Ting går virkelig VÅR vei!!

Positiviteten har haglet rundt ørene på oss siden februar, og ting har egentlig gått slag i slag. Fra kjøp av drømmehuset vårt på Sørlandet, til oppstart av hormoner, uttak og innsett med påfølgende positiv test og idag salg av boligen vår her Nordpå! WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!! 

Nå sitter vi her og er passe sjokka, alt har liksom har gått på skinner. 2012 blir virkelig vårt år, det er det ingen tvil om. Det er meningen at vi skal starte på nytt med blanke ark, på ny plass med nytt hus og spire i magen! Kan ikke si annet enn at livet er forbaska herlig akkurat nå.

Er 16 dpo i dag, og jeg kan ikke melde om noen nye symptomer. Til Lillemor sin store fortvilelse sniffer jeg fortsatt rundt som en sporhund, dette fordi hun blir jaget i dusjen så snart hun setter beina innenfor dørene hjemme etter endt arbeidsdag. Heldigvis har vi masse fuktighetskrem, så huden hennes skal i alle fall ikke bli uttørket som følge av at hun blir beordret i dusjen. Heheheh!! Hadde det vært opp til meg så hadde vi sendt bikkja på "leirskole" til foreldrene min, for makan som den bikkja stinker! Blir bare værre og værre, men jeg elsker det likevel nettopp fordi det beviser at jeg faktisk har en liten huleboer inni magen min. 

Snart, om ikke så alt for lenge, kan vi kjøre flyttelasset vårt sørover til drømmehuset. *sukk* Drømmer oss bort i bildene fra huset enn så lenge. For en uke dette har vært! Helt absurd...

Kjelleren på det nye huset vårt.
Alle møbler tilhører nå oss, bortsett fra det store bordet og benken.

Hadde visning på huset i går, og i dag var det solgt! ABSURD! Skjebnen eller flaks?

Spurte dere i forrige innlegg om dere hadde noen morsom/koselig måte å fortelle det til husets ungdommer og mine foreldre at vi skal ha smått, men vi fikk ingen svar.  
Er det ingen av dere som har noen tips?


 

Overraskelse i posten og påminnelse til dere ;)

Vi var så heldige å vinne 1.premien i Flippy sin give-away, og denne pakken dumpet ned i postkassa vår her om dagen! En super premie for oss som enda prøver, for disse testene får bein å gå på ettersom vi er to stykker som skal teste. 

Tusen takk Flippy for en suuuuper premie!

Vi fikk til og med diplom! Denne skal inn i boka vår om veien til kjærlighetsbarnet. ;)

Nå har ikke Lillemor testet de siste månedene ettersom syklusen hennes har vært helt skrudd, men regner med at dette er i ferd med å endre seg. Legen hennes kunne i allefall fortelle at alt av hormoner og stoffskiftet er ok, det eneste som er feil er mangel på progesteron. Det er fortsatt veldig lenge mellom hver syklus, men det er da foreløpig en bedring. Fra å ha 68 dager fra mens til mens, er hun nå nede i 41 dager. Blir spennende å se om det reduseres ytterligere denne måneden, slik hun ligger an nå er hun på dag 31. Det hadde vært fint om hun kom seg under 40 dager mellom.

Jeg var på kontroll på sykehuset i går, for å ta nye blodprøver, de ville se om resultatene hadde endret seg på grunn av medisineringen. Det var ingen endring i prøvene, og de vet fortsatt ikke hvorfor jeg har denne infeksjonen i magen. Tykktarmen min er hoven, ikke at jeg hva det kommer av. Jeg beundrer legene for at de klarer å konstatere det ved bare å trykke å kjenne på magen min! Helt utrolig hva de legene klarer å finne ut ved hjelp av hendene sine.
Fikk beskjed om å doble dosen på tablettene de har satt meg på over en periode på 14 dager, så skal jeg trappe ned til en om dagen. I løpet av neste uke skal jeg ta kontakt med fastlegen for å ta enda fler prøver, for de må finne ut av hvilke bakterier som forårsaker plagene i magen. Legen på sykehuset har også søkt meg inn til gastro-undersøkelse, og kan vel forvente at dette skjer innenfor en tidsramme på 3-6 måneder. Jeg har vært med på en slik undersøkelse før, og da fikk jeg ingen medikamenter for å gjøre undersøkelsen litt mer behagelig. Og det er faktisk det værste jeg noen gang har vært med på! Følelsen av å ha en slange stappet langt ned i svelget, samtidig som man konstant brekker seg og spyr og føler at man ikke får puste, er helt forferdelig! Jeg har sagt siden jeg tok denne undersøkelsen, at om det skulle bli behov for en ny undersøkelse så skulle jeg legges i narkose! Jeg nekter å gå gjennom en slik undersøkelse uten enten narkose eller masse medikamenter. Traumatisk opplevelse.

