Viser innlegg med etiketten Uttak/Innsett. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Uttak/Innsett. Vis alle innlegg

onsdag 21. januar 2015

Vi er på vei hjem

Og vi fikk satt inn 2 stk 4-delte egg! Var en turnuslege som satte de inn, og hun knotet en del kan man vel si. Tuppen og jeg turte nesten ikke å puste, fordi vi har hørt om de som har mistet egg uten å få de på plass.  

Men så ringte de etter overlegen, og han kom og fortalte henne hvorfor hun ikke så kateteret på ultralyden: hun var ikke langt nok opp i livmoren! :D Skal altså ikke være enkelt. Men vips, så fikk vi se den lille bobla på skjermen (bildet ligger nederst under signaturen vår). Til info, så er den lille bobla luft, og ikke selve eggene, da de er altfor små til å sees. Men de ligger altså der luftbobla er. Fikk som vanlig ingen egg på frys, de 3 resterende var for sene i utviklingen, og dette er så vidt vi skjønte ikke liv laga.

4-delte egg er det som forventes at eggene skal være på innsettdagen. Det settes også inn egg som er 3-/5-delte, men disse ligger litt etter/før i utviklingen. Og det er de som er blitt gravide da også :) Så det er ingen fasitsvar. 

Plutten var med inn han og, og alle damene (bortsett fra turnuslegen) var med å laget han, så de syntes det var stor stas. Han satt som en prest i vogna og hørte på Kaptein Sabeltann, totalt uvitende at vi prøver å gi ham småsøsken. Tok i mot all oppmerksomheten med glans, men da sykepleieren Ågot blåste opp en hanske og laga punker-ballong til han, ble han redd. Så punker-ballonger til 2-åringer er ikke rare suksessen!

Klem fra Tuppen, Lillemor og Plutten 

tirsdag 20. januar 2015

Ubesvart anrop!

Plutten sover som en liten engel når vi er på hotell, så Tuppen våknet først og hadde ett ubesvart anrop. Privat nummer som hadde ringt. Jeg våkna av at jeg hørte en summetone, og leita febrilsk etter telefonen. Trodde jeg hadde ringt noen i søvne. Kom til meg selv midt i letinga, og oppdaget at det var Tuppen som ringte ut :D

Hun tok en bråsjans og ringte til klinikken. Mona svarte, og kunne informere om at 5 av 6 egg var blitt befruktet! Wiiiii, veldig glade her ja!

Så var det å hive seg rundt og ringe resepsjonen på hotellet, fortalte de at vi hadde forsovet oss til frokost, hvorpå de holdt igjen frokosten for oss. Så nå er vi fornøyde, gode og mette. Har slappa litt av på hotellrommet nå, så nå skal vi hive oss rundt og dra på Leos lekeland.

En helt fantastisk dag! Og haugesundere er enestående mennesker!

Klem fra Tuppen, Lillemor og Plutten 

mandag 19. januar 2015

Egguttak og ventetid

Tuppen ble hentet og ført til pasientrommet 0915, og jeg og plutten måtte bli igjen på venteværelset. Grunnen til at vi ikke fikk bli med inn i dag var fordi det lå ei inne på rommet som ikke var noe særlig i form. Og uttaket prøvde vi å bli med på sist, men det funka ikke.

Mamma Lillemor hadde tankene på uttaket og om mamma Tuppen hadde det fryktelig vondt. Plutten var heller uanfektet av hele styret, og flørta masse med dama i resepsjonen, sprang og styra i korridorene, og lekte selvsagt masse. Etterhvert ble han litt sliten, så da var det å parkere han i vogna, og gå seg en tur. Godt avbrekk for både liten og stor! (Og det skal sies, mamma Lillemor hang på som et slep da plutten styra som verst. Fikk til og med spørsmål fra den ene sykepleieren om plutten var min egen personlige trener)

1015 tikket det inn beskjed om at nå var egguttaket i gang. Var veldig nysgjerrig på hvor mange egg vi fikk denne gangen, og klokken 1030 kom meldinga: 6 egg og ferdig nå. Say whaaat? Bare 6 egg?? (mine tanker). Vi har aldri fått ut så få egg, pratet litt med hun ene bioteknikeren, og hun sa at det var jo ikke så lite da. Godt med noen trøstende ord!

