Viser innlegg med etiketten Plutten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Plutten. Vis alle innlegg

tirsdag 7. juli 2015

Lenge siden...

Det er alt for lenge siden jeg har blogget, men jeg har rett og slett ikke følt for å skrive noe. Det meste har foregått på instagram hvor bilder og kort tekst er blitt lagt ut. Har hatt masse på hjertet, men ikke fått det ut.

Siste året har vært tøft for oss, tøffere enn vi egentlig har trodd begge to. Det merket vi forsåvidt når det siste søskenforsøket gikk i vasken. Ett år på hormoner, ett år med opp og nedturer, det påvirker psyken mer enn noen av oss hadde forestilt seg. Begeret fløt rimelig over etter at vi hadde gjennomført det siste forsøket, og hvor det ble satt en endelig strek ved det å prøve å gi Mini et søsken.

Jeg tenkte umiddelbart at vi kan ikke gi oss med dette, og begynte å søke i både inn og utland etter klinikker som kunne hjelpe oss med å bli gravide. Vi landet på CFC i Danmark. Det er de som skal få hjelpe oss videre i prosessen, men...så har jeg fått ting litt på avstand og fått tenkt litt. Fornuften min sier at vi bare skal gi oss nå og fokusere på han vi allerede har. Det koster skjorta å lage barn hos legen, og vi er skjønt enige om at det ikke er aktuelt å ta opp noe forbrukslån for å lage barn. Da må vi spare. Og er det noe vi ikke har nok av, så er det tid. Den biologiske klokka tikker høyere for hver dag, og det tar litt tid å spare 40 000,- med mindre man tjener gress! Om fornuften eller lengselen etter å gi vår hjerteskatt et søsken seire, vil tiden vise.

I mellomtiden nyter vi sommeren og dagene med ferie. Vår kjekke lille mann finner på så mye sprell, har så mye morsomme fakter og grimaser, at dagene flyr avgårde sammen med han. Livet er NÅ, og vi må nyte det mens vi kan, og ikke grave oss ned i mislykkede forsøk.

Tuppen

torsdag 12. februar 2015

Vi er med på giveaway

Hos småbarnsforeldre. Denne gangen har de en Kaptein Sabeltann-giveaway, og for vår lille prins så hadde dette vært midt i smørøyet.

Mye takket være Kaptein Sabeltann, så brukte vi over 2 (!) timer på toys r us på lørdag. Her ble hatten til selveste Sabeltann plassert på hodet (var litt for stor, så får se om de har mindre i dyreparken til våren), myntene ble flytta fra ei kiste til neste, og ALT ble nøye studert og funnet mer enn godkjent. Han fant en pakke med bl. annet gullmynter, kikkert og kniv, men vi fant ut at vi heller vil ev skaffe dette i Kaptein Sabeltanns verden. Vi prøvde for en stund tilbake å få Plutten til å digge Pinky, men det er tydeligvis bare Kaptein Sabeltann som er verdig nok!

Her er linken til giveawayen, om DU har spirende Kaptein Sabeltann i hus:
http://www.smabarnsforeldre.no/giveaway-kaptein-sabeltann-skatten-lamarama/

Klem fra Tuppen, Lillemor og Plutten 

P.S Blogger fra appen til blogger.com, og får ikke lagt inn linken korrekt. Så marker teksten og lim den inn i adresselinja, så blir du tatt direkte til giveawayen ;)

søndag 1. februar 2015

2-års kontroll

Plutten hadde 2-års kontroll på fredag, og er 95 cm på strømpelesten! Lang, slank liten mann. Alt er i skjønneste orden, bortsett fra at helsesøster ikke ble imponert over ordforrådet. Og der er vi helt enige, motorisk sett så har han vært en racer, men språkmessig går det noe tregt. Her hjemme babler han riktignok mye, men til helsesøster var han en bajas som sa svært lite.

Ellers i helga har vi kosa oss mye ute i snøen, lekt inne med diverse og i dag var det badedag. Har to faste dager i uka, hadde det vært opp til Plutt, så hadde det vært bading hver dag! Han koser seg masse når han bader, vann er virkelig moro.

