torsdag 30. juni 2011

Irritert.com!!

Her skulle det egentlig ha vært et innlegg om at Tuppen er inseminert og i DPO-land, men den gang ei... Vi tok kontakt med donor i går kveld etter den positive el-testen, men fikk aldri noe svar. Så i dag har vi prøvd å kontaktet han flere ganger, men han har ikke vært mulig å få tak i. Så i kveld kl. 21.46 kommer meldingen; Så ikke beskjedene før nå, da er vi kanskje for sent ute da..... Sorry.... Hva sier man til sånt da? Ja din dust, er nok det?!? Kan jo ikke det heller... Så nå har vi vel funnet ut at vi må finne oss en ny donor som er til å stole på,  for makan til dustete manneben skal man lete lenge etter! Og det er så vondt å se at Tuppen min er så vanvittig lei seg, skuffet og trist da hun har hatt eggløsningssmerter all mass, og det på begge sider... Hun ble gravid denne måneden for 15 år siden, og fødte denne måneden for 13 år siden, så hun er akkurat nå overbevist om at det var gullegget som glapp... Selv om vi begge vet at dette er noe man ikke kan si for sikkert, så skjønner jeg tankegangen da....

Ikke akkurat hoppende glad i dag.....


Så nå sitter Tuppen og syr gardinger til campingvogna vår i stedet for, mens jeg sitter og blogger litt for å holde dere oppdatert. Forskjellen på følelsene våre er at jeg er mer irritert enn henne, men jeg er også skuffet og lei meg for jeg vil så gjerne at vi skal få det lille nurket vårt..... 

Nå blir det ny runde med å finne en frisk donor, vi har en i bakhånd men han er ikke tilgjengelig før i september....

Frustrert klem fra Lillemor

onsdag 29. juni 2011

Positiv test!

Jepp! Etter å ha glemt å pisset på pinne to ganger i løpet av dagen, husket jeg det heldigvis nå for en halv time siden, men det var bare såvidt altså...
Testen ble positiv den, så i morgen bærer det avgårde for å møte donor. Det merkelige med hele eggløsningsgreia mi den her perioden er at slimet jeg bruker å ha i dagene før og under el, var sporløst forsvunnet i dag! Betyr det at jeg er mindre fruktbar den her perioden eller? 
Finner det uansett ikke ut om jeg ikke blir inseminert, så da krysser vi det som kan krysses for at denne perioden fører med seg lykke i huset vårt. Kanskje drømmen jeg drømte tidligere i år er sann likevel...og at vi ender opp med et lite nurk i armene våre i Mars?...
*drømmer seg bort og fantaserer om trilleturer i flott Mars-sol*

Skal komme meg i seng sånn at jeg er opplagt til i morgen, for det blir en lang dag. Skriver oppdatering på bloggen så snart jeg kommer hjem fra insemineringen. Et døgn unna dpo-land nå, den perioden i syklusen som går tregest når man prøver å lage barn!

Ønsk meg lykke til da ;)

Sprudlende hilsen fra Tuppen

tirsdag 28. juni 2011

Enn å være så glemsk?!

At jeg er glemsk er det ingen tvil om, til tider så fleiper jeg med at jeg har begynnelsen på alzheimer. Av og til så er glemskheten min innmari plagsom, men at jeg kunne glemme noe så vesentlig nå i disse prøvetider trodde jeg ikke var mulig! Greit, vi prater ikke om baby døgnet rundt lenger, noe vi gjorde for bare noen måneder siden, men vi har klart å roe ned og har nok også senket forventingene våre til et normalt nivå om når babyen skal komme.
Og det har vært veldig godt å ikke tenke baby til enhver tid, for jeg føler at jeg har klart å slappe mer av. Enten har jeg slappet litt for mye av eller så er jeg blitt unaturlig glemsk! 

Av alle ting jeg kunne glemt her i verden, så har jeg prestert å glemme at jeg skulle tisse på pinne denne perioden for å finne eggløsningen!! Hvordan er det mulig å glemme det som er en av de mest vesentlige tingene for å bli klar til inseminering?! 

Passende uttrykk til min noe svimete adferd....

