fredag 19. september 2014

Møkkadag!

Var som dere allerede vet til ultralyd i dag, og det gikk ikke som forventet. I livmoren var det ingenting, det vart helt tomt! Var passe forvirra ettersom vi testet positivt på clearblue digital med uke indikator på mandag denne uken.

Ringte Haugesund, igjen, for å fortelle om hva som har skjedd. Siden jeg ringte dem den 8.september, sendte de avgårde nytt opplegg i posten og det mottok vi etter noen dager. Dro frem papirene etter vi kom hjem, så nå er det bare å få tatt de blodprøvene de ønsker. Deriblant leiden mutasjon prøver. Vi har oversteget grensen for egenandel på medisiner, så neste forsøk vil ikke koste oss skjorta, det er vel det eneste positive i alt dette.

Har aldri opplevd et forsøk som har tatt så på psykisk som dette. En evig runddans av følelser med opp og ned i mange uker. Har foreløpig ikke fått noe reaksjon etter dagens slag i ansiktet, men den kommer nok når man minst venter det.

I kveld skal jeg åpne i allefall ei flaske vin og drikke til det er tomt. Nettopp fordi jeg kan!

Tuppen

onsdag 17. september 2014

Du får vente te freddan!!

Vi har altså testet med CB digital, dette gjorde vi mandags kveld, rundt klokken 20. Den viste da gravid 2-3, noe som tilsvarer graviditetsuke 4-5. Vi var i uke 6 på tirsdag, så er fortsatt engstelig om alt er i orden med den lille reka vår.

Vanskelig å se, men det står faktisk 2-3 her ;)
Så da tirsdagen kom, begynte Tuppen jakten på gynekolog som utfører tidlig ultralyd. Var ikke bare, bare, for da vi bodde nordafor, så fikk vi det til gynekologen på sykehuset. Men her nede vil ikke gynekologene på Sørlandet Sykehus gjøre slikt, det gir de bort til de private aktørene, og i og med at vår private gynekolog er bortreist denne uken, så måtte vi jakte på en ny. Den første vi kom fram til, måtte ha henvisningen tilsendt direkte fra sykehuset vi hadde vært på behandling på, så Tuppen ringte til Haugesund Fertilitetssenter. De syntes det var litt rart, i og med at Tuppen allerede har fått henvisningen i posten, men var som alltid snille og greie og fakset dette til denne gynekologen. Neste gynekologen vi ringte, trengte kun alt av personalia, og vips så hadde vi fått time til tidlig UL nå på fredag! Vi begge skulle selvsagt ha ønsket at den var i går, men så lett er det ikke å få time, selv her nede i sivilisasjonen.

Ellers rusler og går dagene som småbarnsmødre, plutten har tydeligvis siste sett med jeksler på gang (to års jekslene), for han er litt snørrete og har litt feber på kveldstid. Samt at matinntaket ikke er helt på topp. Han har en stor kjærlighet for biler og traktorer, så det er stort sett det han sier for tiden: "bilbilbilbilbil" eller "kakko" (som da selvsagt er traktor). Favorittsetningen hans er: "Dej e biln" <3 En fantastisk herlig tid!!

Han skal heller aldri legge seg, men et godt tegn for leggetid er når jeg bærer han opp og legger han i sengen, og han blir liggende. Da vet vi at selv om det er nei og hylbæljing opp til senga, så blir det stille der oppe! De dagene han klamrer seg i sprinklene og står opp igjen, er det bare å ta han ned en liten stund til, hvis ikke blir han helt hysterisk der oppe.... Og det gjør altfor vondt i mammahjertene, samt at vi vet han ikke kommer til å sovne før han får komme ned å kose litt.

Det var litt om hvordan vi har det akkurat nå her i huset vårt, og så er det bare å smøre seg med tålmodighet fram til fredagen, og forhåpentligvis et lite bankende hjerte på skjermen!

Klemmer fra Lillemor

torsdag 11. september 2014

Ett døgn...

Har gått siden min kjæreste Tuppen satte kursen nordover for å gå i begravelsen til sin bestefar. Det har vært ett hardt døgn, med en liten bestemt herremann som har meg rundt lillefingeren. Til tross for at vi var ute og prøvde å leke, leka masse inne (rolig), kosa masse, hadde ikke tv på, så nekta han å sove! Han ble naturlig nok ganske sutrete, og var rød på øynene, men sove, nei det skulle vi så absolutt ikke.

