Bare sånn kort...

Det har blitt utrolig få innlegg fra oss i det siste, men årsaken er at vi er veldig travelt opptatt med flyttingen for tiden og da blir bloggen nedprioritert. Har vært til kontroll hos jordmor i dag, og alt står bra til, men jeg fikk streng beskjed om at jeg IKKE skulle drive å løfte på pappesker og slikt. Lillemor var fremme med pekefingeren i går, men det nyttet fint lite. Følte at jeg måtte bidra, og dermed ble det litt lemping av esker og søppelsekker. Nå har altså jordmor vært fremme med pekefingeren og jeg tørr ikke gjøre annet enn å høre etter. 

Lillesprell har det etter forholdene fint, og vi fikk høre hjertelyden etter mye leting. H*n har en favorittside i magen, og jordmor traff ikke når hun prøvde. Da Lillesprell ga fra seg et saftig dunk, kunne jeg peke direkte til jordmor og fortelle hvor h*n lå. En fantastisk herlig lyd å få høre! *sukk*

Hadde antydninger til sukker i urinen i dag, og jeg vet årsaken. Det har blitt mye "ræl" nå som vi holder på med flyttinga, deriblandt smågodt og brus (som jeg egentlig ikke drikker...) Da er det bare å ta seg selv i nakken og skjerpe seg, skal i allefall ikke risikere å ende opp med svangerskapsdiabetes! 

Når og hvor vi skriver vårt neste innlegg er uvisst, men det kan bli noen dager til neste innlegg i og med at vi holder på med sluttspurten til flyttinga. 

 

Pamela og Lillesprell...

Vår lille sprellemann det fint i sin lune magehulehybel. H*n var langt fra like aktiv som forrige fredag, men litt små-kaving med armene var det. Hjertet slo taktfast og fint, så alt er i skjønneste orden. Dette til tross, så vil legen ha meg tilbake neste mandag siden jeg fortsatt har smerter i magen. Da blir det legen på mandag med ultralyd og jordmor på tirsdag for vanlig svangerskapskontroll. 

Akkurat nå sitter jeg å små-sikler og prater som om jeg skulle vært ganske påseglet. Neida, jeg har ikke drukket noe jeg ikke burde. Er bare proppfull av bedøvelse i munnen etter en tur til tannlegen. Heldigvis er det den siste turen til tannlegen på lenge! Alle fire visdomstennene er nå operert ut, og jeg slipper å plages med betennelse lenger. En fryd at tennene er borte! Å dra til tannlegen ikke det morsomste jeg gjør, men når ting blir til det bedre så er det virkelig verdt det. Etter sist operasjon blødde jeg greit, og det gjør jeg forsåvidt i dag også, men tannlegen sa at det var nok fordi jeg var gravid. Man blør mye lettere i tannkjøttet ved graviditet.

Må forresten ut på BH shopping igjen...Den ene som jeg kjøpte meg for kun kort tid siden er blitt for liten, og jeg sprader rundt med dobbelt-pupper! Trodde puppene hadde nådd sitt maks-punkt, men der tok jeg grådig feil. Hettegensrene mine er også blitt for små, ikke fordi jeg har lagt på meg eller fordi magen er så stor, men fordi puppene mine tar opp all plassen. Ser skikkelig dust ut! Gruer meg nesten litt til de skal fylles med melk...

 

2.trimester!

Skal jaggu si at tiden går farlig fort, vi er allerede kommet til 2.trimester...! 
Jeg har hatt en del vondt i magen siden blødningen jeg hadde på fredag i forrige uke, men jeg sluttet heldigvis å blø helt på søndag. Det blir som avtalt med legen en tur dit i morgen tidlig, er spent på å høre hva hun har å si. Er forresten veldig godt at de tar så godt vare på oss, føler at vi klarer å slappe godt av som følge av dette.

