Jeg har ringt Haugesund

Dro til legen i morges, henvendte meg i luka og sa at jeg hadde prøvd å ringe legen direkte uten å komme gjennom. Forklarte at jeg måtte inn til legen, ettersom jeg har hatt en spontanabort. Det skulle la seg ordne sa dama i luka. Satte meg i kø utenfor laboratoriet, ny hcg prøve skulle tas for å sjekke om den har stagnert eller om den er økende.

Fikk komme inn til legen direkte etter at jeg hadde tatt blodprøven. Legen beklaget så mye og var oppriktig lei seg for at ting ikke hadde gått vår vei. Ettersom jeg ikke har smerter i magen utover de normale menssmertenen eller feber, så blir det ikke rekvirert noe ultralyd. I første omgang blir det tatt hcg med jevne mellomrom for å se hvordan utviklingen er. Legen lovte å ringe i morgen når resultatet forelå, og han regnet med at det kom før 12. Inntil da er det bare å vente på svaret.

Jeg har null forhåpninger om at dette har gått bra, for jeg har blødd meget kraftig og konstant siden torsdag. Hadde trodd at det ville gitt seg litt nå, men det har heller eskalert. Det er faktisk blitt så ille at jeg må gå med nattbind på dagtid! Mage og ryggsmertene er på langt nær like smertefulle som de har vært, og det er en befrielse.

Etter jeg kom fra legekontoret ringte jeg Haugesund for å fortelle at dette ikke gikk veien likevel. Du lurer sikkert på hvorfor jeg ringte, når det kan være en sjanse for at det er en fighter igjen i magehulehybelen. Jeg er så sikker på at vi har mistet begge at jeg ikke orker å vente til i morgen, for jeg er overbevist om at hcg nivået er synkende.

Forståelsesfull og hyggelig som de alltid er på avdelingen, beklaget sykepleieren, og sa at det var ikke slik det skulle gå. Hun fikk all informasjon vedrørende alt som har skjedd den siste uke, og alt ble notert ned i journalen. Hun skulle allerede i dag få legen til å se på notatet fra dagens samtale, så da dumper det ned et nytt behandlingsopplegg i postkassa rimelig snart.

Det blir ikke noe oppstart på forsøk denne måneden, da Hfs vil at man går en syklus uten hormoner før man starter opp igjen. Har ikke noe problem med å skjønne det siden jeg har gått på hormoner siden juli. Når man lengter så inderlig og har et ønske så sterkt, da føles en syklus uten hormoner så endeløst lang.

Er blitt god venn med sprayen som smaker så grusomt og som gir meg så intens svie i nesen at jeg brekker meg. Det er bare en bagatell at den gir meg hetetokter og at jeg svetter som om jeg har hatt ei heftig treningsøkt så fort jeg beveger meg. Den er liksom blitt en del av hverdagen siden den mer eller mindre har fulgt meg siden april. Det som er igjen av sprayen fra dette forsøket står allerede klar på nattbordet og venter på å bli brukt opp. Sprøytene er det minste problemet, merker ikke når jeg verken stikker eller sprøyter inn, så de er bare en lek. Gonal lukter litt funky, men samtidig litt godt, for lukten minner meg om vannmaling jeg brukte som liten.

Når det blir oppstart igjen, det vet vi ikke, men sykepleieren håpet at det skulle bli før jul. De har det fullt for tiden, så hun kunne ikke garantere noe som helst. Akkurat der har jeg ingen forhåpninger, jeg vet bare at jeg er klar for å starte opp igjen, uansett når det måtte være.

I neste forsøk kommer vi til å være åpne om hva vi skal gjennom. Jeg klarer ikke mer hemmelighetskremmerier. Merket også at det var veldig godt å fortelle det til mamma nå før vi hadde spontanaborten. Hun vet så utrolig godt hva vi er gjennom da hun også har hatt prøverørsbehandling gjentatte ganger. Dessverre ga ikke hennes forsøk noe levende født barn.

Om dårlig eggkvalitet er arvelig det vet jeg ikke, men det var derfor mamma måtte gjennom det, i håp om å gi meg søsken. Og det er derfor jeg ikke har blitt gravid på naturlig vis i tidligere forhold, eggene mine er rett og slett for dårlige. Nå kan vi naturlig nok ikke lage barn en annen plass enn hos legen, men forutsetningene våre er enda dårligere ettersom kvaliteten er så elendig. Ikke nok med det, men kvantiteten er også synkende.

Det har i løpet av den siste uka virkelig sunket inn hos meg at det ikke er sikkert at Plutten noen gang blir storebror. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å være komfortabel med den tanken, men det er fint lite vi får gjort med det. Jeg er veldig usikker på hvilke resultater fremtidige egguttak vil gi. Lillemor sin syklus er slik den alltid har vært, veldig ustabil. Dermed er ikke hun noen kandidat for prøverør, så lenge den er slik den er. Det er også veldig sårt å kjenne på, for jeg skulle mer enn gjort alt for at også hun fikk oppleve hvor fantastisk og magisk det er å være gravid. Jeg var selvfølgelig flink til å inkludere Lillemor i graviditeten, det blir veldig naturlig når man er to kvinner, men hun fikk ikke kjenne det på sin egen kropp. Alt fra å være gravid med alle symptomene, kjenne liv i magen, gå gjennom en fødsel, barselstårene og ammingen. Av og til skulle jeg ønske jeg bare kunne svinge tryllestaven og på magisk vis så var syklusen  normal, og hun kunne fått prøverørsbehandling.

Hjertesukk fra Tuppen

Dårlig betalt!

Det er ikke akkurat lukurativ business å gå overtid, for det er dårlig med overtidsbetaling!

I går ble en innmari lang dag, og jeg maktet rett og slett ikke å blogge på ettermiddagen. Derfor kommer oppdateringen i dag, sent men godt. 

