Viser innlegg med etiketten Ut på tur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ut på tur. Vis alle innlegg

fredag 16. september 2011

Oppdatering etter vår reise til Haugesund

Da er vi endelig kommet hjem. Er sliten og trøtt etter alle timene med reising. I løpet av 1 1/2 døgn har vi lagt bak oss en god del mil.
Haugesund er en fantastisk flott by, er imponert over at det er så mange gamle bygninger der. Ikke minst så er det en veldig historisk by, det fikk vi vite av drosjesjåføren som kjørte oss fra flyplassen i går. Skal uten tvil sette oss litt mer inn i hva Haugesund har å by på til neste gang vi skal ned dit. 


I går gjorde vi oss litt bedre kjent i sentrum, men vi var så sliten etter reisa at det ble ikke så mange timer med trasking. Fikk oss en matbit før vi gikk tilbake til det rå-flotte hotellet Rica Maritim. Var veldig godt å få av seg skoene, ta seg en runde i dusjen for så å prate litt om hva morgendagen ville bringe samt kikke litt på tv før øynene gled igjen. Var det noen som sa sliten?...


Kjempeflott hotell med koselig betjening, herlig utsikt og ikke minst egen softis-maskin! ;)
Vi fikk dessverre ikke prøvd den, men vi skal jo tilbake :)

Vi var rimelige nervøse da vi satt ved frokostbordet og mesket oss med god mat og verdens beste utsikt over vannet. Da vi kom til klinikken var det ingen andre enn oss der. Venterommet hadde 6 fargerike bilder av egget i de ulike fasene, veldig flotte bilder. I gangen inn til de ulike behandlingsrommene hang det ramme på ramme med bilder av barn som er kommet til verden takket være hjelp fra de flotte menneskene på HFS. Var veldig rørende å se så mange bilder av søte, sjarmerende og vakre bittesmå mennesker.

Har tidliger fortalt om undersøkelsen, og føler egentlig ikke for å gjengi den enda engang. Men følelsene jeg satt igjen med etterpå var vonde. Nå når jeg har fått det litt på avstand, så er det fortsatt kjipt at det ikke blir forsøk på oss i oktober, for det var det som var planen. Samtidig så er jeg glad for at legen gjorde de funnene han gjorde, det forklarer ganske mye om hvorfor jeg til tider har hatt så veldig vondt på venstresiden under mens og eggløsning.

Årsaken til at vi ikke kunne starte opp i oktober er på grunn av de follikelcystene. Hadde jeg startet med hormoner for å påvirke folliklene, kunne jeg endt opp med å bli overstimulert (OHSS) rimelig kjapt ettersom cystene var så store. Det ville blitt et forsøkt som både kunne vært til fare for min egen helse samt at vi hadde brukt opp ett forsøk. Så alt i alt skal vi bare være glade for at han oppdaget cystene. Legen sa at det var mulig at de ville sprekke av seg selv, håper selvfølgelig at de gjør det så jeg slipper noe inngrep. Men samtidig, om jeg hadde fjernet dem ved kikkehullsoperasjon, så hadde jeg i allefall visst at de var borte. Nå må jeg gå i uvissheten. Skal ta kontakt med den lokale gynekologen i morgen for å høre hva han har å si. Jeg mistenker at cystene har vært der en stund, ettersom jeg har hatt smerter over lengre tid. Og at de ikke vil sprekke av seg selv. Men det hadde ikke slått meg at smertene kunne komme av cyster på eggstokkene, siden den lokale gynekologen friskmeldte meg fra pco for 5 år siden...


Jeg har vel aldri vært kvitt pco, men at jeg kanskje har hatt en periode hvor ting kanskje virket som pco'en var borte. Så da ble jeg plutselig satt flere år tilbake i tid, og jeg må starte på metformin igjen. Denne gangen har jeg fått en grei doseringsoversikt over hvordan jeg bør øke dosene over 4 uker for å slippe besværet tablettene skaper. Regner med at det fungerer fint siden jeg trapper opp dosen over lengre tid. Har dårlig erfaring fra tidligere bruk. Kan skrive i et eget innlegg om hvordan jeg oppdaget at jeg hadde pco og hvordan dette har påvirket kroppen min.



