Pill popper!

Er ei kjennsgjerning at man skal knaske folat i forkant av en planlagt graviditet. I tillegg til dette er jeg satt på metformin 3 ganger daglig. Tar opptrappingen saktere enn normalt for å slippe bivirkningene som de fleste får: vondt i magen. Derfor er det ekstremt viktig å ta metformin sammen med mat eller kun kort tid etter et måltid. Da slipper man unna de plagsomme magesmertene. Har også gått til innkjøp av disse gravid vitaminene som man får kjøpt på apoteket. De inneholder alt en prøver/gravid trenger, deriblant omega, folat og jern. Er fire av disse tablettene som skal tas daglig og en slik eske holder i en måned.

 Er kort tid igjen til oppstart av spraykaoset. Jeg gruer meg ikke, for jeg fikk ikke en eneste bivirkning på de tidligere forsøkene. Eneste jeg må gjøre er å lage alarmer på telefonen slik at jeg husker å spraye alle tre gangene i løpet av dagen. Ettersom vi skal til syden blir det ei uke ekstra på spray for å få alt til å klaffe, men har som sagt ikke noe vondt forhold til synarela'en.

Forøvrig har b-vitamin nivået ikke bedret seg siden jeg gikk gravid, så har nå fått fem ampuller som skal settes i sprøyteform over en kort periode. Må bare passe på å huske å dra innom legekontoret å få tatt dette før jeg blir gravid igjen, da de helst ikke setter b-vitamin sprøyte på gravide. Jernnivået var heller ikke blitt bedre til tross for knasking av jerntilskudd, derfor måtte jeg øke dosen. Er spent på hva blodprøveresultatet viser neste gang. Er kanskje ikke så veldig rart at man er trøtt og går fort tom for energi.

 

Teller dager!

Oppstart med synarela nå i April, en av de første dagene om alt er ved det normale i syklusen. Blir ei uke ekstra på spray siden vi skal reise til syden og er borte når jeg skal til screening. Om alt fungerer på første forsøk, så sitter vi med en lillebrøster til Mini Plutten i februar neste år. Er satt på lang protokoll denne gangen også, da det var det som fungerte og ga oss Mini Plutten. De har endret medikamenter fordi dette trolig vil fungere endabedre.Så gonal pennen er byttet ut mot fostimon, har ikke noe kjennskap til dette. Hadde faktisk ikke hørt om detfør jeg fikk eska med kanylene i posten. Om drøye 3 uker er jeg altså spraytøs! Vi er rimelig spente på hvordan dette uttaket vil gå. VET at det blir smertefullt, men det må jeg bare finne meg i, har ikke noe valg. Kan trøste megmed at en fødsel er "litt" verre. Samtidig kan ikke smertene sammenlignes syns jeg. Helga har vært rolig for vår del, koste oss hele gjengen på restaurant i går, men Mini ville ikke spise maten han ble servert. Han foretrakk fruktpuré fremfor middagen vi bestilte til han. For ikke å glemme, han var veldig opptatt av å flørte med de som satt rundt oss. Blir å skrive fler innlegg om Mini så snart pc'en oppe å går. Ingenting som blir slik det skal når man blogger fra en tab!

Vi hopper i det!

Lenge siden vi har oppdatert dere kjære lesere, men fokuset er en annen plass når man har fått en liten krabat i hus. Mini Plutten er høyt og lavt fra morgen til kveld. Han er fryktløs, til tider farlig fryktløs! Klatrer og kaster seg ut av ting uten å tenke på hvor høyt det er opp eller ned, men det er vel slik når man er nysgjerrig på alt. Vi tok kontakt med Haugesund allerede i juni 2013 og fikk papirene i posten etter kun tre dager, men siden Mini var mye syk så valgte vi å vente til han var blitt litt større. Er slitsomt med to små som er født veldig tett, så det ble også en avgjørende faktor på at vi ventet til nå. I April starter vi karusellen med hormoner og går alt knirkefritt blir det innsett i Mai. Blir perfekt aldersforskjell mellom Mini og den lille samt at februar er en fin måned å få en nyfødting. Behøver vel ikke si at vi gleder oss veldig til påsken dette året. Er det noe dere der ute ønsker at vi skal blogge om? Har dere spørsmål så svarer vi gjerne så langt det lar seg gjøre. Klemmer fra Tuppen, Lillemor og Mini Plutten

Here we go again...

Har jo lenge sagt at Lillesprell skal ha søsken og nå har vi satt i gang prosessen.Alle papirer, resepter og sprøyter og kanyler er kommet i posten. Før vi setter i gang skal vi ha sommerferie. Ny oppdatering kommer plutselig!! :) Tuppen

Påske og gullgutt på snart 4 måneder!

Tiden flyr virkelig når man har baby i hus! Og det skjer noe hele tiden. Oppdaget et lite riskorn i munnen hans sist uke, vips så var hans første tann et faktum.♥ Er litt blanda følelser for at tennene kommer så tidlig, men det er fint lite vi får gjort med det.

Ellers så har vi verdens herligste, nydeligste og blideste lille gutt i hus. Han smiler og ler, og 

pludrer hele tiden. Enkelte netter drikker han et måltid i halvsvime, mens andre netter er han ordentlig våken i ett par timer. Han er en skikkelig kosegutt, som storkoser seg i armene til mammaene sine. Forelska er bare forbokstaven! ;-)

Jeg har aldri delt hus med en liten baby før, men jeg elsker det! Er en helt fantastisk opplevelse å få baby med den man elsker, det er rett og slett magisk. Vårt lille mirakel! ♥!

Nå skal påska nytes til det fulle med både babyen og tenåringene våre!

GOD PÅSKE, GODTFOLK!

Klemmer fra lykkelige Lillemor ♥♡♥

Når tiden ikke strekker til...

Lenge siden sist, men sånn blir det når man får ny sjef i huset. 

Lillesprell slet i lang tid med å få opp luft, noe som resulterte i søvnløse netter for både liten og stor. Overskuddet forsvinner sakte men sikkert når søvnen uteblir over lengre perioder, derav lite oppdatering på bloggen. 

Vi har også vært innlagt på barneavdelingen med Lillesprell da han dessverre fikk RS-virus og slet med voldsom hoste, slim og pusteproblemer. Som en følge av feber, snørr, diaré og puppenekt over flere dager ble han dehydrert i tillegg. Han var så dårlig at han ikke orket å gråte en gang...noen ynkelige lyder var det han klarte å komme med når han var misfornøyd med noe.
3 dager lå vi på infeksjonsavdelingen på isolat. Behandlingen Lillesprell fikk var oksygen, medisin på forstøver pluss at han fikk sonde. Det var noen tøffe dager for oss, ikke fordi at vi var innlagt på sykehus, for vi ble veldig godt ivaretatt. Vi var så redde for gullet vårt, og det reiv og røsket i mammahjertene fordi Lillesprell var så syk.

Nå er han omsider frisk, og det er fantastisk godt å få den blide og sprelske gutten vår tilbake!

Har lenge lovet dere fødselshistorien, så her kommer den endelig!

Historien om da Lillesprell meldte sin ankomst. 
Jeg var 11 dager på overtid da dagen var kommet for igangsettelse. Jeg hadde i 4 uker gått med mas-rier og hadde hatt 1-2 cm åpning i tilsvarende antall uker. Vi reiste inn til føden tidlig om morgenen nedlesset i bagasje (skal skrive eget innlegg om fødebagen) klare til å bli satt i gang, sikre om at vi kom til å bli foreldre en gang i løpet av de første dagene i desember. 

Vi var spente på hvordan vi ville bli tatt i mot på føden ettersom vi er to jenter, men samtlige vi hadde med å gjøre var helt suverene. Det var noe hektisk på føden da vi kom inn, så vi fikk tildelt et rom med beskjed om at det ville bli noe ventetid på oss. Rundt 11 på formiddagen kom legen på visitt. Etter en runde med undersøkelse og smertefull stripping, la hun inn en cytotec bak livmorhalsen med beskjed om å bli liggende 1 time slik at tabletten skulle få virke. For øvrig hadde jeg 3 cm åpning ved denne undersøkelsen og mas-riene fortsatte, men nå litt mer regelmessig. 

Tiden sneglet seg avgårde mens vi ventet på at tabletten skulle fungere. Da klokken ble 12 ruslet vi en runde på sykehuset i håp om å få hjelp av tyngdekraften slik at Lillesprell kom lenger ned i bekkenet. Underveis på vår lille runde hadde jeg noen greie tak, men ikke så kraftig at jeg vil kalle det skikkelige rier, i allefall ikke i nærheten av hva jeg har opplevd tidligere. Sa vel til Lillemor at det var murringer og ikke skikkelige "vondter". 

Vi fikk først beskjed om at legen skulle komme å undersøke meg klokken 14.00, men ny beskjed ble gitt og legen skulle komme klokken 16.00. Innimellom all ventingen lå jeg på ctg-registrering. I følge den hadde jeg grei rieaktivitet, men det kjente jeg egentlig veldig lite av. Det som bekymret oss var at hjertelyden til Lillesprell var veldig høy. Spurte jordmor om dette og hun sa at de ikke var bekymret for han, da det er flere faktorer som spiller inn om barnet er stresset, og høy hjertelyd var bare en av dem. Jeg slo meg aldri helt til ro med dette svaret. 

Da legen kom var klokken nærmere 17.30, og hun undersøkte meg og åpningen var fortsatt 3 cm, men det kunne tøyes til 4 cm. Det var en skikkelig nedtur at ingenting hadde skjedd i løpet av de timene vi hadde ventet. Fikk beskjed om at jeg skulle få ny tablett klokken 20.00 om ingenting hadde skjedd til da. Når legen likevel var innom spurte jeg henne angående den vedvarende høye hjertelyden til Lillesprell, og svaret vi fikk da var: "Nei, det er helt normalt".
Om jeg ikke grublet nok på dette med hjertelyden, så ble det enda verre etter svaret jeg fikk fra legen. Her sier jordmor at årsaken til den høye hjertelyden mest sannsynlig er tabletten jeg fikk i skjeden, da noen babyer reagerer på den mens legen dysser det hele ned.

Det går knapt en halv time etter at legen har forlatt rommet vårt til jordmoren kommer inn. Sitat jordmor: "Vi har pratet "litt bak ryggen på dere" og vi er bekymret for den høye hjertelyden til babyen. Derfor har vi besluttet at vi skal ta vannet ditt og sette en elektrode på babyens hode slik at vi får helt korrekte målinger".
I all hast pakket Lillemor bagasjen vår og vi satte kurs mot fødestua. 
Det var altså ikke uten grunn at jeg ikke klarte å slå meg til ro med at Lillesprell sitt hjerte dunket så alt for fort! Jeg ble bekymret, det gikk kaldt ned gjennom ryggen min og tårene presset på mens vi gikk bort gjennom gangen og inn på fødestua. Jeg var livredd! Det jeg ikke visste da var at Lillemor også var redd, men bevarte roen slik at jeg ikke skulle få panikk.

Jeg skalv som en aspeløv da jeg lå i fødesenga og tårene trillet. Jordmor stakk hull på fosterhinna og ut rant klart og varmt fostervann. Første forsøk på å feste elektroden var mislykket, men hun fikk det til på andre forsøk. Lillespell var fortsatt stresset.
15 minutter etter at vannet var tatt startet smertehelvete. PANG!! Og der var vi i gang! Riene kom som lyn fra klar himmel, intense og uten pause. Jeg gikk fra 3 cm til 10 cm på 1 time. Heftig og intens fødsel, så 1 time og 2 press etter at vannet ble tatt var Lillesprell ute.

Han kom til verden med navelstrengen to ganger rundt halsen og skrek ikke når han ble født. Som mamma til et nyfødt barn, er det gråt man ønsker å høre, men jeg hørte ingenting. Jeg ble livredd for at noe var galt og sa engstelig til Lillemor: "men han gråter jo ikke!". Hun sto med fin utsikt fra øverste rad og så selvfølgelig Lillesprell. "Slapp av jenta mi, han ligger å vinker med fingrene sine". Så gikk det et minutt før han plutselig satte i et kjempevræl. Phuuuu, musikk i mine øre.

Han ble lagt opp på brystet mitt, en vakker liten bylt så varm, myk og deilig. For en magisk følelse, vi var blitt foreldre til en alldeles perfekt liten gutt lenge før noen av oss hadde forestilt oss at han ville komme. Som sagt innledningsvis var vi sikker på at han ville komme i desember. Når man blir igangsatt har ting en tendens til å dra ut i langdrag, og dette var vi sikker på kom til å skje oss. Greit Lillesprell hadde trenert oppholdet i magen med 11 dager, men når han først hadde bestemt seg for at han ville ut å møte oss, så kom han jaggu i rakettfart også!

...Lillesprell sin bittelille hand...

   

For 1 måned siden...

I dag er vårt lille mirakel, Lillesprell 1 måned. Tiden etter fødselen har gått vanvittig fort og til tross for nattevåk, lite søvn og en god porsjon skriking, er livet med baby i hus helt fantastisk! Vi er begge opp over ørene forelsket i Lillesprell . En nydelig liten pjokk som er som snytt ut av nesa på mammaen sin. Han er veldig sterk i kroppen, noe vi erfarte da han var bare 1 dag gammel og begynte å "vimse" og løfte på hodet. Ettersom han nå er 1 måned gammel er han selvfølgelig blitt enda sterkere, og til tider må man virkelig holde hardt i gutten når han er sint og kroppen hans står i helspenn. Nå koser vi oss på juleferie, derav blogging fra mobil. Sa forresten to dager etter fødselen at vi skal ha et søsken til Lillesprell. ...Har faktisk allerede vært i kontakt med klinikken for å høre hvordan vi skal gå frem for søskenforsøk. Men før vi starter med prøving på nummer 2, så skal vi selvfølgelig nyte Lillesprell og babytiden med han. Når det blir et nytt forsøk vet vi ikke, men det blir!! Så bloggen vår vil eksistere i en god stund fremover, fær med tid pga stunder vil vi selvfølgelig dele opplevelsen med forsøk nr.2 med dere. Ønsker dere et alldeles praktfullt godt nytt år!! Klemmer fra Tuppen, Lillemor & Lillesprell

Småbarnsmødre...

Jada...det er lenge siden vi har oppdatert bloggen,men etter å ha fått en ny sjef i huset så sier det seg selv at bloggen havner litt i skyggen. Er på juleferie og har ikke tilgang på data, men skal få se om vi klarer å låne oss en slik at det blir innlegg med både fødselshistorie, tips, bilde og hvordan livet med Lillesprell utenfor magen er. Vi har det i allefall veldig bra og alt står bra til med oss alle. Klemmer fra Tuppen, Lillemor og Lillesprell.

Vi har blitt mødre!

Til en perfekt liten prins! Han er nå ganske nøyaktig 15 timer gammel og en utrolig vakker herremann. Vi har det helt perfekt, og ett mer utfyllende innlegg kommer etterhvert. Nå skal vi kose litt igjen <3 Klemmer til dere alle fra Tuppen, Lillemor og Lillesprell :-D

Utkastelsesordre!!!

