Viser innlegg med etiketten Jakten på spiren. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jakten på spiren. Vis alle innlegg

onsdag 28. januar 2015

Her telles dagene...

...til den store testedagen som er 3. februar. Tiden snegler seg av gårde, og vi er utålmodige som få. Kommer vi til å teste før tiden? Mnja, kanskje... eller kanskje ikke... Time will show! ;)

Så hva gjør vi da, for å få dagene til å gå? Jo, vi kjører ungene hist og her, koser, leker og nyter dagene med Plutten, Lillemor jobber og Tuppen er sykemeldt inntil videre. Helt god er hun ikke enda, så tror hun bare må ta tiden til hjelp. Og så koser vi oss to sammen når alle ungene er i seng. Tuppen pleies så godt Lillemor kan!

I går hadde vi besøk av onkel Blå, som kom med kombinert bursdag-/julegave til Plutten. "Pakke!!" ropte han ut da han så hva onkel hadde med. Så storfornøyd med duploen han fikk, at vi voksne til og med fikk prata litt.

I kveld var det egentlig badedag for Plutten, men tiden gikk rett og slett i fra oss, så det får vi gjøre i morgen. Mamma L stod for leggetiden, og etter å ha tatt kveldsstellet så sier hun: "Gå på badet så vi får pussa tennene." Å nei, hva sa jeg nå??? Vi må nemlig si do til alt som har med badet å gjøre, for hvis ikke så er det ensbetydende for Plutt at nå skal det bades! Så han sprang rett bort til badekaret og begynte å dra i balja si, hvor mamma L måtte løfte han bort til krakken. Etter tannpussen ble det skikkelig ramaskrik, for her tar Mamma L og bare bærer han inn på stua.... "Jammen, skulle ikke jeg bade nå???", var nok tanken som raste gjennom hodet hans.... Vel, litt Pingu gjorde underverker, og vips så var badinga glemt og Plutten klar for senga!

Klemmer fra Tuppen, Lillemor og Plutten

søndag 25. januar 2015

Rugetid og avslapping

Tuppen ruger og sover mye. Hun har fortsatt en del smerter i magen, som minner om mens-smerter. Disse smertene er de samme hun hadde på sykehuset på fredag. De er verken blitt verre eller bedre. Hun synes det er litt verre å puste igjen, så det spørs om buken er i ferd med å fylles litt igjen.

I går testet vi for å se om Ovitrelle (el-sprøyta) var ute av kroppen, og det var den. En helt blendahvit test. Tuppen er jo en testetøs, så vi har kjøpt tester så det holder! ;) Så det å svi av en test "kun" for dette, er en god investering. Greit å vite den dagen vi svir av en test til, så kan vi i allefall ikke få positiv test pga Ovitrelle.

Ellers har helgen gått med til lek og moro med Plutten. Vi har bl.a. bygget duplo, lekt med biler, stablet tårn av klosser, vært ute i snøen og lekt med biler. I dag er det lat-søndag, så vi har kosa oss foran tven og spist litt frokost. Nå leker Plutten litt for seg selv mens jeg blogger, så nå når jeg er ferdig er det nok på tide å finne fram Play-Doh og diverse tegnesaker. Om vi går ut og leker i dag vil tiden vise, det er nemlig såpeglatt ute!

Klem fra Lillemor

fredag 23. januar 2015

Verdens beste er på vei hjem!

En veldig god dag i dag, jenta mi kommer hjem! Blodprøvene de venta svar på var normale, og min kjæreste Tuppen er ventet hjem om ca 30 min.

Så i dag skal hun pleies maks, bare ligge på sofaen å kose seg. Jeg skal stå for matlaging, husarbeid og ta meg av Plutten vår. Og selvsagt tlc til min kjære!

Formen til Tuppen er bedre, da hun kom på  sykehuset i går hadde hun smerter på en skala 1-10 på 9. I dag var den på 3, og det er visst ikke så ille! Så en gledens dag, nå er det bare å håpe at spirene klamrer seg fast <3

Klem herfra

torsdag 22. januar 2015

Bekymra

En skikkelig blåmandag i dag, og det på en torsdag. Tuppen er på sykehuset, grunnet sterke smerter i eggstokker og livmor, og årsaken vet vi ikke enda.

Plutten er nesten nyvåkna, så han ser litt Karsten og Petra før vi skal ute å leke litt i snøen. Middagen tar vi når vi kommer inn igjen.

Masse spørsmål som suser gjennom hodet nå, håper og tror at alt ordner seg, at Tuppen kun er overstimulert og har ekstra vondt fordi det er 2 egg der inne... Men er ikke det altfor tidlig uansett å merke konsekvensene av? Jeg vet ikke, vet bare at det river og sliter i hjertet at Tuppen ikke kommer hjem etter jobb i dag..

Kl 1812:
Har akkurat fått en telefon fra min kjære, hun blir operert i kveld, for de klarte ikke å se om hun hadde vridning på eggstokkene. Hun er uten tvil overstimulert og har blødninger fra eggstokkene. Hun skal gjennom en kikkhullsoperasjon, så om jeg får noen flere oppdateringer fra henne før i natt, vet jeg ikke.

Kl 1852:
Kjæresten min ringte i full fart, ble trilla ned til operasjon nå.

Kl 2132:
Fikk sms fra min kjære, de var ferdige med operasjonen kl 2030, og hun var nå kommet tilbake til avdelinga. Eggstokkene var ikke vridd, men hun hadde mye veske og blod i buken, så de brukte 1,5 time på å tømme buken for veske...

Dette var dagens siste oppdatering!

Når det kommer til overstimuleringen, så så de det på innsett i går, men Tuppen følte at hun var lite overstimulert i forhold til de andre gangene hun har fått innsett, og derfor fortsatte de. Haugesund fertilitetssenter er dyktige mennesker som vet hva de driver med.

Klem fra Lillemor som savner Tuppen sin <3

onsdag 21. januar 2015

Vi er på vei hjem

Og vi fikk satt inn 2 stk 4-delte egg! Var en turnuslege som satte de inn, og hun knotet en del kan man vel si. Tuppen og jeg turte nesten ikke å puste, fordi vi har hørt om de som har mistet egg uten å få de på plass.  

Men så ringte de etter overlegen, og han kom og fortalte henne hvorfor hun ikke så kateteret på ultralyden: hun var ikke langt nok opp i livmoren! :D Skal altså ikke være enkelt. Men vips, så fikk vi se den lille bobla på skjermen (bildet ligger nederst under signaturen vår). Til info, så er den lille bobla luft, og ikke selve eggene, da de er altfor små til å sees. Men de ligger altså der luftbobla er. Fikk som vanlig ingen egg på frys, de 3 resterende var for sene i utviklingen, og dette er så vidt vi skjønte ikke liv laga.

4-delte egg er det som forventes at eggene skal være på innsettdagen. Det settes også inn egg som er 3-/5-delte, men disse ligger litt etter/før i utviklingen. Og det er de som er blitt gravide da også :) Så det er ingen fasitsvar. 

