Skremte livskiten av Lillemor...

Hun va dessverre ikke hjemme i går, for hun var borte over natten i forbindelse med kursing gjennom jobben. Kjeder meg stort når hun er borte, og det er i hvertfall kjedelig når jeg er syk. Pratet med henne rundt halv ett og ønsket henne god natt. Prøvde desperat å ringe henne rundt kvart på to i natt, og da mener jeg desperat! Jeg hadde akkurat vært på do, og til min store forundring så kom det masse blod på papiret ved dobesøket midt i natta. Jeg skjønte ingenting, for mensen er laaangt unna! Sjekket ved dytte litt papir i skjeden, null blod. Eeeeh...hva er dette for noe? Det var riktignok forferdelig vondt å tisse, og det kjentes ut som jeg hadde krampe i urinrøret. Hadde bange anelser om at jeg faktisk tisset blod. For å sjekket at jeg virkelig tisset blod, holdt jeg dopapiret under mens jeg omsider fikk presset ut en dråpe. Joda, jeg tisset blod!!

Ikke nok med at jeg var til legen i går på grunn av halsvondt og pustevansker, så skulle jeg toppe hele driten med enda mer sykdom?!

Siden Lillemor ikke svarte på mobilen, ringte jeg legevakta. Dama der spurte og grov slik som de bruker på legevakta, og selvfølgelig med standard spørsmålet: "har du feber"?
Nei, jeg hadde ikke feber. Jeg hadde "bare" ubeskrivelig vondt i underlivet, pisset blod med store blodklumper, hadde vondt i magen og i ryggen.
Hva presterer dama å si da: "det høres nesten ut som du har uvi, og jeg anbefaler deg å drikke masse appelsinjuice og ta ibux eller paracet. Ta kontakt med fastlegen i morgen."
 
No shit! Jeg vet da vel for faen meg at jeg har ett eller annet problem i urinveiene. Jeg fikk jo konstatert for en måneds tid siden da jeg havnet på sykehuset grunnet akutte magesmerter at urinprøven min ikke var helt fin, men ikke ille nok til å sette meg på behandling. Jeg fikk beskjed om å ta kontrollprøve hos fastlegen uka etter, noe jeg gjorde, og i følge dem var prøven fin. Tviler nå i etterkant på at prøven ble sendt til dyrking...
Nå skal det sies at jeg i en periode på over fire måneder har hatt små-vondt når jeg tisset, men dette har ikke vært konstant. Det har liksom kommet og gått. For nesten tre uker siden da vi skulle i konfirmasjon, måtte vi kanselere fordi jeg nesten ikke klarte fordi jeg hadde så sterke smerter nede i ryggen.

Lillemor hadde hatt telefonen sin på lydløs, men ringte meg opp igjen en time etter at jeg ringte henne. Hun ble veldig redd for meg, og mislikte sterkt at hun ikke var hjemme sammen med meg. Hun ble rimelig forbannet da jeg fortalte hvordan samtalene med helsepersonell hadde utartet seg, over hvordan jeg hadde blitt behandlet av både legevakta og mottakelsen på sykehuset. Jeg hadde ikke noe valg, jeg dyttet i meg både paracet og ibux, og gikk til sengs ved halv-fire tiden. Jeg ble liggende i fosterstilling, smertene var helt forferdelige, og det kjentes ut som jeg skulle tisse på meg hele tiden. Tablettene fungerte tydeligvis bra, for jeg sovnet med lyset på. 


