Haugesund er en fantastisk flott by, er imponert over at det er så mange gamle bygninger der. Ikke minst så er det en veldig historisk by, det fikk vi vite av drosjesjåføren som kjørte oss fra flyplassen i går. Skal uten tvil sette oss litt mer inn i hva Haugesund har å by på til neste gang vi skal ned dit.
I går gjorde vi oss litt bedre kjent i sentrum, men vi var så sliten etter reisa at det ble ikke så mange timer med trasking. Fikk oss en matbit før vi gikk tilbake til det rå-flotte hotellet Rica Maritim. Var veldig godt å få av seg skoene, ta seg en runde i dusjen for så å prate litt om hva morgendagen ville bringe samt kikke litt på tv før øynene gled igjen. Var det noen som sa sliten?...
![]() |
| Kjempeflott hotell med koselig betjening, herlig utsikt og ikke minst egen softis-maskin! ;) Vi fikk dessverre ikke prøvd den, men vi skal jo tilbake :) |
Vi var rimelige nervøse da vi satt ved frokostbordet og mesket oss med god mat og verdens beste utsikt over vannet. Da vi kom til klinikken var det ingen andre enn oss der. Venterommet hadde 6 fargerike bilder av egget i de ulike fasene, veldig flotte bilder. I gangen inn til de ulike behandlingsrommene hang det ramme på ramme med bilder av barn som er kommet til verden takket være hjelp fra de flotte menneskene på HFS. Var veldig rørende å se så mange bilder av søte, sjarmerende og vakre bittesmå mennesker.
Har tidliger fortalt om undersøkelsen, og føler egentlig ikke for å gjengi den enda engang. Men følelsene jeg satt igjen med etterpå var vonde. Nå når jeg har fått det litt på avstand, så er det fortsatt kjipt at det ikke blir forsøk på oss i oktober, for det var det som var planen. Samtidig så er jeg glad for at legen gjorde de funnene han gjorde, det forklarer ganske mye om hvorfor jeg til tider har hatt så veldig vondt på venstresiden under mens og eggløsning.
Årsaken til at vi ikke kunne starte opp i oktober er på grunn av de follikelcystene. Hadde jeg startet med hormoner for å påvirke folliklene, kunne jeg endt opp med å bli overstimulert (OHSS) rimelig kjapt ettersom cystene var så store. Det ville blitt et forsøkt som både kunne vært til fare for min egen helse samt at vi hadde brukt opp ett forsøk. Så alt i alt skal vi bare være glade for at han oppdaget cystene. Legen sa at det var mulig at de ville sprekke av seg selv, håper selvfølgelig at de gjør det så jeg slipper noe inngrep. Men samtidig, om jeg hadde fjernet dem ved kikkehullsoperasjon, så hadde jeg i allefall visst at de var borte. Nå må jeg gå i uvissheten. Skal ta kontakt med den lokale gynekologen i morgen for å høre hva han har å si. Jeg mistenker at cystene har vært der en stund, ettersom jeg har hatt smerter over lengre tid. Og at de ikke vil sprekke av seg selv. Men det hadde ikke slått meg at smertene kunne komme av cyster på eggstokkene, siden den lokale gynekologen friskmeldte meg fra pco for 5 år siden...
Jeg har vel aldri vært kvitt pco, men at jeg kanskje har hatt en periode hvor ting kanskje virket som pco'en var borte. Så da ble jeg plutselig satt flere år tilbake i tid, og jeg må starte på metformin igjen. Denne gangen har jeg fått en grei doseringsoversikt over hvordan jeg bør øke dosene over 4 uker for å slippe besværet tablettene skaper. Regner med at det fungerer fint siden jeg trapper opp dosen over lengre tid. Har dårlig erfaring fra tidligere bruk. Kan skrive i et eget innlegg om hvordan jeg oppdaget at jeg hadde pco og hvordan dette har påvirket kroppen min.