Når da klokka nærmet seg 19, så kom storesøster hjem. Jeg spurte om hun kunne prøve å legge han, mens jeg gikk ut en tur (satte meg på trappa 😊). Gikk ikke 5 minutter en gang, så sov han søtt. Storesøster løfta han over i si seng, å så sov han! 👏

Så da roen senka seg trengte hun hjelp til å finne russeklær, så vi bestilte og kjøpte de klærne hun ville ha. Var kos å sitte sammen med storungen og se på russeklær. Kosa oss med litt potetgull og hver vår burn.

Klokken 2225 var jeg i seng, men fikk selvsagt ikke sove  med en gang. Jeg hadde sovet i 50 minutter da plutten våkna, slapp å stå opp med han, men han skulle selvsagt ikke sove med det første! Så han endte i senga sammen med meg, og han kosa masse 💖 Nekta å ligge i sin egen seng, så rundt 0430 i morges sovna vi endelig, en veldig urolig, men koselig søvn. Var godt å kjenne den lille varme kroppen helt inntil meg, til tross for at han var veldig urolig. Da vi våkna rundt klokken 0900, lå jeg på tvers i senga med hodet under puta til Tuppen, og plutten helt inntil meg. Så nå har vi tatt morgenstellet, spist frokost og nå surrer Drømmehagen på dvd. Så får vi se om plutten er moden for senga etterhvert, eller om vi stikker en tur ut i frisk luft før vi sover litt (regner med han skal sove i vår seng 😆).

Vi begge savner Tuppen noe veldig, tror kanskje det er derfor plutten nekter å slippe meg ute av synet.

Min kjære var og tok hcg-nivået sitt før hun reiste, så det får vi svar på i morgen. Spennende! 😄

Klem fra en noe trøtt Lillemor

tirsdag 9. september 2014

Tidenes berg- og dalbane!

Som alle som følger oss på instagram har fått med seg, så kom dagens hcg-svar positivt overraskende på oss. Tuppen hadde en økning til 675, så det er fortsatt ei lita spire i magen!! Hun blør dog kraftig enda, så vi er fortsatt ikke helt overbevist om at dette går veien, men enn så lenge så er det i allefall en regnbuebaby til på vei 💖

Ble meget lite søvn i natt. Lillegull bestemte seg klokken 0130 i natt at nå var dagen startet! Og i og med at Tuppen har sterke blødninger og vondter i den forbindelse, så var det bare for meg å stå opp igjen, uten så mye som en liten lur. Vi gikk ned i stua, kosa masse og lekte bittelitt, men veldig rolig. Ville ikke gire han for mye opp, prøvde å legge oss igjen 0430, men det var ikke aktuelt, så klokken 0500 spiste vi like gjerne frokost. Lillemann var enda ikke klar for senga, så det ble en runde med monsterbedriften før vi la oss igjen. Klokken var da rukket å bli 0650! 😪 Men med en gang jeg prøvde å legge han i senga si, så ble han helt hysterisk, og jeg var så trøtt og sliten at jeg ba min kjære ta over. Hun gikk og henta han og la han mellom oss (dette prøvde jeg allerede første gangen vi hadde vært nede, men det funka IKKE da!), og vips så var vi begge i drømmeland! Fikk sove helt til klokken var nesten ti, da begynte lillegull å kose og sparke meg i ryggen. Tuppen kom opp da hun hørte vi våkna til liv, me  et lite smil om munnen: "jeg har prata med legesenteret, hcg-nivået var på 675!!" Så til tross for lite søvn på meg i natt, så har dagen i dag vært helt super!

Håper at det er en survivor i magehybelen til Tuppen nå 😙

Klemmer fra Lillemor

mandag 8. september 2014

Jeg har ringt Haugesund

Dro til legen i morges, henvendte meg i luka og sa at jeg hadde prøvd å ringe legen direkte uten å komme gjennom. Forklarte at jeg måtte inn til legen, ettersom jeg har hatt en spontanabort. Det skulle la seg ordne sa dama i luka. Satte meg i kø utenfor laboratoriet, ny hcg prøve skulle tas for å sjekke om den har stagnert eller om den er økende.

Fikk komme inn til legen direkte etter at jeg hadde tatt blodprøven. Legen beklaget så mye og var oppriktig lei seg for at ting ikke hadde gått vår vei. Ettersom jeg ikke har smerter i magen utover de normale menssmertenen eller feber, så blir det ikke rekvirert noe ultralyd. I første omgang blir det tatt hcg med jevne mellomrom for å se hvordan utviklingen er. Legen lovte å ringe i morgen når resultatet forelå, og han regnet med at det kom før 12. Inntil da er det bare å vente på svaret.