Våknet litt utpå formiddagen, og var veldig glad for at jeg hadde satt frem prøveglass på badet. For jeg holdt virkelig på å tisse på meg! Prøven var veldig fæl, misfarget, illeluktende og full av blodklumper. Kom meg omsider på legekontoret, leverte prøven. Dama på labben sa at jeg kunne vente der, men det kom til å ta tid, ellers så kunne de ringe meg. Formen var naturlig nok ikke særlig bra, og jeg følte ikke for å sitte sammentrykt på venterommet på legekontoret. Jeg dro, handlet meg noe å drikke og traff på ei venninne. Så ut som et dass og følte meg som ett, og dro heller hjem. Etter 1 1/2 ringte Lillemor meg for å høre hva resultatet av prøven ble. Jeg sa at jeg ikke hadde hørt noe enda. Hun ba meg om å dra på legekontoret, for å vente der. Kanskje det gikk kjappere da? Gikk rett på labben, hvor dama der inne ble passe forfjamset over å se meg! Var nesten som hun hadde glemt at hun skulle ringe meg....
"Ja den prøven din var ikke fin. Skal ringe på legen for å få sjekket den i mikroskopet". Ettersom formen var så dårlig, fikk jeg sitte å vente inne på labben. Dama på labben måtte mase to ganger på legen angående prøven min! Og det tok legen 25 minutter før den ble sjekket! Alt i alt, brukte de nesten tre timer på sjekke urinprøven min. Effektivitet og pasientomsorg er fremmedord for dette legekontoret. 

Ble med inn på kontoret til legen (en erstatter for fastlegen min), hvor hun brukte ett minutt  "du har nyrebekkenbetennelse" prakket på meg en resept, og bortimot sparket meg ut døra. Da jeg sa at jeg var innom i går for å få medisiner mot hals og luftveiene, og at jeg var veldig sliten av å være syk hele tiden. Fikk jeg dette svaret: "jaja, kanskje like greit å få alt på en gang, så er du ferdig med det". Ha det bra!
Så til syvende og sist har altså dette trolig vært en uvi som har utviklet seg til nyrebekkenbetennelse fordi jeg ikke har fått behandling tidsnok. HURRA for helsevesenet på vår hjemplass!


Jeg har egentlig visst i mange år, hvordan legevakta fungerer med tanke på dette feber-opplegget. Og har ved flere tilfeller ljugd om feber på samtlige i husstanden, for å få hjelp og medisiner. Men i natt tenkte jeg at jeg kunne være ærlig siden jeg var så dårlig, jeg trodde oppriktig at de ville ta meg inn slik at jeg fikk startet med antibiotika i natt fordi jeg trolig hadde nyrebekkenbetennelse. Neida, den gang ei....
Nå fikk jeg "hjelp" idag på legekontoret, (vil ikke kalle det hjelp, siden det tok så lang tid og legen ikke brukte noe tid på å høre hvordan det egentlig sto til med meg) og jeg fikk medisin. 


Er passe oppgitt av at man hele tiden ikke blir sett på som syk med mindre man har feber. Det er faktisk slik at vi mennesker er forskjellige og ikke alle reagerer likt ved sykdom, og det finnes ingen fasit på hvordan ulike sykdommer utarter seg, men en symptomliste. Hvorfor er det slik at man blir eksludert så lenge man ikke har feber?!
Har hørt flere skrekk-historier hvor små barn har blitt nektet hjelp av legevakta og ved ett tilfelle døde barnet fordi det var blitt nektet hjelp på grunn av manglende feber.
Synes at helsevesenet bør endre dette feber-opplegget. Mennesker kan faktisk være syke uten at kroppen reagerer med feber....

Formen er dårlig, men jeg har fortsatt ikke feber. Har dyttet i meg x-antall ulike tabletter, samt tranebærkapsler jeg kjøpte i dag på apoteket. Har hørt at dette skal være bra mot problemer med urinveiene, og kan det hjelpe mot at jeg får dette flere ganger, er det supert! Vil ikke at dette skal komme tilbake...

Har ellers brukt de siste dagene på sofaen under pleddet med et håp om å bli frisk, og kommer til å fortsette med det til jeg ER frisk. Har det best når jeg ligger rolig, for da har jeg ikke noe press på blæra. 

Verdt ett forsøk!

Ellers vil jeg ønske Silje & Atle masse lykke til med rugingen! :) Silje har nå fått en liten eskimo-blomst plassert langt oppe i livmorhulehybelen sin. Håper, ønsker og tror. ;)




Klemmer fra en lettere redusert