Viser innlegg med etiketten Engasjert. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Engasjert. Vis alle innlegg

torsdag 17. november 2011

En forsmak på graviditet!

Nå er det bare to dager, eller mer konkret 32 timer og 50 minutter til jeg skal på ultralyd! Lillemor er dessverre på jobb, og får ikke vært med på den mest spennende ultralyden.  Gleder meg som en unge på julaften til dette, og vet at fredagen blir veldig hektisk for oss. Heldigvis fikk jeg time så tidlig på dagen at det skal nok ikke by på noen problemer. 

Det er ganske mye som skal skje etter at gynekologen har undersøkt meg, og skrevet ned resultatet på skjemaet vi fikk med oss fra HFS. I og med at lokalsykehuset ikke tar på seg ansvaret å sende resultatet på faks (for de mener det ikke er trygt nok, og at pasientopplysningene kan komme i feile hender) så vil jeg få med meg skjemaet hjem. 
Her hjemme skal jeg scanne det inn, og sende det på mail til HFS ettersom jeg ikke har tilgang til faks. Mens jeg venter på telefon fra Haugesund må jeg selvfølgelig ringe Lillemor å fortelle hvordan det gikk på ultralyden.
Håper selvfølgelig det tar veldig kort tid før Haugesund ringer oss for å fortelle hva som skal skje videre. Blir det flere dager med stimulering, eller blir fredagen den siste dagen jeg setter sprøyter på meg selv? Eggløsningsspøyta ligger trygt i kjøleskapet på apoteket, og den henter jeg ikke ut før jeg har hørt noe mer fra Haugesund.


Så snart Haugesund har ringt oss, er det bare å be dem om å sende bekreftelse på behandling til pasientreiser på faks. For å ha kontroll på hvordan vi reiser, må jeg ringe pasientreiser selv. For de rekker ikke å sende oss billetter i posten siden alt skjer innenfor en veldig tidsbegrenset periode. Hvordan vi løser dette med billetter og slikt, og hvordan og hvorfra vi reiser er heller ikke sikkert. Er litt småfrustrerende at man ikke vet noe som helst! Eller jo, vi vet at vi skal til Haugesund....
Har allerede kontaktet hotellet vi bodde på sist, for å sikre oss overnatting. Har ikke booket rom enda fordi vi ikke vet datoen, men vi vet at de har masse ledig kapasitet fra mandag til torsdag. Har også ordnet barnevakt til hunden og ungene. Alt det vi har kunnet fikse er ordnet, nå er det bare å vente. Vente på en konkret dag for uttak! Nervepirrende.


Har skrevet tidligere at formen min ikke har vært noe særlig, og deriblant at magen min er opphovnet og stinn. Magen er stenhard, og jeg har virkelig gravid-mage, men uten noe spire inni. Til vanlig har jeg ikke noe særlig med mage, og det er utrolig at ingen har reagert på hvordan magen ser ut. Men jeg har vel vært flink å kle meg i klær som skjuler magen. Lillemor er veldig sikker på at vi får klaff på første forsøk, og jeg lever i håpet jeg også. Dette er uten tvil det største vi har vært med på i livet!


Absolutt ingen tvil om at stimuleringen fungerer!
Sjekk den magen!
På bildet står jeg helt normalt, og jeg presser ikke ut magen. Måtte prøve igår, bare for morro skyld å dra inn magen, men det funket dårlig! Den forble like stor...Synes egentlig det er litt morsomt at magen har gått fra flat til veldig gravid-mage. Er bare en liten smak på hvordan magen etterhvert vil se ut når det endelig kommer en spire inni der....




Klemmer fra


torsdag 27. oktober 2011

Dagens gode gjerning

Har lenge hatt en hel søppelsekk med klær og leker samt en pappeske med glass og pyntegjenstander stående i kjelleren. Og har lenge sagt at vi burde dratt avgårde med det til bruktbutikken. Idag var det bare å grave frem alt og lempe det i bilen. Fikk lagt til enda mer i pappeska ettersom jeg har ryddet enda litt mer. Damene som tok i mot det var veldig fornøyde med hva vi kom med, og da føltes det enda bedre å gi bort masse flotte ting vi selv ikke bruker. For ikke å glemme, pengene de får inn fra det vi har levert går til et bra formål. Fikk også sagt fra før vi dro at vi hadde noen møbler de gjerne kunne få, men da måtte de komme å hente det. Det sa de at de gjerne tok i mot, så da er det bare å vente på at de tar kontakt. Man føler virkelig at man har gjort en god gjerning.