Formen er helt grei om man ser bort fra smertene i magen. Men kroppen sier kraftig i fra om jeg styrer alt for mye, da slår ryggen seg totalt vrang pluss at smertene i magen tar seg opp. Det er litt vanskelig å ikke stresse og styre i og med at vi er på flyttefot. Skal være glad når alt dette er over. 

Kommer med en oppdatering i morgen ettermiddag på hvordan det gikk til legen. 

 

Et bøllefrø av dimensjoner!!

Klokken litt over ni i morges dro vi ut av dørene lettere stresset og med enorm hjertebank! Jeg oppdaget ved et toalettbesøk at jeg blødde, og det ganske greit. Masse friskt blod i tillegg til levra blodklumper. Vet ikke helt hvilke tanker som raste gjennom hodet mitt, men de var nok ikke av den positive sorten. Ga Lillemor beskjed at jeg blødde, og vi forsøkte å komme gjennom telefon til legekontoret, men som alltid var det nytteløst. Derfor satte vi oss i bilen og kjørte inn, og fikk komme inn til legen etter 15 minutters venting. 

Hun ba meg fortelle hva som var galt, og jeg sa at jeg har hatt smerter i magen de tre siste dagene og at jeg plutselig begynte å blø i dag. Hun undersøkte magen, og jeg var veldig øm når hun undersøkte meg. Siden hun var turnus-kandidat kunne hun ikke med ultralydapparatet og en av fastlegene kom for å ta en ultralyd undersøkelse av magen. Det var ikke noe god følelse å ligge der, mens vi ventet på at appratet skulle slå seg på. Mange spørsmål raste gjennom hodet, og vi var begge veldig bekymret for at lillegull ikke lenger levde...

Endelig var ventingen over, og legen kunne føre "scanneren" over magen. Og der, der lå lillegull og vinket så ivrig med den ene hånda si. Akkurat som om h*n ville fortelle oss at: "hallo, her er jeg, og jeg har det helt fint!" Phuuu, en lettelse! Lillegull har det faktisk helt supert. Årsaken til blødningen var at morkaka har flyttet på seg, og ligger nå å sperrer for åpningen til livmorhalsen. Og trolig har et blodkar sprukket og dermed forårsaket blødningen. Turnus-kandidaten ville likevel at vi skulle komme tilbake over helga for en sjekk, og skulle blødningen og smertene fortsette i helga så måtte jeg ta kontakt med fødeavdelingen. 

Legen som foretok ultralyd undersøkelsen sa at siden morkaka nå hadde lagt seg fremfor åpninga, så måtte jeg få ekstra oppfølging. Dette for å følge med på at den faktisk flytter på seg frem mot fødselen. Fikk sykemelding og streng beskjed om å ta det rolig, og løfting og bæring i forbindelse med flyttingen skulle jeg bare glemme!  

Pakke i posten

Fikk en velkomstgave fra Tiny-shop i posten i dag. Vi meldte oss på et nyhetsbrev, og dermed fikk vi en oppmerksomhet til den lille. Vi fant annonsen i svangerskapsboken vi fikk til jordmoren. 

Et badetermometer og børstesett dumpet ned i postkassa.

Statusrapport per 9.mai 2012

Termin: 19.11.2012

På vei: 12+2

Igjen til termin: 194 dager

Kjønn: tror det skjuler seg en liten prins inni magehulehybelen sin.

Utålmodig: så absolutt ikke!

Hodet ned: tvilsomt! h*n har enda så god plass at den blir nok brukt til iherdig turning.

Aktivitet innenifra: japp! Er veldig aktiv i perioden 21.00-23.00, en fantastisk følelse.

Bestemt navn: japp, men enn så lenge er det hemmelig. 

Vektøkning: har ikke gått opp noe som helst, og er veldig fornøyd med det.

Barnerom : skal pusses opp innen lillegull melder sin ankomst i november.

Alle innkjøp ferdig: har handlet en god del, men det mangler masse.

