JAAAAAAA!!!!

Snakker om å ha flaks og hell med seg! Testet akkurat knall positivt på eggløsningtesten, og det vil altså si at vi rekker en inseminering før vi reiser på ferie. Kunne ikke vært mer lykkelig akkurat nå! 


Hvem vet, kanskje det funker akkurat denne perioden ettersom jeg har slimet så innmari mye pluss at vi skal ha ferie. Noe som innebærer total avslapping og kos i de første fjorten dagene, de viktigste dagene hvor egget skal på date med de viktige sædcellene, da ligger jeg å koser meg på solsenga og stresser ikke rundt på jobb. Tror og håper at dette er med på at egget fester seg og at det blir en liten spire til oss. 

Ellers så er formen min bedre, men jeg har fortsatt en tendens til å bli lett slimete og tett i brystet. Så garderer meg med å ta med et arsenal av medisiner til utlandet slik at jeg er sikker på at oppholdet går knirkefritt, og baby-klisteret blir selvfølgelig med i bagasjen! ;o)

 

Slim og gugge så det holder!

Her er det ingen tvil om at eggløsningen er på tur. Jeg slimer i lang baner, og for å være ærlig så ser det ut som jeg har snørra i trusa!! Men jeg hadde akkurat samme slimet i januar da jeg ble inseminert og vi testet positivt i februar, så det lover jo godt. Samtidig er jeg litt nervøs for at egget ikke skal sleppe tidsnok! Tok en eggløsningstest i går og den var virkelig blenda-hvit. Hvorfor stresser jeg sånn med denne eggløsninga? Jo, fordi vi har bare tre dager på oss ettersom vi skal reise bort tidlig søndag 1.mai.  Fredag er den dagen jeg bør ha positiv test, siden lørdag er siste dag vi kan foreta inseminering. 

Er litt kjipt om vi ikke rekker det, for tenk om det er gullegget vi mister? 
Men samtidig så kan man jo ikke tenke sånn, men jeg klarer heller ikke å la være! Drømmen jeg hadde for noen måneder siden, som var at jeg testet positivt i mars viste seg å ikke stemme. Men kanskje den betyr at vi kommer til å få termin i mars? Hadde vi enda bare visst det, så hadde jo alt vært så mye lettere. Det å hele tiden leve i uvissheten, om når det blir barn i huset. 

Det er ikke bare bare for oss to å lage barn heller! Ting må planlegges, men oftes så ender vi opp i stor-panikk den kvelden hvor eggløsningstesten er positiv. For ettersom hverken jeg eller Lillemor er så veldig glad i kjøre bil på de elendige veien vi har her i Nord, må vi panikk-bestille billetter med annen transport, samt desperat prøve å få tak i donor. For det har skjedd to ganger at donor ikke har vært å få tak i og at vi har måttet ta en kjempesjanse, og rett og slett gamblet på at han kunne stille opp. Han har selvfølgelig stilt opp, og turen har ikke vært forgjeves. 
Det som er så koselig med vår donor er at han håper like mye som oss at det klaffer. Han sender meldinger og lurer på hvordan det går, og om vi kan teste snart. Han har også sendt bilder av sine to donorbarn, og hellenuttan så nydelige de er! Har selvfølgelig et stort ønske om å vise dere der ute hvor nydelig disse to barna er, å bare skrike ut at vårt barn med denne donoren kommer til å bli alldeles praktfull, men jeg vil ikke gjøre det. Dette er selvfølgelig for å skåne både barna, deres mødre og donoren. For det kan være at noen der ute kjenner igjen barna....
Jeg kan i alle fall si det at de har klare blå øyne, lange øyenvipper, verdens søteste lille nese, mellomblondt hår og en nydelig munn. Ååååh som jeg lengter etter å få en slik liten herlig skapning i armene! Jeg klarer rett og slett ikke å sette ord på hvor stort det ønsket er, og jeg vet at Lillemor signerer denne. Vi fortsetter å krysse fingrene for at gullegget slipper før vi reiser!

Den dagen vi tester positivt og vi har passert de magiske 12 ukene, så skal jeg jaggu bestille ei slik skjorte!!
Disse finner du på spreadshirt.no

Hilsen fra en veldig spent Tuppen

Alt for lenge siden!

Har ikke skrevet i bloggen siden forrige onsdag, og det er ALT for lenge siden! Men når formen har vært ræva, så blir ikke bloggen prioritert. Eller rettere sagt, ingenting som har med nett og data er blitt prioritert. Har sovet masse, i håp om å bli bedre, og selvfølgelig glodd mye på kopekassa. Påsketuren gikk i vasken på grunn av sykdom, men vi har hatt det fint hjemme tross alt. Jeg er fortsatt ikke helt frisk, og måtte på legevakta på fredagen. Hun kunne ikke si noe annet enn det jeg visste, at jeg hadde fortsatt masse gugg nedi lungene. Men jeg fikk en ny medisin, en som kols pasienter får utskrevet! Jaja, ingenting skal stå uprøvd i forsøk på å bli kvitt faenskapen før vi reiser på ferie.


På fredagen da sola kikket frem, og temperaturen steg på gradestokken så tok Lillemor kosten og hageslangen fatt, og skrubbet altanen vår. Det førte selvfølgelig til at vi måtte grille i finværet, det var både koselig og hærlig! Maten smakte fabelaktig, og frisk luft i lungene var utrolig deilig. Kjente at jeg på et tidspunkt bortimot var i ferd med å få brakkesyken etter alle dagene inne, så da passet det meg utmerket å få sitte ute i noen timer.


Idag er det bare 6 dager til vi reiser til varmere strøk, og jeg kjenner panikken er i ferd med å angripe meg! Det er så mye jeg skulle ha gjort før vi reiser, men sykdommen kom å stakk en helsikkes stor kjepp i hjulene for meg. Så da begynner jeg å få det travelt med alt som skal gjøres. Det viktigste er selvfølgelig at vi får pakket, og jeg har faktisk fått lagt en del plagg og sko i kofferten allerede. Nå gjenstår det bare å se om vi må vaske noe klær før vi reiser. 
Ellers så skulle jeg: malt gangen, skrudd fast hylla i gangen med ekstra knagger, ryddet og vasket hele huset, kjøpt diverse til 17.mai, klippe håret til Lillemor og guttungen samt malt et til strøk på gelenderet....

Ikke minst så må dyrene bortplasseres! Dette trodde vi var i boks, helt til idag. Vi hadde avtalt med ei venninne at hun skulle bo her i huset mens vi var borte for å passe på dyrene og huset. Så idag da hun kom innom så tok vi det opp at det bare var 6 dager til avreise, og om hun var klar til å "flytte inn". Da vi fikk svaret: "nei, det går nok ikke likevel" så ble vi begge sittende å måpe i hver vår ende av sofaen. Da jeg spurte om hvorfor, sa hun at det passet seg dårlig og at hun aldri hadde bekreftet at hun kunne passe dyr og hus. Kjente at det kokte inni meg, for både jeg og Lillemor hørte meget godt svaret hun ga oss den gangen vi spurte henne om denne tjenesten. "joda, det skulle nok gå bra det"
Det var en kraftig strek i regninga at vi nå plutselig står uten barnevakt til husets firfotinger. Vår kjære venninne har uten tvil satt oss i en liten knipe! Og det irriterer meg enda mer at vi har stillt opp uansett hva det har vært når det kommer til henne, så får vi aldri noe igjen. Enkelte bare tar og tar, og gir ingenting tilbake. Og denne personen er uten tvil av dette slaget.
Får håpe at det ordner seg med dyrene....




Når det kommer til inseminering så nærmer dagen seg med stormskritt! Og jeg har merket at jeg har hatt endel eggløsningsslim i det siste, så da krysser vi fingrene for at gullegget slipper før helga. 




Klemmer fra: Tuppen

Kjører min egen berg og dalbane!

Som skrevet i tidligere innlegg av både meg og Lillemor, så har formen min rett og slett vært bedriten siden torsdags ettermiddag. Jeg er heldigvis på bedringens vei, men jeg har feber hver kveld og jeg blir fort sliten. Så jeg føler at jeg kjører min egen berg og dalbane når det kommer til formen; grei når jeg står opp, før den daler fort ned, for så å gå opp igjen, og ned på kveldene. Synes ikke denne formen for karusell er noe kul!

Så til tross for at jeg går på en hestekur med antibiotika, så tar det lang tid å bli frisk! Men når jeg tenker meg om, så har jeg de siste gangen når jeg har vært syk, slitt med at sykdommen ikke har villet gi slipp på kroppen. Den har hengt i meg i opp til 2,5 måned, og jeg har vært inn og ut av legekontoret med ny resept i hånda hver gang. Lå oss håpe at dette ikke skjer denne gangen, jeg har ikke tid til å være syk!

Mensen har også vart lenger denne perioden enn normalt, men hva gjør vel det når jeg vet at vi med litt flaks og skikkelig gullhår i ræva rekker en inseminering før vi reiser på ferie. 

Akkurat nå er Lillemor i testemodus, og driver å tisser på pinner i håp om å finne eggløsningen. Selv om hun tester positivt om kanskje noen dager, så er det mulig at egget hennes går til spille. Dårlig timing om hun får eggløsningen midt i påska når donoren ikke er tilgjengelig...Da er det bare å smøre seg med tålmodighet, og håpe at lykken er med oss, og sørger for at egget slipper når donor er å få tak i.

Overrasket gullungene på søndagen med å gi dem beskjeden om at vi skulle til syden. De har lenge gnålt om at de hadde lyst å dra tilbake dit vi var i fjor på ferie, men de har gjentatte ganger fått beskjed om at det ikke ble aktuelt fordi vi ikke hadde midler til en slik tur. De gikk å trodde at vi skulle på campingferie i år...
Vi har holdt det hemmelig for dem siden desember da turen ble bestilt, så det var en lettelse å få lov til å overraske dem. Og gleden var enorm, med seiersdans, jubelhyl og store smil kunne vi se at overraskelsen var fullkommen! Mandagen hadde begge ungene pakket ferdig koffertene sine...Som dere sikkert skjønner, så er det to grunner til at vi har holdt det hemmelig: hadde de fått vite det i desember hadde de pakket kofferten allerede da! Samt at vi ville gi dem den overraskelsen med sydenferie, når de har trodd i 5 måneder at det ble bil og campingferie.
Lillemor har skrevet om hvordan jeg valgte å overrekke beskjeden, og under ser du et bilde av hvordan jeg gjorde det....

Hilsen fra: Tuppen med reisefeber!

Tuppen begynner å bli bedre!

I helga har jeg gjort mitt beste for å pleie min syke Tuppen, og sannelig ser det ut til at det har hjulpet! Selv om hun ikke er helt frisk, så er hun i allefall på bedringens vei, og godt er det for det er jo bare 12 dager igjen til avreise. :-D Hun har fortsatt masse slim i lungene og litt feber nå på kveldstid, men det er stor bedring siden fredagen med 40 i feber og helt tett i lunger og luftveiene. Men dette går rette veien, og det var bedre at hun fikk det nå enn om 14 dager, for da hadde det ikke blitt en koselig ferie for oss...

I går fortalte vi om sydenturen til ungene, Tuppen er så oppfinnsom, så her sier vi ikke ting rett ut. Hun åpnet to innpakkede karameller, skrev en identisk lapp og pakket så karamellene inn igjen. Så de skjønte ikke så mye når de måtte spise karamellen her i stua, men det ble store smil og noen jubelhyl her og der. Ca klokken 14 i dag var begge ungene ferdig pakket til syden, er kun toalettsakene igjen. Så nå gjenstår det bare oss to igjen, men vi har jo som alltid all verdens med tid. Det skal IKKE bli panikk-pakking i år, for dersom Tuppen følger syklusen sin, så rekker vi til og med en inseminering på henne før vi reiser avgårde... Og jeg kan ikke pakke alene, for jeg er ikke en superpakker som det Tuppen er. Er helt utrolig hva hun får plass til i en koffert altså, mens jeg hadde pakket altfor mye og altfor upraktisk. Nei, pakkingen må Super-Tuppen være med på! <3

Skriblerier av: Lillemor  

Jeg trodde min siste time hadde kommet...

Ja, du leste rett! Ble akutt syk i går, veldig syk. Har astma, men er ikke nevneverdig plaget med dette til daglig. Det hele startet på jobb i går ettermiddag, med en voldsom tørr-hoste og sår hals. Trodde egentlig at jeg reagerte allergisk mot all malinga jeg hadde blandet på jobb. 

Da jeg kom hjem ballet det bare på seg, og jeg fikk feber og utrolig vondt i halsen. Fikk tatt noe smertestillende såpass at jeg kunne få i meg drikke, og så gikk vi å la oss. Etter kun kort tid med hodet på puta, begynte det å pipe i brystet og masse slim tettet luftveiene mine. Det endte opp med at jeg gikk så tett at jeg plutselig satt meg opp i senga, gispende etter luft! Luftveiene mine kjentes ut som et trangt sugerør med blokkasje, og jeg måtte anstrenge meg for å få luften både inn og ut. Lillemor ble kjemperedd, da hun aldri har opplevd meg så syk før. Jeg har for såvidt heller ikke vært så tett før, så jeg ble skremt jeg også, og trodde at jeg komme til å stryke med....

Gjorde et tappert forsøk på å få åpnet luftveiene med både astmamedisin, slimløsende tabletter og ha ansiktet over dampende vann med peppermynteolje. Astmamedisinen hjalp litt, men slimet fortsatte å formere seg i halsen og brystet, så jeg ble like fort tett igjen. Det å ligge på siden var ikke bra, for det kjentes ut som lungene min kollapset, så jeg ble liggende på ryggen med overkroppen hevet. Natten ble et mareritt hvor jeg gang på gang våknet av at jeg gispet etter luft. 

Formen var elendig da jeg våknet i morges, men jeg fikk kastet med på telefonen til legen og fikk komme inn rimelig kjapt. Ble en del venting, ettersom legen var noe forsinket, og det var en prøvelse å sitte på venterommet. Før legen hadde lyttet på meg sa hun at hun mistenkte at det kunne være lungebetennelse, og diagnosen ble: Kraftig akutt bronkitt, mulig lungebetennelse (men på grunn av all gørra i luftveiene kunne hun ikke høre det) hovne lymfekjertler, halsbetennelse og begynnende ørebetennelse! Da jeg kom hjem hadde tanta meldt sin ankomst. Snakker om å få alt på en gang...

Dro hjem med en hestekur med antibiotika, og sykemelding. Nå er det bare å slappe av og sørge for at man blir frisk. Tror forresten at Lillemor kommer til å være den som oppdaterer bloggen fremover, ettersom tilstanden min er heller shabby.

Klemmer fra: Tuppen

Et lite hjertesukk...

Når vi opprettet denne bloggen i januar, så trodde vi at jeg var gravid allerede, på første insemineringsforsøk. Jeg har alltid hatt en syklus som vi kunne stille klokka etter. Men denne gangen fikk jeg ikke mensen (jeg husker ikke en gang hvor mange dager det gikk i mellom) før jeg hadde vært hos fastlegen og tatt graviditetstest i form av blodprøve. Der tok de alt av hormonprøver med det samme, og fastlegen lovte dyrt og hellig at han skulle ringe dersom noe var "feil". Jeg ringte etter en ukes tid, og fikk da et surt svar fra legesekretæren om at det stod i mine papirer at legen skulle ringe dersom det var noe. Ergo så orket ikke jeg å "mase" noe mer på legesekretærene, men gikk ut i fra at alt var ok. Og dette til tross for at syklusen min er og blir USTABIL. Til Tuppens store frustrasjon, så tok jeg ikke denne telefonen som hun har insistert på at jeg skulle ta helt siden forrige telefonsamtale med legekontoret. Så her om dagen plumpet det et lite brev i postkassa fra legen: Du har for lite av hormonet Progrestron i systemet. Skjønte ikke helt betydningen av dette hormonet, så jeg kastet meg på telefonen. Uten å få svar!! Prøvde å ringe i går, og igjen i dag, men fortsatt uten å få svar....

Søkte litt rundt dette på internett, og jo da jeg har maaaange symptomer på at dette stemmer: hetetokter, lett for å legge på seg rundt magen, lett for å få nedsatt sinnsstemning (kan føre til store depresjoner, men så ille har jeg det heldigvis ikke ;-), PMS, hårvekst i ansikt o. l. Leste at det progrestronet gjør som er vesentlig når man prøver å bli gravid, er at egget fester seg i livmoren. Så det vil da si at dersom jeg har eggløsning (noe jeg ikke hadde for 2 måneder siden) og egget blir befruktet, så vil det uansett ikke feste seg... Østrogenet vi har i kroppen er jo det som blant annet sørger for at egget løsner, og for å vite om man har nok østrogen, så trenger man bare å ta en enkel spyttprøve, for østrogenet vises visstnok i spyttet. Men hva hjelper denne kunnskapen om alt dette, så lenge jeg ikke kommer meg inn til fastlegen en gang?!? I og med at jeg tror østrogennivået er normalt (stod jo ingenting om det i brevet fra legen) så har jeg faktisk østrogendominans, og det er ikke bra det heller. Vi kvinner skal visst ha en jevn balanse mellom østrogen og progrestron for å kunne blant annet bli gravid. Behandlingen som skal til for å få normalisert nivået av progrestron er en krem som man smører inn i huden her og der. Det skal en liten mengde med størrelse på en ert to ganger daglig, og en tube på 45 gram som inneholder 1,7 (% tror jeg det var) progrestron... Dette er noe de fleste apotek lager selv, men det må selvsagt en resept til for å få dette....

Så nå sitter jeg her, passe stressa og vil bare komme i gang med behandling. En behandling jeg mest sannsynlig ikke får begynt med før etter ferien en gang, i og med at de hersens legesekretærene ikke svarer på telefonen en gang!!! Og jeg skulle jo ha begynt på dette her for ca 2 måneder siden, det hadde jo vært fint om jeg hadde fått til det...

Det positive denne uken er at JEG (som aldri vinner noe som helst) vant give-awayen til Vestlandsjenta! :-D

Frustrerende skriblerier fra: Lillemor

En lang dag...

Er nesten nettopp kommet hjem, og har faktisk vært hjemmefra i over 13 timer. Så kan vel trygt si at det var herlig å komme hjem! Har vært en lang og tankefull dag. Jeg har ikke vært ansatt i bedriften i 14 dager en gang, og jeg tenker allerede på å slutte....Det er litt bekymringsverdig. Men jeg føler meg veldig alene og lite ivaretatt. Elendig opplæring og null oppfølging! Ender derfor opp med å tusle mye rundt i butikken alene for å finne på ting å gjøre, bare for å ha noe å henge fingrene i.
Fra tidligere jobber er jeg vant med et høyt arbeidstempo med bra arbeidsmoral, mens her er alt stikk motsatt! Jeg vet rett og slett ikke om jeg takler at dagene går i sirup og at de ansatte sitter på ræva så fort de får muligheten, gutter med ELENDIG humor, baksnakking, skravler om helgas begivenheter og fyll, har mobiltelefonen bortimot limt fast i hånda eller inntill øret eller sitter klistra fast i dataen på facebook! Trodde faktisk ikke det var mulig, at folk har så lite respekt for arbeidsplassen sin at de går stikk i strid mot det arbeidsgiveren har gitt forbud i mot. Hadde jeg vært sjef på bedriften hadde jeg lagt inn sperringer på blandt annet facebook. 

Jeg kjenner at jeg er voldsomt frustrert og nesten irritert over hvordan ting blir gjort på denne bedriften, så jeg klarer ikke å slå meg til ro med at dette er plassen for meg, til tross for at jeg er veldig interresert i interiør/farge faget. Plassen blir rett og slett for barnslig og ustrukturert for meg. Derfor har jeg igjen startet jakten på en ny jobb.

Når det kommer til prøvingen så kan det hende at vi rekker en inseminering innen vi skal på ferie, men det forutsetter at mensen kommer på lørdagen og at eggløsningen skjer den 29.april. Det er dessverre ikke ting man kan forutse eller bestemme, så da får vi bare håpe på det beste. Oppdatering følger selvfølgelig! 

Vi ble forresten veldig paff i går da vi logget inn på ving.no profilen vår. Hadde sett for oss at det var lenge igjen til vi skulle reise på feire...Ble mildt sagt sjokkerte da vi oppdaget at det faktisk bare var 18 dager igjen til avreise!! Ble nesten erklært krisetilstand i heimen...Vi som bestandig er godt forberedte på lange ferier, ble denne gangen tatt på senga. Det føltes faktisk som om vi hadde bestilt oss en "på-hopper-tur". Kom plutselig på at passet til guttungen går ut mens vi er i utlandet, og at jeg måtte bestille nytt. Fikk gjort det i dag, og håper at det er oss i hende innen vi reiser. Dama på politistasjonen så det ville ta minimum 10 dager, og ettersom det snart er påske så det forsvinner en del arbeidsdager i forbindelse med den. Krysser fingrene for at passet er i hus innen vi reiser. En ting er i alle fall sikkert: det skal bli fantastisk deilig med sol på kroppen!  Skal bli godt å vende snuten sørover til Hellas, til samme hotellet som i fjor, bare i enda større leilighet. 