Da er vi innlosjert på føden. Startet dagen meg undersøkelse, som viste at jeg har 3-4 cm åpning. Ble heftig strippet igjen og ble lagt til registrering. Ctg'en viste litt aktivitet, men ikke nok til å gå i fødsel. Legen undersøkte meg og hun satte en tablett bak livmorhalsen. Skal ligge med den i en time, så skal jeg undersøkes igjen for å sjekke fremgangen. Hva som skjer videre vet vi ikke enda, men vi er i allefall i gang. :D Tuuuuusen takk for alle kommentarene på forrige innlegg, all lykkeønskninga kommer godt med. Beste hilsen fra Tuppen & Lillemor

Ny overtidskontroll på oss!

Var på ny overtidskontroll igjen i dag, og gikk gjennom det samme som sist. Stripping, akupunktur, ctg og ultralyd. Alt er vel og bra med den lille mageboeren! Vi har time til igangsetting på fredag morgen, med mindre det skjer noe før dette selvfølgelig. Så da er det bare å se hva tiden bringer!

Tuppen er nå meget sliten, noe som ikke er helt uvanlig når man går høygravid. Er derfor det er liten aktivitet her inne. Og klart, vi er LEIE av å vente på fødsel, og føler vel at vi gnager om det samme gang på gang! Så da gjør vi heller det vi kan gjøre for å få tiden til å gå, og lar blogg være blogg. :)

Skal selvsagt holde dere så oppdatert som vi bare kan når vi begynner med igangsetting på fredag!

Klemmer fra 

Dårlig betalt!

Det er ikke akkurat lukurativ business å gå overtid, for det er dårlig med overtidsbetaling!

I går ble en innmari lang dag, og jeg maktet rett og slett ikke å blogge på ettermiddagen. Derfor kommer oppdateringen i dag, sent men godt. 

Hadde time til legen utpå formiddagen, og for en gangs skyld var han ikke så veldig forsinket. Urinprøven viste 1+ på glukose, men det var ikke noe å bry seg med og vekta er den samme som sist kontroll. Legen så tydelig at jeg var sliten, ikke så lett å skjule at de siste dagene har vært preget av minimalt med søvn. Sovner tidlig på nattmårran og våkner etter to timer, slitsomt i lengden. Etter litt skravling, blodtrykk og sjekk av mage, tok han telefonen fatt og ringte fødeavdelinga. Lillesprell har vært bekymringsverdig mindre aktiv de to siste dagene før kontrollen, og både jeg og Lillemor var veldig urolige. 

Vi dro altså rett fra legen og inn til føden for sjekk av Lillesprell. Ble lagt til ctg-registrering* i en halv time, resultatet viste at alt sto bra til med Lillesprell. Etter dette var det inn til samtale med legen på avdelinga samt en ultralyd undersøkelse for å sjekke at blodgjennomstrømningen fra morkaken til navelstrengen var fin, noe den var. Lillesprell ble estimert til å være ca. 3,5-3,6 kilo, med andre ord helt normalvektig. 

De blå tallene er antall hjerteslag i minuttet.
3 tallet viser rieaktivitet, jo mindre det er, jo mindre sammentrekninger er det i livmoren.
Dette tallet øker proposjonelt med den nederste grafen.
Altså, jo kraftigere rier, jo høyere tall.
Den øverste blå grafen er hjerteslagene til Lillesprell, til tider veldig usammenhengende
fordi Lillesprell ikke hadde noe lyst til å bli registrert. Han var veldig urolig under undersøkelsen.
Den nederste sorte grafen er sammentrekninger i livmoren, rieaktivitet.

Legen foretok også en heftig stripping etter ønske fra oss og anbefaling fra jordmor. Stripping er ikke akkurat smertefritt, men det var så absolutt verdt det! Blødde ganske greit ut over ettermiddagen i går som følge av denne røskinga i mormunn og hadde regelmessige tak hver time fra klokken 18.00.  

Jeg fikk også tilbud om modningsakupunktur, og dette takket jeg selvfølgelig ja til. Fikk 9 nåler, 3 på hver fot/legg, 1 på hver hånd og 1 i hodet. Satt med disse i 10 minutter før hun kom inn og stimulerte punktene, før jeg satt i enda 10 minutter. Fikk beskjed om å drikke minimum 2 glass vann og slappe av når jeg kom hjem. Før vi dro fra føden forsikret vi oss om at jeg faktisk har mulighet til å føde i vann, og som sagt tidligere så har vi det så fremt det er ledig. Måtte bare sjekke, for på nettsiden til Sørlandet Sykehus står det at man IKKE kan føde i vann. Gammel info med andre ord...

Fikk faktisk sove godt i natt, men murringa og takene har fortsatt i dag, dog ikke like regelmessig. Slimproppen gikk forresten nå i ettermiddag! At behandlingen jeg fikk i går har hatt effekt er det ingen tvil om. Nå er det bare å vente på at takene blir så kraftige at vi kan sette snuten mot føden for å ta i mot Lillesprell. Skulle det mot formodning ikke skje noe til slutten av neste uke, er det tid for overtidskontroll på føden. Kryss fingrene for at Lillesprell finner veien ut selv!

