Da er endelig nettet vår såpass stabilt at det går ann å skrive et innlegg uten å være redd for at det plutselig skal forsvinne!
Siden forrige torsdag har det vel egentlig ikke skjedd så mye her i huset. Våre to herlige maine coon puser ble hentet av oppdretteren sin på fredag, og bor nå sammen med henne. Hun trodde at hun skulle beholde dem selv, for begge har så utpreget bra og spesiell personlighet. Det var selvfølgelig trist å sende dem tilbake, for de har bodd sammen med oss i nesten ett år. Men fordelene veier tyngst i vektskåla!
Jeg slipper å spytte katthår hver gang jeg spiser eller drikker noe, lufta er ikke lenger dekket av svevende kattehår, jeg slipper å finne kattehår på hvert ett klesplagg eller luke oppvaskmaskinen fri for hår, og huset vårt stinker ikke lenger verken kattebæsj eller piss! Nå er det faktisk deilig å komme hjem, for nå dufter det endelig friskt fra dufteposene jeg kjøpte på Home&Cottage. Før ble denne lukta besudlet av de motbydelige duftene fra kattenes ekskrementer. Og kombinasjonen duftepose/kattebæsj er ikke å anbefale!
Men nå, ja nå lukter det blomster og vanilje og det er så hærlig!
Vi har begge en forkjærlighet for eldre hus, og hver gang det dukker opp et i nærområdet så drar vi på visning, det er dessverre alt for skjelden at dette skjer. Gamle hus er mangelvare her i Nord-Norge, i allefall her vi bor.
Forrige uke dro vi på visning på et hus fra 1924, og hadde ikke så store forhåpninger til huset for bildene i prospektet ga oss et dårlig inntrykk av boligen. Men da vi kom dit ble vi helt fortapt, vi følte oss veldig hjemme! Selvfølgelig behøvde den litt oppgradering, men ikke noe vi ikke maktet å starte på. Boligen var verdivurdert til 700 000,- og vi begge var skeptiske til dette ettersom det ikke forelå noe takst av kvalifisert takstmann, kun en verdivurdering fra megler.
Takstrapportene brukes jo for å avdekke feil og mangler med boligen. Men nå eg jeg veldig nøye, og vet hva jeg skal se etter så vi brukte 1 1/2 time på visningen (det var bare oss) Jeg fant store mengder mugg i kjelleren og utette vegger, og vi ble enige om etter visningen om at til tross for at det var en del å gjøre med boligen så skulle vi ha den! Men vi syntes ikke den var verdt 700 000,- Selger hadde fått inn bud på 500 000,- noe som han forkastet.
Selvfølgelig kom noen før oss med et bud på 700 000,- og dermed var krigen i gang! Vi trodde at vi var de eneste intressentene, og at huset skulle bli vårt. Vi kom med et motbud, og ble overbydd og slik holdt vi på i en halvtime med korte frister på 2-5 minutter. Det var noen nervepirrende minutter mens vi holdt på, men da budet kom på 925 000,- orket vi ikke mer. Nei, for så mye var ikke boligen verdt selv om den var helt fantastisk! Vi så for oss at vi måtte bruke i allefall 400 000,- på renovering, og da har totalprisen kommet på over 1,3 millioner. Ikke at det er avskrekkende, men skulle man solgt boligen igjen senere ville vi gått i tap. For man får ikke solgt boliger for den prisen, så langt utenfor sentrum.
