Veien til et kjærlighetsbarn

I går sov ikke min elskede Tuppen i det hele tatt, men i dag har hun stort sett ikke gjort noe annet. Jeg synes dette er hysterisk morsomt, fordi hun sjelden eller aldri har ro i ræva. Så det er virkelig et tegn på at det er mye som skjer inne i kroppen hennes. Og jeg elsker det!! Tiden flyr fort for øyeblikket, synes ikke det er lenge siden vi var i Haugesund og heller ikke lenge siden vi testet positivt. Nå er det kun litt over et døgn til første svangerskapskontroll, og over helga skal vi på innvendig UL.


Det er så sinnsykt uvirkelig, det vi har prøvd, kjempet og  håpet på i langt over ett år, er endelig skjedd!! Hender at jeg må klype meg litt i armen bare for å kjenne at jeg faktisk er våken og ikke drømmer hele hærligheta! Trenger overhode ikke å klype i Tuppen, det holder med å se på puppene hennes, så skriker hun fordi de er så ømme. ;-) Men det har til syvende og sist enda ikke gått opp for noen av oss, det føles litt for uvirkelig, selv for jenta mi som kjenner ting på kroppen... Vi gleder oss stort til vi klarer å innse realiteten.


Og jeg har nå lært meg at det er slutt på å dele godene... Etter at jeg har prøvd å ta meg et jordbær og ei drue og fått meg en på lanken, så begynner det å gå opp for meg at disse tingene er ABSOLUTT hellige for jenta mi! Men jeg synes dette er bare moro, for hun er egentlig ikke egoistisk av seg, så det å se det lyne av øynene hennes bare på grunn av litt frukt er forbausende morsomt. Hun er ei skikkelig vaktbikkje overfor frukta si. Så ikke nok med at hun er en sporhund, men nå er hun og blitt vaktbikkje. Lurer på hvor dette ender... ;-D


Se for dere Tuppen som en kombinasjon av disse to:

Bildet er hentet fra google.com

Bildet er hentet fra google.com

Men bare sånn til info, hun er ikke like olm i blikket som noen av disse altså, så ille er det ikke blitt. I allefall ikke enda! ;-)


Klemmer fra