Vet at jeg trolig ikke har hatt eggløsning enda, så jeg priser meg lykkelig over at jeg enda har to dager igjen å teste på. Er ikke noe tvil om at el er like rundt hjørnet for produksjonen av slim har virkelig startet opp. Måtte selvfølgelig vise Lillemor gørra mi idag, hvorpå hun svarte: så fascinerende! For meg er det ikke noe merkverdig med alt dette slimet, men Lillemor har aldri hatt noe lignende selv. Håper at hun får masse slim og gørr rundt el-tider i september/oktober når hun er ferdig med provera kuren sin.(forskjellig man ønsker at sin kjære skal oppleve...)
Regner med at det blir inseminering på meg i løpet av onsdag/torsdag, er litt usikker på om jeg skal overnatte eller ikke. Det mest optimale hadde selvfølgelig vært å overnatte for å få flest insemineringer. Må bare gå et par runder med meg selv før jeg bestemmer meg helt. 

Campingvogna vår begynner nå endelig å ta form, i går renset vi alle putene/madrassene. Og makan til møkk skal man jaggu lete lenge etter! Tviler på at noe er blitt renset i løpet av de årene som vogna har vært i bruk. Vannet var nesten svart, og det lå et tykt lag med gjørme igjen i rensebøtta da vi var ferdige. Det var rett og slett så skittent at jeg ikke følte at det ble rent nok med rensing, så jeg tok av samtlige trekk og kastet dem i vaskemaskinen. Nå er de helt rene og ikke minst; de lukter godt! Skal bytte ut trekkene etterhvert, til noe ensfarget. Fargene per i dag er ganske greie, ikke noe grelle eller mørke farger, men trekkene er slitt og kjedelige. Blir morsomt å sy nye trekk og sette sitt personlig preg på salongen.

Idag har vi holdt på både ute og inne med vogna. Lillemor har vasket vogna utvendig, mens jeg fikk en skikkelig møkkajobb! Dasstanken var ikke rengjort skikkelig, noe vi ikke oppdaget da vi kjøpte vogna. Så da var det ingen vei utenom, dritten måtte jo bort. Selveste tanken som alt samles i var full av inngrodd møkk som var steinhardt, og utsiden av tanken var tilgriset av piss! Motbydelig rett og slett!! Med stort pågangsmot, væpnet med hansker, kost og ei flaske klorin gikk jeg til verks. Resultatet ble en skinnende hvit tank på utsiden, og en halvveis ren tank på innsiden. Orker ikke å gå inn på noen heftige detaljer angående innsiden av dassen, men den står bløtlagt med masse vann og klorin. Så da satser jeg på at den også blir renere på innsiden, for ingenting er så ekkelt som andre folk sin dritt! (bokstavelig talt...) Uansett, den er desinfisert med ei hel flaske klorin. Ikke verdens mest koselige jobb, men det måtte gjøres, og jeg kan plante ræva mi godt ned på dassen i vogna vår uten frykt for å sette meg i andre folk sin dritt! 

Til nå har vi gjort dette i vogna vår:
* demontert vegger og skrubbet hele vogna i salmiakk
* demontert samtlige skapfronter, beiset og lakket dem
* byttet knotter 
* ny rullegardin over salongen
* limt og skrudd på plass diverse som var løst
* montert nytt lys over kjøkkenbenken
* pusset ned og malt opp gasskassen
* beiset under sittebenkene
* renset samtlige madrasser og vasket tilhørende trekk

I morgen skal jeg til med en mye koseliger oppgave, jeg og symaskinen skal til pers, så da blir det nye gardiner til hele vogna pluss litt duker om det blir stoff til overs. 
Til nå har det ikke akkurat vært noe å ta bilder av for å dele med dere som synes dette med campingvogn er interressant, men det kommer så snart ting faller på plass.  :)


Klemmer fra Tuppen

lørdag 25. juni 2011

Skjønner meg ikke på meg selv....

Dagen i dag har gått kjempefint, fikk sove lenge i dag ettersom jeg ble sykemeldt i går. I bunn og grunn burde jeg blitt sykemeldt for 10 dager siden da jeg var på behandling til kiropraktoren. For 14 dager siden mistet jeg følelsen i halve ryggen og nedover høyrehanda, mest sannsynlig fordi jeg hadde dinglet i stigen i to dager og malt huset mens Lillemor var bortreist. Ville ha ferdigmalt hus til hun kom hjem slik at jeg kunne overraske henne...Merket stikkinger i ryggen mens jeg malte, men ignorerte dem glatt! 