Plutten var med inn han og, og alle damene (bortsett fra turnuslegen) var med å laget han, så de syntes det var stor stas. Han satt som en prest i vogna og hørte på Kaptein Sabeltann, totalt uvitende at vi prøver å gi ham småsøsken. Tok i mot all oppmerksomheten med glans, men da sykepleieren Ågot blåste opp en hanske og laga punker-ballong til han, ble han redd. Så punker-ballonger til 2-åringer er ikke rare suksessen!

Klem fra Tuppen, Lillemor og Plutten 

fredag 16. januar 2015

Puster lettet ut nå!

Tuppen har vært på ultralyd, og hadde MANGE fine eggposer! Spesielt på venstresiden. Har dessverre ikke noe antall å komme med, da Tuppen var inne alene og var mer enn lykkelig over resultatet.

Etter at Haugesund fikk all infoen fakset over, så kom beskjeden: Vi trenger bare en 300 ml sprøyte (en dose), denne settes i dag. Så er det el-sprøyta i morgen kveld, og oppmøte i Haugesund mandag morgen! Så klexane har tydeligvis gjort underverker, og det var heller ikke krise å misse sprøyta i går.

Nå er det bare å bruke helgen på kos og avslapping, min elskede går en hard mandag i møte. Jeg skal være til stede så godt jeg kan, uttaket blir nok dessverre uten meg. Med mindre Plutten klarer å sitte i vogna si og se en film på nettbrettet da, så kan vi begge være der for Tuppen/mamma.

Vi skrives!

Klem Lillemor

tirsdag 6. januar 2015

Da er det på 'an igjen!

Etter sist forsøk så måtte vi nok en gang legge bloggen på hylla, rett og slett fordi det ble for sårt. Men med nytt år og nye muligheter, er vi back in the game.

Nå har jula vært ei nesespray-jul for Tuppen, og i dag begynner hun på sprøytene. Både gonal-f og klexane. Så er det ultralyd i neste uke og forhåpentligvis blir det ett besøk i Haugesund om 14 dager.

Jula har bestått av late dager, god mat og ett nytt familiemedlem, en liten guttepus på 12 uker. Så det var med stor glede for oss voksne å ta ned julepynten, da treet har vært ett kjempeleketøy for både 2-åringen og kattungen. Som nå går under navnene Hyss 1 og Hyss 2 (dialekt for ramp om du måtte lure;)). De to har virkelig funnet tonen seg i mellom, og det har vært veldig moro å se på de, til tross for at vi har hatt ett stort forbruk på julekuler.

Vår store lillemann er fortsatt en aktiv gutt, men av få ord. Han observerer og forstår, men sier ikke så mye selv enda. Men det dukker stadig opp ett og annet nytt ord, og på selveste julaften sa han pakke. Også dette til stor glede for oss voksne.

Vi har vært mer aktive på instagram enn her inne, så har du ikke fått med deg bildene vi har lagt ut der, så må du søke opp regnbuebabyen på instagram!

Klemmer fra Tuppen og Lillemor

lørdag 30. august 2014

Det å være sterk...

...tar på i det lange løp.

 Jeg har siden vårt forsøk som ble avbrutt i mai, holdt tilbake skuffelsen over dette. Siden vi ikke har delt det med noen, har vi ikke hatt noen andre enn hverandre. Klart vi prater sammen når ting har gått skeis, men det er vel det at alt har vært hemmelig som har blitt så tungt å bære. Normalt sett så deler jeg alt med min mor, men ikke i dette tilfellet, siden vi har bestemt at vi ikke skal si noe til noen.

Tirsdag var det en uke siden uttak, og jeg testet positivt. Og jeg VET at det ikke var eggløsningssprøyta som ga det resultatet, da jeg testet og fant ut at den var ute av kroppen på søndag. Selvfølgelig var vi glade for en positiv test, men klart det var tidlig, så vi turte ikke slippe gleden helt løs. Når symptomene kom som perler på en snor, klin lik de jeg hadde når jeg var gravid med Plutten, ja da steg forhåpningene betraktelig. At jeg ble allergisk, at luktesansen ble ekstremt bra og at enkelte matvarer smakte unormalt. Dette resulterte selvfølgelig i at vi ble sittende å dagdrømme om fremtiden vår, og at vi ville bli mødre til et nytt mirakel i løpet av våren neste år.

Helt ut av det blå fikk jeg en veldig dårlig magefølelse på dette, og jeg er sikker på at dette ikke gikk veien likevel. Symptomene er borte og jeg har hatt vanvittige mens smerter de to siste dagene.
Jeg tenkte jeg skulle vente til over helgen med å teste, men jeg blir nok å teste i morgen tidlig. Det er bedre å vite enn å gå i uvissheten. Selv om jeg egentlig vet at dette forsøket ikke gir oss noe spire i magen. Selv om jeg ikke har fått det bekreftet enda, så føler jeg det på kroppen. Og det kom veltende inn over meg i dag. Jeg ble utrolig lei meg, og jeg kjente på den mengden vonde følelser som har samlet seg opp siden mai. Med følelsene kom en hel haug spørsmål og anklagelser mot meg selv.

Det første jeg sa til Lillemor på tur hjem etter uttaket, var at jeg trodde ikke at jeg kom til å takle flere uttak, og at dette trolig var vårt siste forsøk. Jeg var uten tvil veldig preget av hvor vondt uttaket var og at jeg attpåtil var blitt veldig overstimulert. I ettertid har jeg tenkt mer på det, og vi kan ikke gi oss. Uansett hvilken påkjenning det er for kroppen både psykisk og fysisk, så må jeg bare bite tennene sammen. Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å prøve å gi Plutten søsken.

Jeg tar det på ingen måte som en selvfølge at vi skal få flere barn, jeg har veldig dårlig eggkvalitet og de har tydeligvis blitt færre siden 2012. For første gang kjenner jeg at biologiske klokken tikker, og den tikker høyt! Jeg blir ikke akkurat yngre med årene, og tiden går så alt for fort. Det er ikke en selvfølge å få barn, det er en velsignelse. Derfor er jeg ekstra takknemlig for at vi allerede har fått en meget flott gutt som følge av ICSI.

Om vi skal fortsette å holde ting hemmelig er noe vi bør ta opp til vurdering, for jeg kjenner at det sliter mer på meg enn det gjør godt. Vi har siden vi startet opp i 2010 holdt hvert eneste forsøk hemmelig, og det begynner å bli noen forsøk...Derfor er det ekstra godt å ha denne bloggen, for her deles alt. Tror likevel at om vi bryter tausheten at vi ønsker søsken til Plutten, så vil ting bli lettere for oss. Vi får se hva som føles rett når vi kommer til neste etappe i dette racet.


Beste hilsener fra Tuppen

torsdag 21. august 2014

Innsett!

Da er vi akkurat ferdige på HFS for denne gang, og vi fikk satt inn 2 egg; Ett egg var 5 delt, og det andre var 2 delt. Så nå er skrulletiden begynt, med leting av symptomer og andre morsomme ting! 😆

Lillemann har hatt en ekstremt dårlig natt, og er veldig sutrete i dag. Forhåpentligvis sovner han straks, så han blir mer opplagt i ettermiddag.

Tuppen har nok en gang blitt overstimulert, hun ser allerede høygravid ut! Hun var overstimulert når vi ble gravid med gullet, så vi tar det som et godt tegn. Nå har vi satt kursen hjemover, hvor storungene venter. De vet ingenting om dette forsøket heller, mindre stress da om dette ikke går veien.