Tuppen fikk mer medisin denne gangen, så hun sovna nesten umiddelbart etter uttaket, og sov til 1230. Så var det bare å hente ut mer Klexane, kjøre innom butikken og komme seg på hotellet. Plutten var langt på overtid når det gjaldt søvn, så alle 3 kræsja senga noen timer.

Nå er det bare å krysse fingrene og vente på nyheter fra sykehuset i morgen på antall befruktede egg.

Klem fra Lillemor

torsdag 21. august 2014

Innsett!

Da er vi akkurat ferdige på HFS for denne gang, og vi fikk satt inn 2 egg; Ett egg var 5 delt, og det andre var 2 delt. Så nå er skrulletiden begynt, med leting av symptomer og andre morsomme ting! 😆

Lillemann har hatt en ekstremt dårlig natt, og er veldig sutrete i dag. Forhåpentligvis sovner han straks, så han blir mer opplagt i ettermiddag.

Tuppen har nok en gang blitt overstimulert, hun ser allerede høygravid ut! Hun var overstimulert når vi ble gravid med gullet, så vi tar det som et godt tegn. Nå har vi satt kursen hjemover, hvor storungene venter. De vet ingenting om dette forsøket heller, mindre stress da om dette ikke går veien.

Nå krysses det som krysses kan, for at vi venter kjærlighetsbaby nr 2 💖 

onsdag 20. august 2014

Telefonen kom klokken 0945...

Og denne gangen fikk vi gode nyheter: vi har 5 egg som har blitt befruktet, så nå er det bare å bruke ventetiden på hotellet. Så i morgen blir det forhåpentligvis innsett! 💖

Lillemann er som vanlig en rakett, så vi har nok å henge fingrene i. Han er lykkelig uviten om at vi er i gang med søskenforsøk, men sånn er det å være en liten mann!

Tuppen er halvveis handikappet etter uttaket, så hun ligger mest mulig. Lutinus ble tatt i går kveld, og nå er det tre ganger daglig fram til test-dagen.

Nytt innlegg kommer etter besøket på klinikken i morgen!

Klem fra oss i Haugesund

tirsdag 19. august 2014

Søskenforsøket er i gang!

Forrige gang vi skrev i bloggen vår, så hadde min kjæreste Tuppen begynt med nesespray, og var satt opp med Fostimon i stedet for Gonal F. Vi gjorde det vi skulle, men dagen da vi var på ul var det nedslående nyheter: eggposene var for små og det var svært få av de. Så forsøket ble avbrutt.

Nå derimot, etter en ny runde med spraying og Gonal F, ble eggløsningssprøyta satt på søndag kl. 2100. Så i dag har Tuppen vært på uttak, mens jeg og lillemann ventet ute (ikke bare lett å ha med seg en aktiv mann på snart 21 måneder). Uttaket var svært smertefullt, og selv legen sa at dette var ett heftig uttak. Tuppen lå å skalv under hele uttaket pga smertene, og dette til tross for smertestillende som kunne slått ut en hest! Ca 15 minutter inn i sekvensen kom det en sms fra min kjære: 8 poser tømt og kun 1 egg :'( Kunne ikke fått en verre nyhet, alt jeg tenkte var at vi ender opp med maks 2 egg, og ikke noe innsett.

Hun var inne i nesten 1 time, noe som virket som en evighet. Gynekologen som hadde ul på henne på fredag sa jo at hun kun hadde 13 poser med god størrelse, så jeg skjønte ikke hva som tok så lang tid. Da de endelig kom ut, så var hun helt grønn i ansiktet, og jeg fikk ikke ordentlig kontakt med henne. Så hun fikk ligge å sove litt, mens jeg og lillemann lekte, sprang i gangene, og lekte enda mer. Etter 2 timer våknet hun, og da først fikk jeg resultatet: 24 eggposer og 8-9 egg. De hadde måttet skylle eggposene for å få ut eggene, noe som gjorde prosessen enda lengre og vondere. Dette var desidert det verste uttaket min elskede har vært gjennom, og akkurat nå så er situasjonen slik at om det ikke går denne gangen, så er det mulig dette var siste forsøk.

