fredag 30. desember 2011

Veldig skeptisk!

Vi har hele tiden hatt hunden vår i tankene og hvordan den vil reagere den dagen vi får smått i huset. Som om vi ikke tenker nok på det fra før av, så er det nå blitt noe som skaper skikkelig hodebry! 

I går fikk vi besøk av ei venninne og hennes lille tass på 1,5 år, vi storkoste oss. Et skikkelig sjarmtroll som hele tiden var i fantastisk godt humør. Guttungen i huset ble ikke mindre sugen på små-søsken etter denne visitten, og sa klart og tydelig i fra at nå var det jaggu på tide at vi klarte å lage et søsken til han! Han er fortsatt uvitende om hva vi holder på med, og den dagen vi tester positivt og kan fortelle det, vet vi at han kommer til å bli fra seg av glede. 

Men tilbake til hunden som skaper hodebry for oss...
Vi har altså både katt og hund, og katten var veldig forsiktig med det bittelille mennesket som tasset rundt på stuegulvet. Katten snuste forsiktig på ungen, og syntes det var veldig greit å bli kost med. Når katten fikk nok stakk den under sofaen for å få litt ro. Hunden derimot trodde at dette lille mennesket var et leketøy, og hun behandlet ungen som hun behandler katta! Ergo hun sprang etter ungen og ville leke. Dette fikk vi fort slutt på, og hunden la seg på plassen sin. Så helt plutselig, mens ungen gikk på gulvet, gikk hunden bort til ungen og bet! Den tåpelige bikkja bet en liten unge på 1,5 år! Hunden skjønte at det å bite ikke var greit, og var veldig skamfull etterpå. 

Vi fikk senere på kvelden en melding fra mammaen til dette barnet med et bilde, et bilde som viste tydelige merker etter tennene til hunden! Heldigvis var ikke huden punktert, og det var "bare" blåmerker. Om vi ikke var sint og irritert på bikkja fra før, så ble vi bortimot vred når vi så bildet! Skjemtes fordi hunden vår hadde gjort dette mot et lite uskyldig barn, og vi følte oss som udugelige hunde-eiere. Nå skal det sies at hunden aldri har møtt så små mennesker tidligere, og skjønte tydeligvis ikke hva dette var. Men det er likevel ikke greit at hunden biter. Det er heller ikke noen tvil om at hun er veldig sjalu, og vi vet ikke hva vi skal gjøre for å klare å få bukt med det...

Derfor er vi veldig skeptisk til hvordan det kommer til å gå den dagen vi får et bittelite menneske i hus. Hvordan vil hunden da oppføre seg? Vil det bli annerledes siden babyen vokser opp sammen med hunden, eller vil hunden bite et spedbarn? Det er ikke aktuelt å legge barnet på gulvet, isåfall må hunden være i buret sitt. Men vi kan ikke legge begrensninger på hvor barnet vårt kan være, fordi hunden kan være truende til å bite!  Foreldrene mine er veldig glad i hunden og hunden forguder dem, så vi har et alternativt hjem om vi blir nødt til å gi henne bort.
Skal vi gi det en sjanse, eller skal vi bare være forberedt på å gi bort hunden den dagen babyen vår melder sin ankomst?


Hilsen fra
 

6 kommentarer:

  1. Hei,
    god romjul til dere :)

    Vil bare si at min bror har en hund som er ekstremt sjalu, den har alltid vært det, og er nå en gammel hund. Men den har aldri vært mannevond. Alle var bekymret for hvordan det skulle gå når broren min skulle ha en liten, men det har gått over all forventning.

    De var veldig bevisst helt fra starten, om at den lille skulle få oppmerksomhet først, men samtidig at når hunden fikk oppmerksomhet, så fikk den all oppmerksomhet. På den måten lærte hunden at også denne lille skrikende klumpen kom før den i hierarkiet.

    Nå er ungen 4 mnd, og kan ligge på gulvet sammen med hunden, og skriker ungen, så er hunden raskt ute etter å "lete" etter noen som kan hjelpe :)

    Så ja, dere bør ha i bakhodet at hunden må ut, men samtidig så kan det gå mye bedre enn man frykter :)

    Hilsen
    meg

    SvarSlett
  2. Jeg opplevde å måtte omplassere hunden da jeg fikk barn. Da Hunden ikke klarte overgangen fra 1 eier, til 2 og en baby i hus.

    Den hunden vi har nå "bet" faktisk barnet første gangen de møttes. Hunden trodde bakhodet med lua var en ball.... Men likevel valgte vi å ta med oss hunden hjem:) Og har ikke angret ett sekund. Hunden og barnet er IKKE perlevenner :P Hunden vil helst være i fred og kan til nød la seg klappe av barnet innimellom.. Barnet er heller ikke supergira på hunden her hjemme, men alle hunder han møter derimot.. DE får gjennomgå:)

    Lykke til:)

    SvarSlett
  3. Tror nok jeg ville latt hunden få en sjanse :)
    Her i huset har en av hundene også "bitt" unga flere ganger, fordi den har trodd at den lekte, og hunder biter hverandre når de leker... Den har også gjort det med meg, men ikke fordi den er ond, fordi den leker litt voldsomt... Han gjør ikke det lenger altså, men alt må læres, også hvor hardt det er lov å bite på mennesker under lek :)

    SvarSlett
  4. Jeg ville ikke tatt sjangsen. Om den biter et barn en gang kan det fort skje igjen. Skal dere gå rundt å tenke på hvor ungen er i forhold til hunden da? Hva når ungen er alene 2 sekunder og hunden finner ut at den skal komme seg opp der barnet ligger eller velter det barnet ligger i? De skal bo sammen 365 dager i året så dere må jo være på vakt hele tiden.

    SvarSlett
  5. Kjenner noen som har hund. Når de fikk datteren sin spurte de barnelegen om hva de skulle gjøre. Han svarte at med en gang de kom hjem fra sykehuset skulle de kle av babyen og bare la den ligge i bleia på gulvet. Hunden ville da slikke på babyen men det var viktig at den fikk gjøre seg ferdig. Hunden og babyen ble perlevenner. Når hun lærte å gå holdt hun rundt hjørnetennene på hunden. Og hunden gjorde aldri noe mot jenta.

    SvarSlett
  6. Ett vanskelig dillemma :/ Men dette finner dere best ut av selv ;)

    Ønsker dere ett godt nytt år og håper det blir året da det vi ønsker oss mest blir oppfylt ! :D

    SvarSlett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)