Uttak/Innsett

Litt sent, men godt! Det er nå akkurat en uke siden vi var på tur nedover til Haugesund, og denne uka har faktisk gått veldig fort.

Uttaket og dagene etter:

Vi møtte opp på Hfs god tid før timen vår, og ble hentet inn nesten med en gang. Fikk tildelt en seng og noen tabletter.(2 gedigne paracet og 2 stesolid) Ble enig med sykepleieren om at oxynorm tablettene skulle jeg stå over og heller få ei sprøyte med morfin i skinka. Som sagt så gjort, fikk et stikk i skinka men ble ikke sløv eller påvirket av dette. Ca. en halv time etter dette ble vi hentet inn, og vi var nok veldig spente begge to. Hoppet opp i stolen og spredte beina som jeg skulle åpnet munnen for tannlegen! En kjapp undersøkelse viste noen enormt store follikler, men det skjønte jeg, for jeg hadde vært utrolig øm. 

Legen begynte å stikke lokalbedøvelsen og lot den virke litt før han startet å hente ut egg. Underveis i denne prosessen fikk jeg vanvittig vondt, jeg kvapp til og sa at det var vondt, og tårene trillet helt uten kontroll. Var nok ikke bare på grunn av smerter jeg gråt, jeg var livredd for at vi ikke skulle få noen bra egg og at vi kom til å dra hjem uten spire i magen. Legen satt enda mer lokalbedøvelse, og fikk en sykepleier til å notere i journalen at startdosen min med morfin bør være høyere ved et eventuelt nytt uttak. Resten av uttaket gikk smertefritt og vi ble hele tiden oppdatert om hvor mange egg som var hentet ut. Da den siste follikelen på venstre siden skulle punkteres kvapp jeg til igjen, her var det null bedøvelse, og det var forferdelig vondt. Akkurat samme som sist uttak! 

Jeg blødde unormalt mye etter uttaket så legen dro frem et gasbind/kompress. Denne skulle ligge inni skjeden i en halv time slik at de fikk blødningen under kontroll. De hentet senga til meg og jeg fikk lagt meg nedpå, og sa allerede før de kjørte meg ut at de fikk dra frem morfinsprøyta igjen, det var ingenting å vente på! Fikk ett etterlengtet stikk i skinka, igjen, og forsøkte å slappe av. Smertene forsvant ikke, men sprøyta tok de verste toppene. Fikk karret meg på beina, for jeg måtte på toalettet for å ta ut kompressen. Trodde det skulle være en enkel sak å ta ut, men der tok jeg feil. Begynte forsiktig å dra i det han hadde pakket opp i skjeden. Jeg dro og dro og dro, ble aldri ferdig, og smertefullt var det også. Det var som å prøve å dra ut en knusketørr tampong! Omsider ble jeg ferdig, og jeg hadde en "tøyremse" på 1 meter i hendene....Jaja, jeg var i alle fall sluttet å blø....For å være ærlig var jeg passe sjokka over hva jeg fant i skjeden. Trodde ikke at det var DET legen dyttet opp i meg etter endt uttak.

Siste beskjeden fra legen var at jeg var overstimulert og at han ikke visste om det ble innsett på torsdag. Verden raste litt sammen akkurat der og da, men det gikk fort over. Rett etterpå kom det en sykepleier og sa at vi skulle komme tre timer tidligere enn først avtalt på torsdag, for det var overlegen som skulle gjøre innsett, og han var ikke like "streng" som den legen som hadde gjort uttaket. Ble litt skeptisk av denne beskjeden også, men etter et kjapt søk på nettet fant vi ut at overstimulering ikke påvirker et eventuelt foster. Var uten tvil mange følelser som var sving denne dagen. Etter å ha hvilt på sykehuset dro vi innom apoteket og bunkeret opp med smertestillende og ruslet tilbake på hotellet. 