Når Plutten legger seg, så har vi voksne fått tid til å pleie hverandre og kjærligheten. Prata mye om at det ikke satt denne gangen, og veien videre. Vi er begge enige om at vi skal ta ett siste forsøk, og om det ikke sitter da, så har vi prøvd alt vi kan for at gullet skal få seg en lillebrøster. Er det meningen vi skal få flere barn, så skjer det neste gang. Er det ikke meningen, så skal vi nyte livet med den vakreste gutten vår, og slå oss til ro med at det var meningen at han og ingen andre skulle komme til oss. <3

Klem fra Tuppen og Lillemor

onsdag 28. januar 2015

Her telles dagene...

...til den store testedagen som er 3. februar. Tiden snegler seg av gårde, og vi er utålmodige som få. Kommer vi til å teste før tiden? Mnja, kanskje... eller kanskje ikke... Time will show! ;)

Så hva gjør vi da, for å få dagene til å gå? Jo, vi kjører ungene hist og her, koser, leker og nyter dagene med Plutten, Lillemor jobber og Tuppen er sykemeldt inntil videre. Helt god er hun ikke enda, så tror hun bare må ta tiden til hjelp. Og så koser vi oss to sammen når alle ungene er i seng. Tuppen pleies så godt Lillemor kan!

I går hadde vi besøk av onkel Blå, som kom med kombinert bursdag-/julegave til Plutten. "Pakke!!" ropte han ut da han så hva onkel hadde med. Så storfornøyd med duploen han fikk, at vi voksne til og med fikk prata litt.

I kveld var det egentlig badedag for Plutten, men tiden gikk rett og slett i fra oss, så det får vi gjøre i morgen. Mamma L stod for leggetiden, og etter å ha tatt kveldsstellet så sier hun: "Gå på badet så vi får pussa tennene." Å nei, hva sa jeg nå??? Vi må nemlig si do til alt som har med badet å gjøre, for hvis ikke så er det ensbetydende for Plutt at nå skal det bades! Så han sprang rett bort til badekaret og begynte å dra i balja si, hvor mamma L måtte løfte han bort til krakken. Etter tannpussen ble det skikkelig ramaskrik, for her tar Mamma L og bare bærer han inn på stua.... "Jammen, skulle ikke jeg bade nå???", var nok tanken som raste gjennom hodet hans.... Vel, litt Pingu gjorde underverker, og vips så var badinga glemt og Plutten klar for senga!

Klemmer fra Tuppen, Lillemor og Plutten

onsdag 17. september 2014

Du får vente te freddan!!

Vi har altså testet med CB digital, dette gjorde vi mandags kveld, rundt klokken 20. Den viste da gravid 2-3, noe som tilsvarer graviditetsuke 4-5. Vi var i uke 6 på tirsdag, så er fortsatt engstelig om alt er i orden med den lille reka vår.

Vanskelig å se, men det står faktisk 2-3 her ;)
Så da tirsdagen kom, begynte Tuppen jakten på gynekolog som utfører tidlig ultralyd. Var ikke bare, bare, for da vi bodde nordafor, så fikk vi det til gynekologen på sykehuset. Men her nede vil ikke gynekologene på Sørlandet Sykehus gjøre slikt, det gir de bort til de private aktørene, og i og med at vår private gynekolog er bortreist denne uken, så måtte vi jakte på en ny. Den første vi kom fram til, måtte ha henvisningen tilsendt direkte fra sykehuset vi hadde vært på behandling på, så Tuppen ringte til Haugesund Fertilitetssenter. De syntes det var litt rart, i og med at Tuppen allerede har fått henvisningen i posten, men var som alltid snille og greie og fakset dette til denne gynekologen. Neste gynekologen vi ringte, trengte kun alt av personalia, og vips så hadde vi fått time til tidlig UL nå på fredag! Vi begge skulle selvsagt ha ønsket at den var i går, men så lett er det ikke å få time, selv her nede i sivilisasjonen.

Ellers rusler og går dagene som småbarnsmødre, plutten har tydeligvis siste sett med jeksler på gang (to års jekslene), for han er litt snørrete og har litt feber på kveldstid. Samt at matinntaket ikke er helt på topp. Han har en stor kjærlighet for biler og traktorer, så det er stort sett det han sier for tiden: "bilbilbilbilbil" eller "kakko" (som da selvsagt er traktor). Favorittsetningen hans er: "Dej e biln" <3 En fantastisk herlig tid!!

Han skal heller aldri legge seg, men et godt tegn for leggetid er når jeg bærer han opp og legger han i sengen, og han blir liggende. Da vet vi at selv om det er nei og hylbæljing opp til senga, så blir det stille der oppe! De dagene han klamrer seg i sprinklene og står opp igjen, er det bare å ta han ned en liten stund til, hvis ikke blir han helt hysterisk der oppe.... Og det gjør altfor vondt i mammahjertene, samt at vi vet han ikke kommer til å sovne før han får komme ned å kose litt.

