lørdag 30. juli 2011

Tingenes tilstand på tur tilbake til normalen

Og ta meg nå ikke helt bokstavelig da.... Det som skjedde forrige helg er fortsatt helt uforståelig, meningsløst og vondt. Men man må fortsette å leve uansett. 

Tuppen fikk svar på blodprøven hun tok på dag 10 i går, og det var ikke tegn til eggløsning denne måneden. Og det stemmer godt med symptomene hennes, for hun har ikke hatt den berømte eggløsningsstikkingen denne måneden. Hun skal ta ny blodprøve på mandagen, så får vi se hva de finner ut da.

I skrivende stund er hun på tur nordover, hun har tatt på seg fire dager med jobbing utenbys, så jeg og ungene har tenkt å ha litt kvalitetstid sammen. I går kveld når vi satt og spiste taco så fortalte jeg de åssen planer jeg har lagt for kvelden i kveld, nemlig en ting Tuppen synes er litt kjedelig: Vi skal spille Rockband!! Og gjett om ungene ble glade! :D

Det er jo så fantastisk morsomt!!
 Nå sendte jeg ungene en tur til Oldemor, hun trengte noe hjelp til å få luket ugress. Så i mellomtiden skal jeg "rigge" utstyret, så er det klart til de kommer hjem! Vi mangler riktignok en vokalist i og med at Tuppen ikke er her, men vi får se om vi får jukset det til på et vis. Man trenger jo strengt tatt bare en gitar/bass?!? Eller så får vi prøve å feste microfonen en eller annen plassen, så den som spiller trommer også synger.

Dette blir moro! <3

Og så blir det pizza, brus og godterier til kvelden. Tror vi skal klare oss fint alene jeg! ;-)

Så får vi se hva vi finner på i morgen. Er det greit vær, så kan vi kanskje gå ned på brygga å fiske litt, og dersom været er ille, så blir det nok litt spilling i morgen og.

Ha en knakende fin lørdag!

Klem fra Lillemor som fortsatt forguder Tuppen sin mer enn hun aner! <3 <3

4 kommentarer:

  1. Jeg synes ikke det er uforståelig. Jeg synes det er veldig enkelt og lett å forstå. ABB har vokst opp i et hjem der penger, status, suksess, å være noen, er det som har betydd alt. Omtanke, omsorg, kjærlighet, er slik som kommer i veien for å oppnå suksess. Dermed har gutten også lært seg at det å bli beundret, det å bli sett opp til, det er det som er kjærlighet. Så hans håp var å bli husket som den som startet det krigerske korstoget mot islam. I hans tanker så ville han bli beundret og sett opp til, og det er å bli elsket, slik han har lært seg.
    Vi fostrer mange barn på den måten i dag. Prester og vær suksessfull, vis at du er noen, så fortjener du å bli elsket. Gjør feil, vis at du bare er et menneske, vær svak ved å hjelpe andre, og du fortjener ikke å bli elsket.
    Vi må slutte å oppdra barn på den måten. Og vi må gjøre noe for å bekjempe sosiopatien i samfunnet. Blant politikere, blant personer som jobber innen eldreomsorg som mater eldre mennesker som ikke kan annet enn ligge i sengen sin, til de drukner i maten og dør. Vi må bekjempe den sosiopati som gjør at folk ikke bryr seg om hverandre - fordi man vet ikke hva omtanke eller kjærlighet er.
    For meg er det enkelt å forstå. Og jeg vet at det går an å gjøre noe med det. Og at det ikke er så veldig vanskelig som en tror det er.

    SvarSlett
  2. Vil bare legge igjen et spor etter meg. Flott blogg! Jeg vil følge dere videre på veien til kjærlighetsbarnet:-)

    SvarSlett
  3. Andreas: Takk for at du tok turen innom hos oss og la igjen et spor. :) Når det kommer til HAN (jeg nevner ikke navnet han lenger!) så har du et veldig godt poeng! Veldig godt skrevet.

    SvarSlett
  4. Jordmoren: Så koselig at du stakk innom, at du la igjen et lite spor og ikke minst at du ønsker å følge oss videre. :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)