Joda, måtte opp og sjekke forholdene nå nettopp...Har egentlig ikke for vane å drive å sjekke tappen, men akkurat nå fikk jeg et stort behov for å sjekke ut tilstanden. På med engangshanske, og hva finner jeg da? Jo, en tapp som er mer åpen enn den var for ei uke siden og det var et snev av brunlig utflod, og det betyr jo bare en ting! At den helvettes tanta er på vei, igjen!! Jeg orker ikke å kaste bort en test i morgen, så da er det bare å vente da til man begynner å blø. Skulle helst sett at tanta kom i morgen, såpass at jeg blir ferdig med det og kan starte på en ny runde.
Magefølelesen jeg fikk helt akutt på fredagskvelden var berettiget...
Da er det bare å bite i det sure eplet atter en gang. Men jeg har vel blitt rimelig god til å akseptere blenda-hvite tester, det er faktisk gått til det punktet at jeg tror at jeg ikke kan få barn. Selv om jeg vet at jeg klarer å bli gravid, så vil jo ikke spirene sitte fast. Følelsen man sitter igjen med når det atter en gang får en negativ test er ubeskrivelig. Det er rett og slett et slag i ansiktet!
Skulle ønske at Lillemor ble inseminert snart, med håp om at hun blir gravid og klarer å holde på spiren. Men syklusen hennes er blitt så uregelmessig at ingen av oss blir kloke av hva kroppen hennes egentlig holder på med! Derfor blir det ekstra fortvilende, jeg føler at jeg er defekt og syklusen til Lillemor er totalt ute av balanse. Er det virkelig ikke meningen at vi skal få dette til sammen....
Det eneste vi må fokusere på nå er neste prøveperiode, for det nytter ikke å bli deppa og grave seg ned, enda så mye som kan kanskje ønsker det! Motet er der fortsatt, men jeg føler kanskje at det minker for hver gang vi ikke får det til. Så for mitt vedkommende så blir det ny inseminering i slutten av april. Når det angår Lillemor så vet vi rett og slett ikke.
Klemmer fra: Tuppen
Nei, dette var trist, jeg som enda hadde håpet og egentlig trodd at du tok feil. Du har jo hatt så mange "symptomer" at jeg trudde du garantert var blitt gravid nå... huff og huff... jeg slutter ikke å krysse fingrene helt enda jeg da. Jeg ble foresten inseminert på mandag for to uker siden i morgen, så da er jegvet på dpo 13 eller 14 da? Regner med at jeg få mensen på onsdag.
SvarSlettDet kan virke som jeg har hatt besøk av en "streifer" ettersom symptomene mine i forrige uke ikke var til å ta feil av! Så spiren klarte rett og slett ikke å klamre seg fast til tross for at jeg har drukket baby-klister...
SvarSlettVi trodde begge to at NÅ sitter spiren, men så fikk jeg den uggene følelsen på fredag av det likevel ikke gikk.
Du er på 13 dpo i dag. Jeg ligger to dager bak deg i løypa, og forventer mensen på lørdag.
Har ikke så mye vettugt å komme med, men sender over en stoooor klem til dere begge...
SvarSlettVet det ikke finnes trøst men utrolig kjipe greier, men får satse på at neste gang blir det deres tur! Masse lykke til uannsett! :) Klem
SvarSlettNei, det var ikke sånn det vi alle hadde så tro på skulle gå :( Negative tester og tante rød er ingenting annet enn nedtur og en påkjenning, og jeg sender derfor bare en kjempestor klem til fine dere!
SvarSlettForresten; dere har ikke vurdert å skaffe Lillemor noen form for hormoner eller noe? Jeg skriker jo om denne forstyrra syklusen min for tiden, men med pergotime og ovitrelle forrige måned så funka jo alt som gull. Bare en liten tanke... :) Vi er mange som venter på regnbuebabyen deres ♥
Et ønske: Joda, vi må nok sende Lillemor til legen, for hun fikk brev fra legen angående de prøvene hun tok for x-antall måneder siden...Så baby blir det uansett i dette huset, selv om vi ikke vet hvem av oss som bærer den fram og når det blir. ;o)
SvarSlettVi hadde heller ikke trodd at tanta skulle komme på besøk denne gangen, for vi var skråsikre på at spiren satt denne gangen. Jaja, bedre lykke neste gang....