Jeg har null forhåpninger om at dette har gått bra, for jeg har blødd meget kraftig og konstant siden torsdag. Hadde trodd at det ville gitt seg litt nå, men det har heller eskalert. Det er faktisk blitt så ille at jeg må gå med nattbind på dagtid! Mage og ryggsmertene er på langt nær like smertefulle som de har vært, og det er en befrielse.

Etter jeg kom fra legekontoret ringte jeg Haugesund for å fortelle at dette ikke gikk veien likevel. Du lurer sikkert på hvorfor jeg ringte, når det kan være en sjanse for at det er en fighter igjen i magehulehybelen. Jeg er så sikker på at vi har mistet begge at jeg ikke orker å vente til i morgen, for jeg er overbevist om at hcg nivået er synkende.

Forståelsesfull og hyggelig som de alltid er på avdelingen, beklaget sykepleieren, og sa at det var ikke slik det skulle gå. Hun fikk all informasjon vedrørende alt som har skjedd den siste uke, og alt ble notert ned i journalen. Hun skulle allerede i dag få legen til å se på notatet fra dagens samtale, så da dumper det ned et nytt behandlingsopplegg i postkassa rimelig snart.

Det blir ikke noe oppstart på forsøk denne måneden, da Hfs vil at man går en syklus uten hormoner før man starter opp igjen. Har ikke noe problem med å skjønne det siden jeg har gått på hormoner siden juli. Når man lengter så inderlig og har et ønske så sterkt, da føles en syklus uten hormoner så endeløst lang.

Er blitt god venn med sprayen som smaker så grusomt og som gir meg så intens svie i nesen at jeg brekker meg. Det er bare en bagatell at den gir meg hetetokter og at jeg svetter som om jeg har hatt ei heftig treningsøkt så fort jeg beveger meg. Den er liksom blitt en del av hverdagen siden den mer eller mindre har fulgt meg siden april. Det som er igjen av sprayen fra dette forsøket står allerede klar på nattbordet og venter på å bli brukt opp. Sprøytene er det minste problemet, merker ikke når jeg verken stikker eller sprøyter inn, så de er bare en lek. Gonal lukter litt funky, men samtidig litt godt, for lukten minner meg om vannmaling jeg brukte som liten.

Når det blir oppstart igjen, det vet vi ikke, men sykepleieren håpet at det skulle bli før jul. De har det fullt for tiden, så hun kunne ikke garantere noe som helst. Akkurat der har jeg ingen forhåpninger, jeg vet bare at jeg er klar for å starte opp igjen, uansett når det måtte være.

I neste forsøk kommer vi til å være åpne om hva vi skal gjennom. Jeg klarer ikke mer hemmelighetskremmerier. Merket også at det var veldig godt å fortelle det til mamma nå før vi hadde spontanaborten. Hun vet så utrolig godt hva vi er gjennom da hun også har hatt prøverørsbehandling gjentatte ganger. Dessverre ga ikke hennes forsøk noe levende født barn.

Om dårlig eggkvalitet er arvelig det vet jeg ikke, men det var derfor mamma måtte gjennom det, i håp om å gi meg søsken. Og det er derfor jeg ikke har blitt gravid på naturlig vis i tidligere forhold, eggene mine er rett og slett for dårlige. Nå kan vi naturlig nok ikke lage barn en annen plass enn hos legen, men forutsetningene våre er enda dårligere ettersom kvaliteten er så elendig. Ikke nok med det, men kvantiteten er også synkende.

Det har i løpet av den siste uka virkelig sunket inn hos meg at det ikke er sikkert at Plutten noen gang blir storebror. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å være komfortabel med den tanken, men det er fint lite vi får gjort med det. Jeg er veldig usikker på hvilke resultater fremtidige egguttak vil gi. Lillemor sin syklus er slik den alltid har vært, veldig ustabil. Dermed er ikke hun noen kandidat for prøverør, så lenge den er slik den er. Det er også veldig sårt å kjenne på, for jeg skulle mer enn gjort alt for at også hun fikk oppleve hvor fantastisk og magisk det er å være gravid. Jeg var selvfølgelig flink til å inkludere Lillemor i graviditeten, det blir veldig naturlig når man er to kvinner, men hun fikk ikke kjenne det på sin egen kropp. Alt fra å være gravid med alle symptomene, kjenne liv i magen, gå gjennom en fødsel, barselstårene og ammingen. Av og til skulle jeg ønske jeg bare kunne svinge tryllestaven og på magisk vis så var syklusen  normal, og hun kunne fått prøverørsbehandling.