Nå krysses det som krysses kan, for at vi venter kjærlighetsbaby nr 2 💖 

onsdag 29. februar 2012

Da har Tuppen pratet

Med HFS, og de frykter altså overstimulering. Hun har fått beskjed om å holde seg i ro på hotellrommet i dag, og dersom hun får pusteproblemer så skal vi dra rett til sykehuset.

Vi sitter fortsatt som noen spørsmålstegn her når det kommer til eggene. Det vi vet, er at de tok icsi på åtte av eggene, og av disse er fem blitt befruktet. Men hvordan det har gått med de resterende elleve som de skulle ta vanlig ivf, aner vi altså ikke.

Og det vi vet om denne donoren, er at han er veldig sprek!

Tuppen ligger nå utslått i senga, med øm buk. Vi krysser fingrene på at alt går bra denne gangen og at det blir innsett i morgen!

Klemmer fra hotellrommet i Haugesund :)

tirsdag 28. februar 2012

Uttaket

Var igjen meget smertefullt for min kjæreste Tuppen, tårene trillet og alt hun klarte å si var au, og det var virkelige smertehyl. Så hun måtte få en runde til med lokalbedøvelse. Etter dette gikk det mye bedre, helt til den siste posen. Da fikk hun igjen sterke smerter, så hun fikk en dose til med morfin slik at hun ble menneske igjen.

Og hvor mange egg ble det? Tallet denne gangen ble ikke mindre enn 19, altså over all forventning!

Nå er det bare den vonde ventinga igjen, så får vi se hva som skjer. Pga den ubrukelige gynekologen vi har oppe i nord, så er det en sjanse for overstimulering...

Vi krysser fingrene å venter med skrekkblandet fryd!

Klemmer fra Lillemor (Tuppen sender også klemmer til dere:)

mandag 27. februar 2012

Kvalm!

Plutselig kom en snikende uggen kvalme hoppende på meg! Den kalles intet mindre enn reisefeber....

Det er nå kun kort tid til vi skal sette oss på flyet til Haugesund. Dagene vi har lengtet så intenst etter, er her, og det føles som det kom helt plutselig! Det har gått innmari fort siden sist gang vi var der nede og hadde vårt første forsøk, og nå skal vi jaggu nedover igjen for ett nytt forsøk. Måtte dette gå veien. 

Kjenner jeg er engstelig for uttaket denne gangen ettersom forrige uttak var rimelig smertefullt både under uttak og etterpå. Jeg tok derfor kontakt med Hfs og spurte om de kunne dope meg litt ekstra ned denne gangen. Det var ikke noe problem, og jeg kunne velge mellom å få dobbel dose med morfintabletter eller morfinsprøyte. Tablettene forårsaker veldig ofte kvalme, så jeg tror nok det blir sprøyte på meg. Dessuten tar det ikke 45 minutter før sprøyta funker!!

Kommer frem rimelig seint til Haugesund i kveld fordi vi må vente i x-antall timer på Gardermoen, så det blir ingen blogging før etter uttaket i morgen. Er ufattelig spent...


 

søndag 26. februar 2012

Endelig søndag!!

Tuppen og ungene har hatt en skikkelig avslapppende søndag her hjemme, mens jeg har vært på arbeid. Når jeg kom hjem laget vi en skikkelig familiemiddag, og så dro barna til sin far. 

Etter dette har jeg sittet og trippet skikkelig og ventet leeeeeeenge på å få satt Sprøyta med stor S!! Nok en gang sviktet motet i siste liten, og Tuppen stakk seg selv. Men jeg trykket inn stempelet, så på den måten fikk jeg i allefall bidra litt. ;-) Så nå er det nøyaktig 36 timer til vi må innfinne oss hos HFS, til egguttaket vårt! Jeg klarer nesten ikke å sitte stille, mens Tuppen tar det hele med stoisk ro. Kan kanskje ha noe med formen hennes å gjøre, for hun ble akutt tett i nesen og fylt med feber igjen for kun få timer siden... Håper formen hennes blir bedre, slik at reisa går smertefritt. Det gjør sykt vondt å ikke klare å utligne trykket fordi man er tett i nesa. Får se om jeg får skaffet henne noen nesedråper om formen er slik i morgen også, for det skal hjelpe på.

Min ene bror nede i Kristiansand vet at vi har begynt denne reisen, så han vurderte seriøst å komme til Haugesund og hente oss når vi er ferdig med uttaket på tirsdag, slik at vi skal få sett vårt nye hjem. Dette fristet noe veldig, men vi har fortsatt forrige egguthenting friskt i minnet, så vi kommer ikke til å gjennomføre denne reisen. Selv om det hadde vært godt å sett VÅRT hjem! Jeg har nemlig aldri følt meg hjemme i dette huset av forskjellige årsaker, så det skal bli deilig å få noe som faktisk er vårt sammen.


Snart rusler vi hånd i hånd forbi denne damen igjen, kjære!

Min kjæreste Tuppen, du er mitt alt og jeg elsker deg ubeskrivelig mye! Tusen takk for at du går gjennom alt dette for oss!! <3







fredag 24. februar 2012

Siste nytt!

Hfs ringte rett før 9, og vi var ganske spente! 
Den flotte og blide sykepleieren kunne fortelle: "du skal ta samme dosen som du har tatt hele tiden, i kveld og i morgen lørdag, eggløsningssprøyta setter du på søndag kl.22.00 så er det uttak på tirsdag kl.10.00 og innsett på torsdag." 
Hun sa ingenting om antall follikler, og ikke ble dosen med gonal økt, så da regner vi med at alt er i skjønneste orden. 
 
Etter denne samtalen var det bare å kaste seg på telefonen til pasientreiser. Var tydeligvis mye kluss i systemet, og ting tok litt lengre tid enn normalt. Etter mye frem og tilbake klarte hun å få oss begge både frem og tilbake på samme fly...

DA er vi endelig skikkelig igang! Og jeg må få takke dere herlige damer der ute som deler egne erfaringer i forhold til IVF og alt rundt det. Etter vår heller noe kjipe opplevelse hos gynekologen, kom dere med oppløftende og forklarende ord. 11 follikler var visst ikke dårlig likevel! :) Dere berget kvelden vår i går, TUSEN TAKK!! Skulle dette forsøket gå til skogen, vet vi i alle fall at vi IKKE skal sammenligne med tidligere scanninger. Det å bli skuffet over at det er "få" follikler skal vi ikke gjøre mer, men heller bare vente på hva Hfs sier. Jaja, man lærer så lenge man lever. 

Det føles fantastisk å vite at vi bare er dager til vi skal gjennom uttaket, selv om jeg gruer meg litt...Enda et steg nærmere den store drømmen vår, måtte alt gå vår vei!
Nå skal vi bruke helga til maks kos og avslapping med familien!

 

torsdag 23. februar 2012

Jeg er ikke sint, bare veldig veldig skuffet!