Ble rimelig bekymret da jeg bortimot ble lam i ryggen, men det tok meg fire dager før jeg tok kontakt med helsepersonell. Jeg trodde at det kom til å gå over....Så Lillemor mer eller mindre tvang meg til å ringe legen. Det å komme gjennom på telefon på legekontoret er mer eller mindre håpløst, så jeg ga opp etter 40 minutter i telefonen uten noe svar. Hjelp måtte jeg ha, og jeg tenkte at legen kunne neppe gjøre noe med ryggen likevel, derfor kontaktet jeg kiropraktor og fikk komme inn kun en time etter at jeg hadde ringt. Han knapp opp noen låsninger samt fant en hel masse kuler og knuter som han trykte lett på, han kunne fortelle meg at jeg var kraftig betent i ryggen. Han mente at det ikke var behov for sykemelding, for jeg ville ikke bli bedre av bare å sitte hjemme. Derfor sa han at jeg IKKE skulle foreta tunge løft på jobben, og at arbeidsplassen burde tilrettelegge forholdene slik at jeg kunne fortsette å jobbe samt knaske betennelsesdempende. Forøvrig fikk jeg heller ikke lov å dingle mer i stigen med det første, så huset er bare malt ett strøk...

Jeg ga selvfølgelig beskjed på jobben om dette, at jeg ikke lenger kunne drasse rundt på 10 og 20 liters bøtter med maling eller store ruller med gulvbelegg. Dette var selvfølgelig ikke noe problem i følge sjefen, og jeg ble kjempeglad. Gleden var kortvarig! Det fungerte i to dager, så var det tilbake til det normale igjen. Jeg fikk ikke hjelp av gutta når jeg ropte på dem, og måtte ta de tunge løftene selv, dette fungerte helt frem til i går. Da var det bom stopp, og kroppen mer eller mindre skrek at nok var nok! Denne gangen ble det en tur til legen, resultatet ble en ny resept med betennelsesdempende, smertestillende, ei sykemelding og streng beskjed om å ta det med ro. Formen har vært dårlig i dag, jeg har hatt en intens hodepine i hele dag samt veldig vondt i ryggen selv om jeg ikke har løftet en finger. Eller jo, jeg og Lillemor dro på shopping-runde i dag. Må jo ha mat og drikke, og matvarene går dessverre ikke inn i huset av seg selv. Er forresten veldig fornøyd med dagens runde, for vi endte opp med tv til campingvogna med dvd spiller til under tusenlappen! Takk gud for gode tilbud.

Tilbake til overskrifta...I motsetning til Lillemor griner jeg veldig sjelden, hun kan sitte å sippe til filmer mens jeg sitter der som et steinansikt. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg er kald og følelsesløs. Men når jeg først gjør det er det av to grunner: enten fordi jeg er fly forbanna eller at jeg er innmari lei meg. Men i går grein jeg fordi jeg var blitt forbigått
 på en jobb jeg tidligere har søkt på, og som jeg mer enn gjerne skulle hatt.
Du lurer sikkert på hvorfor jeg tok slik på vei å begynte å grine? Jeg skjønner det strengt tatt ikke selv engang, men jeg følte meg rett og slett mislykket! Jeg er godt utdannet innenfor to yrker, og når folk uten kompetanse blir ansatt forran meg anser jeg at den bedriften har veldig høy trynefaktor. Det var nok ikke bare det som fikk begeret til å renne over, det var faktisk en nedtur å bli sykemeldt ettersom jeg ikke har vært ansatt på jobben så lenge. Og jeg poengterte både i søknaden og på intervjuet at jeg var sjelden syk. Hva skjer da? Joda, jeg ble skikkelig dårlig kun fjorten dager etter at jeg startet i jobben! Fint!! Pluss at jeg blir sykemeldt nå. Jeg henger meg alt for mye opp i hva andre folk tenker om meg, men det er dessverre en stor last som jeg ikke klarer å bli kvitt uansett hva jeg gjør. 

Det toppet seg nå i kveld da jeg satt på nettet å leste på diverse blogger som var blitt oppdaterte. Jeg har x-antall ganger lest om kvinner som har mistet sitt ufødte barn, jeg synes selvfølgelig at det er trist og har stor medfølelse for personene som blir berørt av en spontanabort. Jeg skjønte forsåvidt hvor landet lå hen da jeg så overskrifta på innlegget på bloggen jeg var inne på, og kjente allerede da at jeg fikk en klump i magen. Lillemor satt ved siden av meg og spilte på ds'en mens jeg leste høyt fra bloggen. Da jeg kom helt nederst i innlegget knakk jeg bare helt sammen. Lillemor skjønte ikke noe, mens jeg satt her å hulket og tårene trillet i strie strømmer nedover kinnene mine. Hun spurte meg hva som var galt og jeg klarte såvidt å få stotret frem: jeg synes så innmari synd på dem. 
Hun la armene sine rundt meg og trøstet meg, hun fikk roet meg ned og jeg klarte å skrive noen få ord til Mrs.O som skriver bloggen. 