Hjertesukk fra Tuppen

lørdag 6. september 2014

Et embryo så lite...

...lå på papiret etter et toalett besøk. Vi har hatt en spontan abort, og vi har i allefall mistet det ene. Om det andre er der får vi ikke vite før over helga. Skal ta ny blodprøve og få hastetime til legen for å bli henvist til innvendig ultralyd. Klarer ikke gå rundt i uvissheten om vi har mistet en eller to.

Lørdagen har vært fin, til tross for smerter så har vi kost oss sammen med god mat og hyggelige samtaler ved matbordet.

Denne lørdagen er ikke så fin lenger. Jeg er trist, forferdelig trist! Selv om jeg visste at vi trolig ville abortere, så var det grusomt å sitte med det bittelille embryoet i hånda. Alt ble en realitet og ikke bare et kanskje.

Eneste trøsten jeg har, er at når en abort forekommer så er det noe feil med embryoet.

Tuppen

Mindfuck!

Holder på å bli gal av dette tullet! Kan ikke ting bare forløpe som normalt? Neida, her skal vi utsettes for en følelsesmessig berg og dalbane som kan gjøre en passe rar i topplokket. Det er mindfuck på høyt nivå!

Trodde at gårsdagen skulle forløpe normalt, helt til jeg plutselig merket at jeg blødde, igjen. Dette har vedvart og jeg blør stadig vekk, det er som en normal menstruasjon. Smertene har tatt seg opp igjen, og det verker noe voldsomt i både rygg og mage.

Håper at det er tvillingen vi har mistet og at det fortsatt er en spire igjen i magehulehybelen, men vi tørr ikke håpe noe som helst. Ikke før resultatet av blodprøven foreligger på tirsdag.

Inntil da går livet i sakte tempo, det er skikkelig høstvær her på Sørlandet i dag. Vær som kun er egnet til å sitte under pleddet og kikke ut på, mens det plasker ned ute. Vi skulle egentlig på shopping og til en kompis i dag, men siden jeg ligger strak ut med sterke smerter, så måtte vi holde oss hjemme.

Ønsker dere en flott helg.

Tuppen

Vår forrige graviditet

Glemte helt bort dette mens vi gikk gravid med Plutten, så føler det er på tide å svare på spørsmålene vi selv har stilt oss. Morsomt å se tilbake på, for man glemmer så utrolig fort, og da spesielt de små tingene. 

Tiden før bekreftet graviditet:
Hvor lenge prøvde dere før spiren satt?
- Vi startet prøvingen i desember 2010, og hadde innsett av 1 perfekt egg 28.februar 2012.

Hvor ble spiren laget?

- Med kyndig og meget god hjelp av dyktige leger på Haugesund Fertilitetssenter.

Hvordan ble spiren laget?

- Ved stimulering av egg, uttak og befruktning av egg ved ICSI metoden samt innsett.

Hvordan oppdaget du at du var gravid?

- 4 dager etter innsett hvor jeg skulle kjøre Lillemor på jobb og hunden var med, og jeg holdt på å spy av ånden til hunden! Testet positivt 7 dager etter innsett.

Hvordan reagerte du?
- Ble selvsagt glade, men turte ikke slippe jubelen løs ettersom det var så tidlig.

Hvilke symptomer hadde du?
- Vanvittig god luktesans, mat luktet og smakte plutselig helt annerledes. Ekstremt allergisk, voldsomme menssmerter, kvalmebølger, brekker meg av sigarettrøyk, ømme pupper, veldig trøtt, mister masse hår og humørsyk.

Hvilke tanker hadde du om graviditeten?

- At vi skulle kose oss og nyte den voksende magen.

Graviditeten:Hvor mange uker var du på vei da du gjorde ditt første innkjøp og hva ble kjøpt?
- En søt liten bamse.

Lagde du noe selv?

- Lagde smokkesnor, votteklips og heklet to tepper i bestemorruter.

Hvordan fortalte du det til familie og venner?

- Fortalte det til barna med å ta de inn på rommet hvor barnevogna sto, mamma fikk en graviditetstest i forsinket morsdagsgave, brødrene til Lillemor fikk vite det per telefon. Pappa og brødrene mine fikk en sms. Ut over dette fortalte vi ikke det til noen. 

Hva var dine favoritt klær? 

- Lusekofta, skjerf og mammabukser var uten tvil mine favoritter. 

