fredag 21. januar 2011

Tuppen sover...

Og jeg sitter alene å tenker... Tenker på alt legen sa i dag, og er vanvittig spent på om han har rett. Har han det så er vi verdens heldigste, for da har vi fått klaff på første forsøk og det er ikke så rent lite flaks!! Har hele tiden trodd at det var mellom 24-48 timer på en måned man kunne få befruktet egget, og så kommer vår kjære lege i dag og sier: Det er bare 18 timer spermiene har på å "nå" egget... Jeg så trolig ut som et spørsmålstegn, for han var veldig rask med å forklare: Livmorhalsen er kun åpen i 18 timer hver måned, og det er kun da spermiene kan svømme inn. Før og etter dette er det STENGT! Egget lever nok i 24-48 timer, men har man ikke spermier inne i seg i de 18 kritiske timene, så er altså løpet kjørt...

Har utrolig lyst til å bare smile nå, men er fortsatt redd for at jeg plutselig har fått helt ustabil syklus. Tør ikke ta gleden på forskudd, selv om man har meget lyst til å gjøre det, stryke magen å bare være lykkelig... Og det er vel mer som tyder på graviditet enn ikke, men enn om jeg bare har innbilt meg hele greia?!? Men da må jeg ha gjort det tidligere i syklusen også, og det gjorde jeg ikke... Vi ble jo inseminert begge to samtidig, og jeg gikk i hele jula og trodde at Tuppen var blitt gravid, så jeg ofret ikke meg selv så mange tankene. Vi begge testet negativ første gang 6. januar, så da var jeg overbevist om at løpet var kjørt for oss begge. Men når Tuppen fikk mensen og ikke jeg, så stusset jeg jo en del på det, men trodde fortsatt ikke at det var en spire der. Når jeg hadde gått ei uke over, så begynte jeg å tro at det kanskje kunne være noe der, så vi tok nok en test: Negativ. Så jeg vet liksom ikke når jeg skulle hatt tid til å innbille meg et svangerskap... Men klart, underbevisstheta jobber jo hele tiden så det kan jo være der feilen har skjedd.... Å altså, kan ikke bare helga være over snart!!!

Forresten, før vi var inne til legen i dag, så vi på tv-skjermen på venterommet: Gravide skal holde seg unna spekemat. Jeg er jo veldig glad i spekemat men det er ikke noe must, så det skal jeg klare meg uten. Og så slår det meg: jeg har jo spist spekemat i hele jula, og nå på nyåret. Hjelp, enn om jeg er gravid og så har jeg allerede utsatt spiren for fare!! Skal sannelig ikke være enkelt dette... *sukk*

Må jo og fortelle at legen sa at vi ikke måtte bli skuffa dersom det ikke er en spire der, for selv om symptomene er der så er det jo ikke sikkert.... Han informerte også om at dersom det er en spire der, så var det mange som opplevde spontanabort i løpet av de første 12 ukene. Men det var ikke noe man skulle bekymre seg for, det måtte jo nevnes. Ville bare høre tankene vi hadde rundt det, og siden vi er "voksne" begge to så er det jo noe vi vet og har reflektert over. Han var godt fornøyd med psyken på oss begge og det var jo greit å vite! Hehehehe!

Nei, nå vet jeg ikke om jeg har så mye mer på hjertet for øyeblikket, får jeg noe mer så får jeg heller bare redigere innlegget! Ha en fiiiin fredag!

Skrevet av: Lillemor

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)