Dama på labben knota litt og spurte meg hvordan hun skulle gjøre det! Hun klarte ikke å finne ut hvem som skulle ha svaret. Fint at de har kompetent helsepersonell som ikke klarer å tyde prøveskjemaet. Til og med jeg skjønte til hvilken sykehus prøvene skulle sendes, og jeg måtte forklare det henne det flere ganger før hun endelig skjønte hva jeg mente...Ble ikke noe mindre irritert at hun satt å pusta meg rett i ansiktet med den motbydelige røykånden sin. Tilgi meg dere som røyker, men jeg takler rett og slett ikke den ekle ånden, og ihvertfall ikke når den blir pusta rett opp i ansiktet på meg. 

Etter at prøven var tatt ble jeg hanket inn, og ting har forandret seg mye siden sist jeg var inne på sykehuset for å bli lagt i narkose. Tidligere ble man lagt inn på avdelingen, fikk et par beroligende og dyttet i ei seng frem til det man skulle inn på operasjonsstua. Nå blir man henvist til et rom med et par stoler, og sitter der til man blir hentet opp til dagkirurgisk avdeling. Der blir man tildelt sokker, crocks, sexy truse, sykehusskjorte og morgenkåpe. Så skal man inn på en liten samtale med en sykepleier for å gå gjennom hele forløpet og de forklarer hva som skal skje. (at de setter venflon og at man blir nøye overvåket under narkosen) Deretter blir man henvist til et lite avlukke som ligger vegg i vegg med der pasienter som har vært i narkose ligger å henter seg inn. I dette avlukket sitter det flere mennesker, kledd akkurat som meg mens de venter på at det er deres tur. Følte meg litt ubekvem å sitte med flere ukjente mennesker i den tildelte habiten jeg hadde på meg...Vi satt som på et samlebånd!
Ga uttrykk til sykepleieren at mye var forandret siden sist, og jeg synes at den tidligere måten å ta i mot dagkirurgisk pasienter var mer skånsom for pasienten.
Men det er klart, det er vel slik det blir når helse-Norge skal kutte i budsjettene. Satt i en halvtime sammen med disse menneskene, før en anestesisykepleier kom for å sette venflon på meg. Det har jeg gjort så mange ganger, så det var ikke noe å grue seg til. Han som satte venflon var i tillegg veldig flink, så det gikk supert å sette den inn. Måtte selvfølgelig skryte til han at han gjorde en god jobb, noe han satte pris på å få tilbakemelding på. 


Deretter ble jeg geleidet inn på operasjonsstua, hvor 4 mennesker ventet på meg. Hoppet opp på senga, fikk et oppvarmet helseteppe bredd over meg (noe som forøvrig var fantastisk deilig!) Anestesisykepleieren som satt venflon var også der, og forklarte hvordan han ville at jeg skulle ligge. Men først fikk jeg plassert blodtrykksmålet, så disse klistrelappene på brystet, pulsmåler på fingeren, sånne oksygensvamper i hvert nesebor og et rosa munnstykke for å holde munnen min åpen, dermed var jeg klar. Fikk legge meg på siden, med en ryggstøtte bak meg. Lå veldig godt på operasjonsbordet, og jeg følte meg veldig bekvem og ivaretatt. Fikk beskjed om at narkosen nå skulle settes, og det ville svi litt i armen. Kjente ikke noe til det, og hun som overvåker maskinene ba meg om å ta et dyp åndedrag gjennom nesen. Det er det siste jeg husker! Da de vekte meg etter inngrepet, husker jeg at jeg snakket om at jeg drømte og at jeg ville sove mer. Dermed var jeg borte igjen! Våknet opp på dette bråkete rommet, og irriterte meg over tv'en som sto på og pasienter som snakket. Jeg ville bare sove. Før når man hadde vært i narkose, lå man på intensiven, og der er det stille, for alle hvisker. Men her brukte virkelig alle ute-stemmen! Ææææh, slitsomt.
Uansett, jeg våknet til meg selv etter et par timer søvn. Fikk tilbud om mat, og takket selvfølgelig ja, for jeg var halvt i hjelsultet for ikke å glemme: TØRST! Ble litt paff da maten kom, for det var som en matpakke på papptallerken. Tre halve skiver og en liten juicepakke. Snakker vi nedskjæringer? Jadda, for før smurte sykepleierne maten oppe på avdelinga, og man kunne spise og drikke så mye man måtte ønske. Nå klager jeg ikke over mengden mat, for det holdt for meg. Men det er hele opplevelsen, alt skal være så effektivt og kostnadsbesparende i disse dager, at kvaliteten sykepleierene tidligere hadde har forsvunnet litt sammen med denne effektiviseringen.
Legen kom å snakket med meg og kunne fortelle meg at jeg fortsatt har magesår, og skader på spiserøret. Dette kommer nok av at jeg lider av reflux (lukkemuskelen fungerer ikke slik den skal, og magesyre kommer veldig ofte opp) Refluxen er vel fint lite de kan gjøre noe med, men det gjør meg ingenting. Knasker syrenøytraliserende når ting blir for ille, og det positive med reflux: jeg har ingen problemer med å spy...Ikke at det er noe jeg liker å gjøre, men jeg vet om andre som ikke får til å spy når de er syke. Ingenting er så ille som å være så utrolig kvalm og dårlig, og ikke få opp gørra i magen som forårsaker problemet. 


