Merker ikke noen bivirkninger til synarela, men det gjorde jeg forsåvidt ikke på de andre forsøkene heller. Blir kanskje litt varmere på natten, men ikke slik at svetter, så jeg vil ikke kalle det plagsomt. Metformin er det verre med, den må jeg trappe opp sakte men sikkert for at magen ikke skal slå krøll på seg. Jeg har vært på full dose i ca.3 uker, det har fungert bra. Metformin MÅ tas i forbindelse med måltider, gjerne etter at jeg har spist, hvis ikke får jeg veldig vondt i magen. Hvilken effekt den har i forbindelse med kunstig befruktning vet jeg faktisk ikke.
Om ca.3 uker skal jeg starte på fostimon. Dette medikamentet er totalt ukjent for meg, men jeg vet at det må blandes selv. Har også funnet ut at fostimon gjerne brukes på kvinner som har dårlig eggkvalitet og at det bruker å fungere bra. Er selvfølgelig spent på hvordan dette uttaket vil gå, om vi får bra egg ved uttak, hvor mange som blir befruktet, om vi får brukbare egg etter 2 dager og om noen av disse lar seg bruke. Ikke minst så er jeg spent på om Lillemor får vært med inn på uttaket ettersom vi må ha med Mini. Håper selvfølgelig at han sover på det aktuelle tidspunktet slik at jeg får Lillemor ved min side.
Vi går inn i dette forsøket uten de store forhåpningene, for da blir en eventuell nedtur ikke så stor. Da Mini Plutten ble laget hadde vi ingen forhåpninger og hadde vel begge gått inn i ett "likegyldig" modus, om man kan si det slik. Da han kloret seg fast og testen viste to streker gikk jeg i mange uker uten å tro at vi var gravide. X-antall graviditetstester, flere ultralyder, og likevel trodde jeg ikke at vi var gravide. Det var for godt til å være sant. Først når Mini begynte å turne rundt i magen med kraftige slag og spark, så skjønte jeg det og kunne slippe løs den herlige gleden over å være gravid. Rart at hodet ikke klarer å skjønne det når man har sett beviset på skjermen hos jordmor.
Vet at det er flere av dere som ønsker å høre om hvem Mini er. Han har for det første ufattelig mange klengenavn, men kjært barn har mange navn.
Vi skjønte tidlig at Mini var en liten mann med sterk vilje og bestemte meninger.Dette har på ingen måte gitt seg, og han gir veldig klart beskjed om hva han liker og ikke liker. Trenger han hjelp med noe går mamma på repeat mens han kommer løpende for å få hjelp med det han plags med. Er det noe han så absolutt ikke får lov til, men som han virkelig vil, ja da vræler han av all sin kraft.
Som baby sov han lite, skrek mye, gulpet mye og var veldig dårlig i magen frem til han var ca 7 måneder. Da gikk det plutselig opp et lys for meg, ungen tåler ikke melk! Og det stemte det. Vi holdt han unna melk og allerede dag etter hadde vi en ny gutt. Han sov bedre, var ikke dårlig i magen og hadde ikke gulping/oppkast. Han har siden i fjor sommer vært uten melk i kosten, men kan drikke litt laktosefri biola i løpet av dagen uten at han blir dårlig. Jeg fikk forøvrig verdens dårligste samvittighet for at jeg til tider hadde vært frustrert for at han aldri sov og skrek så mye. Det var jo en årsak til å babyen vår oppførte seg slik!
Han sluttet med pupp dagen etter at han fikk sin første tann rett før han fylte 4 måneder. Ammingen var forøvrig ikke noen dans på roser, og det var flere ganger jeg var i ferd med å gi opp. Etter fylte 4 måneder kom tennene som perler på ei snor, når han var 1 år hadde han fått 8 tenner. Nå ved 16 måneder har han 14 tenner, og 2 nye er på tur.
Han har siden fødsel vært en veldig sterk gutt, og var tidlig ute med å snu fra mage til rygg og omvendt, når han var 7 måneder begynte han å gå rundt bordene og når han var 10 måneder gikk han på egenhånd. Han prater som en foss, men det går mest i kinesisk og noe norsk. Noen ord kan han selvfølgelig, men han foretrekker kinesisk. Han er veldig nysgjerrig og glad i å utforske ting, dette medfører gjerne masse klatring. Han eier ikke frykt, og at han ikke har skadet seg i allesine utfoldelser er utrolig.
Klemmer fra
