Er litt kjipt om vi ikke rekker det, for tenk om det er gullegget vi mister?
Men samtidig så kan man jo ikke tenke sånn, men jeg klarer heller ikke å la være! Drømmen jeg hadde for noen måneder siden, som var at jeg testet positivt i mars viste seg å ikke stemme. Men kanskje den betyr at vi kommer til å få termin i mars? Hadde vi enda bare visst det, så hadde jo alt vært så mye lettere. Det å hele tiden leve i uvissheten, om når det blir barn i huset.
Det er ikke bare bare for oss to å lage barn heller! Ting må planlegges, men oftes så ender vi opp i stor-panikk den kvelden hvor eggløsningstesten er positiv. For ettersom hverken jeg eller Lillemor er så veldig glad i kjøre bil på de elendige veien vi har her i Nord, må vi panikk-bestille billetter med annen transport, samt desperat prøve å få tak i donor. For det har skjedd to ganger at donor ikke har vært å få tak i og at vi har måttet ta en kjempesjanse, og rett og slett gamblet på at han kunne stille opp. Han har selvfølgelig stilt opp, og turen har ikke vært forgjeves.
Det som er så koselig med vår donor er at han håper like mye som oss at det klaffer. Han sender meldinger og lurer på hvordan det går, og om vi kan teste snart. Han har også sendt bilder av sine to donorbarn, og hellenuttan så nydelige de er! Har selvfølgelig et stort ønske om å vise dere der ute hvor nydelig disse to barna er, å bare skrike ut at vårt barn med denne donoren kommer til å bli alldeles praktfull, men jeg vil ikke gjøre det. Dette er selvfølgelig for å skåne både barna, deres mødre og donoren. For det kan være at noen der ute kjenner igjen barna....
Jeg kan i alle fall si det at de har klare blå øyne, lange øyenvipper, verdens søteste lille nese, mellomblondt hår og en nydelig munn. Ååååh som jeg lengter etter å få en slik liten herlig skapning i armene! Jeg klarer rett og slett ikke å sette ord på hvor stort det ønsket er, og jeg vet at Lillemor signerer denne. Vi fortsetter å krysse fingrene for at gullegget slipper før vi reiser!
 |
| Den dagen vi tester positivt og vi har passert de magiske 12 ukene, så skal jeg jaggu bestille ei slik skjorte!! Disse finner du på spreadshirt.no |
Hilsen fra en veldig spent Tuppen
jeg skjønner stresset så altfor godt! jeg venta og venta på eggløsningen før helga, ga nesten opp fordi testen aldri ble positiv, tror jeg stressa så mye at den ble utsatt. dag nitten lyste den rødt og jeg ringte fornøyd til stork og fikk time.endelig! så fikk jeg feber, og de anbefalte meg å vente til neste måned. ble så skuffa at jeg gråt. man vil jo bare i mål! og da virker en måned som en evighet!
SvarSlettSkjønner virkelig godt dette stresset. Jeg har det akkurat på samme måten. Så vanskelig å ikke vite det før dagen før det må skje. Det var utrolig godt å få det i ferien min nå, slik at jeg kunne reise til Danmark og heller være der noen dager i tilfelle den ble sen. Men heldigvis kom den akkurat som forventet og jeg ble inseminert lørdag som var. Det vil vel si at jeg kanskje kan vurdere å teste om en ukes tid og håpe på at den viser positivt tidlig. Ellers så må jeg vente helt til neste helg før jeg kan si noe sikkert. Men jeg HAR en god følelse.
SvarSlettSånn t-skjorte vil jeg også ha!
Hvordan er det foresten med deg Tuppen? Det virker som at du kanskje er blitt litt bedre? Klar for inseminering og deretter ferietur nå?
Jo, takk ønskemor jeg har det bedre! :D Fikk gjort ferdig antibiotika-kuren samt at jeg har fått medisin som mennesker med kols får...og det virker som det gjør susen! :D
SvarSlettEr veldig klar for inseminering! Tok en ny el-test i ettermiddag, og streken var tilstede og ikke så alt for svak. Så har vi lykken på vår side så rekker vi det akkurat før vi reiser. Krysser fingrene for at egget slipper på fredagen ;o)
Sandra: så du fikk ikke dratt ned nå selv om du ønsket det? Sånne ting er så kjipe, og det stikker kjepper i hjulene for en... Krysser fingrene for at alt klaffer ved neste inseminasjon og at spiren sitter! Hold oss oppdatert da! :)
SvarSlettjeg fikk ikke dratt nei, for 39 i feber er ikke gode fruktbarhetsforhold sa de, kroppen har nok med å jobbe med feberen. jeg har ikke vært syk på nesten to år, så det føltes veldig urettferdig at jeg skulle bli det akkurat da! hadde jeg vært rik ville jeg gladelig sittet 9 timer på bussen med influensa, hvis det bare var to prosent sjanse for å bli gravid! men er jo itillegg til helsa ganske mange penger som står på spill, så kjæresten min måtte være veldig streng og si at vi måtte droppe det.innser jo at det var det eneste fornuftige, men ville bare at hun skulle si: lets do it! hehe. all fornuft forsvinner midt opp i dette.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett