Hvordan var reaksjonen?!

Kom hjem sent fra middag hos foreldrene mine i går, og var trøtt som en dupp. Fristet så absolutt ikke å sette seg ned fremfor pc skjermen og klimpre på tastaturet. Spekulerte lenge i hva vi skulle gjøre for å overraske dem, og kom plutselig på at mamma ikke var hjemme på morsdagen dermed gikk morsdagsgaven i glemmeboka. Pakket derfor inn den digitale testen i en avis og skrev et kort. 

På fremsiden av kortet skrev jeg: Til Mamma & Bæsta, for da ville hun tro at gaven var fra oss alle sammen...
Inni kortet sto det: Gratulerer så mye med overstått morsdag, bedre sent enn aldri :) Vi gleder oss til dere kommer på besøk til oss i nyhuset, og vi håper at dere vil komme nedover for å feire jul sammen med alle oss. Klem fra Tuppen & Lillemor, Pompel & Pilt.

Mamma smilte og sa at hun gledet seg veldig til å komme på besøk, så sendte hun kortet videre til Pappa. Mens han leste kortet pakket hun sirlig opp pakken, mens vi andre spent ventet på reaksjonen hennes. Avispapiret ble åpnet og testen kom til syne. Ansiktsuttrykket hennes glemmer vi ikke med det første, for det var så absolutt ikke dette hun hadde forventet å finne inni pakken. Hun gliste fra øre til øre, viste testen til pappa og sa: "neihei, er det sant?! Skal dere ha baby? Hvem av dere?" Fortalte henne at det var jeg, og hun reiste seg opp og ga oss noen skikkelige klemmer. Reaksjonen til pappa (sagt til mamma): "hah!! Jeg sa jo det, er ikke for uten grunn vi har vært barnevakt for bikkja! Jeg skjønte det!". Han ble selvfølgelig glad han også. Før maten ble servert ble det naturlig nok noen spørsmål om når, hvor og hvordan. Vi koste oss med maten og samtale-emnet gikk rett inn på graviditet, fødsler og spedbarnstiden. En veldig koselig middag.

Vi kom som sagt hjem veldig sent, og det var rett i seng for oss begge. Ikke lenge etter at vi hadde tatt kveld pep det i telefonen min.

Melding fra mamma: "Jeg kjenner jeg gleder meg til å bli bæsta igjen :D Det blir kjempestas :* Bare husk å ta vare på deg selv." 

Med den koselig meldingen sovnet vi begge nesten med ett smil om munnen. Hadde ikke forventet at de skulle bli så glade, og det varmer hjertene våre at de gleder seg så utrolig mye.


Ungene har også fått vite det til tross for at det er tidlig. Men i tilfelle det skal gå gærnt (Gud forby) så er det veldig greit at de vet det, da de selvfølgelig vil ha en forklaring på hvorfor man er lei seg. Reaksjonen til ungene var ganske forskjellig, men vi hadde begge skjønt hvordan de ville reagere. Eneste reaksjonen som var lik var: "hvem og hvordan?"
Vi gjorde det samme med begge to, men på hver sin dag. Da de satt i stua fikk de beskjed om å reise  seg opp, vi snurret dem rundt med bind forran øynene og ledet dem til soverommet. Der sto barnevogna vi kjøpte i fjor. Bindet ble fjernet når de sto med ansiktet vendt mot vogna, og det første de så når de åpnet øynene var altså vogna.

Pompel: sto med spørrende øyne i det hun så vogna og kom med: "Jaha?"
Lillemor spurte: "ser du hva det er?" 
Pompel: "ehmmm, jah, ei barnevogn" 
Lillemor: "og det betyr?"
Pompel kikket på oss med øyne som tilsa at vi måtte være komplett idioter og sa: "skal dere ha baby?" 
Lillemor: "Ja" 
Reaksjonen fra Pompel var da: "åååja...hvorfor det?" 


Pilt: gjorde store øyne, tårene trillet, og ut kom ordene: "ehhmmm, baby?? Dere skal ha baby?!". Jeg svarte ja og fikk spørsmål om hvem, og jeg pekte på magen og smilte. Han gjorde et gledeshyl og en skikkelig seiersdans. Han var fra seg av glede!

Slik så de ut når de fikk høre nyheten...

Som dere ser var reaksjonene ganske så ulike! Men da det fikk sunket litt inn hos Pompel var hun veldig glad, og ba om unnskyldning for at hun hadde reagert som om hun ikke brydde seg. Begge er veldig hensynsfulle fordi Lillemor har fortalt dem at jeg er oversensitiv på enkelte lukter. Så hensynsfulle at jeg nærmest ble jaget ut av huset i ettermiddag fordi de skulle lage ostesmørbrød, og jeg ikke takler lukta av smeltet ost uten at jeg brekker meg. Det har blitt utrolig mye baby-snakk siden i går, og det er herlig å se gleden i øynene deres over at de skal få et lite søsken.