Det var litt om hvordan vi har det akkurat nå her i huset vårt, og så er det bare å smøre seg med tålmodighet fram til fredagen, og forhåpentligvis et lite bankende hjerte på skjermen!

Klemmer fra Lillemor

torsdag 11. september 2014

Ett døgn...

Har gått siden min kjæreste Tuppen satte kursen nordover for å gå i begravelsen til sin bestefar. Det har vært ett hardt døgn, med en liten bestemt herremann som har meg rundt lillefingeren. Til tross for at vi var ute og prøvde å leke, leka masse inne (rolig), kosa masse, hadde ikke tv på, så nekta han å sove! Han ble naturlig nok ganske sutrete, og var rød på øynene, men sove, nei det skulle vi så absolutt ikke.

Når da klokka nærmet seg 19, så kom storesøster hjem. Jeg spurte om hun kunne prøve å legge han, mens jeg gikk ut en tur (satte meg på trappa 😊). Gikk ikke 5 minutter en gang, så sov han søtt. Storesøster løfta han over i si seng, å så sov han! 👏

Så da roen senka seg trengte hun hjelp til å finne russeklær, så vi bestilte og kjøpte de klærne hun ville ha. Var kos å sitte sammen med storungen og se på russeklær. Kosa oss med litt potetgull og hver vår burn.

Klokken 2225 var jeg i seng, men fikk selvsagt ikke sove  med en gang. Jeg hadde sovet i 50 minutter da plutten våkna, slapp å stå opp med han, men han skulle selvsagt ikke sove med det første! Så han endte i senga sammen med meg, og han kosa masse 💖 Nekta å ligge i sin egen seng, så rundt 0430 i morges sovna vi endelig, en veldig urolig, men koselig søvn. Var godt å kjenne den lille varme kroppen helt inntil meg, til tross for at han var veldig urolig. Da vi våkna rundt klokken 0900, lå jeg på tvers i senga med hodet under puta til Tuppen, og plutten helt inntil meg. Så nå har vi tatt morgenstellet, spist frokost og nå surrer Drømmehagen på dvd. Så får vi se om plutten er moden for senga etterhvert, eller om vi stikker en tur ut i frisk luft før vi sover litt (regner med han skal sove i vår seng 😆).

Vi begge savner Tuppen noe veldig, tror kanskje det er derfor plutten nekter å slippe meg ute av synet.

Min kjære var og tok hcg-nivået sitt før hun reiste, så det får vi svar på i morgen. Spennende! 😄

Klem fra en noe trøtt Lillemor

lørdag 6. september 2014

Vår forrige graviditet

Glemte helt bort dette mens vi gikk gravid med Plutten, så føler det er på tide å svare på spørsmålene vi selv har stilt oss. Morsomt å se tilbake på, for man glemmer så utrolig fort, og da spesielt de små tingene. 

Tiden før bekreftet graviditet:
Hvor lenge prøvde dere før spiren satt?
- Vi startet prøvingen i desember 2010, og hadde innsett av 1 perfekt egg 28.februar 2012.

Hvor ble spiren laget?

- Med kyndig og meget god hjelp av dyktige leger på Haugesund Fertilitetssenter.

Hvordan ble spiren laget?

- Ved stimulering av egg, uttak og befruktning av egg ved ICSI metoden samt innsett.

Hvordan oppdaget du at du var gravid?

- 4 dager etter innsett hvor jeg skulle kjøre Lillemor på jobb og hunden var med, og jeg holdt på å spy av ånden til hunden! Testet positivt 7 dager etter innsett.

Hvordan reagerte du?
- Ble selvsagt glade, men turte ikke slippe jubelen løs ettersom det var så tidlig.

Hvilke symptomer hadde du?
- Vanvittig god luktesans, mat luktet og smakte plutselig helt annerledes. Ekstremt allergisk, voldsomme menssmerter, kvalmebølger, brekker meg av sigarettrøyk, ømme pupper, veldig trøtt, mister masse hår og humørsyk.

Hvilke tanker hadde du om graviditeten?

- At vi skulle kose oss og nyte den voksende magen.

Graviditeten:Hvor mange uker var du på vei da du gjorde ditt første innkjøp og hva ble kjøpt?
- En søt liten bamse.