Solnedgang rett over Tenerife :)

Hadde egentlig et lite håp om å dra til fjells i påska, men ettersom vi "plutselig" skal til syden så spørs det ikke om vi blir hjemme for å forberede diverse. Og kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg til å boble over av energi og da vet jeg at det ender med å pusse opp gangen om vi blir hjemme.
Det er vel den eneste fordelen med å jobbe i den bedriften, at jeg får kraftig reduserte priser på tapeter, maling, gulv og andre nyttige ting man behøver til oppussing. Skal gå til innkjøp av tapet og gulv i morgen tror jeg...

Skriblerier av: Tuppen

Advarsel!

De fleste av oss er kjent med at man ikke bør ta ibux når man forsøker å bli gravid eller er blitt gravid. Ibuprofen skal visstnok ikke være spesielt bra for et foster. Noe mer fordypende info om ibux har jeg ikke.

Derfor har man blitt beroliget med at man skal ta paracet ved smerter når man er prøver eller er gravid, derfor har vi unngått ibux og brukt paracet ved behov. Overraskelsen var rimelig stor da jeg kom over en artikkel i et magasin jeg leste når jeg var på sykehuset! 

Jeg gjengir innlegget i sin helhet: "Barn som får paracetamol før de fyller seks måneder, har dobbelt så stor risiko for å utvikle astma innen de er ti år. Tar mødrene dette midlet tidlig i svangerskapet, blir risikoen mer enn fordoblet. Det viser en stor norsk studie fra Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus. Forskerne tror dette kan være noe av forklaringen på økningen av astma hos barn."

Det foreligger også en dansk studie av paracetamol, hvor forskere har kommet frem til at: "Bruk av det smertestillende midlet paracetamot under svangerskapet gir økt risiko for å føde gutter med misdannelser i kjønnsorganene." Link til denne artikkelen finner du her.

Så heretter unngår vi alt som heter smertestillende under prøveperioden og de første månedene til babyen, så langt det lar seg gjøre. Skulle vår fremtidige baby bli syk å få høy feber, så kan vi ikke unngå å gi barnet paracet for feberen må jo ned.

Moralen i dette er: det finnes rett og slett ikke medisiner som ikke forårsaker bivirkninger, og man bør unngå det såfremt det er mulig. 

Vet at vi nå kommer til å bli mye mer forsiktig på hvilke medikamenter vi kan bruke, samt studere pakningsvedlegget bedre enn vi tidligere har gjort. 

Bildet er lånt fra google

Klemmer fra: Tuppen

Blå-mandag!

Våkna av at regnet høljet ned. Det er faktisk helt greit at det regner, for da forsvinner all snøen. Godt er det, for er det noe vi har nok av så er det snø! Selv om jeg hadde lovet meg selv å ikke teste i dag, så ønsket Lillemor at jeg gjerne skulle teste. Resultatet ble som forventet; blenda-hvit. Så da ble det dessverre ikke klaff på oss denne perioden heller. 

Kjenner at jeg er litt mettet av å være inne på diverse forum på nettet, så det er vel på sin plass å trekke seg litt tilbake. Kjenner jeg blir små-rar av denne prøvinga, og det hjelper ikke akkurat på at man skravler uhemmet med andre damer som er i samme situasjon. Det er mer enn nok å skrive ned tankene sine her på bloggen, i alle fall i skrivende stund. 

Skal ta tak i diverse prosjekter her hjemme, så får jeg tankene over på noe annet. Påsken er like rundt hjørnet, håper såklart på litt påskesol. Dessuten er det ikke lenge igjen til vi drar til varmere strøk, noe vi gleder oss veldig til. 


Hilsen fra: Tuppen

Tappe-tafser!

Joda, måtte opp og sjekke forholdene nå nettopp...Har egentlig ikke for vane å drive å sjekke tappen, men akkurat nå fikk jeg et stort behov for å sjekke ut tilstanden. På med engangshanske, og hva finner jeg da? Jo, en tapp som er mer åpen enn den var for ei uke siden og det var et snev av brunlig utflod, og det betyr jo bare en ting! At den helvettes tanta er på vei, igjen!! Jeg orker ikke å kaste bort en test i morgen, så da er det bare å vente da til man begynner å blø. Skulle helst sett at tanta kom i morgen, såpass at jeg blir ferdig med det og kan starte på en ny runde. 

Magefølelesen jeg fikk helt akutt på fredagskvelden var berettiget...

Da er det bare å bite i det sure eplet atter en gang. Men jeg har vel blitt rimelig god til å akseptere blenda-hvite tester, det er faktisk gått til det punktet at jeg tror at jeg ikke kan få barn. Selv om jeg vet at jeg klarer å bli gravid, så vil jo ikke spirene sitte fast. Følelsen man sitter igjen med når det atter en gang får en negativ test er ubeskrivelig. Det er rett og slett et slag i ansiktet!