Sykepleierne på klinikken er bare helt fantastiske! Veldig smilende og imøtekommende, ikke minst: veldig flinke med å forklare hvordan alt skal gjøres med både uttak, innsett, medisinering og sprøytesetting. Jeg fikk med meg en "smørbrødliste" med medisiner, og vi tok ut litt i Haugesund. Så da får vi bare håpe at det blir behandling innen tre måneder ellers er det masse penger rett ut av vinduet for vår del. Hadde vi kunne oppbevare gonal-f kjølig helt til vi kom hjem hadde det ikke vært noe problem, men ettersom vi ikke klarte dette, så er holdbarheten redusert fra 2 år til 3 måneder!!!

Jeg har i mange måneder lest ulike blogger som omhandler både inseminering og IVF, og av de medikamentene vi fikk var det bare to jeg hadde hørt om før. Det var da gonal-f og metformin. Ellers så fikk jeg foreskrevet: ovitrelle (eggløsninssprøyte), orgalutran (hindrer eggløsning) og lutinus. De to første er sprøyter som skal settes i magen, og den siste er en stikkpille som skal settes samme dagen som eggene blir tatt ut og brukes i 14 dager.

Idag hentet jeg ut:
* 900 ie gonal-f penn, pris: 3443,50

* 300 ie gonal-f penn, pris: 1199,50
* Metformin,tabletter,pris:    54,50
Sum:                                4697,50




Jeg skal i løpet av en uke ha totalt 1050 ie av gonal-f før jeg skal scannes, om jeg skal fortsette eller øke dosen vet jeg ikke før resultatet av scanningen foreligger. Det blir uansett spennende. Det er kostbare medisiner, men i denne sammenhengen betyr faktisk ikke penger noe. Så lenge vi får ønsket vår oppfylt er vi veldig fornøyde.

Vi kan altså ikke gå videre i prosessen før de to cystene er borte. Legen mente at jeg burde vente til neste mens før jeg fikk sjekket om cystene hadde sprukket eller ikke. Om de ikke hadde sprukket måtte jeg få bestilt time til kikkehullsoperasjon. Jeg fikk også med meg et blodprøveskjema for å kontrollere stoffskiftet igjen om en måneds tid, da den ene verdien var akkurat i grenseland. Hva dette har med IVF å gjøre, eller hvordan det påvirker kroppen min, det vet jeg faktisk ikke. Ikke fortalte han meg noe om det heller.

Da vi dro fra klinikken var det 5 par som vandret utålmodig rundt i gangene. Selv om vi var det eneste paret som ikke var hetrofil der, denne gangen, så er det godt å vite at vi ikke er alene. Vi vet selvfølgelig at vi ikke er alene om dette, ettersom vi har fått så mange nye bekjentskaper her i blogglandia som også trenger hjelp. Men det blir litt annerledes å møte mennesker ansikt til ansikt på en klinikk, og vite at de er der av samme årsaker som oss, de må også ha hjelp av legen til å lage barn. 



Mye på hjertet i dag. ;)

Mange klemmer til dere ALLE sammen som har kommet med trøstende, støttene ord og varme klemmer etter mitt innlegg i ettermiddag. Dere er gull verdt, og jeg er så glade for at vi begynte å blogge. Hvis ikke, så hadde vi aldri fått så god kontakt med dere. Har et ønske om å klare å få til et møte med dere, det hadde vært fantastisk å møte dere. :) Tusen takk for at dere er de dere er!

Den alltid så positive Tuppen var langt nede etter endringene i baby-planene. Men nå, etter å ha tenkt gjennom det x-antall ganger, så har jeg klart å komme meg ut av kjipe tanker, og prøver heller å lete etter løsninger.
Om det blir operasjon slik at cystene blir tømt for væske, kan vi da likevel prøve i oktober? Blir det ikke i oktober er det ikke verdens største nederlag, barnet slipper å bli født i juli og vi slipper problemer med å klare å arrangere barnebursdag fordi alle er på ferie ;)

Vi er gravide innen utgangen av 2011, det er jeg helt sikker på. :)



Varme klemmer til dere fra

mandag 18. juli 2011

Super-søndag og bekymringer...

Været her nord har i det siste vært helt fantastisk, og det er vanvittig deilig med sol og varme. Har brukt tiden i dag til forskjellig, og jeg føler at jeg kan legge meg med god samvittighet. Var nede i kjelleren for å lete fram noen stoler, og plutselig, midt i alt rotet sto det to store norgesglass! Jeg elsker disse glassene, og ble kjempeglad da jeg fant dem. Hva jeg skal bruke dem til vet jeg ikke helt, men de skal brukes. Nå er de nyvasket, står å skinner så flott på kjøkkenbenken sammen med den store ausa jeg fant oppe i et skap, og bare venter på å bli tatt i bruk av nye eiere. Morsomt med gjenbruk, ikke minst tanken over all historien som ligger bak disse gjenstandene.

Overraskende funn i det gamle huset.

Ettersom huset skal selges tok jeg en liten svingom med malerkosten og fikk malt to vinduer som var ubehandlet. Utrolig hvor mye litt maling gjør, det ble kjempeflott! For de av dere som er litt forvirret nå så skjønner jeg det! Jeg har to hus, og det er det ene som skal selges. Det er det gamle huset jeg har holdt romstrering i for å få det i stand til salg. (bildene vi har lagt ut av oppussing er fra huset vi bor i)
Tanken har slått meg om vi skal bytte hus, for jeg har veldig sansen for det gamle og sjarmerende. Men det er strengt tatt for mye å gjøre med huset, og jeg kjenner ikke at jeg orker å begynne på nytt igjen med renovering. 

Har også fått vasket et par maskiner med klær, og Lillemor brettet to stativ med klær. Det som plager meg nå er at garderobeskapet på soverommet vårt ikke gjør noen nytte! Hyllene er trege og de ramler løs hele tiden, så klærne ligger alle andre plasser enn der de skal være. Det skaper unødvendig mye rot i huset og jeg holder på å bli sprø av hele opplegget!! Planen vår var og er fortsatt å lage walk-in-closet, men akkurat nå blir pengene prioritert til noe som er viktigere. Jeg får forsøke å overse irritasjonsmomentet og heller fokusere på det positive med at vi ikke får garderobe riktig enda. Graviditet og baby kommer uten tvil i første rekke, så får vi ta oppgraderingen av lagringsplassen i huset senere. Oppussing av barnerom kommer selvfølgelig forran den garderoben, så jeg tror rett og slett jeg glemmer hele greia, i alle fall for en stund. Får komme opp med en smart løsning på plassproblemet, uten at det skal koste spesielt mye.
Er det noen som har noen geniale løsninger så tar vi gjerne i mot tips!

Siden værgudene var på vår side fant vi ut at en tur på stranda kunne være flott. Vi har besøk av tanteungene til Lillemor, og de bor en annen plass i landet, så det er greit å få vist dem litt rundt. Pakket niste og drikke i sekken og kjørte avgårde. Det var en god del folk, men flere holdt på å pakke sammen, så det var ikke overfylt. Vi koste oss masse, ungene badet og hunden spiste moreller sammen med oss voksne. Og vi skjønner ikke hvorfor hun aldri vil ha den inntørka og kjedelig hundematen?!...

Apropos tanteunger og hvordan noen behandler barna sine...de har vært her i fjorten dager og vi har hatt det helt supert sammen med dem. Ungene fikk 250 kroner hver fra mor da hun overlot dem til oss, men etter en uke var ungene blakke. Forståelig når de er i en by med masse shopping muligheter. De ringte sin mor for å få mer penger, noe som var helt greit. For en uke siden sa hun at hun satte inn penger, og idag en uke senere er det fortsatt ikke kommet penger inn på kontoen. De ringte for å høre hvorfor hun ikke hadde satt inn penger, og hun bedyret at hun hadde overført til Lillemor. Så hva sier man da til disse barna som tydelig er fortvilet over at mamma ikke har satt inn penger til dem?  Nå har ikke vi noen problemer med å holde barna med mat, drikke og rene klær mens de er her, det er det minst vi kan tilby dem! Men det er det faktumet at deres mor ikke holder det hun lover.
Hadde du sendt dine barn bort på ubestemt tid uten å overholde din økonomisk forpliktelse overfor dem?
Barna har ingen hjemreise dato, for de vil være sammen med oss lengst mulig, og vi overhørte en samtale mellom dem og mor hvor barna sa at de ikke ville hjem. Tidligere historie med disse barna er lang, men for å gjøre den kort: de er skilsmissebarn, og har i flere år ønsket å bo hos sin far (Lillemors bror) som bor en annen plass i landet, men har ikke fått lov av sin mor. Så da er vel Lillemor det nærmeste de kommer sin far kan jeg tenke meg. Pluss at Lillemor har hatt veldig liten kontakt med disse barna etter bruddet, så de har masse tid å ta igjen.
Skulle så gjerne visst hva som rører seg oppe i hodet på disse barna...