Fikk dra hjem kort tid etter at jeg hadde spist og drukket litt, men de glemte å ta ut venflonen. Lillemor mente jeg måtte tilbake for å få fjernet den. Men jeg har da jobbet med dette selv, så den fjernet jeg her hjemme. Skulle strengt tatt ikke kjørt bil, for jeg var fortsatt litt groggy. Var snar med å innta horisontalen på sofaen hjemme, og det tok vel ikke lange stunda før jeg var i drømmeland igjen. Sov noen timer, men var trøtt hele fredagen. 

Ringte forresten HFS før jeg reiste inn i narkosehimmelen, for jeg var litt bekymret over smertene jeg hadde i eggstokkene noen timer tidligere. Sykepleieren der kunne fortelle meg at dette IKKE var normalt, og at jeg måtte følge nøye med om dette fortsatte. Det var faktisk alt for tidlig til at gonalen hadde fått gjort noen innvirkning på eggstokkene mine! Så jeg måtte ringte til dem om dette fortsatte, for da skulle de ta en videre vurdering på hva som skulle skje. Har ikke hatt sånne intense smerter siden oppstarten på torsdag, bare litt murringer og det er utelukkende positivt!

Nå idag, på sprøytedag 4 føler jeg meg veldig stinn og oppblåst i magen. Favorittbuksa mi er merkbart trangere rundt livet, jeg er slik jeg bruker å være når jeg venter mensen. Får bare følge videre med på utviklingen, for jeg er livredd for å bli overstimulert! I morgen mandag er det oppstart på orgalutran, enda fler sprøytemerker på min oppblåste mage. ;) Har fortsatt ingen blåmerker på magen, og sprøytemerkene synes knapt nok. Det eneste jeg må huske på i morgen er at sprøytene IKKE han sette på samme plass. For å gjøre det enkelt for meg selv, så stikker jeg på hver siden av navelen i morgen. Gruer meg kanskje litt mer til orgalutran, for sprøytespissene er en centimeter lenger enn gonal-f spissene....
Men det går sikkert over all forventing. Uka har gått veldig fort, og den kommende uka kommer trolig til å gå like fort. Nå ser vi bare frem til ultralyd på fredag, så tar vi det derfra. Er utrolig spennende! 


Klemmer fra

torsdag 10. november 2011

Pirrende!

Klokka 14.30 satte jeg den aller første sprøyta med gonal-f! Var litt nølende når jeg skulle stikke, men plutselig så stakk jeg bare! Det gikk helt fint, kjente ikke stikket og heller ikke at jeg sprøytet gonal-f inn under huden. Er alle sprøytene like enkle å sette, så blir dette super-enkelt. Er absolutt ingenting å grue seg for. Vi er altså offisielt igang, og veien mot målet er veldig synlig.

Til tross for vanlig håndvask, sprita jeg hendene i tillegg til stikkstedet.
 WEEEEEEEEE!! Danser en jubeldans for oppstart!!


Klemmer fra