Skulle ønske at Lillemor ble inseminert snart, med håp om at hun blir gravid og klarer å holde på spiren. Men syklusen hennes er blitt så uregelmessig at ingen av oss blir kloke av hva kroppen hennes egentlig holder på med! Derfor blir det ekstra fortvilende, jeg føler at jeg er defekt og syklusen til Lillemor er totalt ute av balanse. Er det virkelig ikke meningen at vi skal få dette til sammen....

Det eneste vi må fokusere på nå er neste prøveperiode, for det nytter ikke å bli deppa og grave seg ned, enda så mye som kan kanskje ønsker det! Motet er der fortsatt, men jeg føler kanskje at det minker for hver gang vi ikke får det til. Så for mitt vedkommende så blir det ny inseminering i slutten av april. Når det angår Lillemor så vet vi rett og slett ikke. 

Klemmer fra: Tuppen

Give away hos oss!

Vi runder snart 10 000 besøkende og i den forbindelse er det på sin plass med en liten påskjønnelse til dere lesere, og vi skal derfor ha en give away på bloggen vår!

Vi har fått sponset eggløsningstester, graviditetstester og folat fra lavpris-tester  

1.premie: 11 eggløsningstester, 3 graviditetstester og 1 eske med folat.

2.premie: 10 eggløsningstester og 2 graviditetstester.

3.premie: 1 eske med folat.

Så hva må du gjøre for å bli med i trekningen?

Ingen premie uten lodd, og de får du slik:

1 Lodd for å kommentere under dette innlegget. 

1 Lodd for å linke til giveawayen fra din egen blogg.

(Forutsetter at give awaybildet blir plassert i sidemenyen på bloggen din og linket til dette innlegget. Får du ikke dette til, er det greit at du skriver om give awayen i et eget innlegg på bloggen din med link)

1 Lodd for å være/legge deg til som følger av bloggen.

Du kan altså få hele 3 lodd!

HUSK!

At du må skrive hvor mange lodd du tar, og hva du har gjort for å få de :)

Legger du igjen kommentar som "anonym" eller har du ikke egen blogg, må du legge igjen e-posten din, så vi når tak i deg om du vinner :) 

Lykke til!

 ♥Tuppen & Lillemor ♥

10 dpo og testedag...

Våknet rimelig tidlig, sto opp og gjorde klart til testing. Gjorde det jeg skulle, og ventet forventningsfullt på at testen skulle bli klar til avlesning. Som forventet var testen blenda hvit, følelsen jeg fikk akutt i går stemte den...
Joda, 10 dpo er tidlig, men likevel er det flust med kvinner som tester posititvt på den dagen. Får fortsette å tenke positive tanker, og håpe på at det eneste ønsket vårt blir oppfylt til jul. Blir ikke å teste igjen før i neste uke.

God helg til dere der ute! Setter veldig stor pris på alle positive tankene dere sender oss, at dere krysser fingre og håper sammen med oss. Blir rørt rett og slett. Mange gode klemmer sendes deres vei! 

EDIT: Når jeg tenker meg om så testet jeg negativt 10 dpo i februar, men fikk to streker på testen bare to dager etter. Så jeg er vel skapt slik at jeg ikke har noe spesielt høyt nivå av hcg så tidlig. Håpet er der enda! :D

Hilsen fra: Tuppen

Ikke noen bra følelse....

Fikk bare en akutt følelse av at det ikke klaffer likevel denne perioden...Jaja, tisser på stikka i morgen likevel da. 

Planene for i kveld er å lage noe godt mat og bare sitte å slappe maks av i armkroken på kjæresten!

Tuppen

Dagen i dag...

Startet dagen tidlig i morges for å dra til sykehuset for å ta mamografi undersøkelsen. Måtte reise en god stund før jeg kom fram, men hadde også en god del tid å slå i hjel før jeg skulle møte til timen. Ruslet litt rundt i sentrum og kjøpte litt småtterier, før jeg gikk opp til sykehuset. Fikk komme inn før jeg hadde time, men ble bortimot kastet ut igjen like fort som jeg kom inn! Hvorfor? Jo, fordi jeg sa at jeg hadde mistanke om at jeg var gravid. Så jeg fikk beskjed om å gå å sette meg på venterommet igjen. Ble litt små-nervøs for at det var en bom-tur, men fikk fort kontra-beskjed. Jeg skulle undersøkes med ultralyd, fordi røntgen var for risikabelt. Ble litt venting på meg, men undersøkelsen gikk greit. Legen kunne ikke si meg konkret om jeg var frisk eller ikke, ettersom ultralyden ikke klarer å fange opp alt....
Med en lapp med telefonnummeret til avdelinga, og beskjed om å ringe så snart jeg visste noe. Siste jeg sa da jeg gikk ut døra var: da ses vi igjen, enten om noen uker eller måneder!

Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har vært på den undersøkelsen. Årsaken er at ganske mange i min familie, både kvinner og menn har hatt kreft. Blandt annet er det tre kvinner som har hatt brystkreft ganske tett etter hverandre, så da syntes fastlegen at det var på sin plass å sende meg på dette. 

Ellers er formen min helt grei, er fortsatt usannsynlig trøtt! Drikker baby-klister og tar folat hver dag. Det er ikke store endringene, går bare å venter på å få tisse på pinne og håper at den gir oss to streker!

Hilsen fra: Stup-trøtte Tuppen

Syns dette er morsomt jeg!