Var på plass på sykehuset til rett tid, og regnet med at vi måtte vente litt, for han er alltid forsinket. Når Lillemor spurte meg om jeg trodde hvordan jeg trodde det kom til å gå, sa jeg at jeg hadde en dårlig følelese. Tiden gikk, og når klokka nærmet seg 14.50 kom det en sykepleier og ga beskjed om at han var forsinket. Jaja, tenkte vi begge, det går vel greit. Helt til vi kom på at de på Hfs satt å ventet på mail fra oss med resultatetene etter scanningen! Telefonen stengte 14.30 og vi ville ikke få gitt beskjed, kjente derfor at jeg ble passe småstressa. Gjorde noe jeg normalt sett ikke ville gjort, søkte opp nummeret til kontaktsykepleieren vår på privaten. Ringte henne og ga henne beskjed om at legen var forsinket, og ba i samme slengen om unnskyldning for at jeg ringte henne på privaten. Det var ikke noe problem at jeg hadde ringt henne, for nå slapp hun å sjekke mailboksen hele tiden.

Legen kom ikke før 15.15, brukte 5 minutter på å slå på datamaskinen, var kjempestresset fordi han akkurat var kommet fra en operasjon og at han tydeligvis ville hjem. Vi var inne i drøye 10 minutter, så alt gikk veldig kjapt for seg, for fort i våre øyne. Da han undersøkte meg var jeg veldig øm, spesielt på venstresiden, og var derfor veldig spent på hvor mange follikler det var der. Etter undersøkelsen kikket med skikkelig triste øyne på Lillemor etter at han hadde regnet sammen sine funn. Hvordan er det mulig at det kunne være bare 11 follikler etter at jeg hadde gått på nesten dobbelt så stor dose med gonal-f denne gangen?  

Var han så stresset at han slurvet seg gjennom undersøkelsen? Da han startet undersøkelsen begynte han på høyresiden, og Lillemor var sekretær og skrev ned målene. Midt oppi alt dette sa han plutselig: "nei, forresten det var venstre ovarie og ikke høyre, her kommer målene for venstre." Jeg kikket rart på Lillemor, for hva i pokker var det han holdt på med?! Han drev da vitterlig å romstrerte BARE på høyresiden, han var ikke i nærheten av venstesiden engang. Den eneste gangen han vek fra høyresiden var da han sjekket endometriet. 

Uansett i følge han undersøkelse var det bare 11 follikler! Er målløs, usikker, skuffet og redd. Redd for at forsøket skal bli avbrutt fordi det er så få follikler og at størrelsen ikke er tilfredstillende. Skuffet fordi legen var veldig stresset, målløs fordi jeg ikke har ord for hvordan jeg har det nå siden kroppen tydeligvis ikke har respondert bra nok på behandlingen. Usikker fordi jeg ikke vet hvilken beskjed vi vil få i morgen av Hfs. 


For å ikke ramle helt i kjelleren etter dagens nedslående undersøkelse, håper vi begge at legen faktisk bare sjekket høyresiden (jeg ville virkelig merket det OM han hadde undersøkt venstre ovarie) og at han ikke var helt på nett fordi han var sliten og lei. Men slik skal det heller ikke være, man skal stole på at legen vet å gjøre jobben sin og at den blir utført tilfredstillende. Er ikke annet å gjøre enn å vente til i morgen tidlig....


Var ikke en slik oppdatering jeg hadde håpet at jeg skulle dele med dere.
PS! Hater forøvrig å ha rett i magefølelsen, spesielt når det ikke går den veien man vil!





Føler at det ser slik ut oppi hodet mitt i skrivende stund...

KRISE eller i alle fall nesten...

Oppdaget i går kveld at den gonal penna som ligger i kjøleskapet faktisk er ei 300 penn og ikke er 450 penn som jeg bestilte på apoteket! Det vil altså si at jeg ikke har nok medisin, og jeg kjente at panikken tok meg, for her vi bor er det ikke vanlig at apotekene har inne medikamenter til IVF behandling. Måtte ringe apoteket i dag for å høre hva som har skjedd, dama der kunne fortelle at hun visste at hun hadde bestilt en 450 penn til meg, og forsto ikke hvorfor jeg hadde fått en 300 penn. De kunne få tak i med express over natten, men det var stor fare for at penna ville fryse og dermed være ubrukelig. Ett annet alternativ var å få den opp fra Oslo, men det ville ta alt for mange dager. Ringte derfor et annet apotek, og de skulle klare å få den til fredag. Hadde ikke noe annet alternativ enn å ta i mot det tilbudet. Det er ganske ergelig at apoteket har rotet det til, men jeg er veldig glad at jeg sjekket kjøleskapet! Tenk om jeg ikke hadde gjort det?! Da hadde jeg stått uten gonal på fredag...

Noe annet som "bekymrer" meg er at jeg har så voldsomt mye el-slim for tiden. Kan ikke huske at jeg hadde det på forrige forsøk. Tenker selvfølgelig teite tanker, om at nesesprayen ikke fungerer slik den skal og at eggene mine vokser og slippes før eggløsningssprøyta skal settes! Er sikkert bare en filleting, men jeg må ringe Hfs i morgen bare for å få roet meg ned. 

 Er det noen andre som har opplevd el-slim i forbindelse med bruk av synarela?

Sa i et tidligere innlegg at jeg ikke har merket noen bivirkninger av synarela, men jeg kan nå si at jeg har tatt feil! Har ikke hatt de berømte hetetoktene som forekommer hos 90% av pasientene. Jeg har derimot hatt en enorm hodepine, og har ikke koblet denne til sprayen i det hele tatt, før det plutselig gikk opp for meg at det kanskje var den som ga meg så intens hodepine hver dag. Det er faktisk ingen tvil om at det er sprayen, for knapt en time etter at jeg har sprayet kommer en voldsom hodepine snikende. Ikke forsvinner den med paracet heller. Skal være veldig glad den dagen jeg er ferdig med både spray og metformin!

Har vært opptatt i hele dag, og dermed har dagen flydd avgårde. Ikke noe å si på det, er fint med dager som bare forsvinner når innspurtsfasen til IVF-behandling nærmer seg. 
Ting har vært så hektisk at jeg helt har glemt at vi skal til scanning i morgen! Det var som forduftet ut av tankene mine, før Lillemor plutselig sa: "når i morgen var det vi skulle på scanning?" Jeg brølte ut i et hyl, herregud det er allerede i morgen! Dagen er endelig kommet! I morgen får vi vite hvordan det står til med folliklene mine, og eksakt dag for inntak og uttak. Oooh herlige lykke, livet er fantastisk akkurat nå!

Kommer med oppdatering så snart vi har fått resultatet. 


 

lørdag 11. februar 2012

Er det mulig?!

Hadde det ikke vært for at jeg plutselig kom på det i bilen i dag, så har jeg kommet til å sprayet helt frem til den 20.2! Men bare sånn helt ut av det blå poppet det opp i hodet mitt at jeg skulle begynne på gonal-f i neste uke. Måtte selvfølgelig hjem å sjekke bloggen, for her har jeg skrevet ned eksakt hvilke datoer alt skal skje. Og joda....det stemte det, neste onsdag skal jeg begynne med sprøytene. Tenk om jeg hadde glemt dem da?!! Er ikke noen tvil om at det er mye tankevirksomhet som foregår i toppetasjen, og kanskje for mye til tider, når man ikke klarer å henge med på det viktigste som skjer denne måneden! 