Utstyr: bugaboo cameleon, voksipose, vippestol, vugge, kommode, babygym, babyseng, badebalje, 3 stellevesker, stæsj til vogna, og en god del klær i str.50-74.

Mangler av utstyr: alt annet! Deriblant stellebord, bilstol, lekegrind og ammepute.

Strekkmerker: flust! Tidligere graviditeter har satt sine spor, og magen ser ut som et kart over elvene i Amazonas….

Melk i brystene: får vel råmelk om ikke så alt for mange ukene…

Om fødselen: Gruer meg ikke, har jo vært gjennom det før. Men hver gang jeg har vondt i magen tenker jeg på at fødselen kommer til å bli ti ganger mer smertefull!

Plager: svimmelhet, halsbrann om jeg spiser for sent og sinnsykt god luktesans.

Oppegående: formen begynner å bli bedre, men jeg må sette meg ned i tide og utide fordi jeg blir så svimmel og bare vil besvime.

Sulten: spiser og drikker litt lite for tiden. Appetitten som var økende i begynnelsen ble plutselig borte.

Dilla på: nei, ingenting.

Sliten:  til tider veldig sliten, bare det å dra i butikken er et ork!

Høygravid: er lenge  til jeg kan skryte av det. Men magen vokser seg stadig større.

Humør: i følge Lillemor er det litt opp og ned.

Sykehusbaggen: blir ikke pakket før i oktober.

Herlig aktivitet!

En fantastisk følelse, så herlig at man nesten ikke tror at det er sant. For her i huset har jeg kjent aktivitet i magen i snart en uke nå. Hver kveld mellom 21-23 på akkurat samme plass, så er det en liten en som turner så mye mye at jeg kjenner h*n!! <3 
Hvordan jeg skal klare å beskrive følelsen er jaggu ikke bare bare. Har forklart til Lillemor at det kan kjennes ut som lemus, kramper eller muskelspasmer. De to sistnevnte blir forbundet med smerte, og dette er jo absolutt ikke smertefullt! Det er vel heller mer som om det kiler i magen, eller at jeg har hjertebank nede i magen. Er vel den beste måten jeg kan forklare hvordan det føles når jeg kjenner lillegull. 

Og ja, jeg kjenner virkelig lillgull, det er ikke innbildt eller luft i magen. Når man har vært gravid før, vet man nøyaktig hvordan det føles når den lille driver med intens akrobatikk inni magehulehybelen sin. Var selv litt i tvil når jeg først kjente lillegull første gang, for jeg synes kanskje det var litt tidlig, men det er ikke til å ta feil av. Pratet med jordmor her før helga og pratet om diverse, deriblandt om det å kjenne liv tidlig. Hun sa at det var helt normalt for flergangsfødende å kunne kjenne liv så tidlig, pluss at hun poengterte at siden morkaka ligger i bakkant, så er det ingenting tar av for bevegelsen til fosteret. Siden morkaka ligger bak lillegull bærer jeg h*n langt frem, derav den stadig voksende magen. Ja, for ikke å glemme at lillegull har næringsvett og tar til seg alt h*n behøver, er veldig spent på hvordan h*n vokser fremover. Er veldig bevisst på at vi ikke skal få en "sukkerunge" og er derfor ekstra påpasselig med hva jeg spiser. Men som jeg har skrevet tidligere, så forsvant lysten for søtsaker kun kort tid etter positiv test, og dermed har spisevanene endret seg. Egentlig tror jeg at jeg ikke skal ha noe å bekymre meg over, men man har det hele tiden i bakhodet siden jeg allerede har født et stort barn.