*CTG-registering:
Dette apparatet brukes for å måle fosterets hjerteaktivitet og lyd, eventuelle riers styrke, lengde og frekvens. Det er 2 målere og disse festes med elastiske belter på magen, en øverst på magen og en nederst. Den øverste for å registrere sammentrekninger i livmoren og den nedeste for å registrere hjertelyden til babyen. Veldig ofte blir man tildelt en sparkeknapp, da må man trykke hver gang babyen sparker, dette vil vises som grafer på registreringen. Dette er også med på å tolke hvordan babyen har det. 

For å få best resultat av undersøkelsen ligger man til registrering i 20-60 minnutter.  Denne undersøkelsen er smertefri, men kan oppfattes som litt ubehagelig om man ikke blir uvel av å ligge på ryggen. Det er viktig at man sitter eller ligger godt, ettersom man skal forholde seg i ro under hele registreringen. 




Ønsker dere alle en flott helg!! 


       

Offisielt på overtid...

Hadde vel ingen store forhåpninger om at Lillesprell skulle karre seg ut til termindato, det hadde jo vært for mye forlangt av han... Men nå er vi altså der, på overtid! Som om ikke dagene til tider har gått sakte nok, så vil kommende dager bortimot snegle seg avgårde. Nei, jeg er ikke glad for at vi er overtid! 

Alt er i allefall klart. Huset er ryddet, seng og vugge oppredd, vippestolen står pent plassert i stua, bilstolen er børstet fri for støv og vi har ordnet så fint i vogna med voksipose og annet stæsj, men vi mangler en liten tass til å ta alt dette i bruk. Det er helt ærlig et mareritt å gå å vente på noen som man bortimot har lengtet seg syk etter...
Ååh kjære Lillesprell, vi er overmodne for å møte deg hele gjengen. 

Bakdelen med å ikke ha fått baby på termindato er at telefonen tuter i ett sett. Det ryr inn med meldinger fra mennesker rundt omkring som lurer på om vi har fått. Men kjære vene, skjønner de ikke at vi tar kontakt når Lillesprell har meldt sin ankomst??! Blir så lei av å svare på de samme spørsmålene gang på gang til de samme menneskene.
Og det har ingenting med at dere lurer på om vi har fått eller ikke, for jeg velger selv når jeg vil inn på bloggen å lese. Dessuten er det faktisk bare koselig og rørende å vite at så mange der ute er så spente hvordan det går med oss.

Merker jeg noen forskjell på kroppen? Vel, både ja og nei. Bekkenet er blitt bedre, så jeg slipper å benytte meg av krykker (takk og lov, for det var tungt altså).
Har fortsatt veldig uregelmessige mas-rier, og nedpresset har blitt ubeskrivelig kraftig og magen har sunket enda mer. Nå i kveldinga hadde jeg gromsete spotting, så det tyder jo på at noe skjer "oppi der". Hvor lenge jeg må gå før Lillesprell melder sin ankomst vites dog ikke, ny kontroll til legen senere denne uken. 

Magehulehybelen i uke 40.
Inni her trives tydeligvis Lillesprell veldig godt....
I følge Lillemor har jeg innredet hybelen litt
for hjemmekoselig, ettersom han ikke er
 kommet ut enda. ;)

Og sånn ellers, sett bort fra litt sutring over, er jeg ved godt mot ;)
Oppdaterer bloggen så fort det skjer noe action som skulle tilsi at Lillesprell melder sin ankomst. 


Beste hilsner fra

Fremgang...

Var som dere sikkert har fått med dere til jordmor i dag. Jeg kan nå skilte med 1 i ødem og det kom vel så å si over natta. Måtte ta av meg ringen i natt, og det var ikke like enkelt å få plass til beina i skoene, det var faktisk ubehagelig trangt.
Jordmor la også merke til at jeg hadde fått vann i kroppen siden forrige kontroll, og var derfor snar med å sjekke urinen ettersom jeg tidligere har hatt svangersforgiftning.
Både urin og blodtrykk var fint, men jeg hadde 1+ på protein i urinen, noe som ikke var noe å bekymre seg over. 

Undersøkelsen gikk veldig greit, men det var litt ømt når hun tøyde "oppi der". Status etter dagens undersøkelse: mormunn er sentrert, moden, 2-3 cm åpning, men kanten på mormunn er smalere enn sist gang, men fortsatt litt tykk. Det ble derfor ingen skikkelig stripping i dag, men jordmor tøyde som sagt veldig godt. Er umulig å si når det skjer noe mer, men det er i allefall fremgang.

Har hatt ett sinnsykt nedpress og en del mas-rier etter timen hos jordmor. Til tider så har det føltes ut som om skambeinet og bekkenbunnen skulle ramle fra hverandre, og at Lillesprell var halvveis på tur ut! Han har virkelig bidratt med sitt for å prøve å få fortgang i sakene...Han har danset en blanding av can-can og hip hop samt stanget som en liten okse nederst i bekkent. Smertefullt ja, men det er helt sikkert effektivt for resten av fødselsforløpet. 