Uansett, jeg har ihvertfall alt liggende klart i kjøleskapet. Nå føles ting enda mer virkelig, bare knappe 5 dager til oppstart. For det å putte en nesespray oppi nesa tre ganger daglig minner meg mer om allergi enn om ett prøverørsforsøk...Fikk forresten spørsmål i dag hvorfor jeg må bruke nesespray når klokka ringer, klarte kjapt å parrere at det var på grunn av den kraftige allergien jeg er plaget med. Phu! Godt å ha noe å skylde på når folk rundt oss ikke skal vite hva som skjer.

Når det kommer til huset så er det fortsatt ikke kommet inn noen bud, så vi sitter fortsatt bare på gjerdet og dingler. Venter utålmodig på at mandagen skal komme. Har allerede pakket flere pappesker og kastet masse skitt. Pluss at vi har en hel haug med diverse brukbare klær og gjenstander som skal gis til veldedig formål. For tiden ser den ene etasjen bomba ut, men jeg regner med at vi får ting på plass i morgen når alt er sortert. Skulle nesten vært obligatorisk å flytte en gang i året! Makan til dritt og møkk man klarer å samle sammen på kun kort tid. 

Hehehe....
Er nok ikke bare meg som har for liten plass....
Lånt fra cartoonstock.com


Jeg lover på tro og ære at om huset på Sørlandet blir vårt, så skal jeg bli flinkere til å kaste/gi bort diverse, slik at vi slipper å ha et overfylt hus av masse vi ikke bruker, men som bare tar plass. Dette er til Lillemors store glede! Hun formelig danser rumba i sofaen fordi jeg har skrevet ned dette løftet svart på hvitt. 


Bare sånn helt på tampen: Lillemor var bekymret for at jeg ikke skulle få noen blødning før oppstarten med gonal sprøytene, men dette behøver hun ikke gruble mer over. Jeg hadde tegn til blødning i dag, så da kommer nok mensen om ikke så alt for lenge.


 

tirsdag 31. januar 2012

I morgen går startskuddet!

Lillemor var hos gynekologen i dag, og han gjorde en grundig undersøkelse av henne, inkludert studerte tidligere blodprøver som er tatt. Ut fra undersøkelsen som ble gjort med ul, så har hun ingenting som tyder på at hun har PCO, og godt er det! Det er ingenting som tyder på at hun ikke kan bli gravid, noe Lillemor har vært bekymret for det siste året. Hva som er årsaken til at syklusen hennes er så skrudd og ustabil er ikke godt å si, men hun har fått utskrevet en ny kur med provera, så får vi se om det stabiliserer seg etter denne kuren. Gynekologen sendte også søknad til Riksen om fertilitetsbehandling på Lillemor. 
Fikk i samme slengen bestilt time til meg selv for ul den 24.2 for å sjekke størrelsen på folliklene etter ti dager på gonal-f.

Hver tirsdag er blitt veie og måledag her hos oss etter at vi startet med kostholdsendringene. Vekta viste ikke store endringene, men det hadde vi ikke forventet heller. Vekta har en tendens til å stagnere i en liten periode, før den plutselig går kjapt nedover igjen. På 14 dager har dette skjedd: Lillemor har gått ned 5,5 kilo og gått inn 24 cm, Tuppen har gått ned 5 kilo og gått inn 20 cm. Vi er veldig fornøyde med resultatet så langt! 



I morgen klokken 08.00 skal den første dosen med synarela sprayes, er veldig spent på hvordan det går, og om jeg vil merke noe til bivirkningene som sto på pakningsvedlegget. Den bivirkningen som bekymrer meg mest, er at kvinner med pcos kan få flere cyster ved bruk av sprayen. Skulle jeg være så uheldig at dette skjer, vil det sette en stopper for dette forsøket. Tror nok at jeg må ta en telefon til Hfs i morgen, så blir jeg trolig litt roligere og mindre bekymret. Vi er i gang igjen, og etter planen er det bare 27 dager til vi skal reise til Haugesund. Ikke bare gleder vi oss til forsøket, men vi gleder oss til å dra tilbake til denne flotte byen, traske rundt i gatene og kikke på de koselige bygningene, shoppe, kos på hotell og et festmåltid ute på en restaurant. For ikke å glemme: endelig får vi møte de herlige menneskene som jobber på fertilitetsavdelingen igjen.


Vi er bare timer i fra å kunne si: forsøk nummer to er herved i gang!





mandag 9. januar 2012

Nedtellingen har startet!!

Sa til Lillemor i begynnelsen av forrige uke at mensen trolig ville komme den 9.januar. Husker ikke hvordan jeg kom frem til den konklusjonen, men det spiller ingen rolle. Akkurat idag, 9 dager for sent, fikk jeg altså besøk av tanta. Da er vårt andre forsøk i gang, og vi starter med å telle ned dager.

I skrivende stund har jeg fått ringt inn mensen til Hfs, og fått alle detaljene rundt kommende forsøk. Hadde en lang og veldig hyggelig samtale, og vi ble som vanlig ønsket hjertelig velkommen. 
  


Forsøk: nr.1, 2.gang
Oppstart spray: 28.januar
Oppstart gonal-f: 15.februar
Ultralydtime: 24.februar

Uttak/Innsett: uke 9

Har ikke satt meg inn i papirene vi fikk fra sykehuset, men etter å ha pratet med Hfs er alle spørsmål besvart. Skal fortsette å spraye samtidig som jeg tar gonal-f.
Men det er vel kanskje på tide å sette seg inn i hvilke planer de har for oss denne gangen... For det eneste jeg har lest er at det skal gå 20 dager fra første blødningsdag, så skal jeg spraye i 20 dager, etter det skal jeg starte med gonal-f. 


Det er tydelig at vi ikke har hatt dette forsøket i tankene siden ingen av oss har orket å lese alle papirene vi fikk før jul. Vi har med andre ord slappet veldig godt av. Alle arkene vi fikk skal møysommelig leses i kveld, og tar kontakt med apoteket i morgen for å bestille medisiner. Da var vi igang igjen da! Er nesten litt skrekkblandet fryd, fordi jeg ikke har brukt spray før, og har lest så mye angående bivirkninger andre kvinner har hatt. 

Hvordan påvirket synarela kroppen din?

Når det kommer til den Tyrkia-turen er det endel ting som ikke faller på plass! Pratet med en kompis som er tyrker, og spurte han litt om når det var best å reise. Mai var for tidlig og september var perfekt, for da var temperaturen akkurat passe, det er mindre folk og prisene i butikkene er redusert. Etter et tips fra dere om at det er begrensninger på når gravide tillates å fly, sjekket vi hjemmesiden til flyselskapet. Etter uke 28 tillater ikke dette flyselskapet gravide kvinner å fly selv om man har lege-erklæring. Skulle dette forsøket gå rette veien vil vi være rundt 28 uker ved avreise, så det sier seg selv at vi ikke kan reise i september. Sommermånedene er absolutt ikke noe alternativ av flere årsaker. Prisene skiller med 15 000 fra mai til juni-august, det er vanvittig varmt, prisene er generellt høyere i butikkene og det er alt for mye folk. 

Mulig vi bare dropper sydentur i år og sparer den til neste år,  eller at vi ender opp med å reise til Rhodos i mai, med avbestillingsforsikring ;) Akkurat nå er faktisk livet ganske så deilig!