Ellers så har vi ikke vært så aktiv i blogg-verdenen denne helga, dette grunnet konfirmasjonen til Pilt! Jeg synes jo at dette er festlig, at her har vi konfirmant i huset, og om ca 6 måneder har vi ett helt nytt menneske i hus. Fascinerende! Men det kan sies at man er ganske tom i kroppen etter å ha styret så mye ei hel helg. Det føles ut som om vi har vært ei uke i strekk på helsestudioet og pumpet jern. Har så ømme muskler i hele kroppen at vi har funnet muskler vi ikke visste fantes!! :p
 
Og for ikke å glemme: vi har altfor mye mat i huset! Er veldig glad for at vi har et stor lagringskapasitet for all maten og kakene, men maten må spises før den blir dårlig. Derfor har vi invitert venner og familie hver dag denne uka for å prøve å bli kvitt alle godsakene. Hadde det ikke vært for at vi er på flyttefot så kunne vi pakket masse i fryseren, men det har vi nå ikke anledning til. Men synes det er veldig greit og koselig og ha "skrapfest" med venner og familie.

Melkekartong på hjul...

Ikke noe tvil om at man finner på de rareste ting når man er gravid! Fikk akutt lyst på leverpostei på brødskiva her tidligere i ettermiddag. Glefset i meg ei skive, og fant fort ut at dette ikke var nok, laget meg derfor ei til. Kom plutselig på at jeg skulle kjøre jentungen, og tok derfor med meg skiva i bilen. Kunne jo ikke spise denne skiva uten drikke, så da tok jeg liksågodt med meg hele melkekartongen ut i bilen!

Tenker jeg så smart ut der jeg kjørte, gomlende på ei skive, venstre hånda på rattet og melkekartongen i høyre hånda...Er trolig det rareste påfunnet mitt enn så lenge i svangerskapet. 

 

Ivrig liten sprellemann!

Er helt utrolig hvor glad man kan bli for å se et bittelite menneske på en skjerm inne på et sykehus-rom. Den bittelille "Reka" vår er så absolutt ikke noe reke lenger! Det er et perfekt lite menneske med fingre og tær. H*n viste seg fra sin beste side i dag, og sprellet så ivrig med både armer og bein. Virkelig morsomt å se hvor aktiv den lille krabaten var. 

ENDELIG gikk det opp for meg hva som skjer med kroppen, og at det skjuler seg en liten baby i magen min. Tårene trillet ukontrollert hos oss begge, og det første jeg sa da vi fikk se gullet på skjermen var: "å herregud så stor han er blitt!!" (vi vet jo ikke kjønnet, men jeg har en tendens til å kalle lillgull for han) Det var en fantastisk følelse å få se lillegull igjen, og faktisk se hvor mye h*n har vokst siden sist ultralyd. Fantastisk å se hvordan h*n beveget seg og kavet med armer og bein som en bitteliten sprellemann. Magisk rett og slett! 

Jordmor sjekket lillegull i alle bauger og kanter. Nakkefolden ser fin ut, alle fingre og tær er på plass, hjertet er der det skal være i utviklinga, ikke noe tegn til navlebrokk, nesebeinet ser fint ut, navlestrengen pulserte fint, så alt i alt er lillegull helt perfekt. Eneste hun ikke klarte å tyde ut fra dagens ultralyd var kjønnet, men det er vel strengt tatt litt tidlig. CRL-målet på lillegull er nå på 5,8 cm noe som tilsvarer 11+6, så det råder ingen tvil, lillegull koser seg i magen og får den næringa h*n trenger. Fikk i tillegg høre hjertelyden, Lillemor syntes det hørtes ut som et lokomotiv. Angrer litt på at vi ikke tok med oss filmkamera slik at vi fikk filmet hele seansen. Får heller gjøre neste gang vi skal på kontroll. Kan vel uten tvil si at vi er mer lykkelig enn normalt i dag.

"Reka" må herved døpes til noe mer passelig. ;)

Her sitter vi med verdens største glis om munnen, og gleder oss over vår perfekte lille regnbuebaby som spreller rundt som en turbo inni sin lune magehulehybel.

Mange klemmer fra:

Sykehuset neste!

Skal til jordmor om en liten halvtime og er veldig spent på hva vi får vite i dag. Oppdaterer så snart det lar seg gjøre. Til dere som har fint vær, nyt det! Her oppe i Nord snør det store snøfiller i dag...Så mye at det faktisk har lagt seg et hvitt teppe på plena!