Hadde et par spørsmål i forbindelse med fødselen og endte opp med å ringe til fødeavdelinga og fikk prate med ei veldig hyggelig jordmor. Jeg har et stort ønske om å kunne få føde i vann, og var usikker på om de hadde dette tilbudet i Kristiansand. Det har de, men alt kommer jo ann på hvor mange andre kvinner som er fødende i samme øyeblikk som oss, ettersom de bare har ett rom hvor man kan føde i vann. Om fødselen forløper uten noe som helst komplikasjoner, så kan jeg få en vannfødsel så fremt rommet er ledig. Krysser fingrene for at vi får oppleve det, det virker så rolig og behagelig. 

Kom over en ganske morsom artikkel på mamma.no i dag om "Ting du ikke vil høre når du er gravid" 

Skjermdump fra mamma.no/mammaliv

Les den og le litt, eller videresend den til en som kanskje har kommet med bemerkninger som ikke egner seg å si til en gravid og hormonell kvinne.  

Ha en fortreffelig fredag kjære lesere!



Klemmer fra en veldig fødeklar, som bare har 3 dager igjen til termin!


  

Stille i fjøset!

Det har vært liten aktivitet fra vår side her inne på bloggen, men vi har pjusket rundt med diverse her hjemme så bloggen har rett og slett blitt glemt. 

Har endelig begynt å gå løs på rommet til Lillesprell, men det er fortsatt MYE som gjenstår! Bare det å gå gjennom x-antall søppelsekker med klær er jo en hel dags arbeid. Noe ble kastet, noe gitt til Fretex og resterende sekker ble lempet opp på loftet. Ettersom vi fortsatt ikke har fått rommet vårt i orden, og fortsatt mangler lagringsplass for klær, blir loftet en mellomstasjon. Ser med gru på å gå løs på alle pappeskene som står der, for jeg aner ikke hva som er i de! Om vi blir ferdige med rommet til Lillesprell kommer er lite trolig, men det er heller ikke målet vårt. Han kommer til å ligge sammen med oss den første tiden uansett, så oppussing av barnerom kan vi kose oss med når vinteren er over og våren melder sin ankomst. 

Jeg irriterer meg fortsatt grønn over at det er EN sekk som er blitt borte. Jeg kunne godt klart meg uten mange av sekkene vi har gått gjennom, fremfor å måtte miste den ene sekken. Trolig ikke den sekken som inneholdt det mest kostbare, men mest uerstattelige. Skinnposen min som jeg hadde da jeg var liten, som var i perfekt stand, samt et par vogntepper og babybjørn-sæla. Hvor sekken er blitt av vet ingen av oss, men vi mistenker begge at den trolig er blitt kastet ved en feil. Forbaska kjipt er det!

Dere lurer sikkert på hvordan ståa er med tanke på at det bare er 4 dager igjen til termin. Vel, jeg sliter fortsatt med mas-rier og nedpresset er blitt skikkelig ille. Til tider er det så ille at jeg må puste meg gjennom det, men så slutter det plutselig. Kan vel trygt si at Lillesprell til tider blir kallt for ei ertflis, siden kroppen hele tiden blir utsatt for disse lite effektive riene. Må nok bare innse det, Lillesprell trives alt for godt inne i sin trygge magehulehybel. Vi er vel alle utålmodige, men han melder sin ankomst den dagen har er klar til å møte den store verden. Er veldig spent på hvordan det går på fredag hos jordmor og etter undersøkelsen, håper selvfølgelig hun kan si at det har vært fremgang siden forrige undersøkelse. Oppdatering kommer selvfølgelig! 




Hilsen fra

Undersøkt av jordmor

Hadde time til jordmor i dag, og tiden går som alltid fort når vi er der inne fordi praten går så lett. Nevnte for jordmor at jeg hadde brukt brystpumpa for å sjekke at den fungerte og at jeg ble sittende med den i ca.10 minutter på hvert bryst.
Jordmor svarte: "jeg vil ikke anbefale deg å pumpe nå, fordi det kan sette i gang fødselen." Da svarte jeg lattermildt at det var en av årsakene til at jeg hadde dratt frem pumpa, for å provosere frem rier. Jordmor smilte tilbake og sa at det var uansett ikke farlig å pumpe ettersom jeg var kommet så langt i svangerskapet. Derfor kommer jeg til å fortsette pumpinga! Merker forresten at melkeproduksjonen har tatt seg kraftig opp, og det bare etter å ha pumpet meg to ganger med flere dagers mellomrom. I går lå det faktisk en liten skvett i bunnen av flaska. Morsomt!

Brukte litt lenger tid inne hos henne i dag, ettersom jeg spurte om hun kunne undersøke meg. Årsaken til at jeg ville ha en undersøkelse er alle disse mas-riene og nedpresset jeg har hatt de to siste ukene. Hun kunne fortelle at mormunn var ganske moden, men fortsatt ikke helt sentrert og jeg hadde en åpning på 1-2 cm. Jeg ble ikke strippet i dag, siden jeg ikke var helt moden, og da ville det ikke hatt noe for seg. Men hun måtte likevel tøye litt, så om dagens undersøkelsen fører noe med seg, vil bare tiden vise.
Alle disse mas-riene har da ført noe godt med seg, det skjer ting der nede! Jeg gikk ut fra kontoret med et kjempe smil om munnen og kom med et lite jubelrop når vi kom ut i det fri. 