Hadde time til legen utpå formiddagen, og for en gangs skyld var han ikke så veldig forsinket. Urinprøven viste 1+ på glukose, men det var ikke noe å bry seg med og vekta er den samme som sist kontroll. Legen så tydelig at jeg var sliten, ikke så lett å skjule at de siste dagene har vært preget av minimalt med søvn. Sovner tidlig på nattmårran og våkner etter to timer, slitsomt i lengden. Etter litt skravling, blodtrykk og sjekk av mage, tok han telefonen fatt og ringte fødeavdelinga. Lillesprell har vært bekymringsverdig mindre aktiv de to siste dagene før kontrollen, og både jeg og Lillemor var veldig urolige. 

Vi dro altså rett fra legen og inn til føden for sjekk av Lillesprell. Ble lagt til ctg-registrering* i en halv time, resultatet viste at alt sto bra til med Lillesprell. Etter dette var det inn til samtale med legen på avdelinga samt en ultralyd undersøkelse for å sjekke at blodgjennomstrømningen fra morkaken til navelstrengen var fin, noe den var. Lillesprell ble estimert til å være ca. 3,5-3,6 kilo, med andre ord helt normalvektig. 

De blå tallene er antall hjerteslag i minuttet.
3 tallet viser rieaktivitet, jo mindre det er, jo mindre sammentrekninger er det i livmoren.
Dette tallet øker proposjonelt med den nederste grafen.
Altså, jo kraftigere rier, jo høyere tall.
Den øverste blå grafen er hjerteslagene til Lillesprell, til tider veldig usammenhengende
fordi Lillesprell ikke hadde noe lyst til å bli registrert. Han var veldig urolig under undersøkelsen.
Den nederste sorte grafen er sammentrekninger i livmoren, rieaktivitet.

Legen foretok også en heftig stripping etter ønske fra oss og anbefaling fra jordmor. Stripping er ikke akkurat smertefritt, men det var så absolutt verdt det! Blødde ganske greit ut over ettermiddagen i går som følge av denne røskinga i mormunn og hadde regelmessige tak hver time fra klokken 18.00.  

Jeg fikk også tilbud om modningsakupunktur, og dette takket jeg selvfølgelig ja til. Fikk 9 nåler, 3 på hver fot/legg, 1 på hver hånd og 1 i hodet. Satt med disse i 10 minutter før hun kom inn og stimulerte punktene, før jeg satt i enda 10 minutter. Fikk beskjed om å drikke minimum 2 glass vann og slappe av når jeg kom hjem. Før vi dro fra føden forsikret vi oss om at jeg faktisk har mulighet til å føde i vann, og som sagt tidligere så har vi det så fremt det er ledig. Måtte bare sjekke, for på nettsiden til Sørlandet Sykehus står det at man IKKE kan føde i vann. Gammel info med andre ord...

Fikk faktisk sove godt i natt, men murringa og takene har fortsatt i dag, dog ikke like regelmessig. Slimproppen gikk forresten nå i ettermiddag! At behandlingen jeg fikk i går har hatt effekt er det ingen tvil om. Nå er det bare å vente på at takene blir så kraftige at vi kan sette snuten mot føden for å ta i mot Lillesprell. Skulle det mot formodning ikke skje noe til slutten av neste uke, er det tid for overtidskontroll på føden. Kryss fingrene for at Lillesprell finner veien ut selv!

*CTG-registering:
Dette apparatet brukes for å måle fosterets hjerteaktivitet og lyd, eventuelle riers styrke, lengde og frekvens. Det er 2 målere og disse festes med elastiske belter på magen, en øverst på magen og en nederst. Den øverste for å registrere sammentrekninger i livmoren og den nedeste for å registrere hjertelyden til babyen. Veldig ofte blir man tildelt en sparkeknapp, da må man trykke hver gang babyen sparker, dette vil vises som grafer på registreringen. Dette er også med på å tolke hvordan babyen har det. 

For å få best resultat av undersøkelsen ligger man til registrering i 20-60 minnutter.  Denne undersøkelsen er smertefri, men kan oppfattes som litt ubehagelig om man ikke blir uvel av å ligge på ryggen. Det er viktig at man sitter eller ligger godt, ettersom man skal forholde seg i ro under hele registreringen. 




Ønsker dere alle en flott helg!! 


       

For å være helt ærlig....

Kjipt å stå opp tidlig på morgenen å være vel viten om at man ikke kan innta noe annet enn vann. Var så utrolig sulten i morges, og ble ganske kjapt kvalm og uvel fordi jeg ikke hadde spist. Tror man blir ekstra sulten når man vet at man IKKE kan spise.

Urinprøve, vekt, blodprosent og blodprøve ble tatt før jeg skulle innta "frokosten" med sukkerlake. Prøvene var fine og vekta har ikke steget noe siden jeg sjekket den sist. Observerte ivrig hvordan lab-dama tilberedte "frokosten" min, og jeg ble passe skrekkslagen da jeg så alt pulveret hun helte i desilitermålet. Skulle jeg virkelig få i meg alt det pulveret utblandet i 3 dl vann?! Det gikk kaldt nedover ryggen og jeg grøsset ved tanken på hva jeg snart skulle gjennom.

Ikke akkurat en kulinarisk opplevelse...

For å være helt ærlig så var det like ille som jeg husket at det var! Det smaker rett og slett utvannet melis. Lillemor ble med meg inn så jeg fikk også henne til å smake, en liten sup var ikke så ille syntes hun, men hun hadde ikke drukket 4 dl frivillig. Blandingen måtte drikkes innen 5 minutter, så jeg kunne ikke dra ut tida, jeg måtte bare bøtte nedpå. Fysj og æsj! Det gikk "greit" til å begynne med, men så ble det bare søtere og søtere og jeg ble kvalmere og kvalmere. 