Er sjelden at Tuppen er den som kryper først i seng her i huset, hun er B-menneske med kjempestor B! Og nå er hun helt ferdig, hele tiden. Kjempeallergisk er hun også, og dette ble hun forrige gang hun testet positivt. Hun stod foran senga i går og tok seg på puppene, hvor hun utbrøt: De er kjempeømme joh! Og i motsetning til oss damer flest, så er ikke hun en av oss som får ømme pupper foran hver mens. Så jeg er nesten mer enn overbevist om at spiren nå sitter (igjen), og denne gangen skal babyklisteret hjelpe henne i tilfelle hun har en hostile uterus (fikk dette uttrykket fra Grey's Anatomy og syntes det var litt morsomt). Hun er sinnsykt varm om nettene, er nesten så at jeg ikke klarer å ligge inntil henne. Dette er også merkelig, for dette er ikke et problem til vanlig. Så dersom det ikke er noen spire denne gangen, så skjønner jeg virkelig ikke hva som går av kroppen hennes!

I dag har jeg vært på nok et møte, vi skulle på musikkøvinga i kveld, men i og med at jeg ikke har vært hjemme i dag så orket jeg ikke å dra på øvinga. Tuppen er stuptrøtt, hun ligger henslengt i sofaen og stirrer på tven, men jeg er usikker på om hun faktisk får med seg det som foregår der borte, eller om hun stirrer tvers igjennom den! :-D Jeg tror mest på det siste der altså! Hehehe!! Så jeg har full forståelse for at hun ikke dro heller. 

Omtrent slik har Tuppen det for tiden! 

 

 

Tror muligens hun tar ordet selv i morgen, jeg måtte bare inn å skrive litt, for jeg er så sinnsykt spent!! Det kribler i hele kroppen når jeg tenker på at Tuppen muligens har spiren vår i magen, det er en sinnsykt herlig følelse. Jeg tror også at jeg er mer ivrig enn henne på testing denne gangen, for hadde det vært opp til meg så hadde hun tisset allerede. Selv om jeg innerst inne vet at det ikke er vits i, jeg synes vel at 10 DPO er litt i tidligste laget det også.... Spennende er det i allefall! :-D

Spente klemmer fra: Lillemor som ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg for tiden fordi tiden står stille! ;-)

Power-nap!

Var virkelig trøtt etter at jeg kom hjem fra jobb, og ikke minst sulten! Jeg som aldri spiser mer enn et måltid om dagen var totalt bunnløs i dag...Glefset i meg to brødskiver, før jeg fant ut av jeg ville ha karbonade også, så da ble det to brødskiver med det også!! Etter maten var jeg ikke akkurat noe mindre trøtt, så jeg måtte innta horisontalen under pleddet på sofaen, tror jeg sovnet rimelig kjapt. Ikke bare er jeg vanvittig trøtt, men i dag etter to timer på jobben måtte jeg sette meg ned fordi jeg fikk så innmari vondt i ryggen. 

Er ikke jeg gravid nå, så er i alle fall kroppen helt rå på å sende ut lure-signaler!

Har en testedate med Wesla fra forumet vi vanker, om fire dager, da er jeg 10 dpo og sjansen for å få positivt utslag om jeg er gravid er til stede. 

Skal på mamografi undersøkelse på torsdagen og var usikker på om jeg burde ta timen eller ikke, men etter å ha lest et innlegg på lommelegen, så tror jeg at jeg tar den. Så lenge man gir beskjed om at man kan være gravid, så blir man ekstra beskyttet. Likevel så vil jeg nok ringe sykehuset i morgen, for å få deres mening.

bildet er hentet fra google, men akkurat slik føler jeg meg....

Tusler i seng igjen, er fortsatt trøtt!! 

Natta!! Hilsen fra: Tuppen

Fem dager igjen...

Er bare fem dager igjen så kan jeg tisse på pinne, for å sjekke om det bor en liten spire i magen min eller ikke. Akkurat nå er følelsen fortsatt veldig sterk på at det skjer noe inni magen. Så da får jeg bare fortsette å holde positiviten oppe, så går det nok godt. 

Om det er fordi at jeg har startet i ny jobb, eller om det er noe annet det vet jeg ikke. Men jeg er ekstremt trøtt om dagene, og i dag da jeg skulle gå ut av bilen stakk det voldsomt til i begge eggstokkene. Enten takler ikke musklene mine å gå ut av bilen ellers så er det livmorveggene som driver å forbereder og strekker seg litt. Iiiiiiik, det er så spennende!

Angående den nye jobben, så er jeg veldig usikker på om det er noe for meg. Joda, jeg stor-trives med farger og interiør, men det skjer rett og slett for lite i den butikken! Liker å ha det hektisk rundt meg, samt å prate med folk når de kommer innom, men det virker som det stort sett er bedriftskunder, og de kjøper det de skal ha og ferdig med det!
Jeg blir rastløs og holder på å rydde meg halvt i hjel i butikken bare for å ha noe å henge fingrene i. Så i morgen når jeg kommer, er det ikke noe mer å rydde, ettersom jeg tok alt på fredag og idag. Hva pokker skal jeg gjøre da??...Dessuten har tanken slått meg at hvis jeg er gravid nå, så kommer jeg nok ikke til å få tilbud om forlengelse av kontrakten.
Blir sånn passe oppgitt og frustrert!
 
Blir farmen og en unge i minuten på svt4, så er det kveld for meg. Sliter med å klare å holde meg våken....

