Det spirer og gror.

Våren har endelig meldt sin ankomst til det kalde Nord, og snøen begynner sakte men sikkert å forsvinne. Det er herlig at man slipper å kle på seg lag på lag med klær, at man kan bruke joggesko og at dagene blir lysere. 

Man skulle tro at når mørketida gir slipp så skal man få mer energi, men det gjelder ikke meg. Jeg sov bort mer eller mindre hele gårdagen...Men jeg er bare glad til, enda et bevis på at vår lille regnbue-spire koser seg inne i sin lune hybel. 

Var innom legen igjen nå i morges, og han noterte ned når vi hadde uttak/innsett og hva fostersekken målte på torsdag i forrige uke. En kjapp tur inn på ultralyd rommet, og en spire på 1,8 cm viste seg på skjermen! Den har altså doblet størrelsen sin på 5 dager, og dette var over all forventning. Vi fikk ikke noe bilde av den lille eller se noe blinkende hjerte, men ultralydutstyret på legekontoret er utrolig gammelt. Derfor gleder vi oss ekstra mye til neste uke hvor det blir innvendig ultralyd.