 

søndag 27. november 2011

Tyvlånt nett og ENDELIG oppdatering fra oss!

Endelig kommer det en oppdatering fra oss, vi mangler atter en gang internett hjemme, og det er forferdelig frustrerende! Innlegget er utrolig langt, så bare sett deg godt til rette, for dette tar tid å lese. Innlegget ble skrevet i natt/morges, og er en oppsummering fra fredag til søndag. Bilder fra turen kommer så snart vi har fått nett hjemme!

Dagen hvor alt gikk galt…

Fikk faktisk sovet noen få timer etter min siste kommentar på bloggen, og vi gikk ned for å spise frokost rundt halv ni fredags morgen. God frokost som alltid, solen skinte og det lå en spenning over oss som var til å ta på. Humøret var på topp, og vi satt og fniste under hele frokosten.
Følte at vi ikke hadde fått nok søvn, så vi tok oss en liten cowboy-strekk før tiden var inne for å sjekke ut. Sovnet nesten før vi traff puta begge to, og sov godt helt til telefonen min ringte rundt halv tolv. Rakk den ikke, men det var fra skjult nummer så jeg hadde likevel ikke kommet til og svart. Da så jeg at jeg hadde et ubesvart nummer fra HFS, de hadde ringt når vi var nede og spiste.

Jeg var snar med å ringe tilbake! Presenterte meg, og ble satt over til vedkommende som hadde prøvd å ringe. ”Der er du, endelig! Vi har prøvd å få tak i deg siden i går.”
Plutselig sank hjertet mitt… Jeg hadde flere ubesvarte anrop fra skjult nummer dagen før, men av prinsipp svarer jeg ikke på slike anrop da det bestandig viser seg å være selgere. Nå angret jeg selvfølgelig på at jeg ikke hadde svart! Men hvordan i all verden skulle jeg kunne vite at det var fra HFS?! De har da aldri ringt meg med skjult nummer tidligere! Stemmen i andre enden fortsatte med en viss alvor og sorg i stemmen: ”jeg beklager så mye, men det var dessverre ingen befruktede egg.”
Haka mitt datt nedpå knærne og hjertet sank som en stein i brystet mitt.
Ingen befruktede egg?
Hun fortsatte: ”men siden dere har reist så langt, så ønsker vi at dere likevel kommer til timen klokka 13.00, så får dere pratet med legen”
Jeg var sikkert likblek i ansiktet da Lillemor kikket på meg og lurte på hva de ville. Gråtkvalt svarte jeg: ”ingen av eggene mine ble befruktet” så brast jeg ut i krampegråt. Lillemor tok tak i meg, klemte meg hardt og hun gråt sammen med meg. Innimellom gråtingen fikk hun stotret frem ei setning i sinne: ”hvorfor i helvete ringte de ikke i går”
Fikk omsider summet oss, men sjokket satt fortsatt i.
Vandret rundt som et par zombier inne på hotellrommet, og Lillemor fortsatte å gjenta setningen om hvorfor de ikke hadde ringt oss før. Jeg fikk vel svart at noen med skjult nummer hadde ringt dagen i forveien, hvorpå Lillemor svarte at de hadde da aldri ringt med skjult nummer tidligere! Hun var forbannet over det, mens jeg bare satt der som et spørsmålstegn. Ingen befruktede egg ble repetert oppe i hodet mitt. Måtte sette oss ned, men jeg husker ikke hva vi snakket om, alt er så tåkete. Men jeg husker derimot at jeg ble så sint og bebreidet meg selv for mine elendige egg at jeg kastet gravid vitaminene vegg i mellom! Så sa jeg: ”til helvete med alle jævla vitaminer, gi meg snus for faen!”
Jeg gikk på badet for å stelle meg, og ansiktet som møtte meg i speilet var ikke til å kjenne igjen. Blek og grå i huden, tomme øyne og et ansikt som bar preg av at mange tårer var blitt felt. Jeg følte ikke for å sminke meg, hvorfor skulle jeg se bra ut når jeg likevel følte meg død innvendig? Dessuten kom jeg sikkert til å gråte enda mer når vi kom på sykehuset!
Oppi alt det her måtte vi pakke. Alt gikk i slow-motion, og det kjentes ut som tiden nesten sto stille. Fikk likevel pakket ned alt, og vi var klare i god tid før utsjekk. Men ingen av oss følte for å sjekke ut, vi hadde ikke noe hastverk, ikke noe å glede oss til lenger.
Klokka passerte 12.15 før vi gikk ut av rommet, betalte og fikk låst inn kofferten.
Aldri før har vi gått med så tunge skritt på veien opp mot sykehuset, og aldri før har vi brukt så lang tid. Vi pratet ikke så mye, men det som ble sagt ble gjentatt ganske mange ganger. Vi var begge skjønt enige om at det var helt greit at vi ikke hadde fått den triste beskjeden dagen før, for da hadde bare blitt enda hardere å takle. Å få en slik beskjed, og så måtte vente et helt døgn før alle svarene ble besvart, det så vi for oss ville være enda verre.
Torsdagen var en veldig fin dag for oss, vi dro ut på restaurant og jeg fikk endelig den biffen jeg så lenge har drømt om. Måltidet var himmelsk, og vi storkoste oss. Vi pratet om hva vi skulle gjennom dagen etter, og at når vi reiste hjem fredag ville jeg ha en spire i magen som forhåpentligvis ville forbli i magen til august 2012.
Vi var sikker på at dette kom til å gå bra, for vi hadde 8 egg, vi oppdaget at vi hadde satt oss på bord 8 og graviditetstesten skulle tas den 8.desember. Alle disse åttetallene måtte da bety noe? Lykkelig uvitende om hva som hadde skjedd på HFS.
Er veldig glad at vi fikk beskjeden først på fredag.

Vi kom omsider frem til HFS og satte oss på venterommet, stemningen var langt fra det den var når vi satt der på onsdag. På slaget 13.00 ble vi hentet inn, vi måtte gå den samme korridoren vi hadde gjort på onsdag, og i enden av den så jeg den hyggelige litt eldre sykepleieren som hadde pratet så hjertelig med oss mens jeg lå i senga for å hente meg inn etter uttaket. Tårene presset på bare ved synet av denne flotte dama, før vi måtte gå inn på et annet rom.

Et rom hvor det sto operasjon på døra. Innefor døra var det en gu-benk, masse skap med medisinsk utstyr, ultralydapparat med tilhørende skjerm, på siden av skjermen lå et kateter pakket sterilt. Et kateter som jeg egentlig skulle fått ført inn i meg, for å tilbakeføre et flott egg inn i sin lune livmorhule. Jeg følte meg ganske utilpass der jeg satt på en krakk! Og det var absolutt ikke rette rommet å ta oss inn på for en samtale med legen! Følelsene kriget i kroppen, hjertet kjentes ut som en enorm og vond klump, og jeg slet hardt med å holde tårene tilbake.

