I nattens mulm og mørke....

I går kveld hadde jeg og Lillemor kosekveld. Plantet oss godt ned i sofaen, og satt å skravlet om alt mellom himmel og jord. Vi tok en pils hver og spiste noen biter med spekepølser som ble kjøpt av en omreisende selger rett før jul. Fantastisk gode pølser og de passer perfekt til pils! Til tross for at vi er "på slanker'n" så fikk vi ikke dårlig samvittighet, for vi har ikke hatt noen utskeielser siden vi startet. Og noe godt må man unne seg innimellom, hvis ikke sprekker man totalt og ramler tilbake til gamle synder. Er faktisk veldig deilig å tenke på at det ikke har vært brus i kjøleskapet vårt på mange uker, for det var den aller største lasten vår.  

Etter at pils og pølserbiter var fortært la vi oss på hver side av sofaen for å se CSI, og det endte med at vi begge sovnet på sofaen. Lillemor sov hele natten på sofaen, men jeg derimot gjorde noe jeg ikke har gjort siden jeg var 13 år gammel!
Skjønte ingenting når klokka ringte i morges, for jeg lå ikke lenger på sofaen, jeg lå i senga til guttungen... Jeg har altså gått i søvne! Ned ei bratt trapp og gjennom hele huset i stummende mørke, for så å legge meg på et soverom jeg aldri har sovet på. Jeg husker ingenting av selve hendelsen. Hva som har fått meg til å gå i søvne er ikke godt å si, ei heller hvorfor jeg gikk dit jeg gikk. 

Lillemor var passe irritert på meg i morges for hun hadde våknet i natt, og da var jeg borte. Hun gikk gjennom hvert eneste rom i huset og fant meg da på det rommet som ligger nederst og lengst bort fra alt i huset. Hun var sikker på at jeg hadde gått dit med viten og vilje fordi jeg ikke ville sove sammen med henne. Fikk henne til å forstå at jeg faktisk ikke skjønte noe som helst da jeg våknet, og at jeg hadde gått i søvne. Og hvorfor skulle jeg ikke ville ligge sammen med henne? Jeg elsker henne jo, og det vet hun.
Det kunne i verste fall gått riktig ille, for trappa vår er veldig ekkel å gå i og vi har trynet i den mange ganger. Men her tasser jeg ned trappa i stummende mørke. Er litt lettere rystet over hva jeg gjorde i natt, jeg har forsøkt å huske, men det er totalt blankt. Hadde sikkert vært et morsomt syn å se seg selv på film.

Tviler på at man går med hendene rett ut,
slik samtlige bilder av søvngjengere viser...
Bildet er hentet fra artybuzz.com

Dag to med spray går bedre enn i går. Virker som nesen er blitt vant til sprayen, så den svir ikke like ille som i går. Når kløen i munnen blir for ille etter sprayingen tar jeg bare en allergitablett så går det over. Mens jeg sprayer må jeg ha noe å se frem i mot, og det jeg teller ned mot nå er den dagen vi skal på ul. Det er bare 22 dager igjen, og dagene kommer til å gå fort. Er veldig spent på hvordan resultatet blir denne gangen ettersom jeg er satt på et lengre regime.  

Slik ser alarmene mine ut for tiden.