Resten av kvelden og dagen etter ble vi bare værende på rommet. Onsdag var formen min enda værre enn på tirsdag, og alt var vondt! Jeg brukte ulidelig lang tid på å komme meg opp av senga, det var vondt å sitte, ligge samt å gå. Lillemor var rastløs, så hun hadde en liten utflukt for seg selv og kom tilbake med is og sykegave til meg: verdens søteste bamse som holder et hjerte hvor det står: "special girlfriend". En veldig koselig og uventet overraskelse fra min kjære. Siden formen min var så elendig ble vi altså bare værende på rommet kun avbrutt av et måltid i spisesalen. Jeg var da et vittig syn, kom gående krokrygget og holdt meg på magen. Det ble ikke noe koselig måltid, men vi måtte da ha middag. Senere på kvelden fikk vi pakket sammen kofferten og var klar for den store begivenheten dagen etter, for vi hadde tatt en telefon tidligere på dagen for å sjekke med Hfs om det var blitt befruktet noen egg. 

Beskjeden vi fikk var: "det var 8 egg som ble utført icsi på, og 5 ble befruktet."

Innsettet:

Sov litt lengre, og spiste en god frokost. Siden vi ikke visste om hva som skulle skje, om det ble innsett eller ikke, så dro vi med oss kofferten til sykehuset. Lillemor var veldig spent, mens jeg var på grensen til å virke følelsesløs. Jeg var redd, livredd for at eggene ikke skulle ha overlevd! Satt på venterommet i en halv time før vi ble hentet inn. Legen hadde allerede vært innom venterommet og kontatert at han ikke behøvde å undersøke meg. Uvisst på hvilket grunnlag han tok den beslutningen, men det spiller da ingen rolle. Da vi kom inn på rommet, fikk vi en samtale med microbiologen. 

Av de 19 eggene som var hentet ut var det kun 8 som egnet seg til videre behandling. De 11 eggene som ikke gikk videre var enten umodne eller av så dårlig kvalitet at de ikke egnet seg. Så de 8 eggene fikk alle icsi behandling, hvorav 5 overlevde og utviklet seg fint til dagen etter uttak. Kun 1 egg hadde utviklet seg perfekt til innsett, og de 4 resterende gikk i søpla. 

Hoppet opp i den berømte stolen og var veldig spent! Fikk se kateteret med vårt lille frø før de førte det inn. Fulgte ivrig med på skjermen, og kunne se hvordan kateteret ble ført opp i livmoren. En lysende liten runding svevde plutselig rundt inni sin lune hybel! Vårt lille frø var nå plutselig inni kroppen min. En helt fantastisk følelse.

Tenk at noe så lite kan bety så utrolig mye. <3

Siden alt gikk så utrolig kjapt hadde vi mange timer å slå i hjel før flyet vårt gikk. Ble sittende en god stund på sykehuset og pratet med en av de fantastiske damene som jobber der. Orket ikke rusle rundt i sentrum og tok heller taxi ut til flyplassen. Der spiste vi mat, slappet av, blogget litt og pratet om hva vi hadde vært gjennom. 

Nå er det bare å fortsette å smøre seg med tålmodighet, forr det er enda "lenge" igjen til vi kan teste. Fredag tok jeg en test bare for å sjekke om ovitrelle sprøyta fortsatt i kroppen, og det gjorde den. Måtte prøve igjen i dag, 8 dager etter at sprøyta ble satt, og joda, den gir fortsatt utslag på testene. Ovitrelle kan sitte i kroppen fra 7-14 dager etter at den er satt, men det varierer fra person til person. Testetøs jeg? Nei, bare veldig nysgjerrig på når den hersens sprøyta går ut av kroppen!

Når det kommer til symptomer har jeg ikke merket noe som helst. Bortsett fra at jeg har voldsomme menssmerter og at symptomene på overstimulering har roet seg ned. Vi kan ikke annet enn å telle dager mot testedatoen og vente.

Klemmer fra