Mye på hjertet skaper krøll i hodet!

Jeg vet at jeg har en hel masse på hjertet, men akkurat nå føles det ut som en gedigen floke som jeg ikke får løst opp, så dere får unnskylde meg om det virker litt rotete!
Blir nok et litt utradisjonellt innlegg fra meg i dag, ettersom det stort sett er spørsmål til dere der ute, som jeg håper at dere kan være behjelpelig med å svare på.

Har sett at flere av bloggerne som drar til Danmark får diverse medikamenter, blandt annet pergotime og pregnyl. Jeg spurte gynekologen min om å få dette før jul, men ettersom jeg gikk på pergo i to år uten at det funket, så ville han ikke skrive ut resept til meg. Han mener at vi skal være forsiktig med å dytte kroppen full av kunstige stoffer, som vi ikke behøver. Men poenget mitt er, det er nå 3 år siden jeg gikk på pergo. Kan det være mulig at pergo funker på meg nå da? Jeg blir inseminert akkurat slik som damene på Stork, bare ikke på helt lik måte. Kan pergo hjelpe oss i våre forsøk og ferden mot å bli gravide?
Og hva gjør egentlig pregnylen med kroppen?
 
Når jeg sitter å skriver dette innlegget kommer jeg faktisk på at jeg for lang tid siden skulle dra innom sykehuset og gynekologen med søknadspapirene til Riksen. Ettersom han må signere på søknaden skulle jeg komme dit med alt, men samtidig er jeg litt skeptisk. Hvorfor? Jo, fordi gynekologen "glemte" å sende søknaden vår til Haugesund, og det tok et par måneder før han klarte å somle den avgårde! Min mening er at når man skal henvise mennesker, uansett hvem det er, så burde det være en prioriteringssak. Når man er ufrivillig barnløs er det for mange, avgjørende å få utenforstående hjelp. Jobber man innenfor helsesektoren, og spesiellt med slike tilfeller, burde man kanskje ha litt forståelse for hvor viktig det er for menneskene som er berørt av barnløshet å få den hjelpen man faktisk har både krav og behov for! Og at den hjelpen helst skulle kommet igår... 

Jeg har på ingen måte noen som helst forståelse for at gynekologer tar slike søknader forgitt, og bare legger dem bort i sin enorme bunke med papirer, for så å la dem havne nederst. De er med på å forlenge ventetiden i køen, akkurat som om køen ikke er lang nok i utgangspunktet! At det er store køer på de ulike sykehusene/klinikkene har jeg veldig stor forståelse for. Det er enormt mange som ikke klarer å lage barn uten hjelp, og mange får det dessverre ikke til selv når de har fått hjelp. Køene har ikke akkurat blitt mindre  etter at den nye loven kom på plass 1.1.2009 hvor lesbiske par også fikk rett til kunstig befruktning. Den har heller ikke blitt mindre fordi det er mangel på sæddonorer i Norge. Eller jo, det er flust med donorer på diverse sider på internett! Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kan melde seg på et sykehus/klinikk for å bidra med sine verdifulle millioner? Forresten, jeg gjør egentlig det! For å være donor i Norge må man være åpen donor, noe som innebærer at barnet ved fylte 18 år kan oppsøke sitt biologiske opphav. Dette skremmer nok de fleste til å bli donorer i Norge, dessverre! 

Ettersom vi har vært til tider veldig uheldig med vår donor, kuttet vi han ut i går. Sendte han en mail som forklarte viktigheten i at han var tilgjengelig når han hadde sagt seg villig til det. Og at vi ikke kunne forholde oss til han som donor siden vi tydeligvis ikke vet hvor vi har han hen. Som Lillemor har sagt i et tidligere innlegg, så har vi en donor i bakhånd, men som ikke er tilgjengelig før i slutten av august. Jeg har derfor brukt dagen i dag til å sjekke andre muligheter for oss. Kjenner ikke at jeg ønsker å gå glipp av to perioder til. 

Tidligere har det vært avstandene som har hindret oss i å bruke Danmark, men etter en kjapp sjekk på nettet i natt, så fant jeg latterlig billige billetter fra byen vår helt til København! Ble paff over at det faktisk var billigere å reise herfra kontra storflyplassen som er 40 mil unna. Økonomien har også vært en liten hindring, men jeg har funnet løsningen. Penger skal ikke stoppe oss i å få oppfylt drømmen vår! Jeg har per dags dato to hus, hvor jeg har leid ut det ene. Dette skal det nå bli stopp på, for jeg orker ikke ustabile, misfornøyde og frekke leietagere samt utgiftene det koster oss å ta vare på dette huset. Vinninga går rett og slett opp i spinninga. Regner med at salget går greit, for huset ligger på en ettertraktet plass. Er det noen som har erfaring med å selge selv, hvor man kun bruker eiendomsmegler til papirarbeidet og ikke til salgsoppgaver, annonser på nett og i aviser? Hørte nettopp om ei dame som kun brukte megleren til papirmølla, og hun sparte seg langt over 100 000,- Det er ganske mange IVF-behandlinger altså! ;)

I går oppdaget jeg at Storkklinik i Danmark, den 8.august starter opp med et IVF-tilbud!  Var veldig snar med å sende en mail til Stork i går med spørsmål om pris, og fikk svar i morges. Det kjipe med det var at dama hadde glemt å legge med prislista samt oversikten på de ulike behandlingene. Sendte selvfølgelig en mail tilbake og gjorde henne oppmerksom på de manglende vedleggene, og håpet at jeg skulle få svar i dag, men jeg må nok vente til i morgen. Hun kunne fortelle at vi kunne få samtale allerede i uke 31, så vi får se hva som skjer. Skal kontakte CFC og Medicus i morgen for jeg vil gjerne vite hvor lang ventetid det er på de ulike plassene. I følge Medicus sin nettside var det ingen ventetid, og man kunne starte opp med en gang såfremt utredningen var gjort i forkant. Dette lover veldig godt, for da er det bare for meg å ta et par blodprøver så er jeg klar til dyst. Kanskje vi kan få vår aller første IVF-behandlig nå i juli? Kjenner det kribler i magen! 
Til dere kjære lesere: kan dere være så snill å dele deres erfaring fra de ovennevnte klinikkene? dette gjelder selvfølgelig både på godt og vondt. Har noen prøvd flere klinikker, for så å gå over til en konkurrent på grunn av manglende graviditet eller dårlig behandlig/oppfølging?

Noe både jeg og Lillemor har diskutert lenge er hva vi skal kalle oss for den dagen vi blir foreldre. Siden vi er to jenter er det hverken naturlig eller aktuelt å kalle noen av oss for pappa...Å si mamma og mor er ikke noe vi vil gjøre, ettersom mor er en betegnelse på bestemor her oppe. Det eneste vi har kommet frem til er å eventuelt gjøre som Tina og Beth i L word! Da er alternativet å kalle oss for Mamma T og Mamma L. 
Noen som har andre forslag til oss?

 Hilsen fra Tuppen som for tiden har funnet en ny giv!