Ellers skjer det ikke stort i hverdagen for tiden. Føler at tiden går så ulidelig sakte, men slik er det vel når man går å venter på noe. Begge sover dårlig om nettene fordi vi blir liggende å gruble på alt mellom himmel og jord. En gjenganger for grublinga er hva vi skal gjennom om kun kort tid. Får man bivirkninger av medikamentene jeg skal ta? Vil tablettene jeg skal få i forkant av inngrepet fungere? Vil jeg få lokalbedøvelse i skjeden før de stikker? Vil uttaket gjøre vondt? Hvor mange egg får de ut? Hvordan ser donoren ut? Hvor mange egg blir befruktet og klar til innsett? Blir vi gravide? 

Fikk forresten brev fra pasientreiser tidligere i uka, så det tok en måned fra vi sendte inn kravet til vi fikk det tilbakebetalt. Synes det er i lengste laget, i alle fall når vi måtte legge ut for hele reisa og oppholdet selv. Nesten alt ble tilbakebetalt, taxi og hotelloppholdet ble delvis innvilget. Vi skulle tatt flybuss fremfor taxi, men ettersom den ikke kom, ble vi pent nødt til å ta taxi. Men vi fikk dekt kostnadene flybussen ville kostet oss, omtrent halvparten av hva taxi kostet. For hotelloppholdet vi fikk dekt 330 per person. Er egentlig ikke så mye, med tanke på hvor kostbart det er å overnatte på hotell. Alt i alt, er vi vel fornøyde med hva vi fikk dekt, var vel omtrent 1000,- kroner i differanse på kravet vi sendte inn og det vi fikk tilbake. Når vi skal til Haugesund neste gang skal vi ringe pasientreiser på forskudd, så slipper vi å legge ut for reisen og oppholdet.

Nå er det bare å fortsette å telle ned dager mot sprøytestart.
*trommer utålmodig med fingrene*


Klemmer fra

lørdag 8. oktober 2011

Alkohol og nikotin

Da vi var innom sykehuset i går hang det en hylle på veggen med masse ulike reklamefoldere og blad. Vi endte opp med å ta med oss bladet BAM, som jeg leste på sengen i går. Koselig lesing, og jeg fikk sove godt i natt. :) 
Det andre vi tok med oss var en informasjonsfolder som Blå Kors står bak. Den tar for seg temaet graviditet og alkohol. For en drøy uke siden hadde Jordmoren et innlegg om akkurat samme temaet, og vi føler at emnet er så utrolig viktig at vi også velger å skrive om det. Vi skriver om det ut fra den informasjonen vi sitter med ut fra det Blå Kors har skrevet i sin brosjyre.

Alkohol, og særlig vin, har blitt en større del av det sosiale samværet med venner og familie, og det drikkes stadig oftere med barn til stede. Forbruket er doblet på ti år både blant voksne og hos ungdom.

"Ett glass vin kan du vel ta?!"
Gravide kvinner lurer ofte på om de kan ta et "lite glass" i sosiale sammenhenger. Om ett glass er for mye eller om helt OK vet forskere lite om. Forskning viser at selv små mengder alkohol kan hemme utviklingen av fosterets hjerneveller. Man kan aldri vite hvilken skade det ene vinglasset gjør.

Men en ting er sikkert: forsteret får like høy promille som mor. I tillegg bryter forsteret ned alkoholen saktere. Avfallstoffene fra alkoholden blander seg med fostervannet som det lille vesenet drikker. Og bakrusen varer lengre. I en voksen kropp gjør som regel ett glass vin ingen skade, men for et foster som utvikler hundretusenvis av hjerneveller i minuttet, er det en voldsom mengde.

Det sikreste er å avstå helt fra alkohol så snart man starter prøvingen på å bli gravid.
 
Dersom du vil vite mer om temaet, også etter at barnet er kommet, se også: Bevisste foreldre, en god start Det ligger masse nyttig informasjon på denne siden, og man kan også bestille gratis brosjyrer om fire ulike faser om alkohol og barn.
Anbefaler dere også å ta en tur innom her, barnesitater fra barn mellom 5-10 år som har kommet med sine forklaringer på alkohol og hvordan voksne oppfører seg når de drikker alkohol. Det er en internettside til ettertanke.

Printscreen fra internettsiden som er linket til over.
 Vi skulle ønske at det ble fokusert litt mer på røyk og snusing under svangerskapet, for dette er også noe som både påvirker og skader fosteret. På denne siden kan du lese masse om hva både direkte røyking og passiv røyking gjør med både fosteret og barnet etter at det er født. Når det kommer til snusing i svangerskapet er det forsket for lite på det ettersom det er så få kvinner som snuser. Men etter røykeloven kom har antall snusende kvinner økt betraktelig, er vel kanskje på sin plass å starte litt forskning på dette. Det er likevel påvist at snus er skadelig for både fosteret når det er i magen og etter fødsel om det blir ammet.

Så det er vel ganske klart: er du gravid bør du avstå fra både alkohol og snus/røyk.
Ellers så ønsker vi dere alle en flott helg. Ekstra lykkeønskninger går til Pergoberta som har egg som ligger å godgjør seg i varmeskapet i helga, og venter på å bli satt inn i hennes lune hybel på mandag! Vi krysser armer og ben for deg og din kjære Pergoberta!