I 2 timer måtte vi sitte på legekontoret og vente, i denne tiden skal man ikke foreta seg noe fysisk eller drikke/spise noe som helst. Sendte Lillemor på butikken for å kjøpe vann og paracet, mens hun var borte ble det virkelig liv i magen. Ikke noe tvil om at "frokosten" hadde påvirket Lillesprell i magen, han var veldig sprelsk! Etter en stund begynte jeg å bli skikkelig uvel, satt å svelget unna for ikke å kaste opp og var "rar" i hele kroppen. Klokka gikk egentlig ganske fort, men ikke fort nok.

Ny blodprøve ble tatt etter to timer, og vi skulle rett inn til legen etterpå. Når vi kom inn dit holdt jeg på å spy på legen. Aldri har jeg lengtet så mye etter å komme meg ut fra en legetime som jeg gjorde idag. Legen konstaterte forresten at det ikke er fare for at jeg utvikler svangerskapsdiabetes, så jeg slipper flere slike tester. PHUUUUU!!
Blodtrykk, magemål og hjertelyd var i skjønneste orden. Lillesprell har det helt topp inni sin lune magehulehybel. Ble også spurt om hvordan formen min er og jeg forklarte så godt jeg kunne, så jeg ble sendt inn på labben igjen for enda fler blodprøver. Vet ikke hvor mange glass de har tappet av meg i dag, men det ble en del samt at begge armene mine ser ganske så rasert ut. Er veldig spent på prøveresultatene, de kommer nok om ei uke vil jeg tro. 

Den dårlige formen min kom naturlig nok av at jeg ikke hadde spist siden 17.30 i går ettermiddag, samt at jeg startet dagen med en flytende og ganske søt "frokost".
Når vi endelig var ferdige  hos legen kjørte vi sporenstreks på butikken, hvor det eneste målet var å finne tak i noe mat. Valget falt på egenplukket kyllingsalat, og det er lenge siden mat har smakt så godt. Det gjorde virkelig godt, og formen steg betraktelig mange hakk. 

Dette er min opplevelse av hvordan det er å ta glukosebelastning.
Om andre kvinner opplever det samme eller har gjennomført testen uten videre problemer vites ikke. Min erfaring er i allefall som ovennevnt, helt enkelt: pyton! Er bare sjeleglad for at jeg er ferdig med dette og at jeg er frisk. 

PS! Har ikke fått legetime før i slutten av oktober! Synes det var voldsomt lenge til, 2 hele måneder...Trodde man intensiverte kontrollene på slutten av graviditeten??


Klemmer fra

Telefonsamtalen fra Haugesund....

Den flotte legen på Haugesund Fertilitetssenter ringte meg for litt over en time siden! De ER virkelig engler alle som jobber på den avdelinga, for de tar så innmari godt vare på oss pasienter. De gjør alt for at vi skal få svar på alt vi lurer på og samtidig så viser de en enorm forståelse for at man er ufrivillig barnløs. Takk Gud for at det finnes slike flotte mennesker i helsevesenet! 

Da kan vi gå helga i møte med hodet hevet og uten teite tanker som sørger for lite søvn. Pratet med mannen i nærmere 10 minutter, og det føltes veldig godt, for han hadde tid å svare på de få spørsmålene jeg hadde. Ellers så var det stort sett han som førte samtalen og forklarte hit og dit. Og ja, jeg ble både klokere, veldig glad og faktisk litt trist.
 
Han kunne altså fortelle meg dette: cysten som er igjen skal bort, og vi skal slippe å vente i 3-4 måneder på at den kanskje sprekker. Han vil at vi i første omgang skal forsøke å fjerne den ved at den lokale gynekologen går inn i skjeden og tapper den derfra. Skulle det vise seg at den forblir tom, skal vi starte opp på gonal-f ved neste mens. Da er det bare å krysse fingrene for at vi blir tatt inn nå snarest slik at vi kan få oppstart i november.
Skulle det derimot vise seg at cysten fylles opp igjen etter tapping, må den fjernes ved kikkhullsoperasjon. Når vi får oppstart da, er selvfølgelig uvisst. Legen snakket også om at siden det var blod i cysten, så var det stor sannsynlighet for at jeg har endometriose og ikke pco. Jeg ble selvfølgelig lei meg når han sa det, men jeg tar ikke sorgene på forskudd. Han må undersøke meg grundigere for å fastslå at det faktisk er endometriose. 

Nå vet ikke jeg så voldsomt mye om denne lidelsen, men jeg har forstått det slik at voldsommer menssmerter kan være et tegn på at man har endometriose. Jeg har siden jeg var 15 år hatt intense smerter ved mens, men det var værst fra 15-17. Når jeg fikk mensen hadde jeg så vondt at jeg kunne besvime og spy av smertene. Etter at jeg begynte på p-piller som 17 åring ble de kraftig redusert. Jeg sluttet på pillen og ble gravid kort tid etter, og gravid igjen kort tid etter at førstefødte meldte sin ankomst. Etter fødslene gikk jeg ett år på p-sprøyta og hadde derfor ikke mensen, og det tok laaang tid før den kom tilbake etter at jeg hadde sluttet på sprøyta. Jeg har siden jeg fikk mensen tilbake, hatt intense smerter ved mensen og ved sengekos. Er det snakk om litt "ivrig" sengekos er jeg helt ødelagt etterpå! Det kjennes ut som eggstokkene mine er i ferd med å sprekke!
(Sorry detaljer om private deler av livet mitt, men skal jeg få forklart det uten å gå rundt grøten, er det bedre at jeg er rett på sak. De som ikke liker det jeg skriver, tvinges heller ikke til å lese bloggen.)
Legen kom med noen trøstende ord: "vi satser på at det bare er pco og ikke endometriose, for den er litt vanskeligere å hanskes med, for den sitter mye dypere i vevet og kan ødelegge mye i eggstokkene".