Fra min side så var ikke dette noe godt for meg heller. Jeg kunne ikke være til stede under inngrepet fordi vårt aktive og nydelige kjærlighetsbarn ikke har ro i baken til å være med inn. Jeg føler at jeg svikta min kjære i dag, og det var vondt å kjenne på. Hun trengte meg virkelig. Men igjen, all ære til sykepleier Irene, som stod ved Tuppens side i mitt fravær. Hun hjalp til veldig bra, og så vidt jeg har skjønt på Tuppen, så var hun en meget god støtte for henne. Nå er det venting som gjelder. Vi begge er heller lunkne til at det blir innsett på torsdag. Tankene går tilbake til første forsøket vi hadde, i november 2011: 8 egg ble hentet ut, og dagen etter uttaket hadde alle åtte endt opp med kjernefeil...

Atter en gang all ære til alle på Haugesund Fertilitetssenter, dere er noen fantastiske mennesker som jobber der! ♥ Vi møtte Irene, som vi ikke traff sist, men vi møtte også gamle kjente som det var godt å se igjen. Og sykepleieren vår, Mona. Det er hun vi har hatt absolutt mest kontakt med, og det var veldig kos å se henne igjen. Veldig moro å la alle de involverte få se sluttproduktet av arbeidet de gjør, vårt kjærlighetsbarn. Som ikke hadde vært her, hadde det ikke vært for alle de flotte menneskene som gjør dette arbeidet!

Klem fra Lillemor (Tuppen hilser også)

P.S: Nå finner dere oss på instagram: regnbuebabyen heter vi der! :-)

mandag 5. mars 2012

Uttak/Innsett

Litt sent, men godt! Det er nå akkurat en uke siden vi var på tur nedover til Haugesund, og denne uka har faktisk gått veldig fort.

Uttaket og dagene etter:
Vi møtte opp på Hfs god tid før timen vår, og ble hentet inn nesten med en gang. Fikk tildelt en seng og noen tabletter.(2 gedigne paracet og 2 stesolid) Ble enig med sykepleieren om at oxynorm tablettene skulle jeg stå over og heller få ei sprøyte med morfin i skinka. Som sagt så gjort, fikk et stikk i skinka men ble ikke sløv eller påvirket av dette. Ca. en halv time etter dette ble vi hentet inn, og vi var nok veldig spente begge to. Hoppet opp i stolen og spredte beina som jeg skulle åpnet munnen for tannlegen! En kjapp undersøkelse viste noen enormt store follikler, men det skjønte jeg, for jeg hadde vært utrolig øm. 

Legen begynte å stikke lokalbedøvelsen og lot den virke litt før han startet å hente ut egg. Underveis i denne prosessen fikk jeg vanvittig vondt, jeg kvapp til og sa at det var vondt, og tårene trillet helt uten kontroll. Var nok ikke bare på grunn av smerter jeg gråt, jeg var livredd for at vi ikke skulle få noen bra egg og at vi kom til å dra hjem uten spire i magen. Legen satt enda mer lokalbedøvelse, og fikk en sykepleier til å notere i journalen at startdosen min med morfin bør være høyere ved et eventuelt nytt uttak. Resten av uttaket gikk smertefritt og vi ble hele tiden oppdatert om hvor mange egg som var hentet ut. Da den siste follikelen på venstre siden skulle punkteres kvapp jeg til igjen, her var det null bedøvelse, og det var forferdelig vondt. Akkurat samme som sist uttak! 

Jeg blødde unormalt mye etter uttaket så legen dro frem et gasbind/kompress. Denne skulle ligge inni skjeden i en halv time slik at de fikk blødningen under kontroll. De hentet senga til meg og jeg fikk lagt meg nedpå, og sa allerede før de kjørte meg ut at de fikk dra frem morfinsprøyta igjen, det var ingenting å vente på! Fikk ett etterlengtet stikk i skinka, igjen, og forsøkte å slappe av. Smertene forsvant ikke, men sprøyta tok de verste toppene. Fikk karret meg på beina, for jeg måtte på toalettet for å ta ut kompressen. Trodde det skulle være en enkel sak å ta ut, men der tok jeg feil. Begynte forsiktig å dra i det han hadde pakket opp i skjeden. Jeg dro og dro og dro, ble aldri ferdig, og smertefullt var det også. Det var som å prøve å dra ut en knusketørr tampong! Omsider ble jeg ferdig, og jeg hadde en "tøyremse" på 1 meter i hendene....Jaja, jeg var i alle fall sluttet å blø....For å være ærlig var jeg passe sjokka over hva jeg fant i skjeden. Trodde ikke at det var DET legen dyttet opp i meg etter endt uttak.