Klemmer fra Tuppen & Lillemor

søndag 21. august 2011

Tenker og grubler....

Klarer ikke å la vær å tenke på det søteste huset som står i ei lita bygd på sørlandet. Selv om jeg vet at vi ikke får gjort noe mer med den prosessen før mandag morgen, så pusser jeg opp, maler og møblerer inne i hodet mitt....Jeg klarer rett og slett ikke å dytte det huset bort, og "glemme" det til mandag. Sitter her og ser tomt ut i rommet, og Lillemor lurer på hva jeg grubler over. Hvor jeg da svarer: behøver jeg virkelig å svare på det?...Nei, du gjør egentlig ikke det.
Som dere skjønner er jeg helt fjern for tiden, forviller meg inn i drømmeland på dagtid!

For både jeg og Lillemor fantaserer om livet på landet i det søteste huset vi har sett på lenge! Vi drømmer faktisk om det på nettene også. Snakker om å bli fanatisk opptatt av noe! Bare krysser fingrene atter en gang for at det blir vårt. Det er flere hus som er blitt solgt i området rundt, så vi føler vel at det begynner å brenne litt rundt oss, blir nesten litt stressa. 
Men, åååh, tenk så koselig vi kommer til å få det. Vi har allerede innredet barnerommet og  walk-in-closet, laget glassveranda, bygd uteplatt, malt stua, malt kjøkken og baderoms innredninga, byttet benkeplater og satt inn ny vask på kjøkkenet, satt opp gjestehus og paviljong i hagen og selvfølgelig malt det hvitt. ;) Dette er det jeg har drømt om i alle år, et gammelt hvitmalt hus litt utpå landet med tømmervegger og stor hage. 

Veldig idyllisk på tomta på drømmehuset.


Før så mislikte jeg å klippe gress, blir feil å si før, for egentlig er jeg ikke videre begeistret for det, men det kommer av at 70 % av tomta vår er skrå. Ingen liker vel å klippe gress i kraftig oppoverbakke? Helst skulle jeg sett at hele plena ble asfaltert! Har gjort meg endel tanker på at tomta på det huset vi sikler på, er over dobbelt så stor som den vi har i dag, og det er masse plen å klippe. Men hva gjør vel det når vi har kjøpt ny plenklipper som har fremdrift, og at tomta på drømmehuset er helt plan? Da klipper jeg mer enn gjerne plena ;)

Planen var at vi skulle begynne å pakke ned masse i går, men jeg ble overrasket av en heidundrende hodepine, med tilhørende kvalme. Lillemor ville at jeg skulle prøve en av hennes migrene tabletter, men da hadde jeg allerede dyttet innpå med ibux for å få bukt med faenskapen. Men neste gang, om det skjer, at jeg blir så dårlig, så skal jeg droppe ibuxen og høre på Lillemor. Derfor ble det ingen pakking, for jeg ble så utslått at jeg sov bort nesten hele ettermiddagen. Idag hadde vi rett og slett ikke lyst til å pakke, så derfor ble det heller gjort litt husarbeid. Satser på litt pakking i morgen.

Ellers så hadde vi fått en mail fra Medicus i går, hvor de skrev at de endelig hadde mottatt søknaden vår, og at hun skulle ta kontakt på mandagen for å planlegge hva som skjer fremover! :D Vi har derfor pratet endel om det å bli gravid, og om vi blir gravide samtidig. Om det klaffer nå innenfor to måneder så er det stor sannsynlighet for at i allefall en av oss er gravide i jula, og trolig er preget av litt kvalme. Men jeg er gladelig grisekvalm i jula! Ja, selvfølgelig er jeg glad for å være kvalm, jeg vil jo bære på en spire som skal vokse seg stor og sterk og komme til oss som et bitte-lite menneske! Håper så inderlig at spiren sitter, og det spiller ingen rolle hvem av oss som blir gravide først. Så lenge det fører til at vårt etterlengtede bitte-lille perfekte barn blir født, så er jeg ubeskrivelig lykkelig!
Ting føles så virkellig, det skjer ting, vi får hjelp fra en klinikk!! Akkurat nå føler jeg bare for å være litt Ronja Røverdatter å ta et skikkelig vårhyl! 
Kom akkurat på en kommentar som min bestemor sa til min mor rett etter at hun hadde fått vite at jeg hadde fått meg jentekjærest: jaja, det blir i allefall ikke barn av det forholdet!
Jeg skal da bevise for min bestemor at det SKAL bli barn av vårt forhold, for jenter kan faktisk få barn sammen, de bare behøver litt hjelp fra legen. 