Det var selvfølgelig tungt for oss å svelge at det ikke ble det huset, for det var drømmehuset, og jeg har slekt i nabohuset. Men vi klarte heldigvis å tenke realistisk på det, at det faktisk ikke var verdt den prisen det gikk for med tanke på at dette måtte byttes: bordkledning, samtlige vinduer, kjøkken, bad, drenering, oppmeisling av gulv i kjeller, etterisolere, ny altan på to plasser, to nye ytterdører, bytte av samtlige gulv og total oppussing av samtlige rom. Når jeg skriver dette ned, ser jeg at vi hadde sprengt budsjettet med 400 000,- i renovering! Nei, takk og lov at vi ikke fikk huset for det siste budet vi la inn på 915 000,-
Vi endte etter dette "nederlaget" opp med å saumfare finn.no/eiendom for boliger i gammel stil, og endte opp med et nede på Jevnaker som hadde stort potensiale. Men da vi søkte dem opp på kommunebørsen fant vi fort ut at vi ikke skulle flytte dit! De lå nederst på samtlige punkter de hadde blitt vurdert på. Dessuten syntes Lillemor at det var litt for langt å flytte dit. Da fant vi et hus i Trøndelag, men da vi leste tilstandsrapporten på det, la vi det fort i glemmeboka! Plutselig så dukket det opp et hus ikke så langt fra begge brødrene til Lillemor på Sørlandet og vi ble sittende å se på bilder, lese rapporter og taksten. Og fant vel fort ut at dette passet oss. Har lest om kommunen, de scorer høyt eller middels på samtlige punkter på kommunebørsen. Det er en bra kommune å bosette seg i, og vi har vært i kontakt med tilflyttingskoordinatoren som er ansatt der. De har et eget prosjekt for å øke antall innbyggere i bygda de kommende årene. Vi kan faktisk få boligtilskudd for å flytte dit, og det hjelper selvfølgelig på. Så hva skjedde med at avstanden til Trøndelag var akkurat passe langt å flytte?...Jo, vi har vel blitt helt bergtatt av både kommunen og huset!
Så hvorfor ønsker vi å flytte fra Nord-Norge? Det er mange årsaker til det, men det som veier tyngst er at det ikke er heltidsstillinger å oppdrive, og for oss med planer om flere barn er avhengig av å ha en stabil økonomi. Vi trives strengt tatt ikke her oppe til tross for at jeg er oppvokst her. "Alle" legger nesa si borti hva man foretar seg, skitkasting og ryktespredning uansett hvem det gjelder. Vi har ikke vært utsatt for noe ubehag som gjør at vi vil "rømme", men bare tanken på at våre barn og fremtidige barn skal vokse opp på en plass som er preget av baksnakking, rykter, at andre legger seg borti livene til andre og en narkotika problematikk som er like høy som mange storbyer. Selvfølgelig kan vi ikke skjerme barna for det ovennevnte for resten av livet, men de behøver ikke vokse opp på en plass som bare er preget av dette!
Lillemor sin storebror har sagt seg villig til å dra på visning for oss ettersom det blir over 150 mil å reise, så får vi ta ting videre etter at han sett på huset. Håper selvfølgelig at huset er så bra at vi bare kan legge inn bud på det, og få tilslag på det slik at det blir vårt! Så kan vi legge vårt hus ut for salg, pakke ned alt, flytte og kose oss på det blide Sørlandet. Jeg har allerede rukket å søke på en del jobber og fikk telefon allerede i dag, og han skulle kontakte meg igjen. Spennede!
 |
| Visst er det flott? Er vel kanskje ikke så rart vi er fortapt... |
Vi går uten tvil en spennede til i møte! Jeg skal ta kontakt med Medicus i morgen for å få dem til å sende resepter til meg slik at vi får startet opp med prosjekt IVF. Håper selvfølgelig vi lykkes på første forsøk hos Medicus, men skulle vi ikke gjøre det, og vi flytter til Sørlandet, så blir vi å bruke en av klinikkene i Danmark. Er kortere å reise dit en å reise opp til Trondheim.
Så kryss fingrene for oss da, at boligen er bra og at vi får tilslag på det, og at vi får solgt vår bolig kjapt!
Sa jo forrige uke at jeg skulle ha en give-away, den kommer i morgen! Måtte ta bilder av premiene, slik at vi får lagt dem ut. Følg med, denne gangen er premien noe til hjemmet!
Klemmer fra