Det var veldig godt å få den samtalen, ikke minst at han forklarte så grundig som han gjorde. Var snar med å ringe min bedre halvdel for å dele nyhetene, noe hun satt veldig stor pris på. Lillemor ser nå også lysere på dette, og ser for seg at vi er i gang i november om alt går slik det skal. :)
Skal jeg være ærlig vil jeg ikke være for optimistisk her heller, vi har møtt på alt for mange hindringer på vår vei mot målet. Går ting knirkefritt nå fremover er det nesten for godt til å være sant. Etter samtalen med Lillemor ringte jeg sykehuset for å sjekke at gynekologen som jobber der faktisk foretar gynekologiske operasjoner/inngrep, og det gjør han. Da er det bare å vente på at henvisningen skal komme. Legen lovte meg å sende henvisningen til meg på mail slik at jeg kunne dra direkte til sykehuset og levere den personlig for å slippe forsinkende mellomledd. Snille legen! 

Vi fikk pakke i posten i dag, en liten oppmerksomhet fra Jordmødrene for at vi hadde kommet med en del forslag i forhold til temaer de kunne skrive om i bloggen sin, samt at vi laget en ny header til dem. I pakken var det masse flotte scrappbook-ting vi kan bruke til å lage album til vår fremtidige baby og et kjempekoselig kort. Legger ut bilder senere idag.

Ble så rørt av de flotte ordene og gaven at jeg begynte å gråte...

Holdt nesten på å glemme dette; Lillemor fikk brev i posten fra legen sin idag, med svar på en av blodprøvene hun var å tok for en tid tilbake. Som vanlig måtte jeg sparke henne til legen da hun en kveld klaget seg over brennende magesmerter, som attpåtil lot seg temme litt når hun drakk melk, for jeg var skråsikker på at hun hadde magesår. Jeg fikk altså rett. Hun fikk heldigvis medisin mot magesår når hun var på legetimen, og disse fungerer bra. Regner med hun skal tilbake på kontroll når hun har knasket i seg kuren.
Snakker om at vi skal bli rammet av absolutt "alt" av sykdom som går ann å oppdrive. 
Får si som jeg bruker å si: jaja, det går no over te slutt! 

Fikk et akutt innfall av å få lyst til å dra bort i helga, og har drømt om å dra til Trondheim. Impulsivitet er bra! Om vi ikke kunne være hele helga, så kunne vi i det minste dra nedover på lørdags-shopping, IKEA og Søstrene Grene (to av mine favorittbutikker)
Etter å ha sjekket prisene på NSB så tror jeg at vi blir hjemme! Drar ikke nedover dit for en dag med shopping for den nette sum av 1800,- kroner bare i transport opp og ned!
Når jeg tenker meg om, så er det høstferie og det er nok mange som skal ta toget, og alt av billige billetter er borte for lengs. Vi får heller satse på en impulsiv tur en annen gang...


Klemmer fra Tuppen som er veldig glad for at legen ringte. :)

Eggløsning!

Tisset på pinne i går og fikk en veldig positiv el-test, og det kom vel egentlig ikke som noe bombe, da kroppens signaler ikke har vært til å ta feil av. Har hatt merkbart vondt i eggstokkene, men har hatt mest stikking og lette smerter på venstresiden der cystene er. Er litt rart å tenke på at det egget legen sa mest sannsynlig ville løsne,(på høyresiden) har løsnet og er på vandring på leting etter en sædcelle...
Legen sa forresten at vi bare skulle fortsette å inseminere frem til vi fikk behandling på klinikken. Hadde det ikke vært for at formen min er så voldsomt ustabil, med feber som kommer og går, så hadde vi kanskje gått gjennom et slikt forsøk denne perioden. Men samtidig så kjenner jeg at jeg har en helt annen ro i kroppen ved el. Det er ikke det konstante jaget etter å ordne med transport kun kort tid før avreise samt kontakte donor for å møtes. Føler vel strengt tatt at vi er ferdig med denne måten, i forsøket på å bli gravide. Den er alt for stressende, og til syvende og sist så fører ikke stress noe godt med seg. Det er større sjanse for at det ikke klaffer når man stresser som en gal, og det har vi gjort de siste gangene. Årsaken til at det har blitt stress er at vi ikke har kommet i kontakt med donor, og når vi endelig har kommet i kontakt med han så har det ikke vært mange timene igjen før det har vært for sent. Da blir man ganske stresset...eller veldig stresset! Ting hadde uten tvil vært litt annerledes om donor bodde på samme plass som oss.

Fikk sporingsnummeret til senga, den ble sendt fra østlandet på tirsdag og kommer til oss i morgen! Gleder meg stort til den kommer i hus. :D

Skal ta kontakt med megleren i morgen, for nå er formen såpass grei at jeg klarer å ta i mot han og vise han rundt. Dessuten så føler jeg at det begynner å brenne litt under beina på oss. Høsten har kommet for fullt her i Nord, og snøen er nok ikke så langt unna. Blir adskillig vanskeligere å flytte når det er masse snø. Merker også at vi er modne for å komme oss bort fra denne møkkaplassen, og huset vi ikke trives i. Blir veldig gira på å komme oss avgårde, spesielt når vi ser programmet "gøy på landet". Bygde-Norge har utrolig mye flott natur å by på, koselige hus og samholdet i ei bygd er mye sterkere enn på større plasser. Dessuten kan man bidra til at samholdet i bygda blir enda bedre ved å bidra selv.