Så til Mrs.O om du leser dette; jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en skikkelig klem, for ord blir fattige i denne sammenhengen! Dere har vært gjennom nok nå, og du imponerer meg stort med din enorme kampvilje og styrke. Håper sommeren blir bra for hele familien til tross for at dere har mistet atter en gang. Fortsett å stå på slik du har gjort hele veien!

Når jeg reagerer så kraftig ved å lese på en blogg når andre mister, hvordan vil jeg reagere om dette (gud forby!!) skulle skje oss igjen?

Jeg skjønner meg rett og slett ikke på meg selv, og strengt tatt kjenner jeg meg ikke igjen lenger. Glemte forresten å si at jeg tok til tårene på jobb her i forrige uke, måtte gå å sette meg på do for å skjule det for kollegaene. Grunnen var at sjefen var dust, men han ba om unnskyldning dagen etterpå. Hvorfor i alle dager ender jeg opp med å ta til tårene så fort for tiden? Er jeg i ferd med å "møte veggen"? 


Tuppen....

fredag 24. juni 2011

Det dumpet er brev ned i postkassa....

adressert til Lillemor fra legen. Ble vel ganske paff begge to da vi så hvor det kom fra, for ingen av oss hadde forventet et brev derfra med det første. Lillemor var som dere sikkert husker til legen i forrige uke, hvor hun da fikk utskrevet provera og tok en hel masse blodprøver for å prøve å finne svaret på hvorfor hun aldri blir frisk. 
Som de gullfiskene vi er begge to, hadde vi helt glemt at hun hadde tatt disse prøvene. Og svaret kom altså i dag; Lillemor har kyssesyken! Da er det kanskje ikke så rart at hun aldri blir i bedre form, eller helt frisk....Var veldig godt å få et svar og ei forklaring på hvorfor hun har hanglet i over to måneder. 

Vi har forsøkt å ressonere oss frem til hvordan hun har blitt smittet, men vi ga vel opp like fort som vi begynte. Det eneste vi kom frem til var at hun enten er blitt smittet av et av barna på jobben eller av meg. Selv har jeg hanglet lenge, men jeg har ikke hatt like nedsatt almenntilstand som Lillemor. Så i morgen tidlig drar jeg til legen for å få tatt de blodprøvene som kreves. Kyssesyken smitter ved dråpesmitte (hosting/nysing) eller ved indirekte kontakt som ved drikking av samme glass/flaske og selvsagt kyssing. Derfor må vi ta noen forhåndsregler i dette huset i noen måneder fremover. Ergo, det er slutt på å dele drikkeflaske med venner eller barna. Man kan faktisk være smittefarlig i hele 18 måneder (!!!!) vi håper selvfølgelig at Lillemor er en medisink sensasjon og vil være smittefri om kun kort tid.

Kun få dager igjen til el-testen vil lyse positivt mot meg, hvorpå jeg må stresse med å komme meg avgårde til donor. Hadde vært så innmari mye enklere å planlegge om man visste når eggløsningen kom. Men hadde dette vært tilfellet ville nok vår kjære klode vært overbefolket for lenge siden! Så jeg er rimelig fornøyd over at eggløsningen kommer når den kommer. 


Sånn går no dagan! ;)


Tuppen

onsdag 22. juni 2011

Impulsivitet og vasking.

Derfor har det heller vært ganske så slapt med skrivingen på bloggen. Helga som var nøt vi finværet og grillet, og endte opp med å kikke på finn.no på campingvogn. Vi skulle egentlig kjøpe vogn i fjor høst, men vogna var for tung for bilen vår, og dermed ble det ikke noe av. Derfor endte det med at vi på en måte la drømmen om vogn langt bak i arkivet, og hadde ingen planer om å realisere den med det første. Der kommer min impulsivitet inn! Jeg fant ei vogn i vår prisklasse og i grei avstand fra oss, og tok et par telefoner. Dermed endte vi opp med å kjøre til Trondheim søndags morgen for å hente campingvogna! Så vi er nå blitt eiere av ei campingvogn fra 1993. Den er skadefri og tørr, men er litt utdatert og slitt. 

Så vi har benyttet de siste dagene til å vaske og bortimot demontere innvendig for å få vasket skikkelig. For det værste av alt, forhandleren som solgte oss den, hadde ikke tatt seg bryet med å vaske vogna før han solgte den. Og den var mildt sagt MØKKETE! Fingrene satt fast i skapene da jeg tok i dem, full av inngrodd fett! Så jeg fikk da prutet ned prisen med 4000,- på grunn av dette. Skal selvfølgelig legge ut bilder etterhvert som vi kommer videre i prosessen med renovering av vogna. Til nå har jeg handlet nye knotter til skapene, puter, uknuselig service, masse nips, knagger og gardiner som jeg må sy om. Kan i alle fall si at vogna vil bli shabby chic/romantisk. Har et lite tidspress på meg, for første helga i juli skal vi legge ut på vår første tur.

Når det kommer til prosjekt baby, så er det ikke mange dagene igjen til eggløsning. Faktisk bare en uke, om mine beregninger stemmer. Donor er informert om mulige datoer, og han er heldigvis tilgjengelig. Så da er det bare å telle dager, håpe på masse el-slim og at dette er måneden hvor det store skal skje. Ønske og håpe gjør vi selvfølgelig hver gang vi går igang med en inseminering.
Håper jeg ikke skal på jobb slik at jeg kan overnatte, slik at jeg kan bli inseminert flere ganger og dermed øke sjansene våre. Jeg verker og lengter etter å kjenne liv og røre i magen, enten det er i min eller Lillemor sin. Håper selvfølgelig at syklusen til Lillemor stabiliserer seg nå etter at hun er satt på hormoner. Mest sannsynlig er hun klar for inseminering i september/oktober. Skulle det bli klaff på meg før den tid, så vil vi trolig prøve med Lillemor også siden vi ikke vet om det vil ta lang tid med henne før det klaffer.

I et kreativt øyeblikk fikk jeg en lys ide om at jeg ikke ville ha nøkkelskap i vår ny-oppussede gang, og endte opp med å snekre meg en "nøkkelhylle". Ble veldig fornøyd med resultatet, og ikke minst: den fungerer helt supert! 
Syreluta 90-talls hylle var utgangspunktet....

Med litt saging, tilføying av en ekstra plank, liming, maling og pussing....

         ....ble resultatet dette!! Den er malt hvit, men under er den malt lilla.                                                  Ved å pusse på diverse plasser har jeg fått frem lilla fargen samt at jeg fikk den slitte looken jeg ønsket.



Klemmer fra Tuppen

fredag 17. juni 2011

Da har man vært til legen...

Og det resulterte i tablettkur for manglende hormoner, og blodprøver fordi jeg enda ikke er blitt frisk. Jeg ble satt på en kur på noen tabletter som heter Provera, og fikk beskjed om å ikke prøve å bli gravid før i september-syklusen. Dette fordi da er progrestron-nivået tilbake til normalen, og vi slipper nedturer i forbindelse med mislykket prøving. Og det er nok like greit, for det er ikke noe moro å tro at man har en liten spire i magen, og så er det ingenting. Syklusen min er jo fortsatt ute og kjøre, og da er det lett å bli lurt om mensen kommer for sent.

Angående dette at jeg aldri blir frisk av forkjølelse-bakterie-virus-tullet mitt (har jo gått i ett siden vi dro til syden 1. mai), så tok han blodprøver på ettellerannetmegavirus samt kyssesyken. Så nå er det bare å vente en ukes tid før svar foreligger. Jeg ble ferdig med penicillin-kuren for streptokker på mandagen, og i går begynte jeg å få vondt i halsen igjen. Så nå håper jeg bare at legen finner noe, slik at man i allefall vet hva som skjer og om det er noe man kan gjøre for å forebygge nye perioder med slikt tull. Er vanvittig kjipt å være syk når man har fått seg en ny og trivelig arbeidsplass... Min kjære svigerfar lurte på om det kunne være allergi, og det kan det jo muligens være, i og med at jeg er litt allergisk mot bjørk... Får se om syrtecen jeg har tatt funker! :p

Her er altså mirakelmedisinen min! Noen som har erfaring med denne, så setter jeg STOR pris på tilbakemeldinger! :-)

Klem fra Lillemor som ikke vet om hun er syk eller allergisk akkurat nå!

tirsdag 14. juni 2011

En skikkelig blåtirsdag...........