 

Mye som skjer...

Føler at tiden ikke strekker til, og vi skulle så gjerne hatt dobbelt så mange timer i døgnet. Det er alt for mye som skjer på en og samme gang at jeg blir nesten stressa av bare å skrive om det. Vi skal pakke ned et gedigent hus, kaste dritt vi ikke skal ha, gi bort ting til Røde Kors som er for flotte til å kaste, rydde rundt eiendommen og gjøre det vår-fint, stelle i stand til konfirmasjon, jobbing, nedvasking av huset, kjøring av flyttelass og komme seg på plass i ny bolig. Det virker kanskje ikke så mye, men når formen er slik at jeg batterien mine tappes så snart jeg gjør noe fysisk så er det ikke så enkelt. Merker at jeg ikke er overdrevent trøtt lenger, så det virker som det er i ferd med å snu seg. Det skal bli fantastisk deilig å få overskudd og energien tilbake! 

Er nå i uke 11 og det at vi nærmer oss uke 12 er en fantastisk følelse. Ikke bare at den første milepælen er nådd, og risikoen for spontanabort avtar, men vi kan fortelle det til de vi ønsker å dele det med. Er veldig spent på reaksjonene...

Ellers er formen fin, sover veldig godt om nettene, kanskje litt for godt. Jeg snorker som en gammel kar i følge Lillemor, og det har til tider vært så ille at hun har måtte ty til sofaen fremfor å sove sammen med meg. I tillegg ligger jeg å prater og kjefter i søvne og tar visst utrolig stor plass i senga, ligger å kaver med armer og bein og breier meg maks ut, så Lillemor må ligge ytterst på den ene kanten av senga. Skal ikke være bare bare å leve sammen med en gravid kvinne. ;) Halsbrann får jeg om jeg spiser mat sent på ettermiddagen, så jeg prøver å ikke spise mat etter klokka 18.00

Matlysta er bortimot borte, og siden vi har full timeplan om dagene har jeg en tendens til å glemme at kroppen skal ha både vått og tørt. Er jeg heldig får jeg i meg to små måltider om dagen, og ALT for lite drikke. Må ut å kjøpe meg en imsdal-flaske med drikketut for da vet jeg at jeg drikker nok. Jaja, trøster meg med at jeg hørte på oppfordringen jordmor kom med når vi var på timen. Siden jeg ikke er noe spesielt glad i fisk, og dermed ikke får i meg nok D-vitamin, måtte jeg begynne med tran. Det var totalt uaktuelt for meg å begynne med flytende tran, så trankapsler ble kjøpt inn forrige fredag. Nå dytter jeg i meg to kapsler om dagen sammen med folaten. 

Siden magen stadig vokser, er boxer-truser skikkelig ubehagelige å gå med fordi de strammer over magen. Måtte ut på trusejakt her om dagen, og spurte betjeningen etter mamma-truser og hun loset meg frem til truser som var GEDIGNE! Sånne truser som går laaangt opp på magen. Nei, følte vel ikke akkurat at det var det jeg var ute etter så tidlig i svangerskapet. Endte derfor opp med en neve hipsters, og for en fryd! Herlig å endelig kle seg i noe som ikke strammer over magen. Mens jeg enda var på bytur kunne jeg liksågodt investere i ett par nye bh-er. Puppene er blitt større, og jeg gikk rundt med konstant "dobbelt-pupp", både ubehagelig og lite kledelig. Nå satser jeg bare på at puppene ikke vokser noe mer før etter fødselen og jeg skal vandre rundt som ei melkeku. Neste bh som skal inn i hus er en amme-bh. Jaja, med mindre puppene vokser over evne da...

Kommer forresten med en status-oppdatering i løpet av uka, etter at vi har vært på sykehuset. Håper selvfølgelig på et lite bilde av "Reka" vår.