Når det kommer til prosjekt hus/flytting, så står vi enda på stedet hvil! Dama i banken som ellers er verdens kjappeste og veldig hjelpsom, har brukt unødvendig lang tid på denne saken. Nå er vi litt bekymret for at huset skal gå fra oss, og at vi mister drømmehuset fordi bank-dama somler. Men skal vi være litt realistisk, så var det bare 5 intressenter, og om alle disse er genuint interessert i boligen vet vi ikke. Det er ikke lagt inn noe bud, og boligen har ligget ute for salg i over 2 måneder. Vi kommer til å bruke morgendagen på å kjøre fra butikk til butikk for å skaffe bananesker slik at vi kan pakke bort ting som likevel ikke er i bruk til daglig. Da gjør vi ting så mye lettere for oss selv den dagen vi virkelig skal flytte, for da er halve huset pakket ned, og bare de store tingene og noen pappesker vil gjenstå å få ordnet.
Ja, for flytte det skal vi uansett!

Dessuten så må boligen "styles" før den blir lagt ut for salg, og slik det ser ut nå, med tørkestativ stående i hallen, vinterklær og annet rask liggende å slenge på boden så er det ikke akkurat salgsfremmende. Vi skal ikke gjøre rare operasjon med huset før salg, en skikkelig opprydding samt litt malingsflikking.
Har alt for mange ganger irritert oss over prospektene som ligger på finn, hvor leilighetene og husene er overfylt av møbler, bilder, skitt og rot. Skjønner ikke at folk ønsker å vise frem boligen sin på en slik måte. Man klarer ikke å fokusere på annet enn rotet som dominerer boligen. 

Nei, her skal boligen vises fra sin beste side, slik at potensielle kjøpere klarer å se seg selv som beboere i huset. . 

Har du solgt bolig, og hva gjorde du i såfall før boligen ble lagt ut på markedet?

Ikke glem vår give-away, dere har fortsatt noen dager på dere til å delta! :)

Klemmer fra

 

Ustabilt nett!

Da er endelig nettet vår såpass stabilt at det går ann å skrive et innlegg uten å være redd for at det plutselig skal forsvinne! 

Siden forrige torsdag har det vel egentlig ikke skjedd så mye her i huset. Våre to herlige maine coon puser ble hentet av oppdretteren sin på fredag, og bor nå sammen med henne. Hun trodde at hun skulle beholde dem selv, for begge har så utpreget bra og spesiell personlighet. Det var selvfølgelig trist å sende dem tilbake, for de har bodd sammen med oss i nesten ett år. Men fordelene veier tyngst i vektskåla! 

Jeg slipper å spytte katthår hver gang jeg spiser eller drikker noe, lufta er ikke lenger dekket av svevende kattehår, jeg slipper å finne kattehår på hvert ett klesplagg eller luke oppvaskmaskinen fri for hår, og huset vårt stinker ikke lenger verken kattebæsj eller piss! Nå er det faktisk deilig å komme hjem, for nå dufter det endelig friskt fra dufteposene jeg kjøpte på Home&Cottage. Før ble denne lukta besudlet av de motbydelige duftene fra kattenes ekskrementer. Og kombinasjonen duftepose/kattebæsj er ikke å anbefale!
Men nå, ja nå lukter det blomster og vanilje og det er så hærlig!

Vi har begge en forkjærlighet for eldre hus, og hver gang det dukker opp et i nærområdet så drar vi på visning, det er dessverre alt for skjelden at dette skjer. Gamle hus er mangelvare her i Nord-Norge, i allefall her vi bor.
Forrige uke dro vi på visning på et hus fra 1924, og hadde ikke så store forhåpninger til huset for bildene i prospektet ga oss et dårlig inntrykk av boligen. Men da vi kom dit ble vi helt fortapt, vi følte oss veldig hjemme! Selvfølgelig behøvde den litt oppgradering, men ikke noe vi ikke maktet å starte på. Boligen var verdivurdert til 700 000,- og vi begge var skeptiske til dette ettersom det ikke forelå noe takst av kvalifisert takstmann, kun en verdivurdering fra megler.