Stripping skjer ved at jordmor fører en finger inn i åpningen til livmortappen,
som forøvrig må ha åpnet seg minimum 1 cm. 
Fingeren roteres rundt, slik at fosterposen løsner fra omgivelsene sine.
Dette kan i noen tilfeller føre til at fødselen settes i gang.

Det "kjipe" er at man faktisk kan gå i flere uker med åpning uten at noe som helst skjer. At man har åpning er ikke ensbetydende med at fødselen er nært forestående, bare et signal om at kroppen forbereder seg. I bunn og grunn er jeg fornøyd med at jeg har åpning, for da vil ikke åpningsfasen virke så lang. Nå tripper vi bare spent rundt og venter på enda mer mas-rier. Forstå det den som kan, men i ene øyeblikket er man dritt lei av mas-rier og i det andre øyeblikket ønskes de hjertelig velkommen...Det hjalp seg å få den undersøkelsen i dag, det er det absolutt ingen tvil om! Skal tilbake til jordmor om en uke, og kommer nok til å be om en ny undersøkelse for å sjekke om det er noe fremgang. 

Lillemor ligger utslått på sofaen og er langt inni la-la-land, hun sliter med smerter etter en skade hun pådro seg i en kollisjon for noen år tilbake. Jeg dyttet i henne noe sterke tra-la-la drops, og de funket tydeligvis ettersom hun nå sover. Er viktig at hun også er uthvilt til vi skal føde. Tenker jeg skal romstrere litt på soverommet vårt for å få tiden til å gå. 

Et lite tips til dere som slite med plagsom halsbrann. Gaviscon i flytende form anbefales så absolutt fremfor de tyggetablettene. Det smaker høgg og det som værre er, men så lenge man holder seg for nesa når man drikker gærnskapen så går det greit. For denne miksturen funker! Den holder mye lenger enn tablettene, samt at man slipper å føle at man tygger på småstein i flere timer etter inntak av tablettene. At jeg ikke har tenkt på dette før er jo en tragedie, tenk hvor mye lettere hverdagen min kunne blitt om jeg hadde tatt det i flytende form... Jaja, man lærer så lenge man lever. 


Klemmer fra

Måtte bare prøve, og visst pokker funker det!!

Har pløyd meg gjennom utrolig mange sider på nettet i ettermiddag angående kjærringråd for å sette fødselen i gang. Det mangler ikke på råd, bare synd at majoriteten sier at ingenting funker. Jaja, bortsett fra at mange har erfaring av at lakserolje funker, men det har jeg ingen intensjoner om å prøve! Har lest alt for mange skrekk-historier angående dette.

Stimuli av brystvortene skal derimot ha veldig god effekt. For to dager siden fant jeg brystpumpa, og måtte selvfølgelig prøve den siden den har ligget brakk i noen år. Var selvfølgelig ikke rare mengden med råmelk som kom ut, men det var heller ikke det som var meningen. Skulle bare teste om pumpa fungerte slik den skal, slik at jeg slapp å få meg en kjip opplevelse om jeg må ta den i bruk etter at Lillesprell har meldt sin ankomst. 
Etter dagens lesing på nett, fant jeg ut at jeg skal jaggu bruke den pumpa i herdig! For nå skal brystvortene stimuleres i håp om å skape noen effektive rier. Orker rett og slett ikke å sitte å rulle på brystvortene når ei elektrisk pumpe kan gjøre samme nytten. 

Hva skjedde etter at jeg hadde pumpet meg, annet enn at det kom ut litt råmelk? Jo, hele tiden mens jeg pumpet meg holdt Lillesprell et sirkus uten like inni hybelen sin. Og et kvarter etter det fikk jeg voldsomme menssmerter (vil ikke kalle det  vonde rier da jeg fint klarer å gå gjennom dem uten å måtte bruke pusteteknikker).
Disse har nå kommet med ca.10 minutters mellomrom, og jeg håper bare at det fortsetter! Konklusjonen er derfor, det funker tydeligvis å stimulere brystvortene for å provosere frem rier.

Lovte dere en statusoppdatering her om dagen, men glemte den helt bort i går derfor kommer den i dag. 

Statusrapport per 07.november 2012

Termin: 19.november

På vei: 38+2

Igjen til termin: 12 dager

Kjønn: Gutt

Utålmodig: JA!

Hodet ned: Han har ligget med hodet ned ganske lenge.

Aktivitet innenifra: Driver med seriøs ommøblering til alle døgnets tider, merkes at han blir større og sterkere.

Bestemt navn: Har ett par alternativer.

Vektøkning: +5

Barnerom ferdig: Ingen fremgang på rommet, da vi har prioritert andre rom i huset.

Alle innkjøp ferdig: Alt til Lillesprell er klart, mangler bare noe småtteri til sykehusbagen.

Utstyr: bugaboo cameleon, voksipose, vippestol, vugge, kommode, babygym, babyseng, badebalje, 3 stellevesker, stæsj til vogna, en god del klær i str.50-74, blåstripete bamse, bilstol med base, tripp-trapp stol, babysete, pute til tripp-trapp stol, stellepute med beskyttelse, håndduk med hette, babysovepose. Stellebord, ammepute, lekegrind, bleiebøtte. Har fått masse klær fra mamma i størrelse 50-68 pluss smekke, kopp og sengesett.