Siste beskjeden fra legen var at jeg var overstimulert og at han ikke visste om det ble innsett på torsdag. Verden raste litt sammen akkurat der og da, men det gikk fort over. Rett etterpå kom det en sykepleier og sa at vi skulle komme tre timer tidligere enn først avtalt på torsdag, for det var overlegen som skulle gjøre innsett, og han var ikke like "streng" som den legen som hadde gjort uttaket. Ble litt skeptisk av denne beskjeden også, men etter et kjapt søk på nettet fant vi ut at overstimulering ikke påvirker et eventuelt foster. Var uten tvil mange følelser som var sving denne dagen. Etter å ha hvilt på sykehuset dro vi innom apoteket og bunkeret opp med smertestillende og ruslet tilbake på hotellet. 

Resten av kvelden og dagen etter ble vi bare værende på rommet. Onsdag var formen min enda værre enn på tirsdag, og alt var vondt! Jeg brukte ulidelig lang tid på å komme meg opp av senga, det var vondt å sitte, ligge samt å gå. Lillemor var rastløs, så hun hadde en liten utflukt for seg selv og kom tilbake med is og sykegave til meg: verdens søteste bamse som holder et hjerte hvor det står: "special girlfriend". En veldig koselig og uventet overraskelse fra min kjære. Siden formen min var så elendig ble vi altså bare værende på rommet kun avbrutt av et måltid i spisesalen. Jeg var da et vittig syn, kom gående krokrygget og holdt meg på magen. Det ble ikke noe koselig måltid, men vi måtte da ha middag. Senere på kvelden fikk vi pakket sammen kofferten og var klar for den store begivenheten dagen etter, for vi hadde tatt en telefon tidligere på dagen for å sjekke med Hfs om det var blitt befruktet noen egg. 
Beskjeden vi fikk var: "det var 8 egg som ble utført icsi på, og 5 ble befruktet."

Innsettet:
Sov litt lengre, og spiste en god frokost. Siden vi ikke visste om hva som skulle skje, om det ble innsett eller ikke, så dro vi med oss kofferten til sykehuset. Lillemor var veldig spent, mens jeg var på grensen til å virke følelsesløs. Jeg var redd, livredd for at eggene ikke skulle ha overlevd! Satt på venterommet i en halv time før vi ble hentet inn. Legen hadde allerede vært innom venterommet og kontatert at han ikke behøvde å undersøke meg. Uvisst på hvilket grunnlag han tok den beslutningen, men det spiller da ingen rolle. Da vi kom inn på rommet, fikk vi en samtale med microbiologen. 

Av de 19 eggene som var hentet ut var det kun 8 som egnet seg til videre behandling. De 11 eggene som ikke gikk videre var enten umodne eller av så dårlig kvalitet at de ikke egnet seg. Så de 8 eggene fikk alle icsi behandling, hvorav 5 overlevde og utviklet seg fint til dagen etter uttak. Kun 1 egg hadde utviklet seg perfekt til innsett, og de 4 resterende gikk i søpla. 

Hoppet opp i den berømte stolen og var veldig spent! Fikk se kateteret med vårt lille frø før de førte det inn. Fulgte ivrig med på skjermen, og kunne se hvordan kateteret ble ført opp i livmoren. En lysende liten runding svevde plutselig rundt inni sin lune hybel! Vårt lille frø var nå plutselig inni kroppen min. En helt fantastisk følelse.

Tenk at noe så lite kan bety så utrolig mye. <3

Siden alt gikk så utrolig kjapt hadde vi mange timer å slå i hjel før flyet vårt gikk. Ble sittende en god stund på sykehuset og pratet med en av de fantastiske damene som jobber der. Orket ikke rusle rundt i sentrum og tok heller taxi ut til flyplassen. Der spiste vi mat, slappet av, blogget litt og pratet om hva vi hadde vært gjennom. 

