Siste året har vært tøft for oss, tøffere enn vi egentlig har trodd begge to. Det merket vi forsåvidt når det siste søskenforsøket gikk i vasken. Ett år på hormoner, ett år med opp og nedturer, det påvirker psyken mer enn noen av oss hadde forestilt seg. Begeret fløt rimelig over etter at vi hadde gjennomført det siste forsøket, og hvor det ble satt en endelig strek ved det å prøve å gi Mini et søsken.
Jeg tenkte umiddelbart at vi kan ikke gi oss med dette, og begynte å søke i både inn og utland etter klinikker som kunne hjelpe oss med å bli gravide. Vi landet på CFC i Danmark. Det er de som skal få hjelpe oss videre i prosessen, men...så har jeg fått ting litt på avstand og fått tenkt litt. Fornuften min sier at vi bare skal gi oss nå og fokusere på han vi allerede har. Det koster skjorta å lage barn hos legen, og vi er skjønt enige om at det ikke er aktuelt å ta opp noe forbrukslån for å lage barn. Da må vi spare. Og er det noe vi ikke har nok av, så er det tid. Den biologiske klokka tikker høyere for hver dag, og det tar litt tid å spare 40 000,- med mindre man tjener gress! Om fornuften eller lengselen etter å gi vår hjerteskatt et søsken seire, vil tiden vise.
I mellomtiden nyter vi sommeren og dagene med ferie. Vår kjekke lille mann finner på så mye sprell, har så mye morsomme fakter og grimaser, at dagene flyr avgårde sammen med han. Livet er NÅ, og vi må nyte det mens vi kan, og ikke grave oss ned i mislykkede forsøk.