Her skjer det så mye for tiden, at vi rekker ikke å blogge om det. Ikke så mye spennende med tanke på hva vi har holdt på med de siste månedene, men mye annet. Som Tuppen tidligere har skrevet, så er det oppussing som gjelder, både inne og ute. Samt at jeg var i Trondheim i pinsen og besøkte tantebarnet mitt da...

Jeg føler jeg blir straffet fordi jeg ennå ikke har klart å produsere egne barn, for jeg og Tuppen er alt annet enn enig for tiden. Slik som det føles nå, så vet jeg ikke en gang om det er vits i å fortsette prosjektet vårt. Hun er sur på meg fordi hun aldri kan gjøre noe alene, men som jeg sier, så akter ikke jeg å sitte barnevakt til en gutt på snart 13 som ikke hører etter meg. Er jo typisk at problemer dukker opp nå når jeg endelig skal få hormonene mine på rett kjøl... Er tungt å sitte her å skrive dette, uten å vite hva Tuppen tenker og føler. Det føles ut som om alt er min feil, og noe sier meg at det faktisk er tilfelle. Og når jeg får det slengt i tryne at hun aldri kommer seg ut av huset, hva skal vi da med enda et lite barn her? Blir jo ikke mer farting på kveldstid dersom vi skal få smått sammen? Nei, jeg vet ingenting lengre, eneste jeg kan si, med hånda på hjertet er at jeg elsker den jenta mer enn ord kan beskrive....

Kan virke som om alle nedturene vi har hatt i forbindelse med prøvingen endelig har nådd oss... At det er derfor vi kommuniserer DÅRLIG og ellers gjør fint lite sammen.... Akkurat nå er vi nede i ett kjempemørkt hull, og jeg kan bare trygle og be om at vi skal komme oss ut av dette hullet sammen....

En tårevåt hilsen fra Lillemor som forøvrig ER viggo-venneløs og som aldri kommer seg noen plass her vi bor, for jeg har ingen venner her.

tirsdag 7. juni 2011

Det føles så bra!

Ting føles rett og slett generellt bra til tross for at sykdom og smerte preger livet vårt akkurat nå. Selv om formen til Lillemor fortsatt er elendig, og kneet holder på å ta rotta på meg, så føler jeg at alt er veldig bra for tiden. Vi pusser opp i huset, og vi kommer til å holde på med enda mer oppussing utover sommeren både innendørs og utendørs! Vi har store planer med ombygging med flytting av trappa som går ned i 1.etasjen og bygging av altan. Den altanen vi har per i dag, er rett og slett bortkasta! Han som bygde huset må ha vært på en anne planet da han bygde, for vi har NULL sol på altanen....Så den blir nesten ikke brukt, men det er kanskje forståelig. 
Jeg gleder meg stort til å få huset slik vi ønsker det. Gangen ble forresten fantastisk bra, men jeg mangler den siste finishen med knagger, kurver og nøkkelskap. Legger ut bilde når alt er på plass.

Mens dere venter på oppdatering på prosjekt entrè, så kan jeg like gjerne legge med bilder av badet vårt som ble ferdig like før jul. 

Koselig å ligge i badekaret å ha utsikt mot dette....

Jeg var på jakt etter en gammel stige, men jeg fant ingen. Dermed snekret jeg liksågodt min egen.         Bare så det er sagt, den skal males hvit ;)

Ellers så har de siste dagene på jobb vært over gjennomsnittet på trivselsskalaen. Ikke at noen av mine medarbeidere er årsaken til det. Men vi har hatt voldsomt mye kunder i butikken, og jeg har virkelig fått utfolde meg på det kreative plan samt fått gitt en personlig service og veiledning jeg mener alle kunder fortjener. Ikke minst har jeg fått flere tilbakemeldinger fra kunder om at de var veldig fornøyd med servicen og all hjelpen de hadde fått, at de garantert skulle komme tilbake. Det er da man får det godt i hjertet når man får slike varme ord, for da VET man at man har gjort en god jobb.
Jeg har storkost meg på jobb.

I morgen er det sånn cirka 19 dager til eggløsning, og da får vi håpe at vi har lykken på vår side. Har full nedtelling for tiden, men jeg tenker ikke på baby-making hele tiden slik som jeg gjorde for litt over en måned siden. Har vel på en måte fått ett litt mer avslappet forhold til det, og det er helt sikkert bra.