Nå er det bare å fortsette å smøre seg med tålmodighet, forr det er enda "lenge" igjen til vi kan teste. Fredag tok jeg en test bare for å sjekke om ovitrelle sprøyta fortsatt i kroppen, og det gjorde den. Måtte prøve igjen i dag, 8 dager etter at sprøyta ble satt, og joda, den gir fortsatt utslag på testene. Ovitrelle kan sitte i kroppen fra 7-14 dager etter at den er satt, men det varierer fra person til person. Testetøs jeg? Nei, bare veldig nysgjerrig på når den hersens sprøyta går ut av kroppen!

Når det kommer til symptomer har jeg ikke merket noe som helst. Bortsett fra at jeg har voldsomme menssmerter og at symptomene på overstimulering har roet seg ned. Vi kan ikke annet enn å telle dager mot testedatoen og vente.


Klemmer fra

torsdag 1. mars 2012

I teorien....

Dro til Hfs 3 timer før det første avtalte møtet med dem ettersom de ville undersøke meg først. Vi satt en god stund og ventet, men det var forsåvidt veldig greit. Sykepleierne kom innom å pratet med oss og vi lo av hvor stor magen min var blitt. De spurte også hvordan formen min var, for de så at jeg ikke var helt meg selv.

Uansett, legen sa han ikke behøvde å undersøke meg først og at vi heller skulle ta ultralyd ved innsettet. Ble hentet inn og la meg tilrette i stolen, og var veldig spent på hva han ville si når ultralyden ble foretatt..."joda, du er greit overstimulert. Her er det en god del vann i bukhulen og eggstokkene dine måler ca.8cm på hver side. Folliklene vi tømte på torsdag har nå fyllt seg med væske. Vi gjør likevel et innsett, men vær obs på at symptomene vil forsvinne om en uke om du ikke blir gravid, og blir du gravid vil det bli værre. Du må passe på å drikke nok vann og hold deg unna mat som binder vann i kroppen."

Av de 19 eggene som ble tatt ut gikk altså 8 videre til icsi behandling,5 hadde delt seg fint til i går mens over natten har 4 utviklet kjernefeil. Vi satt altså igjen med 1 egg idag og nå håper vi at det holder seg der til november.

Skriver et mer detaljert angående uttak/innsett og resten av opplevelsen når vi kommer hjem. I
teorien er vi altså gravide....Satser på at dette er gullegget!

Klemmer fra en veldig redusert Tuppen, Lillemor hilser :-D

onsdag 29. februar 2012

Da har Tuppen pratet

Med HFS, og de frykter altså overstimulering. Hun har fått beskjed om å holde seg i ro på hotellrommet i dag, og dersom hun får pusteproblemer så skal vi dra rett til sykehuset.

Vi sitter fortsatt som noen spørsmålstegn her når det kommer til eggene. Det vi vet, er at de tok icsi på åtte av eggene, og av disse er fem blitt befruktet. Men hvordan det har gått med de resterende elleve som de skulle ta vanlig ivf, aner vi altså ikke.

Og det vi vet om denne donoren, er at han er veldig sprek!

Tuppen ligger nå utslått i senga, med øm buk. Vi krysser fingrene på at alt går bra denne gangen og at det blir innsett i morgen!

Klemmer fra hotellrommet i Haugesund :)

tirsdag 28. februar 2012

Uttaket

Var igjen meget smertefullt for min kjæreste Tuppen, tårene trillet og alt hun klarte å si var au, og det var virkelige smertehyl. Så hun måtte få en runde til med lokalbedøvelse. Etter dette gikk det mye bedre, helt til den siste posen. Da fikk hun igjen sterke smerter, så hun fikk en dose til med morfin slik at hun ble menneske igjen.

Og hvor mange egg ble det? Tallet denne gangen ble ikke mindre enn 19, altså over all forventning!

Nå er det bare den vonde ventinga igjen, så får vi se hva som skjer. Pga den ubrukelige gynekologen vi har oppe i nord, så er det en sjanse for overstimulering...

Vi krysser fingrene å venter med skrekkblandet fryd!

Klemmer fra Lillemor (Tuppen sender også klemmer til dere:)

onsdag 23. november 2011

DA skal dere få høre om uttaket!