Etter et linket innlegg på Flippy sin blogg, som igjen førte oss til IVF-fruen sin blogg, så endte vi også opp med å bestille boken Ønskebarn. De har utrolig kjapp leveringstid, vi bestilte natt til fredag, og i dag lørdan dumpet boka ned i postkassa vår! Skal nok lese litt i den før jeg legger meg. Boken handler altså om mennesker som ikke kan få barn på egenhånd.


Ønsker dere alle en fortsatt god helg, det lille som er igjen av den. 


Klemmer fra

fredag 22. juli 2011

22.07.2011

Dagen i dag begynte så fint her oppe, med blodprøvetaking på Tuppen, og så en tur på postkontoret for å hente stoffet hun bestilte fra Stoff og Stil her i forrige uke. Før dette satte vi tantebarna på toget, så vi var oppe tidlig. Sovnet på sofaen i to-tiden og våknet så til ett uvirkelig mareritt klokken halv fem.....

Regjeringskvartalet i Oslo hadde opplevd en eksplosjon. Benket oss ned foran tven og fulgte sendingen. Når vitneforklaringene beskrev trykkbølgen før det faktiske smellet så fastslo vi at dette måtte være en bombe som hadde gått av. Vi undersøkte om famile og venner som bor i Oslo hadde det bra, og det har de, så vidt vi har klart å klarlagt nå i allefall.

Så bikker klokken halv seks, og så kommer meldingen om på skytedramaet AUF's sommerleir på Utøya.... Så nå sitter vi her, fortsatt foran tven og er trist, lei oss, fortvilet og sint. Hvem er det som kan gjøre noe sånt? Håpløsheten som brer seg, hva kan vi gjøre på en slik dag? Har få ord som kan beskrive følelsene som går gjennom hodet og kroppen. Håper inderlig at ingen av de forulykkede er ungdommer utsendt fra det lokale ungdomspartiet.

Nå må vi være forsiktige med å tillegge det som har skjedd over på diverse muslimske ekstremorganisasjoner før vi vet helt sikkert. Og dersom det viser seg at det er en ekstremorganisasjon som står bak, la oss ikke dømme alle muslimer, ikke la sinnet og frustrasjonen gå utover våre nye landsmenn som også har blitt rammet i dag. Nå kan vi bare ta vare på hverandre og stå sammen. Det er da vi er sterkest!

Nå skal Tuppen og jeg pleie hverandre og kjærligheten, og oppfordrer alle dere der ute til å gjøre det samme: Ta vare på de dere har rundt dere, og ta ikke livet som en selvfølge! Til dere alle der ute som er bosatt i Oslo, så håper vi at dere har det bra, og at verken dere eller noen av deres kjære kom til skade under denne handlingen.

Våre tanker går til de døde, sårede og de pårørende etter denne terrorhandlingen...
Vi tenner nå lys for å vise vår respekt for de avdøde og sårede i denne tragiske hendelsen og oppfordrer dere til å gjøre det samme.
Vi tenner lys for de berørte i Oslo og på Utøya.


Triste klemmer fra  Tuppen & Lillemor

fredag 8. juli 2011

Mail....

Det er ille når du åpner mailboksen å blir paff over å finne mail fra CFC. Ja, for jeg hadde nemlig glemt at jeg hadde kontaktet dem! Nå begynner denne glemskheta å gå over stokk og stein. Mens jeg pratet i telefonen i dag fikk jeg en annen innkommende samtale, fra utlandet. Jeg svarer aldri på henvendelser per telefon som kommer fra skjult id eller nummer med mer enn åtte siffer. Liker ikke at folk ringer med skjult nummer, for det meste er plagsomme selgere. Har hørt alt for mye om folk som er blitt svindlet fra utenlandske nummer, så derfor svarer jeg ikke av prinsipp. 

Tilbake til mailen; jeg hadde fått avsatt tid til telefonkonsultasjon med lege førstkommende mandag! Det sto også hvilket nummer jeg skulle ringe, og til min store overraskelse var det samme nummer som prøvde å ringe meg tidligere i dag. Angret som en hund på at jeg ikke avbrøt samtalen jeg allerede var i, for å prate med CFC. Men jeg kunne jo ikke vite at det var de som ringte meg....Jaja, skal i alle fall prate med CFC på mandag, så får vi se hva som skjer. Var egentlig fast bestemt på å bruke Medicus, men det kan jo hende at CFC kan tilby behandling allerede nå i juli. Orker ikke å spekulere noe mer på akkurat det, får ta stilling til det på mandag etter at jeg har pratet med dem. 
Bildet er lånt fra google.
Er virkelig i baby-modus for tiden. Og det er fantastisk deilig! Har i flere måneder unngått forumer og nettsider med babyklær, møbler, gardiner, osv, men nå er det bare koselig å kikke innom på sider som overøses av de søteste babyting. :D
Skulle så gjerne vært en tur på IKEA....*drømmer meg bort*
Kjenner at jeg har lyst til å dra frem symaskinen å sy sånn über-cute vimpelrekke til å ha på barnerommet, men det er alt for tidlig. Jeg bobler over av kreativitet snart! Mulig jeg ender opp med å sy noe annet som vi kan ha som premie til vår kommende give-away. ;)