Mangler av utstyr: Dunpose til bilstolen samt å lokalisere babybjørn.

Strekkmerker: Ingen endringer i eksisterende strekkmerker, men det klør litt på magen til tider.

Melk i brystene: Råmelk som kommer når man klemmer på brystvorta.

Om fødselen: Tenker mer og mer på smertene fødselen fører med seg, og om ammingen går greit.

Plager: Kranglete bekken, hard i magen og halsbrann.

Oppegående: Ikke egentlig. Bekkenet sørger for at jeg stort sett sitter eller ligger store deler av dagen.

Sulten: Nei, blir som regel ett måltid om dagen.

Dilla på: Ikke dilla på noe. Vann smaker fortsatt helt himmelsk!

Sliten: Ja, er sliten og lei av å ha kranglete bekken og mas-rier mer eller mindre konstant.

Høygravid: Klarer fortsatt å barbere legger, kle på meg sokker og sko, så magen er på ingen måte i veien.

Humør: Greit, men preges nok av at jeg er både sliten og lei.

Sykehusbagen: Klappet og klar til både meg og Lillesprell. Eneste som mangler er at Lillemor pakker snippveska si. 

Klemmer fra

Hva har du i bagasjen?

Fødebaggen er i hovedsak pakket, men jeg må handle inn noen ting jeg har glemt, samt at en god del kan ikke legges ned fordi det er i bruk til daglig. 

Min bag inneholder følgende:
* Tannbørste
* Tannkrem
* Hårbørste
* Nattbind fra Libresse, veldig greit å bruke etter at man har sluttet med "bleiene".
* Dusjsåpe
* Intimvask
* Bodylotion
* Ansiktskrem
* Deodorant
* Antibac
* Kleenex
* En stor og god skjorte
* En kortermet ammetopp
* Romslig og god mammabukse
* Pysjbukse
* 2 langermete gensere i strech
* Ammebh
* Vanlig bh, som er litt for stor
* Engangs ammeinnlegg
* Ammeinnlegg i ull
* 4 gode hipsters
* 4 par sokker
* 1 par ullsokker
* 2 skjerf, MÅ ha noe i halsen
* Mobillader
* Ferdig oppladet kamera med lader
* Helseteppe til Lillesprell
* Flanellskluter til Lillesprell
* Heklet teppe til hjemreisen
* Sjampo
* Balsam
* Allergitabletter og dråper
* Paracet* Noe å lese på (BoligDrøm og Gamle hus, hager og interiør)
 
Greit med litt drikke, mat og snacks, det tar på å være både fødende og hjelper.
* 2 bokser med energidrikke
* 2 flasker med eplevann
* 2 flasker mineralvann
* 1 kartong med iste
* 1 pakke med bixitkjeks
* 1 pose salt snacks
* Riskaker med ostesmak
* Små baguetter for å lage en liten nistepakke
* 1 pose med litt smågodt
* Lyspyl
* Salve til såre brystvorter (Purelan)
* Kliper
* Melkeoppsamler fra Avent

Dette mangler jeg i bagen:

* Hårstrikk
* Mascara og litt annen sminke, viktig å føle seg litt fresh etter fødselen
* Sandaler
* Crocs til dusjing
* Albueskjell
* Notatbok med penn
* Helsekort og blodprøveresultatene
* Mobilen
* Småpenger
* Visakortet


Til Lillemor:
Hun tar med seg egen sekk med diverse klesskift i tilfelle hun føler behov for å dusje etter fødselen.

I og med at gårdagens innlegg ble så langt droppet jeg å legge ut bilde av sengeteppet jeg har hekla til Lillesprell. Teppet er heklet i mykt og deilig bomullsgarn, og passer helt perfekt til den gamle senga. Skulle egentlig laste opp bilde av det kuleste antrekket vi noen gang har kjøpt til Lillesprell, men av en merkelig årsak får jeg det ikke til.

Til å ikke ha heklet noen store prosjekter,
må jeg si meg veldig fornøyd med dette teppet.

Når det kommer til mine tanker rundt selve fødselen har jeg over lengre tid gruet meg noe voldsomt! Hver eneste gang jeg har vondt i magen kommer følelsen veltende over meg; disse smertene er ingenting hva mot det jeg kommer til å oppleve når fødselen er i gang...

Man skulle tro at man glemmer hvor vondt det er å føde, spesielt når det er flere år siden forrige fødsel, men jeg har ikke glemt det. Vil ikke si at jeg har angst for å føde, så ille er det nok ikke, for jeg vet at jeg kommer meg igjennom det uansett. Jeg bare gruer meg så ubeskrivelig mye til de smertene kroppen kommer til å bli påført i forbindelse med fødselen. Forrige fødsel ble gjennomført uten noe som helst smertestillende, ja bortsett fra litt lystgass som jeg ble skikkelig dårlig av. Jeg spydde som en gris fordi jeg hadde så vondt, men alt i alt så var det en veldig grei fødsel. Husker smertene som det var i går...
Satser på at vi kommer inn tidsnok til at de kan sette epidural på meg. Har ingen ønsker om å føde uten noe som helst smertelindring enda en gang.  

Beste hilsner fra en veldig fødeklar