Vi har vært i kontakt med tilflyttingskoordinator i den bygda vi ønsker å flytte til, og fikk spørsmål om vi kunne bidra til å arrangere ulike aktiviteter. Sendte avgårde en lang mail om hva vi kunne tenke oss skulle skje i bygda, og pussig nok hadde de ikke disse tilbudene fra før av. Synes det er litt merkelig, for det er slike aktiviteter jeg forbinder med bygda eller små tettsteder. Da tenker jeg spesielt på julemesse. Eneste julemessa som ble arrangert i bygda var i regi av bedehusmiljøet, og den ble som en gudstjeneste på en måte. Er ikke det jeg legger i en julemesse...på en julemesse samler man bygdas nevenyttige kvinner og menn, hvor man har stands og selger det man har laget. Det er selvfølgelig også ordnet med en liten kafe med salg av vafler, kaker og gløgg slik at man slå av en prat med sine sambygdinger. :) Gleder meg til å flytte ut på landet, og det vet jeg Lillemor også gjør.

Drømmer om et nytt liv på landet i et gammelt og sjarmerende hus.

Tidligere idag da jeg skulle blogge, streiket pcn min! Det skjedde ingenting, den slo seg på, men skjermen forble svart! Jeg hadde dette problemet kun ett år etter at jeg kjøpte den, og da ble den sendt inn til leverandøren for reparsjon. Nå har det samme skjedd, to år etter at den ble reparert sist, og jeg har bare hatt datan i 3 år. Jeg føler meg nesten naken uten min egen data. Føler at hele livet mitt ligger på den bærebare saken....
Kan godt være etterpåklok, men det nytter fint lite. For sånn egentlig burde jeg hatt alle viktige dokumenter og bilder på en ekstern harddisk...
Håper bare at de klarer å fikse den, uten at noe forsvinner.

Lillemor skal til legen i morgen for å bli henvist videre til gynekologen, men hun må også høre om hun skal fortsette på provera. For etter 3 måneder på tablettene er fortsatt ikke syklusen hennes stabil. Hun var nede i 30 dagers syklus, men denne måneden var den på 34 dager. Det er likevel forbedring fra når hun startet på kuren, for da var det 68 dager! Blir spennende å høre hva han har å si i morgen.

Vi deltar i konkurranse hos Flippy hvor man kan vinne gavekort fra pledd.net 
Hiv deg med du også davel! Er mange flotte pledd å velge mellom :)




Tuppen

Overraskelse i posten og påminnelse til dere ;)

Vi var så heldige å vinne 1.premien i Flippy sin give-away, og denne pakken dumpet ned i postkassa vår her om dagen! En super premie for oss som enda prøver, for disse testene får bein å gå på ettersom vi er to stykker som skal teste. 

Tusen takk Flippy for en suuuuper premie!

Vi fikk til og med diplom! Denne skal inn i boka vår om veien til kjærlighetsbarnet. ;)

Nå har ikke Lillemor testet de siste månedene ettersom syklusen hennes har vært helt skrudd, men regner med at dette er i ferd med å endre seg. Legen hennes kunne i allefall fortelle at alt av hormoner og stoffskiftet er ok, det eneste som er feil er mangel på progesteron. Det er fortsatt veldig lenge mellom hver syklus, men det er da foreløpig en bedring. Fra å ha 68 dager fra mens til mens, er hun nå nede i 41 dager. Blir spennende å se om det reduseres ytterligere denne måneden, slik hun ligger an nå er hun på dag 31. Det hadde vært fint om hun kom seg under 40 dager mellom.

Jeg var på kontroll på sykehuset i går, for å ta nye blodprøver, de ville se om resultatene hadde endret seg på grunn av medisineringen. Det var ingen endring i prøvene, og de vet fortsatt ikke hvorfor jeg har denne infeksjonen i magen. Tykktarmen min er hoven, ikke at jeg hva det kommer av. Jeg beundrer legene for at de klarer å konstatere det ved bare å trykke å kjenne på magen min! Helt utrolig hva de legene klarer å finne ut ved hjelp av hendene sine.
Fikk beskjed om å doble dosen på tablettene de har satt meg på over en periode på 14 dager, så skal jeg trappe ned til en om dagen. I løpet av neste uke skal jeg ta kontakt med fastlegen for å ta enda fler prøver, for de må finne ut av hvilke bakterier som forårsaker plagene i magen. Legen på sykehuset har også søkt meg inn til gastro-undersøkelse, og kan vel forvente at dette skjer innenfor en tidsramme på 3-6 måneder. Jeg har vært med på en slik undersøkelse før, og da fikk jeg ingen medikamenter for å gjøre undersøkelsen litt mer behagelig. Og det er faktisk det værste jeg noen gang har vært med på! Følelsen av å ha en slange stappet langt ned i svelget, samtidig som man konstant brekker seg og spyr og føler at man ikke får puste, er helt forferdelig! Jeg har sagt siden jeg tok denne undersøkelsen, at om det skulle bli behov for en ny undersøkelse så skulle jeg legges i narkose! Jeg nekter å gå gjennom en slik undersøkelse uten enten narkose eller masse medikamenter. Traumatisk opplevelse.

Når det kommer til prosjekt hus/flytting, så står vi enda på stedet hvil! Dama i banken som ellers er verdens kjappeste og veldig hjelpsom, har brukt unødvendig lang tid på denne saken. Nå er vi litt bekymret for at huset skal gå fra oss, og at vi mister drømmehuset fordi bank-dama somler. Men skal vi være litt realistisk, så var det bare 5 intressenter, og om alle disse er genuint interessert i boligen vet vi ikke. Det er ikke lagt inn noe bud, og boligen har ligget ute for salg i over 2 måneder. Vi kommer til å bruke morgendagen på å kjøre fra butikk til butikk for å skaffe bananesker slik at vi kan pakke bort ting som likevel ikke er i bruk til daglig. Da gjør vi ting så mye lettere for oss selv den dagen vi virkelig skal flytte, for da er halve huset pakket ned, og bare de store tingene og noen pappesker vil gjenstå å få ordnet.
Ja, for flytte det skal vi uansett!