Glemte selvfølgelig at jeg også skulle ringe Medicus idag, for å sjekke hva som er forskjellen på IVF i naturlig syklus uten hormonstimulering og IVF i hormonstimulert syklus? Skjønner selvfølgelig at kroppen blir proppet full av medisiner i stimulert syklus, men kommer medisinutgiftene på toppen av prisen?
Jeg skulle også høre om hvem som helst kan få uten hormonstimulering? For jeg hadde helst sett at vi kunne gjennomføre et forsøk uten kunstige "tilsetningsstoffer"...

Noen som kan svare på spørsmålene over?

Fredagshilsen fra 

torsdag 7. juli 2011

Hva er viktig?!

Har hatt telefonen mer eller mindre konstant til øret store deler av dagen, og ja jeg har blitt litt klokere. 
Ringte HFS for å sjekke ut hvor vi er i løypa i forhold til ventelista. 

Dama i telefonen sa: "nei, i følge et brev vi sendte ut i februar er saken avslutta ettersom du har barn fra før." 
Jeg var snar med å svare: "eehhm?! Nei! det er ikke mulig, for han jeg snakket med i februar sendte en mail på at vi sto på ventelista, men sa på telefon at det ville ta litt tid"
Dama fortsatte: "eh, ja...vent litt. Jo, etter det jeg kan se så står dere på den samme plassen dere gjorde i februar. Dere har ikke rykket noe opp, for par uten barn blir prioritert."
En passe paff meg: "jaha? jaja, så lenge vi står på den lista kan vi ikke annet enn å vente da...vi får hjelp før eller siden. Takk for hjelpa." 

Slik jeg følte det etter at jeg hadde prata med henne på HFS, så står vi ikke på noen venteliste, men hun sa det bare for at jeg skulle klappe igjen nebbet! Hun kunne ikke fortelle meg hvilken plass vi hadde, og jeg nekter å tro at INGEN par som sto på lista har fått hjelp fra klinikken siden februar! og når folk får hjelp så minsker ventelista...Så hva som er greia der egentlig det vet jeg ikke, men jeg ikke tålmodighet til å vente på at vi skal rykke opp på ei liste som i mitt hode virker fiktiv. Ja, for da jeg ringte nedover til HFS i februar og pratet med dem etter vi hadde mottat brevet og spurte om vi ikke kunne få stå på ventelista, fikk jeg til svar at de ikke praktiserte med ventelister hos dem....
Derfor har jeg i dag gjort ulike undersøkelser angående dette prosjektet vårt.
Startet med å sjekke e-posten, og svar fra Stork-IVF var kommet. Fikk med en 45 siders blekke fullpakket av informasjon om den nye klinikken, prislista var også lagt med.
Har ikke rukket å lese noe særlig i brosjyra, men prislista derimot har jeg studert grundig! Om man tar den danske krona og regner om til norske kronasjer, så blir det ikke så rimelig likevel. I alle fall ikke når man sammenligner med prisene på Medicus. Med tanke på at man må kjøpe flybilletter kun få dager før avreise til Danmark, så blir det veldig kostbart. Hadde man visst at eggløsningen kommer på en gitt dag, så hadde vært enkelt å bestille billige billetter. Men vi er nå en gang ikke skapt slik. Dessuten må man ha en plass å overnatte, og det gjelder begge plassene. Vi har heldigvis slektninger i Trondheim, så vi får ingen store utgifter der.

Jeg ringte til Medicus og pratet med ei kjempesøt dame som kunne fortelle meg at det ikke var noen ventetid i det hele tatt!! De har stengt de to siste ukene i juli på grunn av ferie, så vi går glipp av denne perioden. 2.dag mens skal man starte på hormoner, for å forberede kroppen til IVF, så vi har uansett ikke klart det om de ikke har tatt ferie i juli ;) Men det er faktisk likegyldig for meg at de har stengt da, for nå kjennes det ut som målet er veeeeldig nært! Vi har med andre ord bestemt oss for at Medicus i Trondheim skal få hjelpe oss med å lage barn. Akkurat nå kunne vi vel ikke fått det bedre! 