Lagde du noe selv?

- Lagde smokkesnor, votteklips og heklet to tepper i bestemorruter.

Hvordan fortalte du det til familie og venner?

- Fortalte det til barna med å ta de inn på rommet hvor barnevogna sto, mamma fikk en graviditetstest i forsinket morsdagsgave, brødrene til Lillemor fikk vite det per telefon. Pappa og brødrene mine fikk en sms. Ut over dette fortalte vi ikke det til noen. 

Hva var dine favoritt klær? 

- Lusekofta, skjerf og mammabukser var uten tvil mine favoritter. 

Hva var din favorittmat? 

- Seibiff med MASSE stekt løk, generelt glad i fisk.

Hva foretrakk du å drikke? 

- Vann, så lenge det var kaldt nok.

Hva likte du ikke? 

- Taco, pølser, taklet ikke lukta av mais, makrell i tomat, smeltet ost, snus og ånden til andre mennesker!

Var det noe av tidligere favorittmat som ikke smakte godt? 

- Taco både luktet og smakte svett mann!

Hadde du kick på noe? 

- Druer, jordbær og all juice bortsett fra appelsinjuice.

Hadde du halsbrann? 

- JA! Var veldig plaget spesielt de to siste månedene.

Hadde du bekkenløsning? 

- Ja, ble så ille på slutten at jeg måtte ty til krykker.

Hadde du kynnere?

- Ja, de to siste månedene før fødsel.
 
Var du kvalm? 

- Nei, ikke nevneverdig. Ble veldig kvalm om jeg ble utsatt for lukter jeg plutselig ikke taklet lenger (se svar lenger opp).

Favoritt-sovestilling? 

- På siden, gjerne med dyne eller pute mellom knærne.

Når var termin? 

-19.11.12

Gikk du på overtid? 

- Ja. Ble satt igang 11 dager på overtid etter å ha mast meg til det. 

Hvor stor vektøkning hadde du? 

- Akkurat passe, + 7 kg

Hadde du vann i kroppen? 

- Fikk det 14 dager før fødselen ble satt i gang.

Hvordan var psyken? 

- Ingenting å utsette på den.

Sutret/klaget du mye?

- Lillemor sier nei.  

Hvilket kjønn trodde du det ble? 

- I det øyeblikket at de hadde fått egget på plass ved innsett sa jeg til Lillemor: "dette blir en gutt".

Visste du kjønnet? 

- Fikk det bekreftet på ultralyd 27.juni at vi ventet en gutt.

Hvordan var SF-målet? 

- Lå litt over gjennomsnittet.

Var du noen gang bekymret for noe? 

- Opp til flere ganger! Hadde en del blødninger, smerter og kynnere. Fikk god oppfølging.

Hvilke tanker hadde du rundt fødselen? 

- Hadde veldig lyst til å føde i vann og var fast bestemt på at jeg ikke skulle ligg på rygg å føde. Vi skulle selvsagt filme begivenheten.

Hvordan ser du på graviditeten i dag? 

- Gleden ble til tider overskygget av tragiske hendelser og dødsfall i familien. 

Fødselen:
Når startet fødselen din? 

- Ble satt i gang.

Hvordan startet det? 

- Fødselen eksploderte 15 minutter etter de tok vannet.

Når dro dere til føden? 

- På morgenen.

Hvorfor?

- Hadde avtale med føden om igangsettelse.
 
Hvem dro du med? 

- Min kjære Lillemor.

Ble du sendt hjem igjen? 

- Nei

Om du dro hjem, når dro du tilbake?

- 

På hvilket sykehus fødte du? 

- Sørlandet Sykehus
 
Hvor stor åpning hadde du ved ankomst?

- 3 cm
 
Hvordan var du under fødselen? 

- Avvisende. Forsvant inn i min egen verden.

Hvem var med på fødselen?

- Lillemor
 
Fikk du smertebehandling? 

- Nei, men jordmor rakk å sette venflon.

Gråt du? 

- Nei

Hva var det verste med fødselen? 

- At Plutten ble stresset inni magen, og vi akutt ble flyttet på fødestua for å få elektrode på hodet til babyen samt at han ikke skrek da han ble født. 

Var du redd for noe? 

- Ja, at vi skulle miste babyen vår.

Fødte du vaginalt? 

- Ja

Ble det brukt hjelpemidler, f. eks tang/sugekopp?

- Nei, ikke behov for det.