Både jeg og Lillemor er ekstremt bekymret for den eldste, som er en gutt på 15 år. Han er i underkant av 1,60 høy og veier skremmende 36,5 kilo!! Han er liten av vekst og skummelt tynn. Vi har diskutert oss i mellom om han har spiseforstyrrelser, for han spiser nesten ikke. Og når han først spiser så er han mett etter ei skive eller en liten tallerken med mat. Han er ekstremt kresen i matveien, og det eneste pålegget han spiser er ost og nugatti. Det å lage middag er et mareritt, for de er alle oppforstret på frossenpizza og pølse i brød. Ikke akkurat en kost som hverken er variert eller næringsrik. Dessuten spiser vi veldig sjelden slik mat her i huset. Han har også blitt mobbet endel fordi han er så liten og spe. Synes så utrolig synd i disse barna, men vi vet liksom ikke helt hva vi skal eller kan gjøre.
Jeg stiller meg uforstående til måten de er blitt behandlet, hvordan kan man
behandle sine barn slik? 
Det er når man opplever slike tilfeller at man vet at man gjør det rette med sine barn og man har det godt med seg selv...Men samtidig er fortvilelsen enorm over disse barna, man blir så hjelpesløs! 


Fortvilet hilsen fra


onsdag 16. mars 2011

En herlig dag!

Våknet av at solstråler kilte meg på nesen, og en kjapp titt ut av vinduet viste meg at solen skinte fra skyfri himmel, og temperaturen ute var helt perfekt. En alle tiders dag, i alle fall når man har vinterferie. Lovte guttungen at vi skulle dra på skitur i dag, så da var det bare å pakke sakene å dra, trodde jeg...Oppdaget fort at jeg hadde fått mensen, hadde voldsomme smerter i magen og blødde som en gris! Endelig kom den, sent men godt! Skjønner ikke hva som skjer denne syklusen ettersom mensen var så sen, men det kan sikkert ha noe med SA vi hadde forrige måned. Tygde i meg noen smertestillende, dusjet og heklet litt mens jeg ventet på at tabelettene skulle virke.

Guttungen ble utålmodig, for i hans hode skulle vi helst vært ute klokken 09.00, men slik ble det altså ikke. Det gikk enda noen timer før jeg fikk summet meg, og kroppen fungerte sånn noenlunde til å dra på tur. Pakket skiene i bilen og satte kursen mot målet.
Det var utrolig mange mennesker ute i løypa, og jeg ble totalt sjarmert av en skokk barnehageunger på tur. Noe så søtt! Små tasser med ski på beina og ryggsekken på, de kunne ikke vært mer enn 2 år. Skikkelig flinke var de også. Drømte meg bort mens jeg sto å beundret dem, og tenkte at det er nok ikke mange årene til vi har en liten tass med ski på beina. Tassen jeg har nå eg nesten like lang som meg, sjarmerende er han også, men ikke på samme måte som disse søte 2 åringene. Vi koste oss masse i løypa, men det ble ikke lange turen ettersom jeg gikk potte-tett og attpåtil hadde glemt astmamedisin hjemme. Men det var herlig så lenge det varte. Vi gikk oss i alle fall både varme og røde i kinnnene. Dro hjem til mer kos, kakao, kvikklunsj og hekling.
Beste tursjokoladen i verden, enten på tur eller etter tur ;o)


Oii, og plutselig nå innså jeg hvor sent det er!! Grøss!! Jaja, er utrolig hvor fort tiden går når man gjør noe morsomt (les: hekling). Ønsker dere alle en flott natt med fine drømmer. 


Nattahilsen fra: Tuppen som savner Lillemor masse! <3