Vi har brukt hele ettermiddagen og kvelden til å studere mulige donorer på nettsiden til cryos. Det er et hav av donorer å velge mellom, men ettersom vi her i Norge må ha åpen donor så reduserer antallet seg drastisk. Vi satt så igjen med 81 mulige. Så var spørsmålet, skal vi ha donor med utvidet profil slik at vi får sett hva han skriver om seg selv, helsetilstand og levealder til foreldre og besteforeldre samt barnebilde av donor? Vi endte opp med å studere donorer med utvidet profil...For vi vil gjerne vite hvor opphavet til vårt framtidige barn kommer fra. Vi ønsker ikke bare et nummer å forholde oss til. Vi vil ha muligheten til å kunne vise barnet noe visuelt, slik at det kanskje forstår litt bedre hvor det kommer fra. 
Så nå sitter vi igjen med 7 aktuelle menn, og valget er ikke akkurat enkelt! Så hva er egentlig viktig når man velger donor?! Hva ser/så du etter i ditt valg?

EDIT: Dro også innom sykehuset i dag for å få utskrift av deler av journalen min, den delen som omhandler utredningen som er gjort i forbindelse med den uforklarlige barnløsheten. Dette skal så sendes sammen med et 6 siders langt skjema til Medicus. Bare håper sykehuset ikke bruker ei hel evighet på å printe ut disse opplysningene. Så alt i alt, har dette vært en dag hvor ting virkelig har gått framover!
På grunn av besøk i huset har vi flyttet barnevogna inn på soverommet vårt. En fantastisk følelse å ha vogna i øyekroken i det jeg lukket øynene. Tror jeg sovnet med et smil om munnen i natt. Fine vogna! Har jeg sagt at jeg gleder meg til å ta den i bruk? Hehheheheh!

Hilsen fra 

onsdag 6. juli 2011

Mye på hjertet skaper krøll i hodet!

Jeg vet at jeg har en hel masse på hjertet, men akkurat nå føles det ut som en gedigen floke som jeg ikke får løst opp, så dere får unnskylde meg om det virker litt rotete!
Blir nok et litt utradisjonellt innlegg fra meg i dag, ettersom det stort sett er spørsmål til dere der ute, som jeg håper at dere kan være behjelpelig med å svare på.

Har sett at flere av bloggerne som drar til Danmark får diverse medikamenter, blandt annet pergotime og pregnyl. Jeg spurte gynekologen min om å få dette før jul, men ettersom jeg gikk på pergo i to år uten at det funket, så ville han ikke skrive ut resept til meg. Han mener at vi skal være forsiktig med å dytte kroppen full av kunstige stoffer, som vi ikke behøver. Men poenget mitt er, det er nå 3 år siden jeg gikk på pergo. Kan det være mulig at pergo funker på meg nå da? Jeg blir inseminert akkurat slik som damene på Stork, bare ikke på helt lik måte. Kan pergo hjelpe oss i våre forsøk og ferden mot å bli gravide?
Og hva gjør egentlig pregnylen med kroppen?

 
Når jeg sitter å skriver dette innlegget kommer jeg faktisk på at jeg for lang tid siden skulle dra innom sykehuset og gynekologen med søknadspapirene til Riksen. Ettersom han må signere på søknaden skulle jeg komme dit med alt, men samtidig er jeg litt skeptisk. Hvorfor? Jo, fordi gynekologen "glemte" å sende søknaden vår til Haugesund, og det tok et par måneder før han klarte å somle den avgårde! Min mening er at når man skal henvise mennesker, uansett hvem det er, så burde det være en prioriteringssak. Når man er ufrivillig barnløs er det for mange, avgjørende å få utenforstående hjelp. Jobber man innenfor helsesektoren, og spesiellt med slike tilfeller, burde man kanskje ha litt forståelse for hvor viktig det er for menneskene som er berørt av barnløshet å få den hjelpen man faktisk har både krav og behov for! Og at den hjelpen helst skulle kommet igår... 

Jeg har på ingen måte noen som helst forståelse for at gynekologer tar slike søknader forgitt, og bare legger dem bort i sin enorme bunke med papirer, for så å la dem havne nederst. De er med på å forlenge ventetiden i køen, akkurat som om køen ikke er lang nok i utgangspunktet! At det er store køer på de ulike sykehusene/klinikkene har jeg veldig stor forståelse for. Det er enormt mange som ikke klarer å lage barn uten hjelp, og mange får det dessverre ikke til selv når de har fått hjelp. Køene har ikke akkurat blitt mindre  etter at den nye loven kom på plass 1.1.2009 hvor lesbiske par også fikk rett til kunstig befruktning. Den har heller ikke blitt mindre fordi det er mangel på sæddonorer i Norge. Eller jo, det er flust med donorer på diverse sider på internett! Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kan melde seg på et sykehus/klinikk for å bidra med sine verdifulle millioner? Forresten, jeg gjør egentlig det! For å være donor i Norge må man være åpen donor, noe som innebærer at barnet ved fylte 18 år kan oppsøke sitt biologiske opphav. Dette skremmer nok de fleste til å bli donorer i Norge, dessverre! 