Sitter på en hund-gammal data, og ting er ikke slik de skal på oppsettet, så jeg skriver bare så godt jeg kan.

Startet dagen med å gå opp til sykehuset litt over ni i morges, og da vi ankom fikk jeg utlevert en liten neve med tra-la-la drops. Tre kvarter senere ble vi hentet, og vi ble møtt av et stort team av sykepleiere og leger. La meg galant ned i stolen, og først da kjente jeg at jeg var en smule nervøs! Kjente ikke noe til tablettene jeg hadde tatt tre kvarter i forveien, morfintabletten var oppskrytt! PFT!

Sykepleieren var flink å fortelle hva som skulle skje og fortalte når lokalbedøvelsen ble gitt i skjeden. Legen var så konsentrert at han klarte ikke å si noe som helst. Selvfølgelig merket jeg at lokalbedøvelsen ble satt, og enkelte plasser var værre enn andre. Spesielt ille var det på høyresiden, for da sprengte det virkelig på. Men jeg synes ikke det var så ille, var vel mest det at jeg skvatt til når han stakk. Merket ingenting når han drev å tømte folliklene. Det morsomme var at de tømte follikel på follikel og sykepleierne sprang stressa etter flere glass, for de hadde tatt med seg alt for få glass.
Den værste opplevelsen var da han skulle tømme et par follikler på høyresiden! Det lå på en litt vanskelig plass og han hadde ikke fått gitt meg tilstrekkelig med bedøvelse. Jeg skvatt til, hylte ut av hele mitt hjerte og klep Lillemor i hånda! AAuuuuuu!! Legen var faktisk såpass at han ba om unnskyldning etterpå for at han hadde gjort meg vondt...

Var helt ødelagt etter det siste stikket, og de hentet en seng til meg og trillet meg inn på et rom. Jeg hadde enorme smerter i magen, og jeg hadde en følelse av at han fortsatt drev å stakk meg med nåla. Det ble så ille at tårene bare trillet. En sykepleier kom inn og spurte hvordan det gikk, og Lillemor var vel den som snakket for meg. Det tok henne 5 minutter, så var hun tilbake med ei sprøyte med morfin som hun stakk i skinka på meg. All smerten forsvant ikke, men det tok de verste toppene, og jeg klarte å snakke med Lillemor igjen. Ble liggende litt til i senga for sykepleieren skulle ha en samtale med oss før vi dro tilbake til hotellet. Hun forklarte litt om lutinus, at jeg kunne blø litt samt ha litt smerter i magen etter inngrepet. I samme slengen fortalte hun hvor mange egg det ble, og det ble som jeg skrev tidligere idag: 8 stykker! Lillemor er forøvrig overbevist om at det siste stikket som gjorde så vondt (fordi jeg ikke var bedøvd) var det som inneholdt gullegget! ;)
Etter samtalen gikk jeg i dusjen, måtte dusje av meg noe blod. Er vel ikke så rart at man blør når legen har drevet å stukket deg "halvt ihjel" innvendig med ei nål? Var i alle fall godt å få dusjet, og jeg følte meg også i bedre form.

Resten av dagen har vi brukt på hotellrommet, sovet noen timer, pratet om fredagen og at det sikkert er en skikkelig "hjemme-alene fest" i varmeskapet i natt. Ut fra det vi ble fortalt i dag, så får vi ikke vite noe om eggene våre før på fredag med mindre alle eggene er av dårlig kvalitet og at forsøket må avbrytes.
Da er det bare å fortsette nedtellingen, og håpe på at eggene mine og spermen til mr.X har funnet tonen i glasskåla og koser seg i varmeskapet! Fredag kl.13.00 skal vi tilbake, dette blir virkelig spennende!

Sånn alt i alt var uttaket en positiv opplevelse, og det er ingenting å grue seg til. Men jeg håper at det ble med dette uttaket ;) Nå er det kvelden for oss to.

PS! Siden dataen er veldig gammel, så gjør vi det enkelt: Vi takker dere alle sammen for kjempe koselige og herlige positive tanker og lykkeønskninger i forbindelse med IVF-forsøket. Dere er bare helt supre <3


Klemmer fra Tuppen, Lillemor hilser også.