Legen kom, han virket veldig beskjeden og nesten litt usikker i faget sitt. Han gjentok det sykepleieren hadde sagt på telefonen: ”nå er det sånn at det ble dessverre ingen befruktede egg, hva som har skjedd vet laboratorieteknikerne bedre enn meg. Vil dere vite hva som gikk galt og hvorfor ingen egg ble befruktet?”
For et dustete spørsmål! Selvfølgelig ville vi vite hva og hvorfor! Han bladde i mappa mi, og gikk ut på gangen og fikk tak i en av teknikerne. Med en enorm empati i øynene entret denne søte dama rommet.
Hun begynte å forklare: ”av de 8 eggene som vi fikk ut var 3 av dem umodne, og derfor ble det bare 5 som skulle videre i prosessen. 1 egg overlevde ikke, og de resterende 4ble befruktet. Delingen gikk veldig seint, og 3 av dem var av dårlig kvalitet. Det siste egget så ut som det utviklet seg fint til tross for at det gikk litt sakte. Men det viste seg at det hadde fått flere kjerner, noe som tyder på kromosomfeil.”
Som alltid, er jeg veldig flink til å tro at alt her i verden er min feil, og denne situasjonen var selvfølgelig ikke noe unntak. Legen mente at det trolig var fordi det ikke var match mellom eggene og donorspermen, men de kunne ikke vite eksakt ettersom dette var IVF. Hadde de foretatt ICSI så kunne de sett om det var noe feil med eggene mine. Vi pratet litt frem og tilbake, og fikk beskjed om at de skulle prate med overlegen ved avdelingen og vi ville få brev om veien videre. Siden det ikke ble noe innsett, teller heller ikke dette som et forsøk, så vi har enda 3 forsøk igjen. Det er vel det eneste positive med hele opplevelsen.
Da vi var der på onsdag spurte jeg i luka om vi skulle betale noe, og fikk beskjed om at dette skulle gjøres på fredag. Gikk derfor mot luka for å spørre om vi måtte betale noe ettersom det ikke ble noe innsett. På vei bort mot luka bråstopper jeg og tårene bare renner ukontrollert, og jeg bryter atter engang ut i krampegråt! Det sto ei dame der med ei barnevogn, med en liten baby gurglende oppi. Det ble for mye.
Den av sykepleierne som vi har fått best kontakt med, dukket opp fra intet og grep tak i meg, og ga med en skulder å gråte på og kom med trøstende ord. I sidesynet så jeg at det var masse folk på venterommet, men jeg klarte ikke å holde gråten tilbake, det var for vondt. Fikk omsider temmet tårene og vi ble stående å prate. Sa at jeg aldri hadde hørt om noen som ikke hadde noen befruktede egg, og hun kunne fortelle at det var mange som opplevde det samme som oss. Vi var ikke alene!

Hun fortsatte: ”det som skjer videre er at du skal vente til mensen kommer i desember, men vi kan ikke foreta noen behandling da, for kroppen må kvitte seg med alle hormonene du har tilført den. Men du skal likevel ringe inn mensen slik at vi har kontroll på når vi kan starte opp i januar, samt at vi ikke risikerer at vi ikke har tid å behandle dere. For da lager vi en plan på hva som skal skje videre. Dette skal vi få til dere, dere skal få den babyen dere har lengtet sånn etter! Overlegen skal også se på saken og lager deretter et opplegg for dere. Jeg talte forresten 11 follikler under uttaket, så legen som har foretatt ultralyden på deg har talt med de folliklene som var for små til å kunne tappes. Om det blir øking av dosen for å få flere modne egg vet vi først når overlegen har hatt en gjennomgang av forløpet. En ting er i alle fall sikkert, neste gang skal vi bruke en annen donor!! For vi håper at dere skal dere slippe å oppleve dette enda en gang. Nå får dere unne dere noe ekstra godt, ta vare på hverandre og så ses vi igjen om ikke så alt for lenge.”
Det var veldig godt å få denne samtalen med denne engelen av en sykepleier, for nå følte vi at vi hadde fått svar på alt vi lurte på pluss litt til.

Det var enda 5 timer til vi skulle reise, så vi stresset ikke akkurat fra sykehuset. Brukte god tid, kikket på bygningen rundt oss og satte kursen mot et kjøpesenter. Hadde egentlig ikke noe mål, men noe måtte vi foreta oss i de timene vi hadde igjen i Haugesund. Gikk på Søstrene Grene for å se om de hadde fått inn noe nytt siden onsdag, og det hadde de selvfølgelig. Men shoppe-gleden var forsvunnet som dugg for solen. Vel inne i butikken måtte vi bane oss vei, uansett hvor vi snudde oss var det barnevogner! Ble en veldig kjapp tur inne på butikken, og endte opp med å kjøpe noe småtteri. Viste ikke hva vi skulle ta oss til, og gikk bare og surret. Det å skulle traske mer i butikker fristet ikke, så vi fant oss en kafé.

Mens vi satt der kom det ei dame med en liten unge på ca.6 måneder, og hun satte seg på nabobordet. Ungen skrek og var sulten, og igjen slet jeg med å holde tårene tilbake. Ble nesten sittende å stirre på at ungen fikk mat, jeg var så misunnelig! Da de skulle dra igjen, så jeg hvordan vogn barnet hadde, en Bugaboo Cameleon! Er det mulig? Det er samme vogna som står på gjesterommet hjemme og venter på å bli tatt i bruk. Jeg frøs til, og igjen kom setninga fykende inn i hodet mitt og jeg mumlet: ”det ble ingen befruktede egg.” Jeg ble helt matt i ansiktet og Lillemor grep hendene mine og sa: ”det blir vår tur snart kjære, og du, eggene var jo befruktet, men de hadde kromosomfeil. Det var rett og slett ikke rette donoren for oss.”
Fikk omsider handlet til oss, matlysten var borte, så jeg tenkte at kule-is alltid smaker godt. Hele den tiden mens vi satt på kafeen var det ubeskrivelig mange damer som vandret rundt med barnevogner. Har aldri sett så mange barnevogner på en og samme plass før!

Til slutt ble det slitsomt å sitte der, så vi ruslet videre. Sjekket når flybussen gikk, og sprang for å hente kofferten. Vi kunne liksågodt sitte på flyplassen i nesten 4 timer fremfor å traske hvileløst omkring på et kjøpesenter. Enda godt at vi bestemte oss for å reise ut så tidlig, for når vi kom til flyplassen viste det seg at flighten vår var kansellert! Dette er virkelig dagen hvor alt som kan gå galt, går galt. Henvendte oss til dama i SAS skranken og hun brukte 40 minutter på å prøve å få oss hjem, men det viste seg at hun kun fikk en av oss hjem og dette var uaktuelt! Vi fikk tilbud om å tilbringe resten av helga i Haugesund, noe jeg ikke ønsket. Jeg var ferdig med Haugesund for denne gang, og ville bare hjem. Så viste det seg at det gikk et Norwegian fly til Oslo, men siden vi ikke hadde betalt billettene selv, ble dette også en utfordring. Dama ringte derfor pasientreiser, men klokken 16.30 på en fredag, så har selvfølgelig den gjengen tatt helg. Hun fant derfor nummeret til reisebyrået som reisa var bestilt gjennom, og etter mye om og men fikk vi billetter til Norwegian flyet.
SAS-dama sa at vi skulle kontakte SAS når vi kom til Gardermoen slik at vi fikk billettene til resten av reisa, hun skulle gjøre alt klart slik at vi bare kunne hente dem ut.
Klokka hadde nå rukket å bli 16.40 og flyet gikk 17.00, og vi fikk det plutselig veldig travelt. Bagasjen fikk vi ikke sjekket inn, noe som førte til at vi måtte ta kofferten gjennom sikkerhetskontrollen. Enda mer stress, opp med kofferten og luke ut alt av flytende som var over 100 ml. Sjampo, balsam, drikke og parfyme gikk rett i søpla! (Var veldig glad vi ikke kjøpte parfymen til 600 kroner som vi begge ønsket oss….)
Hastet gjennom sikkerhetskontrollen og fikk stilt oss i boardingkø. Da vi kom oss ut til flyet fikk vi huket tak i en av bakkemannskapet slik at kofferten kom med flyet.