Hva var din favorittmat? 

- Seibiff med MASSE stekt løk, generelt glad i fisk.

Hva foretrakk du å drikke? 

- Vann, så lenge det var kaldt nok.

Hva likte du ikke? 

- Taco, pølser, taklet ikke lukta av mais, makrell i tomat, smeltet ost, snus og ånden til andre mennesker!

Var det noe av tidligere favorittmat som ikke smakte godt? 

- Taco både luktet og smakte svett mann!

Hadde du kick på noe? 

- Druer, jordbær og all juice bortsett fra appelsinjuice.

Hadde du halsbrann? 

- JA! Var veldig plaget spesielt de to siste månedene.

Hadde du bekkenløsning? 

- Ja, ble så ille på slutten at jeg måtte ty til krykker.

Hadde du kynnere?

- Ja, de to siste månedene før fødsel.
 
Var du kvalm? 

- Nei, ikke nevneverdig. Ble veldig kvalm om jeg ble utsatt for lukter jeg plutselig ikke taklet lenger (se svar lenger opp).

Favoritt-sovestilling? 

- På siden, gjerne med dyne eller pute mellom knærne.

Når var termin? 

-19.11.12

Gikk du på overtid? 

- Ja. Ble satt igang 11 dager på overtid etter å ha mast meg til det. 

Hvor stor vektøkning hadde du? 

- Akkurat passe, + 7 kg

Hadde du vann i kroppen? 

- Fikk det 14 dager før fødselen ble satt i gang.

Hvordan var psyken? 

- Ingenting å utsette på den.

Sutret/klaget du mye?

- Lillemor sier nei.  

Hvilket kjønn trodde du det ble? 

- I det øyeblikket at de hadde fått egget på plass ved innsett sa jeg til Lillemor: "dette blir en gutt".

Visste du kjønnet? 

- Fikk det bekreftet på ultralyd 27.juni at vi ventet en gutt.

Hvordan var SF-målet? 

- Lå litt over gjennomsnittet.

Var du noen gang bekymret for noe? 

- Opp til flere ganger! Hadde en del blødninger, smerter og kynnere. Fikk god oppfølging.

Hvilke tanker hadde du rundt fødselen? 

- Hadde veldig lyst til å føde i vann og var fast bestemt på at jeg ikke skulle ligg på rygg å føde. Vi skulle selvsagt filme begivenheten.

Hvordan ser du på graviditeten i dag? 

- Gleden ble til tider overskygget av tragiske hendelser og dødsfall i familien. 

Fødselen:
Når startet fødselen din? 

- Ble satt i gang.

Hvordan startet det? 

- Fødselen eksploderte 15 minutter etter de tok vannet.

Når dro dere til føden? 

- På morgenen.

Hvorfor?

- Hadde avtale med føden om igangsettelse.
 
Hvem dro du med? 

- Min kjære Lillemor.

Ble du sendt hjem igjen? 

- Nei

Om du dro hjem, når dro du tilbake?



På hvilket sykehus fødte du? 

- Sørlandet Sykehus
 
Hvor stor åpning hadde du ved ankomst?

- 3 cm
 
Hvordan var du under fødselen? 

- Avvisende. Forsvant inn i min egen verden.

Hvem var med på fødselen?

- Lillemor
 
Fikk du smertebehandling? 

- Nei, men jordmor rakk å sette venflon.

Gråt du? 

- Nei

Hva var det verste med fødselen? 

- At Plutten ble stresset inni magen, og vi akutt ble flyttet på fødestua for å få elektrode på hodet til babyen samt at han ikke skrek da han ble født. 

Var du redd for noe? 

- Ja, at vi skulle miste babyen vår.

Fødte du vaginalt? 

- Ja

Ble det brukt hjelpemidler, f. eks tang/sugekopp?

- Nei, ikke behov for det.

Hvor lang tid tok fødselen?
- 3 kvarter og 2 press så var han ute. 

Når kom morkaken ut? 

- Usikker, men tror det var ca.10 minutter etter selve fødselen.

Ble du sydd? 

- Fikk ett par pyntesting.

Hvordan ser du på fødselen i dag?
- Det gikk for fort rett og slett. 

Babyen:
Hvilket kjønn ble det? 
- Det ble som magefølelsen og ultralyden viste, en gutt.