Sykepleierne på klinikken er bare helt fantastiske! Veldig smilende og imøtekommende, ikke minst: veldig flinke med å forklare hvordan alt skal gjøres med både uttak, innsett, medisinering og sprøytesetting. Jeg fikk med meg en "smørbrødliste" med medisiner, og vi tok ut litt i Haugesund. Så da får vi bare håpe at det blir behandling innen tre måneder ellers er det masse penger rett ut av vinduet for vår del. Hadde vi kunne oppbevare gonal-f kjølig helt til vi kom hjem hadde det ikke vært noe problem, men ettersom vi ikke klarte dette, så er holdbarheten redusert fra 2 år til 3 måneder!!!
Jeg har i mange måneder lest ulike blogger som omhandler både inseminering og IVF, og av de medikamentene vi fikk var det bare to jeg hadde hørt om før. Det var da gonal-f og metformin. Ellers så fikk jeg foreskrevet: ovitrelle (eggløsninssprøyte), orgalutran (hindrer eggløsning) og lutinus. De to første er sprøyter som skal settes i magen, og den siste er en stikkpille som skal settes samme dagen som eggene blir tatt ut og brukes i 14 dager.
Idag hentet jeg ut:
* 900 ie gonal-f penn, pris: 3443,50
* 300 ie gonal-f penn, pris: 1199,50
* Metformin,tabletter,pris: 54,50
Sum: 4697,50
Jeg skal i løpet av en uke ha totalt 1050 ie av gonal-f før jeg skal scannes, om jeg skal fortsette eller øke dosen vet jeg ikke før resultatet av scanningen foreligger. Det blir uansett spennende. Det er kostbare medisiner, men i denne sammenhengen betyr faktisk ikke penger noe. Så lenge vi får ønsket vår oppfylt er vi veldig fornøyde.
Vi kan altså ikke gå videre i prosessen før de to cystene er borte. Legen mente at jeg burde vente til neste mens før jeg fikk sjekket om cystene hadde sprukket eller ikke. Om de ikke hadde sprukket måtte jeg få bestilt time til kikkehullsoperasjon. Jeg fikk også med meg et blodprøveskjema for å kontrollere stoffskiftet igjen om en måneds tid, da den ene verdien var akkurat i grenseland. Hva dette har med IVF å gjøre, eller hvordan det påvirker kroppen min, det vet jeg faktisk ikke. Ikke fortalte han meg noe om det heller.
Da vi dro fra klinikken var det 5 par som vandret utålmodig rundt i gangene. Selv om vi var det eneste paret som ikke var hetrofil der, denne gangen, så er det godt å vite at vi ikke er alene. Vi vet selvfølgelig at vi ikke er alene om dette, ettersom vi har fått så mange nye bekjentskaper her i blogglandia som også trenger hjelp. Men det blir litt annerledes å møte mennesker ansikt til ansikt på en klinikk, og vite at de er der av samme årsaker som oss, de må også ha hjelp av legen til å lage barn.
Mye på hjertet i dag. ;)
Mange klemmer til dere ALLE sammen som har kommet med trøstende, støttene ord og varme klemmer etter mitt innlegg i ettermiddag. Dere er gull verdt, og jeg er så glade for at vi begynte å blogge. Hvis ikke, så hadde vi aldri fått så god kontakt med dere. Har et ønske om å klare å få til et møte med dere, det hadde vært fantastisk å møte dere. :) Tusen takk for at dere er de dere er!
Den alltid så positive Tuppen var langt nede etter endringene i baby-planene. Men nå, etter å ha tenkt gjennom det x-antall ganger, så har jeg klart å komme meg ut av kjipe tanker, og prøver heller å lete etter løsninger.
Om det blir operasjon slik at cystene blir tømt for væske, kan vi da likevel prøve i oktober? Blir det ikke i oktober er det ikke verdens største nederlag, barnet slipper å bli født i juli og vi slipper problemer med å klare å arrangere barnebursdag fordi alle er på ferie ;)
Vi er gravide innen utgangen av 2011, det er jeg helt sikker på. :)
Varme klemmer til dere fra