Klemmer fra Tuppen :D

søndag 5. juni 2011

Lang og slitsom uke...

Dette har vært en lang og slitsom uke. Streptokokk-betennelse i halsen, sviket fra "venninna", kurs hele helga, samt at eksen til Tuppen i går skrev et koselig kallenavn som han brukte på henne da de var sammen. Så nå sitter jeg her, 40 minutter før jeg skal på kurs og blogger litt.
Har vondt i hjertet, føles nesten ut som å bli dumpa. Er eneste måten jeg kan beskrive den følelsen jeg har inne i meg til dere der ute, slik at dere kanskje forstår hvordan jeg har det. Tuppen sover enda, og jeg har ikke fått pratet med henne om det som skjedde i går. Ikke for det, jeg er usikker på om hun vil forstå... Hun driter i han, så hun jatter jo alltid bare med han. Men det gjør jo vondt for meg, og at hun atpå til mimrer mer med han om positive og morsomme ting de har opplevd sammen i samme vending gjør det desto mer vondt.

Jeg vil ha det slik vi hadde det før vi kom hjem fra syden jeg. Føler at det bare har vært en eneste stor nedtur siden vi kom hjem. Ingen inseminering på Tuppen, og så alt det som har skjedd i ettertid... Tungt. Og så tror jeg hele tiden at det er meg det er noe galt med. At jeg overreagerer, eller tolker ting feil. Men det er vel lov å ha det vondt vel?

Skjønner lite jeg.....

Trist klem fra Lillemor

fredag 3. juni 2011

Beklager!

Til dere som vant give-away konkurransen, pakkene ble sendt men jeg fikk dem i retur...Hvorfor? Jo, for jeg mitt surrehue hadde glemt å sette på frimerker! Heldigvis for dere hadde jeg skrevet avsender bakpå konvoluttene, dermed unngikk jeg at dere fikk straffeporto.... Måtte pakke gavene på nytt, ettersom posten hadde forkludret konvoluttene. Så derfor blir de sendt i morgen tidlig, og da inkludert frimerker! 

Ellers består livet akkurat nå jobb, samvær med familien, oppussing, samt litt pleie av en syk Lillemor. Har lagt baby-tankene bakerst i arkivet, og det er helt greit å ha fokus på andre ting som betyr noe for oss. For det tar på at man måned etter måned ikke får det til å klaffe, at man ikke får de to blå strekene på testene man så ivrig tisser på når tiden er inne. Jeg beundrer de som aldri gir opp før de sitter med et barn i armene sine, enten det er egen produsert, laget med litt hjelp eller er adoptert. Vi er ikke slitne og har heller ikke mistet motet, men har tatt oss en aldri så liten uplanlagt pause denne perioden, og det føles som sagt helt greit.

Det regner her oppe i Nord, og det virker ikke som det noen gang kommer til å slutte! Skal vi virkelig få en like elendig "sommer" som vi hadde i fjor?! Da kunne vi telle finværsdagene på ei hånd, og finværet kom helt på tampen, i august. Ikke rart man rømmer til syden, for solbrun blir man hvertfall ikke her i Nord! 

Dessuten får vi ikke malt huset når det er møkkavær...Det blir tydeligvis mer oppussing enn jeg hadde sett for meg, men det baller på seg når man først starter en plass. Ikke hjelper det at jeg jobber i en fargehandel, når varene blir så billige at jeg nærmest får dem gratis. Klart man pusser opp da! Legger med noen bilder av gangen som vi nå er ferdig med, men jeg har ikke fått somlet meg til å ta bilder av resultatet enda. Derfor blir det et par bilder av den fine-fine umalte panelkledde yttergangen, samt et par bilder etter at vi har malt med heftgrunn. Allerede før vi hadde fått på malinga vi skulle bruke, så var det en enorm forskjell. Og det er ufattelig deilig å bli kvitt den mørke og triste gangen. Gangen som er liten i utganspunktet, ser nå dobbelt så stor ut. 
Flere bilder kommer selvfølgelig. 

FØR! Gyselig og vinduet slipper knapt inn noe lys!!

ETTER!

FØR! Dette møtte oss før da vi åpnet ytterdøra....

ETTER! Litt heftgrunn og ting ble mye bedre...


Ønsker dere alle sammen ei riktig god helg!

Fredagshilsen fra Tuppen

onsdag 1. juni 2011

Her er det litt andre ting enn inseminering som foregår...