Ettersom vi har vært til tider veldig uheldig med vår donor, kuttet vi han ut i går. Sendte han en mail som forklarte viktigheten i at han var tilgjengelig når han hadde sagt seg villig til det. Og at vi ikke kunne forholde oss til han som donor siden vi tydeligvis ikke vet hvor vi har han hen. Som Lillemor har sagt i et tidligere innlegg, så har vi en donor i bakhånd, men som ikke er tilgjengelig før i slutten av august. Jeg har derfor brukt dagen i dag til å sjekke andre muligheter for oss. Kjenner ikke at jeg ønsker å gå glipp av to perioder til. 

Tidligere har det vært avstandene som har hindret oss i å bruke Danmark, men etter en kjapp sjekk på nettet i natt, så fant jeg latterlig billige billetter fra byen vår helt til København! Ble paff over at det faktisk var billigere å reise herfra kontra storflyplassen som er 40 mil unna. Økonomien har også vært en liten hindring, men jeg har funnet løsningen. Penger skal ikke stoppe oss i å få oppfylt drømmen vår! Jeg har per dags dato to hus, hvor jeg har leid ut det ene. Dette skal det nå bli stopp på, for jeg orker ikke ustabile, misfornøyde og frekke leietagere samt utgiftene det koster oss å ta vare på dette huset. Vinninga går rett og slett opp i spinninga. Regner med at salget går greit, for huset ligger på en ettertraktet plass. Er det noen som har erfaring med å selge selv, hvor man kun bruker eiendomsmegler til papirarbeidet og ikke til salgsoppgaver, annonser på nett og i aviser? Hørte nettopp om ei dame som kun brukte megleren til papirmølla, og hun sparte seg langt over 100 000,- Det er ganske mange IVF-behandlinger altså! ;)

I går oppdaget jeg at Storkklinik i Danmark, den 8.august starter opp med et IVF-tilbud!  Var veldig snar med å sende en mail til Stork i går med spørsmål om pris, og fikk svar i morges. Det kjipe med det var at dama hadde glemt å legge med prislista samt oversikten på de ulike behandlingene. Sendte selvfølgelig en mail tilbake og gjorde henne oppmerksom på de manglende vedleggene, og håpet at jeg skulle få svar i dag, men jeg må nok vente til i morgen. Hun kunne fortelle at vi kunne få samtale allerede i uke 31, så vi får se hva som skjer. Skal kontakte CFC og Medicus i morgen for jeg vil gjerne vite hvor lang ventetid det er på de ulike plassene. I følge Medicus sin nettside var det ingen ventetid, og man kunne starte opp med en gang såfremt utredningen var gjort i forkant. Dette lover veldig godt, for da er det bare for meg å ta et par blodprøver så er jeg klar til dyst. Kanskje vi kan få vår aller første IVF-behandlig nå i juli? Kjenner det kribler i magen! 
Til dere kjære lesere: kan dere være så snill å dele deres erfaring fra de ovennevnte klinikkene? dette gjelder selvfølgelig både på godt og vondt. Har noen prøvd flere klinikker, for så å gå over til en konkurrent på grunn av manglende graviditet eller dårlig behandlig/oppfølging?

Noe både jeg og Lillemor har diskutert lenge er hva vi skal kalle oss for den dagen vi blir foreldre. Siden vi er to jenter er det hverken naturlig eller aktuelt å kalle noen av oss for pappa...Å si mamma og mor er ikke noe vi vil gjøre, ettersom mor er en betegnelse på bestemor her oppe. Det eneste vi har kommet frem til er å eventuelt gjøre som Tina og Beth i L word! Da er alternativet å kalle oss for Mamma T og Mamma L. 
Noen som har andre forslag til oss?

 Hilsen fra Tuppen som for tiden har funnet en ny giv!

tirsdag 22. mars 2011

Overvinne frykt...

*Vrimler over av spenning* :lykkelig:for å si det mildt! Var på jobb-intervju, og det gikk veldig fint. Fikk skryt over en meget bra søknad og en fyldig cv, og det var faktisk veldig godt å høre, for jeg har hele tiden trodd at søknadene mine har vært skikkelig elendige...De takket for at de fikk legge beslag på min tid, og sa at dette virket lovende.
Rett før jeg dro på intervjuet fikk jeg en telefon fra den andre plassen jeg har søkt, om at jeg var ønsket på intervju der i morgen. IIIIIIIiiiiiiik! Har aldri vært på to samtaler så tett. Blir spennnede, og håper at jeg gjør det like bra i morgen, og at jeg får den jobben. For det er den jobben jeg brenner mest for, kjøkken og bad designer. Får jeg jobben blir det videreutdanning på meg, da blir interiørkonsulentbeviset det neste kompetansebeviset jeg kan legge i mappa mi. Håper dere kan krysse fingrene for meg nå. :kryss:
Jeg har også vært til tannlegen i dag, og det er en stor bragd for meg! Jeg misliker tannleger sterkt, og har ikke satt mine bein inn i den klinikken på 6 år. Men i dag overvant jeg min egen frykt, og tok det store steget og klev ned i tannlegestolen. Stolt av meg selv!