Hvor lang tid tok fødselen?
- 3 kvarter og 2 press så var han ute. 

Når kom morkaken ut? 

- Usikker, men tror det var ca.10 minutter etter selve fødselen.

Ble du sydd? 

- Fikk ett par pyntesting.

Hvordan ser du på fødselen i dag?
- Det gikk for fort rett og slett. 

Babyen:
Hvilket kjønn ble det? 
- Det ble som magefølelsen og ultralyden viste, en gutt.

Babyen veide? 
- 4100 gram

Hvor lang var babyen?
- 52 cm
 
Omkretsen på hodet var?
- 38 cm

Hvilken dato?
- 30.November

Når på døgnet kom babyen til?
- Klokken 20.14

Hvordan var formen til babyen?
- Han var litt slapp ettersom han hadde navlestrengen to ganger rundt halsen.

Tiden som nybakte foreldre:
Hvordan var de første dagene på føden?
- Plutten skrek konstant fra 22.00 til 01.30, da kom vi oss over på barsel og babyen vår fikk omsider 5 ml med veldig etterlengtet mme. De hadde det så travelt på føden og vi hadde verdens sureste barnepleier, og de nektet å gi gutten vår mat. Unnskyldningen for ikke å tilby han mat var at de hadde det så travelt. 
Vi fikk heldigvis rom på barselhotellet og fikk bo sammen alle tre, der fikk vi uvurderlig hjelp og støtte.

Hvem kom på besøk først?
- Tante, så kom onkel, tante og søskenbarn kort tid etter.

Hvordan gikk første bleieskift?
- Lillemor tok seg av det mens jeg enda lå på fødestua, og det gikk veldig bra.

Var alt klart hjemme?
- Ja, men rommet til Plutten ble aldri ferdig.

Hvordan var det å komme hjem?
- Veldig godt.

Hvordan reagerte søsknene?
- De reagerte ulikt, ene ville dulle og holde hele tiden mens den andre tok avstand og ikke turte å holde lillebroren de første dagene.

Når var første trilletur?
- Når vi var på juleferie hjemme hos besteforeldrene.

Første besøk av venner og familie hjemme?
- Fikk besøk av en kompis og hans sønn kun få dager etter hjemkomsten.

Hvilke rutiner hadde dere?
- Hadde ingen, de ble til underveis mens vi lært oss å kjenne vårt nye familiemedlem.

Sov babyen hele natten?
- Nei, langt derifra! 

Var helsetilstanden til babyen bra?
- Vi visste ikke at han var melke-intolerant før han var nærmere 7 mnd. Fikk virus når han var 2,5 mnd gammel og ble innlagt på barneavdelingen på isolat. Ellers var gutten frisk og rask.  

Hvilke reaksjoner fikk dere på navnet til babyen?

- At det var på tide at vi fant ut hva han skulle hete. Han gikk i 3 uker uten navn og ble kalt Knerten. 

fredag 2. mai 2014

Ferie!

I år har vi tidlig ferie, og turen går nok en gang til Rhodos. Nå er det fullt kaos i heimen, hvor vi må vaske bil, klippe gress og pakke ferdig før vi kan sette kursen mot Sola lufthavn og avreise tidlig søndag morgen.

Blir spennende å ta med seg Plutten på hans aller første utenlandsopphold! 😆
Og ikke minst på flyturen på 4 timer. Han er en meget aktiv liten mann, som sjelden (eller aldri) har sittet i ro så lenge. Så det blir spennende å se hvordan det går. Kanskje det er ypperlig at flyet går før han vanligvis våkner, så han får sove litt på flyet. Jaja, det gjenstår å se!

Ellers er Tuppen i full gang med nesespray, metformin, folat og diverse andre vitaminer. Hun begynner på fostimon når vi er på Rhodos, og så blir det UL fredagen etter at vi kommer hjem fra syden. Spennende tider!

Klemmer fra

Lillemor i feriemodus 

mandag 21. april 2014

Spraytøs!

Da er vi startet hormonsirkuset igjen og er godt i gang med spraying tre ganger om dagen. Har selvfølgelig måtte ordne alarmer på telefonen for å huske dette, så telefonen ringer 6 ganger i løpet av en dag. Metformin 3 ganger daglig, synarela 3 ganger daglig samt folat, jern og omega 3. Vi har ikke sagt hva vi skal gjennom til noen denne gangen heller, så unnskyldningene for alle alarmene er som regel at det er allergimedisin og vitaminer jeg må ta.