Vel framme på Gardermoen gikk vi til SAS skranken og fortalte historien vår, og at vi skulle hente ut billettene til resten av reisa. Dama der ristet oppgitt på hodet, det var ingenting som var klargjort! SAS dama i Haugesund hadde bare kommet med tomme ord, og hadde trolig ”glemt” oss etter at vi reiste. Etter masse arbeid og 50 minutter senere, klarte endelig den snille dama på Gardermoen å få oss videre! Stressfaktoren sank, og vi pustet lettet ut. Vi kommer oss hjem i kveld!

Vi kom oss til Trondheim, men der fikk vi beskjed om at flyet var forsinket som følge av stormen Berit. Jaja, litt venting fra eller til spiller ingen rolle så lenge vi kommer oss hjem. Flyet vårt kom, vi gruet oss litt, for vi skulle med ”melkeruta”. Flyet skulle ned en annen plass før det skulle ta oss hjem. Vel om bord fikk vi denne beskjeden: ”på grunn av dårlige vindforhold er det ikke mulig for oss å lande på deres destinasjon. Dere får muligheten til å bli med til Bodø, så dekker vi overnatting der, så får dere fly hjem i morgen.”
Dette fikk veldig mange av passasjerene til å gå av flyet. Men vi ble sittende, hele dagen var preget av ting som hadde gått oss i mot, så nå satt vi bare og lo! Vi kommer oss tydeligvis ikke hjem i kveld likevel tenkte jeg, og det jeg satt og bekymret meg over, var at jeg hadde lovet dere en oppdatering rundt midnatt på bloggen vår!
Med en to timers forsinkelse var vi endelig klare for avgang. En helt for jævlig flytur preget av mye turbulens! Har aldri tidligere vært redd i fly, og kan vel si at jeg nå var skikkelig skjelven, men jeg trøstet meg med at ned kom vi uansett…
Vi landet i Sandnessjøen og fikk følgende tilbud av piloten: overnatte i Sandnessjøen og buss hjem dagen etter, buss hjem med en gang vi kom av flyet eller bli med til Bodø for overnatting der og fly hjem dagen etter. Men han sa at været ikke hadde så veldig gode forutsetninger dagen etter heller, så da ble valget vårt ganske enkelt. Vi satte oss på bussen!
Det ble virkelig en lang dag, og vi brukte mye lengre tid å komme oss hjem enn vi hadde trodd, men vi kom oss i alle fall trygt hjem til slutt og var lykkelige for det. Men dagen hvor alt gikk galt skulle likevel ikke være over…
Når vi hadde fått i oss mat og var klare for å oppdatere bloggen, viste det seg at vi ikke hadde nett! Det virket som om modemet hadde konka helt ut. Ikke klarte vi å komme oss på nett med mobilene heller, så oppdatering på bloggen kunne vi bare se langt etter! Frustrerte kom vi oss i seng, og fikk oss en god natts søvn.
Testet utallige ganger i løpet av dagen i dag, lørdag om nettet fungerte, men fånyttes! Prøvde også support telefonen, men de har bare åpent på hverdager. Er det mulig?! Tror de at folk bare får trøbbel med nettet på hverdagene?! Vi har også prøvd å komme oss på nett med mobilene, slik at vi i det minste fikk gitt livstegn fra oss på bloggen, så fikk den store oppdateringa komme når vi fikk nett, men det var like håpløst.

Dagen i dag lørdag, har vært en rar dag! Med et skikkelig møkkavær ute ble det et ork å dra ut, men vi måtte! Det er lørdag og vi hadde ikke så mye som en pakke melk i huset, og litt kos skulle vi unne oss. Sa til Lillemor når vi var på butikken at jeg følte at jeg hadde alt for mye innestengte følelser i kroppen, og at jeg ikke har fått muligheten til å være skikkelig lei meg. Hun skjønte godt hva jeg mente fordi hun følte det samme.
Ungen laget gryterett, tente stearinlys og vi kikket på lørdagsunderholdninga på tv. Normalt sett storkoser jeg meg, men i dag klarte jeg ikke å nyte noe som helst. Jeg gikk på autopilot.

Har hatt en del smerter i magen etter uttaket på onsdag og la meg på sofaen for å slappe av, jeg sovnet og sov vel i en liten time. Det første som slo meg når jeg våknet var ”ingen befruktede egg.”
Ville bare gråte, men ettersom ungene enda var sammen med oss, kunne jeg ikke det, siden de ikke vet noe som helst om hva vi forsøker å få til. Klumpen i brystet bare vokste seg større og vondere og plutselig så brast den! Jeg og Lillemor holdt hardt rundt hverandre og ble sittende å hulke sammen. Det var godt og endelig få følelsene ut!

Klokka er nå blitt 07.30 søndagsmorgen, og jeg klarte ikke å legge meg. Hadde alt for mange tanker som surret i hodet til at jeg ville klart å sove. Nå har jeg skrevet ned det som falt meg inn, og hjertet kjennes lettere. Tviler på at vi får nett i løpet av dagen i dag, søndag, så jeg tror faktisk at jeg skal dra til ei venninne såpass at jeg får postet innlegget på bloggen.

Jeg vet at mange av dere venter på å høre om vår opplevelse, og jeg tviler på at noen av dere trodde at det skulle ende slik det gjorde. Det kommer kanskje som et like stort sjokk på dere som det gjorde på oss. Dere skal vite at vi setter utrolig stor pris på alle lykkeønskningene og gode ord dere har kommet med. Vi setter bestandig pris på kommentarer, men siden vi ikke deler historien med verken venner eller familie, så betyr alle de flotte ordene fra dere ekstra mye. Det varmer i hjertene våre!


Tusen takk for at dere har hatt så stor tro på oss og støttet oss gjennom hele prosessen.

Tusen takk for at dere har delt deres erfaringer, kommet med råd og svart oss på spørsmål.

Tusen takk for at dere er de menneskene dere er, og at vi får ta del i livene deres gjennom deres blogger.

Tusen takk for at dere velger å ta del i livet vårt og lese vår historie om den til tider veldig tøffe veien mot målet, om å få det etterlengtede kjærlighetsbarnet vårt.

Til tross for at vi ikke har møtt noen av dere, så betyr dere utrolig mye for oss!
Nå er det bare å bearbeide følelsene og skuffelsen, og stålsette seg og forhåpentligvis telle ned til januar 2012 og en ny runde med hormoner og uttak. Vi håper selvfølgelig at neste gang ender bedre.


Triste klemmer fra Tuppen