Super-søndag og bekymringer...

Været her nord har i det siste vært helt fantastisk, og det er vanvittig deilig med sol og varme. Har brukt tiden i dag til forskjellig, og jeg føler at jeg kan legge meg med god samvittighet. Var nede i kjelleren for å lete fram noen stoler, og plutselig, midt i alt rotet sto det to store norgesglass! Jeg elsker disse glassene, og ble kjempeglad da jeg fant dem. Hva jeg skal bruke dem til vet jeg ikke helt, men de skal brukes. Nå er de nyvasket, står å skinner så flott på kjøkkenbenken sammen med den store ausa jeg fant oppe i et skap, og bare venter på å bli tatt i bruk av nye eiere. Morsomt med gjenbruk, ikke minst tanken over all historien som ligger bak disse gjenstandene.

Overraskende funn i det gamle huset.

Ettersom huset skal selges tok jeg en liten svingom med malerkosten og fikk malt to vinduer som var ubehandlet. Utrolig hvor mye litt maling gjør, det ble kjempeflott! For de av dere som er litt forvirret nå så skjønner jeg det! Jeg har to hus, og det er det ene som skal selges. Det er det gamle huset jeg har holdt romstrering i for å få det i stand til salg. (bildene vi har lagt ut av oppussing er fra huset vi bor i)
Tanken har slått meg om vi skal bytte hus, for jeg har veldig sansen for det gamle og sjarmerende. Men det er strengt tatt for mye å gjøre med huset, og jeg kjenner ikke at jeg orker å begynne på nytt igjen med renovering. 

Har også fått vasket et par maskiner med klær, og Lillemor brettet to stativ med klær. Det som plager meg nå er at garderobeskapet på soverommet vårt ikke gjør noen nytte! Hyllene er trege og de ramler løs hele tiden, så klærne ligger alle andre plasser enn der de skal være. Det skaper unødvendig mye rot i huset og jeg holder på å bli sprø av hele opplegget!! Planen vår var og er fortsatt å lage walk-in-closet, men akkurat nå blir pengene prioritert til noe som er viktigere. Jeg får forsøke å overse irritasjonsmomentet og heller fokusere på det positive med at vi ikke får garderobe riktig enda. Graviditet og baby kommer uten tvil i første rekke, så får vi ta oppgraderingen av lagringsplassen i huset senere. Oppussing av barnerom kommer selvfølgelig forran den garderoben, så jeg tror rett og slett jeg glemmer hele greia, i alle fall for en stund. Får komme opp med en smart løsning på plassproblemet, uten at det skal koste spesielt mye.
Er det noen som har noen geniale løsninger så tar vi gjerne i mot tips!

Siden værgudene var på vår side fant vi ut at en tur på stranda kunne være flott. Vi har besøk av tanteungene til Lillemor, og de bor en annen plass i landet, så det er greit å få vist dem litt rundt. Pakket niste og drikke i sekken og kjørte avgårde. Det var en god del folk, men flere holdt på å pakke sammen, så det var ikke overfylt. Vi koste oss masse, ungene badet og hunden spiste moreller sammen med oss voksne. Og vi skjønner ikke hvorfor hun aldri vil ha den inntørka og kjedelig hundematen?!...

Apropos tanteunger og hvordan noen behandler barna sine...de har vært her i fjorten dager og vi har hatt det helt supert sammen med dem. Ungene fikk 250 kroner hver fra mor da hun overlot dem til oss, men etter en uke var ungene blakke. Forståelig når de er i en by med masse shopping muligheter. De ringte sin mor for å få mer penger, noe som var helt greit. For en uke siden sa hun at hun satte inn penger, og idag en uke senere er det fortsatt ikke kommet penger inn på kontoen. De ringte for å høre hvorfor hun ikke hadde satt inn penger, og hun bedyret at hun hadde overført til Lillemor. Så hva sier man da til disse barna som tydelig er fortvilet over at mamma ikke har satt inn penger til dem?  Nå har ikke vi noen problemer med å holde barna med mat, drikke og rene klær mens de er her, det er det minst vi kan tilby dem! Men det er det faktumet at deres mor ikke holder det hun lover.
Hadde du sendt dine barn bort på ubestemt tid uten å overholde din økonomisk forpliktelse overfor dem?
Barna har ingen hjemreise dato, for de vil være sammen med oss lengst mulig, og vi overhørte en samtale mellom dem og mor hvor barna sa at de ikke ville hjem. Tidligere historie med disse barna er lang, men for å gjøre den kort: de er skilsmissebarn, og har i flere år ønsket å bo hos sin far (Lillemors bror) som bor en annen plass i landet, men har ikke fått lov av sin mor. Så da er vel Lillemor det nærmeste de kommer sin far kan jeg tenke meg. Pluss at Lillemor har hatt veldig liten kontakt med disse barna etter bruddet, så de har masse tid å ta igjen.
Skulle så gjerne visst hva som rører seg oppe i hodet på disse barna...

Både jeg og Lillemor er ekstremt bekymret for den eldste, som er en gutt på 15 år. Han er i underkant av 1,60 høy og veier skremmende 36,5 kilo!! Han er liten av vekst og skummelt tynn. Vi har diskutert oss i mellom om han har spiseforstyrrelser, for han spiser nesten ikke. Og når han først spiser så er han mett etter ei skive eller en liten tallerken med mat. Han er ekstremt kresen i matveien, og det eneste pålegget han spiser er ost og nugatti. Det å lage middag er et mareritt, for de er alle oppforstret på frossenpizza og pølse i brød. Ikke akkurat en kost som hverken er variert eller næringsrik. Dessuten spiser vi veldig sjelden slik mat her i huset. Han har også blitt mobbet endel fordi han er så liten og spe. Synes så utrolig synd i disse barna, men vi vet liksom ikke helt hva vi skal eller kan gjøre.
Jeg stiller meg uforstående til måten de er blitt behandlet, hvordan kan man behandle sine barn slik? 

Det er når man opplever slike tilfeller at man vet at man gjør det rette med sine barn og man har det godt med seg selv...Men samtidig er fortvilelsen enorm over disse barna, man blir så hjelpesløs! 


Fortvilet hilsen fra