Merker ikke noen bivirkninger til synarela, men det gjorde jeg forsåvidt ikke på de andre forsøkene heller. Blir kanskje litt varmere på natten, men ikke slik at svetter, så jeg vil ikke kalle det plagsomt. Metformin er det verre med, den må jeg trappe opp sakte men sikkert for at magen ikke skal slå krøll på seg. Jeg har vært på full dose i ca.3 uker, det har fungert bra. Metformin MÅ tas i forbindelse med måltider, gjerne etter at jeg har spist, hvis ikke får jeg veldig vondt i magen. Hvilken effekt den har i forbindelse med kunstig befruktning vet jeg faktisk ikke.

Om ca.3 uker skal jeg starte på fostimon. Dette medikamentet er totalt ukjent for meg, men jeg vet at det må blandes selv. Har også funnet ut at fostimon gjerne brukes på kvinner som har dårlig eggkvalitet og at det bruker å fungere bra. Er selvfølgelig spent på hvordan dette uttaket vil gå, om vi får bra egg ved uttak, hvor mange som blir befruktet, om vi får brukbare egg etter 2 dager og om noen av disse lar seg bruke. Ikke minst så er jeg spent på om Lillemor får vært med inn på uttaket ettersom vi må ha med Mini. Håper selvfølgelig at han sover på det aktuelle tidspunktet slik at jeg får Lillemor ved min side.

Vi går inn i dette forsøket uten de store forhåpningene, for da blir en eventuell nedtur ikke så stor. Da Mini Plutten ble laget hadde vi ingen forhåpninger og hadde vel begge gått inn i ett "likegyldig" modus, om man kan si det slik. Da han kloret seg fast og testen viste to streker gikk jeg i mange uker uten å tro at vi var gravide. X-antall graviditetstester, flere ultralyder, og likevel trodde jeg ikke at vi var gravide. Det var for godt til å være sant. Først når Mini begynte å turne rundt i magen med kraftige slag og spark, så skjønte jeg det og kunne slippe løs den herlige gleden over å være gravid. Rart at hodet ikke klarer å skjønne det når man har sett beviset på skjermen hos jordmor.

Vet at det er flere av dere som ønsker å høre om hvem Mini er. Han har for det første ufattelig mange klengenavn, men kjært barn har mange navn.

Vi skjønte tidlig at Mini var en liten mann med sterk vilje og bestemte meninger.Dette har på ingen måte gitt seg, og han gir veldig klart beskjed om hva han liker og ikke liker. Trenger han hjelp med noe går mamma på repeat mens han kommer løpende for å få hjelp med det han plags med. Er det noe han så absolutt ikke får lov til, men som han virkelig vil, ja da vræler han av all sin kraft.

Som baby sov han lite, skrek mye, gulpet mye og var veldig dårlig i magen frem til han var ca 7 måneder. Da gikk det plutselig opp et lys for meg, ungen tåler ikke melk! Og det stemte det. Vi holdt han unna melk og allerede dag etter hadde vi en ny gutt. Han sov bedre, var ikke dårlig i magen og hadde ikke gulping/oppkast. Han har siden i fjor sommer vært uten melk i kosten, men kan drikke litt laktosefri biola i løpet av dagen uten at han blir dårlig. Jeg fikk forøvrig verdens dårligste samvittighet for at jeg til tider hadde vært frustrert for at han aldri sov og skrek så mye. Det var jo en årsak til å babyen vår oppførte seg slik!

Han sluttet med pupp dagen etter at han fikk sin første tann rett før han fylte 4 måneder. Ammingen var forøvrig ikke noen dans på roser, og det var flere ganger jeg var i ferd med å gi opp. Etter fylte 4 måneder kom tennene som perler på ei snor, når han var 1 år hadde han fått 8 tenner. Nå ved 16 måneder har han 14 tenner, og 2 nye er på tur.

Han har siden fødsel vært en veldig sterk gutt, og var tidlig ute med å snu fra mage til rygg og omvendt, når han var 7 måneder begynte han å gå rundt bordene og når han var 10 måneder gikk han på egenhånd. Han prater som en foss, men det går mest i kinesisk og noe norsk. Noen ord kan han selvfølgelig, men han foretrekker kinesisk. Han er veldig nysgjerrig og glad i å utforske ting, dette medfører gjerne masse klatring. Han eier ikke frykt, og at han ikke har skadet seg i allesine utfoldelser er utrolig.

Klemmer fra