Alt for lenge siden!

Har ikke skrevet i bloggen siden forrige onsdag, og det er ALT for lenge siden! Men når formen har vært ræva, så blir ikke bloggen prioritert. Eller rettere sagt, ingenting som har med nett og data er blitt prioritert. Har sovet masse, i håp om å bli bedre, og selvfølgelig glodd mye på kopekassa. Påsketuren gikk i vasken på grunn av sykdom, men vi har hatt det fint hjemme tross alt. Jeg er fortsatt ikke helt frisk, og måtte på legevakta på fredagen. Hun kunne ikke si noe annet enn det jeg visste, at jeg hadde fortsatt masse gugg nedi lungene. Men jeg fikk en ny medisin, en som kols pasienter får utskrevet! Jaja, ingenting skal stå uprøvd i forsøk på å bli kvitt faenskapen før vi reiser på ferie.


På fredagen da sola kikket frem, og temperaturen steg på gradestokken så tok Lillemor kosten og hageslangen fatt, og skrubbet altanen vår. Det førte selvfølgelig til at vi måtte grille i finværet, det var både koselig og hærlig! Maten smakte fabelaktig, og frisk luft i lungene var utrolig deilig. Kjente at jeg på et tidspunkt bortimot var i ferd med å få brakkesyken etter alle dagene inne, så da passet det meg utmerket å få sitte ute i noen timer.


Idag er det bare 6 dager til vi reiser til varmere strøk, og jeg kjenner panikken er i ferd med å angripe meg! Det er så mye jeg skulle ha gjort før vi reiser, men sykdommen kom å stakk en helsikkes stor kjepp i hjulene for meg. Så da begynner jeg å få det travelt med alt som skal gjøres. Det viktigste er selvfølgelig at vi får pakket, og jeg har faktisk fått lagt en del plagg og sko i kofferten allerede. Nå gjenstår det bare å se om vi må vaske noe klær før vi reiser. 
Ellers så skulle jeg: malt gangen, skrudd fast hylla i gangen med ekstra knagger, ryddet og vasket hele huset, kjøpt diverse til 17.mai, klippe håret til Lillemor og guttungen samt malt et til strøk på gelenderet....

Ikke minst så må dyrene bortplasseres! Dette trodde vi var i boks, helt til idag. Vi hadde avtalt med ei venninne at hun skulle bo her i huset mens vi var borte for å passe på dyrene og huset. Så idag da hun kom innom så tok vi det opp at det bare var 6 dager til avreise, og om hun var klar til å "flytte inn". Da vi fikk svaret: "nei, det går nok ikke likevel" så ble vi begge sittende å måpe i hver vår ende av sofaen. Da jeg spurte om hvorfor, sa hun at det passet seg dårlig og at hun aldri hadde bekreftet at hun kunne passe dyr og hus. Kjente at det kokte inni meg, for både jeg og Lillemor hørte meget godt svaret hun ga oss den gangen vi spurte henne om denne tjenesten. "joda, det skulle nok gå bra det"
Det var en kraftig strek i regninga at vi nå plutselig står uten barnevakt til husets firfotinger. Vår kjære venninne har uten tvil satt oss i en liten knipe! Og det irriterer meg enda mer at vi har stillt opp uansett hva det har vært når det kommer til henne, så får vi aldri noe igjen. Enkelte bare tar og tar, og gir ingenting tilbake. Og denne personen er uten tvil av dette slaget.
Får håpe at det ordner seg med dyrene....




Når det kommer til inseminering så nærmer dagen seg med stormskritt! Og jeg har merket at jeg har hatt endel eggløsningsslim i det siste, så da krysser vi fingrene for at gullegget slipper før helga. 




Klemmer fra: Tuppen