Dessuten så må boligen "styles" før den blir lagt ut for salg, og slik det ser ut nå, med tørkestativ stående i hallen, vinterklær og annet rask liggende å slenge på boden så er det ikke akkurat salgsfremmende. Vi skal ikke gjøre rare operasjon med huset før salg, en skikkelig opprydding samt litt malingsflikking.
Har alt for mange ganger irritert oss over prospektene som ligger på finn, hvor leilighetene og husene er overfylt av møbler, bilder, skitt og rot. Skjønner ikke at folk ønsker å vise frem boligen sin på en slik måte. Man klarer ikke å fokusere på annet enn rotet som dominerer boligen. 

Nei, her skal boligen vises fra sin beste side, slik at potensielle kjøpere klarer å se seg selv som beboere i huset. . 

Har du solgt bolig, og hva gjorde du i såfall før boligen ble lagt ut på markedet?

Ikke glem vår give-away, dere har fortsatt noen dager på dere til å delta! :)

Klemmer fra

 

Da har man vært til legen...

Og det resulterte i tablettkur for manglende hormoner, og blodprøver fordi jeg enda ikke er blitt frisk. Jeg ble satt på en kur på noen tabletter som heter Provera, og fikk beskjed om å ikke prøve å bli gravid før i september-syklusen. Dette fordi da er progrestron-nivået tilbake til normalen, og vi slipper nedturer i forbindelse med mislykket prøving. Og det er nok like greit, for det er ikke noe moro å tro at man har en liten spire i magen, og så er det ingenting. Syklusen min er jo fortsatt ute og kjøre, og da er det lett å bli lurt om mensen kommer for sent.

Angående dette at jeg aldri blir frisk av forkjølelse-bakterie-virus-tullet mitt (har jo gått i ett siden vi dro til syden 1. mai), så tok han blodprøver på ettellerannetmegavirus samt kyssesyken. Så nå er det bare å vente en ukes tid før svar foreligger. Jeg ble ferdig med penicillin-kuren for streptokker på mandagen, og i går begynte jeg å få vondt i halsen igjen. Så nå håper jeg bare at legen finner noe, slik at man i allefall vet hva som skjer og om det er noe man kan gjøre for å forebygge nye perioder med slikt tull. Er vanvittig kjipt å være syk når man har fått seg en ny og trivelig arbeidsplass... Min kjære svigerfar lurte på om det kunne være allergi, og det kan det jo muligens være, i og med at jeg er litt allergisk mot bjørk... Får se om syrtecen jeg har tatt funker! :p

Her er altså mirakelmedisinen min! Noen som har erfaring med denne, så setter jeg STOR pris på tilbakemeldinger! :-)

Klem fra Lillemor som ikke vet om hun er syk eller allergisk akkurat nå!

Lite blogging for tiden.

Akkurat nå har vi en litt "dødperiode" i bloggingen, og det er mye fordi det er så mye som skjer for tiden. Lange arbeidsdager, personalmøter og korpsøvinger grunnet diverse oppvisninger.

Man skulle tro at etter 17. mai så var det slutt for sesongen, men ikke her i gården. Det er korps fra morgen til natt når det ikke er jobbing. Er ille, men jeg begynner å bli lei nå. I allefall når Tuppen ikke klarer å la være å svare på alle spørsmålene og kommentarene fra eksmannen som ringer til alle døgnets tider pga dette. Synes det blir litt for mye av det gode når telefonene kommer både rett før og rett etter øvingene, lørdagskveldene når han har pappahelg og lignende.

Men nok om det! Jeg har ENDELIG fått time til fastlegen for å få ordnet dette med progrestronnivået mitt, sannelig ikke enkelt å få time til fastlegen altså!! Nå har jeg ringt hver dag siden brevet kom i postkassa i april (bortsett fra de to ukene vi var på Rhodos), og i går ettermiddag kl. 1528 fikk jeg altså endelig svar! Og har legetime den 16. juni.... Så nå satser jeg på at jeg blir akutt syk (les; forkjølet grunnet bakterier eller lignende), slik at jeg kan ringe tidlig en morgen å få akuttime i stedet for. Spurte om det var noen som helst mulighet for at de kunne kontakte meg dersom de fikk avbestillinger på timer, men det gikk ikke, for da brukte de disse timene til akutte ting... Er ikke så mye man får gjort noe med, synes bare det er merkelig at det går ganske nøyaktig 3 uker for å komme seg inn til fastlegen uansett når det er på året. Enn om man kunne forventet behandling litt fortere enn som så? Skjønner jo at legene har mange pasienter, men når fastlegen din ikke har fullt opp en gang, burde det ikke da ha vært kortere ventetid på vanlige legetimer?

Jeg fikk forresten migreneanfall i går, og det var kjipt! Nå har jeg ikke hatt migrene-anfall på noen år, og så kommer det plutselig uten noe mål og mening. Jeg gjorde ingenting spesielt på arbeid i går, men likevel så kom det som kastet på meg. Begynte med flimmersyn ca 1time før, og så smalt det. Helt pyton! Skjønte ikke hva som skjedde når flimmersynet kom, for jeg har aldri opplevd det i forbindelse med migrene før. Tidligere hadde jeg ekstrem hodepine og kvalme, men kvalmen er altså blitt byttet ut med flimmersyn i stedet for. Og det var et greit bytte det altså, for da får man jo forvarsel på hva som kommer til å skje, men jeg trodde virkelig jeg hadde vokst av meg dette tullet... ARGH!!  
(Nå skal det sies at jeg nevnte det på arbeid her om dagen, at jeg trodde jeg hadde vokst det av meg, så det gikk vel helst troll i ord....)