Ellers fikk vi den nye vaskemaskin i hus i dag, og for å gjøre en lang historie kort så var jeg ikke særlig fornøyd! Vi må skøte på en slange for å få den lang nok til at den kan stå korrekt i forhold til innredninga, men slangene lekker som bare det, og akkurat nå står vaskemaskina på en veldig ugunstig plass. Var å snakket med butikken og de skulle kontakte forhandleren for å høre hva vi kunne gjøre, er det ikke noe som kan fikses får de maskina i retur! Så inntil butikken får fikset noe, så kunne vi heldigvis bruke maskinen til å vaske bort Mount Everest. Bryter meg løs på fjellet i morgen, tar utfordringa på strak arm. Skal passe på å grave meg ned i tide om jeg blir overrasket av dårlige forhold.

Med tanke på insemineringen, begynner vi å nærme oss. :kidoki: Og i morgen skal jeg starte periode drikkingen min igjen...av solvipect så klart. Den har uten tvil en veldig positiv innvirkning av mer-produksjon av eggløsningsslim. Så da tar vi sats og håper på klaff denne perioden, mulig med to spirer...

Etter å ha sett Starbucks coffee som er kommet i butikkene, falt jeg i dag for fristelsen og kjøpte to stykker. Ble vel ikke så veldig imponert, men de er faktisk bedre enn iskaffen som selges, for den er etter min smak alt for søt. Heretter blir det nok Starbucks vi kjøper når vi skal ha iskaffe.
















Seattle Latte: Dette er både min og Lillemors favoritt, god og mild smak, akkurat passe søt.












Mocca Latte Chocolate: Denne falt ikke i smak hos meg! Lillemor kunne drikke den til nød. Veldig stram og bitter i smaken, men akkurat passe søt. Passer nok for de som drikker svart kaffe til vanlig.




PS! Setter utrolig stor pris på de koselige kommentarene vi får fra dere herlige mennesker der ute.

Kveldshilsen fra: Tuppen som EEEELSKER kjærlighetserklæringen Lillemor kom med i forrige innlegg. :elsker:

fredag 18. mars 2011

Hvordan hjelpe andre...

Vi har begge to vurdert lenge at vi ville bli blodgivere, så jeg dro innom sykehuset og blodbanken her om dagen for å melde vår interesse. Det å gi blod kan hjelpe ufattelig mange, ved; ulykker, operasjoner, kreft/blodsykdommer, brannskader, fødende og nyfødte. Det siste hadde jeg ikke tenkt noe særlig over, men det sier seg selv hvis fødselen plutselig skulle utvikle seg til å bli komplisert og barnet må få skiftet ut blodet sitt eller mor må få overføring på grunn av kraftig blodtap.
Vi ble fort "forkastet" begge to, vi er dessverre ikke interressant som blodgivere ettersom vi begge har piercing i både tunga og leppa, samt at jeg har hatt alvorlige reaksjoner på medikamenter. Jeg har i alle fall forsøkt å bli blodgiver. Så da får vi nøye oss med at vi "bare" er organdonorer. 

Når jeg kom hjem studerte jeg hjemmesiden til blodbanken og fant fort ut at det ikke var "bare bare" å bli blodgiver. Det er faktisk veldig strenge kriterier for å gi blod, og det skulle bare mangle! De skal være 110% sikker på at blodet ikke skal skade mottakeren og giveren.

Du kan ikke gi blod hvis:
* Du ikke føler deg helt i form, har sovet dårlig, spist lite eller er svært sliten.

* Du har vært i situasjoner som kan gi økt fare for smitte med HIV eller hepatitt. Eksempelvis utenlandsreiser, ettersom mange infeksjonssykdommer smitter med blod.

* Du har piercing i slimhinner, det utelukker deg som blodgiver. Fjernes den, kan du gi blod etter en måned. 

* Du har en kronisk sykdom, for eksempel revmatiske lidelser, diabetes, epilepsi eller hjertesykdommer. 

* Du til daglig bruker medikamenter, noen av disse kan utelukke deg fra givning, permanent eller for en periode.

* Har hatt kreft, men likevel er erklært frisk. Unntakene her er basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen. Skal du bli vurdert som giver må dette vurderes og godkjennes av blodbankens lege.

* Du har alvorlige allergiske sykdommer. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak.

Så til dere som ikke blir ekskludert i følge denne lista og som ikke lider av sprøyteskrekk, vil jeg oppfordre dere til å gi blod! Det er alt for få som tenker over at ens eget blod kan redde andres liv, og noen skjønner kanskje ikke viktigheten av å være blodgiver før de selv kanskje trenger blodoverføring. 
Så enkelt er det å bidra, og hjelpe andre.


Tuppen sender dere ønsker om en fin natt, med flotte drømmer.