Takstrapportene brukes jo for å avdekke feil og mangler med boligen. Men nå eg jeg veldig nøye, og vet hva jeg skal se etter så vi brukte 1 1/2 time på visningen (det var bare oss) Jeg fant store mengder mugg i kjelleren og utette vegger, og vi ble enige om etter visningen om at til tross for at det var en del å gjøre med boligen så skulle vi ha den! Men vi syntes ikke den var verdt 700 000,- Selger hadde fått inn bud på 500 000,- noe som han forkastet.
Selvfølgelig kom noen før oss med et bud på 700 000,- og dermed var krigen i gang! Vi trodde at vi var de eneste intressentene, og at huset skulle bli vårt. Vi kom med et motbud, og ble overbydd og slik holdt vi på i en halvtime med korte frister på 2-5 minutter. Det var noen nervepirrende minutter mens vi holdt på, men da budet kom på 925 000,- orket vi ikke mer. Nei, for så  mye var ikke boligen verdt selv om den var helt fantastisk! Vi så for oss at vi måtte bruke i allefall 400 000,- på renovering, og da har totalprisen kommet på over 1,3 millioner. Ikke at det er avskrekkende, men skulle man solgt boligen igjen senere ville vi gått i tap. For man får ikke solgt boliger for den prisen, så langt utenfor sentrum.

Det var selvfølgelig tungt for oss å svelge at det ikke ble det huset, for det var drømmehuset, og jeg har slekt i nabohuset. Men vi klarte heldigvis å tenke realistisk på det, at det faktisk ikke var verdt den prisen det gikk for med tanke på at dette måtte byttes: bordkledning, samtlige vinduer, kjøkken, bad, drenering, oppmeisling av gulv i kjeller, etterisolere, ny altan på to plasser,  to nye ytterdører, bytte av samtlige gulv og total oppussing av samtlige rom. Når jeg skriver dette ned, ser jeg at vi hadde sprengt budsjettet med 400 000,- i renovering! Nei, takk og lov at vi ikke fikk huset for det siste budet vi la inn på 915 000,-

Vi endte etter dette "nederlaget" opp med å saumfare finn.no/eiendom for boliger i gammel stil, og endte opp med et nede på Jevnaker som hadde stort potensiale. Men da vi søkte dem opp på kommunebørsen fant vi fort ut at vi ikke skulle flytte dit! De lå nederst på samtlige punkter de hadde blitt vurdert på. Dessuten syntes Lillemor at det var litt for langt å flytte dit. Da fant vi et hus i Trøndelag, men da vi leste tilstandsrapporten på det, la vi det fort i glemmeboka! Plutselig så dukket det opp et hus ikke så langt fra begge brødrene til Lillemor på Sørlandet og vi ble sittende å se på bilder, lese rapporter og taksten. Og fant vel fort ut at dette passet oss. Har lest om kommunen, de scorer høyt eller middels på samtlige punkter på kommunebørsen. Det er en bra kommune å bosette seg i, og vi har vært i kontakt med tilflyttingskoordinatoren som er ansatt der. De har et eget prosjekt for å øke antall innbyggere i bygda de kommende årene. Vi kan faktisk få boligtilskudd for å flytte dit, og det hjelper selvfølgelig på. Så hva skjedde med at avstanden til Trøndelag var akkurat passe langt å flytte?...Jo, vi har vel blitt helt bergtatt av både kommunen og huset!

Så hvorfor ønsker vi å flytte fra Nord-Norge? Det er mange årsaker til det, men det som veier tyngst er at det ikke er heltidsstillinger å oppdrive, og for oss med planer om flere barn er avhengig av å ha en stabil økonomi. Vi trives strengt tatt ikke her oppe til tross for at jeg er oppvokst her. "Alle" legger nesa si borti hva man foretar seg, skitkasting og ryktespredning uansett hvem det gjelder. Vi har ikke vært utsatt for noe ubehag som gjør at vi vil "rømme", men bare tanken på at våre barn og fremtidige barn skal vokse opp på en plass som er preget av baksnakking, rykter, at andre legger seg borti livene til andre og en narkotika problematikk som er like høy som mange storbyer. Selvfølgelig kan vi ikke skjerme barna for det ovennevnte for resten av livet, men de behøver ikke vokse opp på en plass som bare er preget av dette! 

Lillemor sin storebror har sagt seg villig til å dra på visning for oss ettersom det blir over 150 mil å reise, så får vi ta ting videre etter at han sett på huset. Håper selvfølgelig at huset er så bra at vi bare kan legge inn bud på det, og få tilslag på det slik at det blir vårt! Så kan vi legge vårt hus ut for salg, pakke ned alt, flytte og kose oss på det blide Sørlandet. Jeg har allerede rukket å søke på en del jobber og fikk telefon allerede i dag, og han skulle kontakte meg igjen. Spennede! 

