søndag 5. juni 2011

Lang og slitsom uke...

Dette har vært en lang og slitsom uke. Streptokokk-betennelse i halsen, sviket fra "venninna", kurs hele helga, samt at eksen til Tuppen i går skrev et koselig kallenavn som han brukte på henne da de var sammen. Så nå sitter jeg her, 40 minutter før jeg skal på kurs og blogger litt.
Har vondt i hjertet, føles nesten ut som å bli dumpa. Er eneste måten jeg kan beskrive den følelsen jeg har inne i meg til dere der ute, slik at dere kanskje forstår hvordan jeg har det. Tuppen sover enda, og jeg har ikke fått pratet med henne om det som skjedde i går. Ikke for det, jeg er usikker på om hun vil forstå... Hun driter i han, så hun jatter jo alltid bare med han. Men det gjør jo vondt for meg, og at hun atpå til mimrer mer med han om positive og morsomme ting de har opplevd sammen i samme vending gjør det desto mer vondt.

Jeg vil ha det slik vi hadde det før vi kom hjem fra syden jeg. Føler at det bare har vært en eneste stor nedtur siden vi kom hjem. Ingen inseminering på Tuppen, og så alt det som har skjedd i ettertid... Tungt. Og så tror jeg hele tiden at det er meg det er noe galt med. At jeg overreagerer, eller tolker ting feil. Men det er vel lov å ha det vondt vel?

Skjønner lite jeg.....

Trist klem fra Lillemor

4 kommentarer:

  1. JA! Du har lov å ha vondt.. Jeg kjenner igjen den usikkerheten din. Er slik når min kjære snakker med gamle "venninner".. Det er nok verre for deg, da du faktisk vet at Tuppen og eksmannen har hatt et forhold, jeg aner jo ikke om det bare var vennskap eller noe mer.

    Hun venninnen din er jo ikke riktig navla, så jeg tenker det må være "godt" å ikke ha henne hengende over deg lenger?

    Men, du har lov å ha vondt - og jeg håper Tuppen forstår det :)
    God klem sendes til deg!

    SvarSlett
  2. Pergoberta: Godt å få forståelse, tusen takk. Jeg vet jo at Tuppen vil ha meg og bare meg, men det gjør fortsatt vondt at hun lar han holde på slik det passer han. Han har null respekt overfor meg, og han vil heller ikke innrømme at hun har gått videre og er i ett parforhold med meg.

    Hun "venninna"er jeg glad for å slippe, det er det ingen tvil om. Men hun løy om flere ting for å påvirke meg til å gjøre det slutt, og det irriterer grenseløst, for hun ønsker tydeligvis at vi begge skal være ulykkelig (noe vi ville blitt om vi gjorde det slutt).

    Klem fra Lillemor

    SvarSlett
  3. Jeg kan bare signere det Pergoberta sier, fullt ut!

    Det er så vondt å ikke ha det godt, heldigvis så har det en tendens til å gå over... Jeg heier på dere ihvertfall, og følger med her, selvom jeg kanskje ikke er av de ivrigste til å kommentere :)

    Klemmer sendes herved!

    SvarSlett
  4. Tusen takk for det, Flippy. Er utrolig hvor mye det hjelper bare man får det ut også! :)
    Og fortsatt å hei, for vi skal få dette prosjektet til også! :D
    Klemmer tilbake!

    SvarSlett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)