Babyen veide? 
- 4100 gram

Hvor lang var babyen?
- 52 cm
 
Omkretsen på hodet var?
- 38 cm

Hvilken dato?
- 30.November

Når på døgnet kom babyen til?
- Klokken 20.14

Hvordan var formen til babyen?
- Han var litt slapp ettersom han hadde navlestrengen to ganger rundt halsen.

Tiden som nybakte foreldre:
Hvordan var de første dagene på føden?
- Plutten skrek konstant fra 22.00 til 01.30, da kom vi oss over på barsel og babyen vår fikk omsider 5 ml med veldig etterlengtet mme. De hadde det så travelt på føden og vi hadde verdens sureste barnepleier, og de nektet å gi gutten vår mat. Unnskyldningen for ikke å tilby han mat var at de hadde det så travelt. 
Vi fikk heldigvis rom på barselhotellet og fikk bo sammen alle tre, der fikk vi uvurderlig hjelp og støtte.

Hvem kom på besøk først?
- Tante, så kom onkel, tante og søskenbarn kort tid etter.

Hvordan gikk første bleieskift?
- Lillemor tok seg av det mens jeg enda lå på fødestua, og det gikk veldig bra.

Var alt klart hjemme?
- Ja, men rommet til Plutten ble aldri ferdig.

Hvordan var det å komme hjem?
- Veldig godt.

Hvordan reagerte søsknene?
- De reagerte ulikt, ene ville dulle og holde hele tiden mens den andre tok avstand og ikke turte å holde lillebroren de første dagene.

Når var første trilletur?
- Når vi var på juleferie hjemme hos besteforeldrene.

Første besøk av venner og familie hjemme?
- Fikk besøk av en kompis og hans sønn kun få dager etter hjemkomsten.

Hvilke rutiner hadde dere?
- Hadde ingen, de ble til underveis mens vi lært oss å kjenne vårt nye familiemedlem.

Sov babyen hele natten?
- Nei, langt derifra! 

Var helsetilstanden til babyen bra?
- Vi visste ikke at han var melke-intolerant før han var nærmere 7 mnd. Fikk virus når han var 2,5 mnd gammel og ble innlagt på barneavdelingen på isolat. Ellers var gutten frisk og rask.  

Hvilke reaksjoner fikk dere på navnet til babyen?

- At det var på tide at vi fant ut hva han skulle hete. Han gikk i 3 uker uten navn og ble kalt Knerten. 

fredag 5. september 2014

Flott stigning

Frøet i magen er lik sin storebror, det starter tidlig med å bølle og skape bekymringer! Hcg'en fra i går torsdag var på 122, så stigningen er flott.

Jeg blør ikke mer, kun små spor etter gårsdagen. Takk og pris! Mulig blødningen var det andre embryoet som ble støtt ut. Kjedelig at begge ikke ville feste seg, men vi er overlykkelige for det frøet vi har, og at vi ikke mistet begge.

Vil nok ikke helt klare å slå meg til ro med dette før vi har vært på ultralyd om drøye to uker. Det vil ligge å murre i underbevisstheten til og fra, derfor ligger jeg langt unna forumer på nett. Jeg skal gjøre så godt jeg kan og ikke kverne på blødningene, men leve som vanlig, som gravid og kose meg maks med familien min.

Ble forresten oppringt i går av en tidligere arbeidsgiver og de vil ha meg med på et nytt prosjekt. Jeg har fått tilbud om ny jobb!

Fantastisk følelse å bli "headhuntet", men klarte ikke glede meg over det i går. I dag derimot er tankene rettet mot hva som skjer fremover. Skal i møte på tirsdag!

Klemmer fra Tuppen

torsdag 4. september 2014

Jeg blør...

Har hatt forferdelige smerter i magen og korsryggen i 2 dager, spottet litt lyserosa på tirsdag og brunt i går. I dag etter middagen var jeg på do, og til min store skrekk blødde jeg masse friskt blod med en god del levra klumper. (Sorry detaljer) Jeg ropte på Lillemor og med tårer i øynene viste jeg papiret til henne. Hun klemte meg hardt, mens jeg satt på do og hulka så jeg ristet.

Tok ny hcg hos legen i dag, og er ikke spesielt optimistisk på at det er noe stigning  der.

Dette må være Murphys lov; alt som kan gå galt på verst tenkelige tidspunkt, går galt.
Synes jeg hadde nok med å takle dødsfallet til min kjære bestefar som døde på mandag. Kunne ikke være nødvendig å måtte gå gjennom en spontan abort midt oppi dette.

Oppdatering kommer i morgen, enten her eller på instagram.

Hilsen Tuppen, som føler seg skikkelig dritt!