Visst er det flott? Er vel kanskje ikke så rart vi er fortapt...

Vi går uten tvil en spennede til i møte! Jeg skal ta kontakt med Medicus i morgen for å få dem til å sende resepter til meg slik at vi får startet opp med prosjekt IVF. Håper selvfølgelig vi lykkes på første forsøk hos Medicus, men skulle vi ikke gjøre det, og vi flytter til Sørlandet, så blir vi å bruke en av klinikkene i Danmark. Er kortere å reise dit en å reise opp til Trondheim. 

Så kryss fingrene for oss da, at boligen er bra og at vi får tilslag på det, og at vi får solgt vår bolig kjapt!

Sa jo forrige uke at jeg skulle ha en give-away, den kommer i morgen! Måtte ta bilder av premiene, slik at vi får lagt dem ut. Følg med, denne gangen er premien noe til hjemmet!

Klemmer fra

Husvisning og heving

Har vært på husvisning idag! Vi har hus per idag, men av ulike årsaker trives vi ikke så godt her. Samt at vi har utleie på huset som krever mye vedlikehold. Har lenge kikket på et spesielt hus på nettet, og idag fikk vi ordnet med ei visning. Huset er et kjempekoselig tømmerhus og det ligger usjenert til med kjempefin utsikt. Lillemor var klar for å flytte i det vi satte oss i bilen, men skeptikeren i meg var ikke helt klar. Det er et gammelt hus, og de som har bodd der tidligere har pusset opp på "lavbudsjett".(Les: overmalt koreapanel, 7 ulike gulvtyper i huset og dårlig utført håndverk)  Noe jeg personlig ikke liker. Jeg er veldig opptatt av at når huset er gammelt så er det veldig sjarmerende å få frem historien i huset. I dette tilfellet var det tømmerveggene, det orginale taket og gulvet om det er i bra stand.
I dette huset var alt det gamle i ypperlig stand, men alt var bare gjemt bak tapetserte plater...Bortsett fra oppe på loftet, der var orginalgulvet strippet frem, man kunne se det orginale taket, samt at tre vegger var med tømring.Vi var vel egentlig veldig forelsket, men selvfølgelig er det ikke helt perfekt. At huset ikke var pusset opp i vår smak er et ikke-tema, fordi det kan vi gjøre noe med. Rommene var veldig små, og de kan ikke gjøres noe større med mindre man skal bygge ut.

Da vi kom hjem studerte jeg takstrapporten litt mer grundig, og det kom da frem ting som jeg tidligere ikke har lagt merke til. Huset mangler sannsynligvis drenering, har mulig fukt i deler av kjelleren samt at det ligger på leirgrunn. Fukten kommer av manglende drenering, så det kan jo rettes opp med å legge ny drenering, men at det ligger på leirgrunn kan man på ingen måte gjøre noe med! Det betyr at huset beveger seg mye mer enn andre hus som ligger på stabil grunn. Kanskje ikke så rart at huset er skeivt, man går i nedoverbakke innendørs veldig mange plasser....Tror vel sånn egentlig at det ikke er noe smart å kjøpe dette huset. Må isåfall ha med oss skikkelige fagfolk på befaring, så vi får deres mening og eventuelle prisoverslag på arbeid som må gjøres med huset. Det har uten tvil sjarm, og det har fanget vår interresse i allefall. Men egentlig er det dumt å kjøpe noe som er så mye mindre enn det vi bor i idag, og i hvertfall når vi skal ha barn.

Bildet er lånt fra nettet, og er IKKE det samme som vi har sett på, men ganske så likt.

Jeg koser meg om dagene og ligger på pre-heving i ca 14 dager fremover. Skulle det være en spire i magen så starter den virkelige hevingen om kun kort tid. :)
Sist prøveperiode så gikk tiden frem til jeg kunne teste vanvittig sakte, håper at tiden denne perioden går litt kjappere. Alt er vel på vår side denne perioden ettersom vi var helt opp i eggløsninga ved inseminering, skulle det ikke klaffe for meg nå så kaster jeg inn håndkleet og venter på IVF-behandling på Haugesund Sjukehus. Fikk bekreftet per telefon fra gynekologen min i dag at henvisning er blitt sendt til HS, så nå venter jeg bare på brev fra dem om når behandligen kan starte. Lykken smiler til oss <3

Skriblerier fra: Tuppen