Min beste venn kuttet hardt og brutalt kontakten med oss mens vi var på ferie. Og vi skjønte fint lite, før Tuppen tok kontakt med henne her om dagen og fikk følgende beskjed: "dama mi likte ikke at vi hadde så mye kontakt, så jeg måtte bare kutte ut for å berge forholdet". Både Tuppen og jeg skjønte fint lite, for vi har begge hjulpet denne jenta gjennom en del kriser de siste to årene. Jo da, Tuppen og min beste venn har hatt en flørtete tone, men ikke noe mer enn et voksende vennskap.

Jeg sendte henne en sms hvor jeg skrev hvor trist jeg syntes det var at jeg skulle miste henne, for hun er en av få jeg har holdt kontakten med oppgjennom årene og fikk ikke noe svar.. før dagen etter. Da kunne hun fortelle meg at dersom Tuppen ikke ville fortelle meg alt, så skulle hun gjerne gjøre det, såpass skyldte hun meg; "Det var en flørtegreie der, ikke bare fra min side. Dama stussa på at vi har hatt så mye kontakt og konfronterte meg med det. Jeg valgte og legge korta på bordet for å redde det vi har her. Fordi jeg så hvor mye dette plaget dama valgte JEG å ta avstand. Vet at dette sikkert sårer masse. Kan ikke annet enn å beklage det. Men jeg vil ikke juge. Dama sendte Tuppen en mld den kvelden hun fikk vite og sa at Tuppen burde være ærlig med deg. Dere burde prate sammen. Kan ikke si mer enn å si unskyld". Hun skriver i en påfølgende melding at jeg fint kunne få ringe henne, og hun skulle være 100 % ærlig mot meg...

Mhm, ærlig meg i rævva!! For det første, jeg og Tuppen har pratet om dette både før og nå, og ja jeg vet at de har flørtet sammen på tlf, jeg vet og at min kjære venninne hadde ganske hete fantasier om min kjære. Men jeg trodde ikke i min villeste fantasi at hun faktisk var så interessert i Tuppen som det det viser seg at hun er, at hun ikke klarte å skille en uskyldig flørt fra noe mer alvorlig! Hun måtte velge hun. Vel, jeg har nyheter for deg, min kjære beste venn: det er ikke ditt valg, det er Tuppen sitt!! Og hun velger meg fordi det er meg hun elsker og det er meg hun vil ha barn sammen med. Tror dere fanken meg ikke at hun sussa Tuppen 2. gangen hun møtte henne da?? Bak min rygg, og Tuppen turte ikke å si det til meg for da hadde jenta fått så øra flagra! 

Tuppen kunne og fortelle meg at hun visstnok har sagt at det ikke er meg hun vil ha barn med, men henne. Dette kom ikke fra Tuppen selv, men fra denne venninnen. Det var Tuppen som fortalte meg dette, og jeg prøvde å finne ut hvor det kom fra. Etter mye fram og tilbake fant vi ut sammen at dette er en konklusjon "venninnen" har truffet oppe i det vanvittig smarte hodet sitt etter at Tuppen har sagt at hun burde finne seg ei dame som ville ha barn.

Jeg sa at dette er min beste venn? Vel, la meg korrigere dette; hun er ikke lenger min beste venn, hun er ikke min venn en gang på nåværende tidspunkt. Jo da, jeg kan å tilgi og ja, det var uskyldig med et suss. Men det som ikke faller meg lett ved hjertet er at det sitter ei dame i Skien og mener at Tuppen er det verste mennesket på jord pga det forvirra hodet til min forhenværende bestevenn, og DET tilgir jeg ikke så lett!!

Jeg har visst at denne såkalte venninnen min hadde et godt øye til Tuppen i laaang tid, men jeg trodde for det første at det ikke var så alvorlig, og for det andre så jeg ikke noen fare i det, i og med at Tuppen og jeg har det sinnsykt bra sammen. Var kanskje dumt at jeg ikke innså faresignalene selv, og satte ned foten, for da hadde nok ikke Tuppen vært den store, stygge ulven. Jeg er den som kjenner "bestevenninna" best, og vet hvor lett hun er til å lede. Jeg burde advart jenta mi, men som sagt så så vi begge på den flørtinga deres som uskyldig og vennskapelig. Men sånn er det vel når man ikke legger mer i det enn det det faktisk er?

Nattaklem fra Lillemor