Klem fra: Tuppen som er veldig trøtt! 
 

En barnevogn til besvær.....

Tenkte tidligere i dag at denne uken har gått så innmari fort, helt til jeg fant ut at jeg ble inseminert på onsdag, og egentlig følte jeg at det ikke var 4 dager siden men 11! Nedtur....Uka hadde visst ikke gått så fort likevel.
Regner med at den kommende uka kommer til å gå mye fortere ettersom jeg har fullt opp på den nye jobben. Går uten tvil en veldig spennende tid i møte, og våren har fått et fastere grep, og jeg kjenner at jeg lever enda mer! Jeg blomstrer. 

Helga har vært tettpakket, og det er lenge siden vi vært så opptatt. Fredagen ble vi invitert på middag hos ei venninne noe som var både koselig og mettende. Fikk servert diverse kjøtt, ost og grønnsaker som vi skulle steke og smelte i sånn raklette. Hun hadde marinert alt fra scampi til kylling, og jeg var mett helt til neste dag. Frister virkelig å gå til innkjøp av et slikt produkt, men vi sliter med dårlig skap-plass på kjøkkenet. Vi fikk servert haugevis med alkohol, men jeg drakk et glass vin og klarte å lure meg unna det enorme drikkepresset som var der. Ettersom jeg skulle delta som modell på et moteshow dagen etter og måtte stå opp tidlig så kunne jeg rett og slett ikke drikke. Og det opplagte da; at jeg mulig er gravid, men det kunne jeg ikke fortelle henne. Hun maste en del, men sluttet etterhvert.

Lørdagen startet klokka ni for mitt vedkommende, dro til plassen hvor vi skulle møtes og fikk lagt make-up og stylet håret. Det ble en del venting ettersom vi var endel modeller, men det ble aldri kjedelig. Lillemor kom sammen med to venninner og kikket på showet, og det var skikkelig koselig. For der, rett forran scena sto Lillemor og kikket meg dypt inn i øynene mens jeg kom vandrende nedover catwalken. En herlig følelese! Etter showet spiste vi et bedre måltid, vi hadde det helt supert. Ble en tur ut i lystig lag, og vi var vel ikke i seng før klokka var nærmere halv tre i natt. Dagen i dag har gått med til avslapping. Været har vært så elendig, så det fristet ikke til noen søndagstur. Kos med kinamat forran tven, en perfekt søndag. Guttungen har også funnet ut hva som skjuler seg bak den døra som har vært låst over lengre tid....Han spurte i dag: hva er det som er på rommet egentlig? Jeg så han i øynene og sa: det vet du allerede!! Guttungen kunne da fortelle at ja, det visst han og han påsto at han hadde sett det fra utsiden. Men det er faktisk teknisk umulig, ettersom gardinene er dratt igjen. Så den sniken har vært inne på rommet og sett! Han klappet Lillemor på magen og spurte om det var lenge igjen og lo. Da ble hun selvfølgelig nødt til å forklare at hun faktisk hadde mensen og hvordan vi kvinner fungerer, og hvorfor vi får mensen. Etter denne forklaringen ble det ikke noe mer snakk om den barnevogna, så hva han egentlig tenker og tror oppe i hodet sitt vet bare han. Og det var veldig greit at det ikke ble noe mer snakk om den vogna, for jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle ha sagt til han!

Ellers så har jeg ikke tenkt så voldsomt mye på at jeg ble inseminert for fire dager siden, men av og til har tanken slått meg. Det har vært veldig godt, for forrige periode holdt jeg på å bli gal av hele tiden lurte på om jeg var gravid eller ikke. Jeg har vel slappet mer av denne gangen, og det føles godt. Dessuten føler jeg at det har klaffet denne gangen, og jeg ble vel enda mer overbevist da jeg hadde den lyse rosa spottingen i går. Da vi testet positivt i februar hadde jeg også en slik spotting, så det lover godt.

Håper at akkurat dette har skjedd i magen min nå!!

Skiblerier fra: Tuppen som er sikker på at hun har spire i magen!

Spørmål: Hva ville du gitt til grunn for at du hadde ei barnevogn i hus?

Hmmm, spennende!!

Tuppen kom inn på soverommet i morges, og kunne fortelle meg at hun hadde hatt lys-lys rosa utflod på dopapiret.... Før jeg fikk våkna ordentlig så ble jeg litt forfjamsa, for uansett skulle jo ikke hun få mensen nå!! Men så slo det meg; det kan jo faktisk være en liten festeblødning hun har hatt!! Det er jo 4 dager siden inseminering, og så vidt jeg husker nå, så er det mellom dag 4 og dag 8 man kan oppleve det. :-D Hun har ikke hatt festeblødninger før (så vidt jeg husker...) men dette er jo forskjellig fra svangerskap til svangerskap.

I går begynte hun i sin nye jobb, og i går kveld var vi på middagsselskap til den ene kollegaen hennes. Det var veldig koselig, og ikke minst sinnsykt god mat. Raklette er noe vi anbefaler på det sterkeste, for det var digg!!  

Regner med at snuppa mi kommer med ett innlegg enten senere i dag eller i morgen, jeg måtte bare inn og dele det som forhåpentligvis var en festeblødning!! :-D


God helg, folkens!!


Klem fra: Lillemor med sommerfugler i magen!!!!