Vi har lovet dere bilder fra turen vår, vil bare si at det blir, det blir. Jeg må bare finne kabelen til kameraet, så legger vi ut noen av de! :-)

Ha en fortsatt fin dag folkens!!

Ettermiddagshilsen i fra Lillemor

Etter en svak positiv...

...Så får man annet perspektiv på tingenes tilstand. VI SKAL HA EN LITEN BABY!! <3

Jeg fikk ikke tak i ClearBlue Digital i dag, så derfor fikk jeg time til legen i stedet for. Kom litt tidlig til legekontoret for vi orket ikke dra hjem. Hadde fått time klokka 12, men person etter person ble ropt opp før meg. Måtte gå på labben for å høre om de hadde glemt meg bort, neida jeg hadde ikke time før klokka 1!!! Hva pokker?! Legesekretæren som ordnet timen til meg sa klokka 12 i telefon....Jaja, fikk sette oss ned å vente enda mer. 

Fikk endelig komme inn, en halv time forsinket, men da hadde vi allerede suttet på venterommet i 2 timer. Helt sykt hvor lite effektive de er på det legekontoret....

Er liksom begrenset hvor givende det er å sitte på et nitrist venterom å lese i gamle ukeblader, og høre den høylydte klaginga til enkelte mennesker over hvor syke de er.

Forklarte legen at vi hadde testet positivt i går kveld, og legens reaksjon var: ååååh, så bra! 

Det var skikkelig koselig, for han har jo fulgt meg siden jeg starte jakten på en spire for 12 (!!!!) år siden. Han bekreftet at jeg var 4 uker idag, og termin ble satt til 20.10.2011. Timen inne til legen gikk veldig fort, og jeg fikk komme rimelig kjapt inn på laboratoriet for å ta blodprøve. Etter mine tidligere forsøk så ville han ta en blodprøve for å sjekke at alt var ok. Han skal ringe meg når prøveresultatene kommer. Håper at spiren klamrer seg fast inni sin lille koselige hybel i 9 måneder.

Trengte litt annen inspirasjon enn de tragiske veggene vi hadde stirret på i 2 timer, så vi tok oss en velfortjent tur på H & M. Vi skulle jo selvsagt ikke handle noe enda, for det er jo lenge til at man er trygge på at spiren sitter, men klarte vi å holde oss?!? Ehm....Nei!

Men det var kooooos dah!! :D 

Tok jo ikke av, ble bare en liten kosedress, ser egentlig ut som en mini one-piece!  En langermet body, to gulpesmekker med teksten : I <3 MUM og et par klorevotter. Morsomste butikken vi handler på er H & M, fordi kvaliteten på barneklær er bra og det er vanvittig rimelig. 

Kikket litt på mammaklær også mens vi først var der, men vi kom vel frem til den konklusjonen at jeg egentlig ikke trenger noen typiske mammaklær. Blir vel et prekært behov for bukser etterhvert som magen vokser, og det skal eller må jeg i allefall ha. Men det er enda mange måneder til, så det får vi ta når den tid kommer. 

Det klør i fingrene etter å taste inn bestilling på vogn på nettet!!! Men det skal ikke bestilles nå altså. Vi vet i allefall hvilken vogn vi skal ha, den mest geniale vognen i våre øyne: Bugaboo Cameleon. Blir å bestille fra vogn og bilstol med base fra  Babytrader når den tid kommer.

Hva er det som har fått oss til å falle så pladask for Buggis?

Det er en moderne 3-i-1 vogn, med små svingbare forhjul til bybruk, og større hjul til mer ulendt terreng (vinterhjul)  Den kan brukes med adaptere til ulike bilstoler, slik at det blir lettere å frakte med seg en sovende baby i bilstol, med et enkelt klikk setter du på bilstolen på ramma på vogna. Genialt, for da slipper man å vekke ungen unødvendig. Den har markedets største bag, egen sittedel og som sagt; muligheten til koble på bilstol.

• Vognen har høydejusterbart håndtaksom også har håndbrems.
• Svingbare framhjul som kan låses.
• Stor handlekurv med snøring på toppen, under setet
• Regntrekk og myggnett er inkludert.
• Stor og fin kalesje.
• 5-punkts sele.
• Vendbar sittedel.
• Vendbart håndtak, som enkelt kan vippes over om man vil kjøre med de store hjulene forran.
• Teleskophåndtak.

• Vognen er 58 cm bred.
• Størrelse sammenslått er: 85 x 35 x 58 cm
• 2 hjuls posisjon for snø og sand (som en tralle)
• Setet kan tiltes i 3 posisjoner.

• Alt stoff er vaskbart på 30 grader
• Vekt med ramme, hjul og sete er 9 kg
• Lengde sete/hardbag ramme: 90 cm
• De små hjulene kan erstattes med store "snøhjul"

Sånn til info; da Lillemor så vogna for første gang var hun ikke videre begeistret, og hun syntes den var dønn kjedelig og at den så rar ut! Nå har hun en helt annen oppfatning av vogna, og i hvertfall etter at vi så demo-videoen av vogna hvor de viser alle de ulike bruksmulighetene. Legger med et bilde av herligheta!

Dette er denim utgaven, men vi skal ha grå base og sort trekk.

Tanker fra: Tuppen på heving <3

Ny uke, nye muligheter?

Jaggu sa jeg smør!!! :D

Starter med oppsummering av dagen så langt: 

Tuppen startet dagen med å ringe til Haugesund Sjukehus, hvor hun sjekket muligheten for IVF-behandling. Snille damen i andre enden av telefonen sa at det var liten ventetid for å komme inn til behandling, samt at de hadde donorsæd. :D JIPPIIIIIII!!!

Så da var det bare å ringe sin kjære gynekolog. Han var dessverre ikke ledig, men skulle ringe opp så snart han fikk tid (kom fastlegen i forkjøpet. Her har vi ikke tid til å vente...).

Lillemor ringte til fastlegen, men prøvesvarene var ikke kommet. Nå virker det som om mensen er på tur for Lillemor sitt vedkommende, da hun har startet å spotte idag. Jaja, bedre lykke neste gang...

Tuppen hadde så legetime til sin fastlege hvorpå han skulle vurdere henne for IVF-behandlig, og det var jo en smal sak! :D Ettersom Tuppen har slitt i 12 (!!!) år med å få spire i magen og fikk innvilget IVF-behandling i 2008, men avslo dette tilbudet ettersom forholdet hun var i da gikk i vasken. Fastlegen gikk gjennom journalen og fant frem alle brevene fra tidligere behandling (les: 1 år på pergo, metformin og skylling av egglederne) og videresendte disse i ei henvisning til gynekologen. Først ble Tuppen diagnostisert med PCOS, og fikk beskjed om at hun ikke kunne bli frisk. Så gikk Tuppen betraktelig ned i vekt, og gynekologen friskmeldte Tuppen.

Hvorfor Tuppen ikke har klart å bli gravid er uvisst, men vi har en teori på dette. 

Tuppen og tidligere partner kunne ikke få barn sammen, rett og slett fordi de ikke matchet! Har mange venner som prøvde i x-antall år med å få barn, og hvor forholdet ikke var helt optimalt. Så går de hver til sitt, får seg ny partner og etter kun kort tid er de gravide på hver sin kant.  Er hellig overbevist om at det er kroppen sin naturlige måte å fortelle at "dette paret er ikke perfekt match", nå snakker vi ikke for alt og alle, men for oss og egne opplevelser. :)

Fastlegen sa at vi hadde krav på behandling på Haugesund Sjukehus ettersom Tuppen har slitt i så mange år med å bli gravid. :) JIPPI! IVF på HS er mer eller mindre i box! Så nå er det bare å vente på at gynekologen sender anbefaling til HS om IVF, så er vi igang!! Kommer likevel til å fortsette med inseminering av begge frem til vi får bekreftet oppstartsdato på HS. Blir det klaff før IVF, så er det jo ikke noe mer å tenke på.
Så nå vet vi at det blir barn på oss i løpet av 2011 eller 2012.

Tuppen driver forresten å "pisser på stikker" hver dag for å finne ut om hun har eggløsning. Så til nå, har alt vært negativt.

Etter våre beregninger skulle Tuppen hatt eggløsning i helga, og hadde det ikke vært for at vi denne pp har tatt EL- tester så hadde hun blitt inseminert på fredag. Det hadde vært totalt skivebom! For testene var jo så negative som det gikk an!! Utrolig hvor feil man kan ta, man tror eggløsningen finner sted på en angitt dato og er egentlig sikker i sin sak, men så viser testene noe helt annet.
Så er veldig glad for at vi bestilte de billige testene, hvis ikke hadde vi gått inn i en ny måned full av forventninger....

Testene kan forresten bestilles her: EL og graviditetstester  eller her 

Den første linken har de billigste testene, og de har forsåvidt de samme produktene som link nr.to. Nå har vi bare bestilt fra billige-tester.no, men det var før vi oppdaget lav-pristester.com. Neste gang vi skal bestille blir det fra lavpris. Kan nevne at begge sidene har fått veldig mye skryt for kjapp levering. Pakken blir levert i en diskret boblekonvolutt, så er man bekymret for at leietakere skal få vite hva man får i posten så er ikke dette noe å tenke på (jada, vi har en leietaker som legger seg borti alt vi foretar oss...)

Så det ble en positiv dag til tross for spotting på Lillemor.

Skriblerier i fellesskap av: Tuppen & Lillemor

Utålmodighet....

Allerede fått litt ammetåke her i huset, uten å ha noe som helst bekreftet: Testet på nytt etter gårsdagens innlegg (fortsatt negativ), men fant ut at vi testa jo dagen før... Vi trodde det var i allefall to dager siden forrige test!! Hahahahaha!!! Surrehuer det er oss det :)

Vi skulle i utgangspunktet vente til mandag i neste uke med å dra til legen, men tålmodigheten, selvrespekten og  viljestyrken vår var lik null i morges. Derfor endte vi opp med å dra til legen i morges, og vi fikk time kl.13.00
Legen var veldig opptatt av dette med privat donor, og om vi visste om han var 100% frisk og fri for skavanker, han hadde vel helst sett at vi hadde dratt til Stork Klinik. Det var hele tiden en veldig hyggelig og humoristisk tone, så det ble endel latter inne på kontoret. Er faktisk veldig godt å ha en sånn lege, som ikke er så tørr og trist at du bare vil springe ut fra kontoret allerede før du har satt beina innenfor dørene. Ikke minst, han tok seg god tid til å prate med oss. Han hadde det på ingen måte travelt, og det gjorde legetimen vår veldig koselig.

Etter at vi hadde forklart hvor langt Lillemor var på overtid og når befruktningen fant sted, satt han å snurret på "terminhjulet" sitt.  Sitat legen:"jo, alt tilsier vel at du er gravid, jeg tror du er gravid. Jeg er sikker på at dere skal ha barn!.Det vil si at du er 6+1 idag. Men jeg kan ikke si noe helt sikkert før på mandag/tirsdag når blodprøveresultatene foreligger"

En flodbølge av følelser slo inn over meg, jeg ble både kvalm, glad, forelsket og svimmel! Hvorfor? Ærlig talt så vet jeg ikke...men det var vel en reaksjon på det faktum at vi faktisk kan være gravide! :D
Men jeg tørr ikke slippe følelesene helt løs før på mandag eller tirsdag. Nå er det ikke annet å gjøre enn å smøre seg med den berømte tålmodigheta.

Ønsker dere som følger oss en fortreffelig helg!

To be continued.....

Skriblerier fra: Tuppen :)